MORMONS BOK Et annet vitne om Jesus Kristus FORORD ...

22:32 Nå var det bare en strekning på en og en halv dagsreise for en nephitt, langs grensen mellom
landene Overflod og Ødemark, fra havet i øst til havet i vest, og derfor var Nephis land og Zarahemlas
land nesten omgitt av vann, for det var bare en smal landstripe mellom landet i nord og landet i syd.
22:33 Og det skjedde at nephittene hadde bosatt seg i landet Overflod, fra havet i øst til havet i vest, og
slik hadde nephittene i sin visdom, med sine vakter og sine hærstyrker, stengt lamanittene inne i syd så
de ikke lenger skulle slå seg ned i nord, så de ikke kunne oversvømme landet i nord.
22:34 Derfor kunne ikke lamanittene slå seg ned andre steder enn i Nephis land og i villmarken
omkring. Nå var dette klokt av nephittene, for siden lamanittene var deres fiender, ville de ikke finne seg i
å bli plaget av dem fra alle kanter, og dessuten ville de ha et land hvor de kunne søke tilflukt alt etter sine
ønsker.
22:35 Og etter at jeg nå har sagt dette, vender jeg igjen tilbake til beretningen om Ammon og Aaron,
Omner og Himni og deres medbrødre.
Kapittel 23
(Ca. 90-77 f.Kr.)
23:1 Se, nå skjedde det at lamanittenes konge lot en kunngjøring gå ut til hele folket om at de ikke
skulle legge hånd på Ammon eller Aaron eller Omner eller Himni, heller ikke på noen av deres medbrødre
som skulle dra ut for å forkynne Guds ord uansett hvor de måtte befinne seg i noen del av landet.
23:2 Ja, han sendte en forordning ut blant dem om at de ikke skulle legge hånd på dem for å binde
dem eller for å kaste dem i fengsel, heller ikke skulle de spytte på dem eller slå dem eller kaste dem ut av
synagogene eller piske dem. Heller ikke skulle de kaste stener på dem, men de skulle ha fri adgang til
deres hjem og også deres templer og deres helligdommer.
23:3 Og derfor kunne de dra ut og forkynne ordet ifølge sitt ønske, for kongen og hele hans hus var
blitt omvendt til Herren. Derfor sendte han denne kunngjøringen ut til hele sitt folk overalt i landet, så
Guds ord ikke skulle møte noen hindring, men så det kunne gå ut over hele landet, så hans folk kunne bli
overbevist om sine fedres ugudelige tradisjoner og så de kunne bli overbevist om at de alle var brødre, og
at de ikke burde myrde eller plyndre eller stjele eller bedrive hor eller begå noen slags ugudelighet.
23:4 Og nå skjedde det at da kongen hadde sendt denne kunngjøringen ut, at Aaron og hans
medbrødre gikk fra by til by og fra det ene gudshuset til det andre og opprettet menigheter og innviet
prester og lærere over hele landet blant lamanittene for å forkynne og for å undervise Guds ord blant
dem. Og slik begynte de å ha stor fremgang.
23:5 Og tusener ble bragt til kunnskap om Herren, ja, tusener ble bragt til troen på nephittenes
tradisjoner, og de ble undervist fra de opptegnelser og profetier som var overlevert like ned til den
nåværende tid.
23:6 Og like sikkert som Herren lever, like sikkert er det at alle som trodde -- eller alle som ble bragt til
kunnskap om sannheten gjennom Ammon og hans medbrødres forkynnelse ifølge åpenbaringens og
profetiens ånd og Guds kraft som utførte mirakler i dem -- ja, jeg sier til dere at like sikkert som Herren
lever, så mange av lamanittene som trodde på deres forkynnelse og ble omvendt til Herren, falt aldri fra.
23:7 For de ble et rettferdig folk, de la ned sine opprørsvåpen og kjempet ikke mer mot Gud, heller
ikke mot noen av sine medbrødre.
23:8 Og dette er de som ble omvendt til Herren:
23:9 De av lamanittenes folk som var i Ismaels land,
23:10 og også de av lamanittenes folk som var i Middonis land,