Redaksjon - Universitetet i Oslo

30
Den kristne kulturtradisjonen gjØr seg langt mer
gjeldende i kunsteventyret enn i folkeeventyrene. Både Fanden og
Vårherre kan nok opptre i folkediktningen, men neppe engler og
demoner, og i særdeleshet finner vi ikke innslag av Jesus­
skikkelsen. Den direkte fokuseringen på de åndelige maktene
tydeliggjør det metafysiske planet på en måte som er fremmed for
folkeeventyret.
Det kvinnedominerte persongalleriet er sjelden å
finne tilsvarende av i folkediktning. Kvinnelige helter finnes
nok også her (KvitebjØrn kong Valemon, f.eks.), og kvinnelige
hjelpere. Men et kvinnelig troll er noe ganske nytt. Dette gjØr
henne kanskje desto mer skremmende, i det hun står i kontrast til
de tradisjonelle kvinnelige egenskapene: moderlighet, varme,
kjærlighet.
Det kan være interessant å sammenligne Gerda og
folkeeventyrets helt, Askeladden. Begge styres de av et prosjekt.
Men mens målet for Askeladden som regel innebærer et sosialt
opp rykk (gifter seg med prinsessen) , inneholder ikke "Sneedron­
ningen" et slikt aspekt. Gerdas prosjekt innebærer gjenoppretting
av menneskelige bånd og bevaring av indre kvaliteter hos mennesk­
et. De to barna er i utgangspunktet helt jevnbyrdige. Det
folkelige opprøret mot en overklasse kommer altså ikke fram i
"Sneedronningen" (men vi kan finne det igjen i andre eventyr av
Andersen).
Både Gerda og Askeladden overvinner vansker
underveis, møter hjelpere og motstandere, og konfronteres til
slutt med hovedmotstanderen - Gerda riktignok på et overført
plan. Begge finner sin ektemake. Forskjellene er likevel mange.
Vi kan se på miljØet de beveger seg i. Askeladdens er primært
naturen. Gerda starter i en byvirkelighet, og beveger seg
etterhvert over i mer og mer fantastiske miljøer. Dyr som
snakker, er vanlig i folkeeventyrene. N