aktuelt beste<strong>for</strong>elDre – Det grå heiMevernet meldte egen sønn til barnevernet hUn pleier å si at han gikk rett fra Mors arM til en kvinnes barM. han rakk alDri å bli voksen. tekst charlotte bergløff illustrasjonsfoto MorgUefile.coM 20 magasiNet voksNe <strong>for</strong> barN 5/2009
irgits sønn var bare 16 år da han annonserte at han skulle bli far. Kjæresten var litt eldre. Foreldrene var betenkt, men bygget om huset slik at de vordende småbarns<strong>for</strong>eldrene kunne flytte på egen hybel der. – Det tok ikke lang tid før jeg ble frustrert, mildt sagt. Det så ikke ut. Skitne bleier, kosttilskudd, matrester og oppvask lå om hverandre, og det lille barnet hadde tegn på begynnende astma, <strong>for</strong>teller Birgit. tok kontakt MeD barnevernet Sønnen hadde aldri vært noe ordensmenneske, men må leve på en streng diett på grunn av en stoffskiftefeil. Kaoset fikk alarmbjellene til å ringe hos beste<strong>for</strong>eldrene i samme hus, i frykt <strong>for</strong> både sønnen og barnebarnets helse. De <strong>for</strong>søkte å veilede det unge paret uten hell, og ga beskjed om at de ville melde fra dersom ikke ting endret seg. – Til sist gikk jeg ned en dag de ikke var hjemme og tok noen bilder av leiligheten og ba om en anonym drøfting med barnevernstjenesten. <strong>Barn</strong>evernstjenesten ville gripe inn, men da måtte jeg stå frem, påpeker Birgit. Hun valgte å stå frem med sin bekymring, og ga beskjed til sønnen og hans samboer. Dagen etter var hybelen tømt. Det unge paret hadde flyttet til barnemorens <strong>for</strong>eldre. – Angiver, det var det jeg følte meg som. Det er tøft å si at barnet ditt ikke er godt nok. At det ikke takler <strong>for</strong>eldrerollen. Men det var en uskyldig part i dette som ikke kunne <strong>for</strong>svare seg. Jeg måtte tenke på barnets beste, understreker Birgit. Hos det andre beste<strong>for</strong>eldreparet ble det ikke stort bedre, og et nytt barn ble snart født inn i den samme verdenen, preget av kaos. – Mentalt må jeg alltid <strong>for</strong>berede meg før vi skal på besøk. Jeg ser at de er glad i barna sine, men hjemmet er rotete og kaotisk, og det lukter gammelt og muggent. De lever i et kaos av skitt, sukker Birgit. goDt <strong>for</strong>holD til barnebarna Svigerdatteren holder barna «angiver, det var det jeg følte meg som». Birgit tett, men beste<strong>for</strong>eldrene har likevel et godt <strong>for</strong>hold til de to barnebarna som i dag er 10 og 12 år gamle. Noen livets dessert ble det dog aldri. – Det er snarere en bekymring og belastning. En sorg. Jeg hadde unt sønnen min et annet liv, og barnebarna en far som var kommet litt lenger i livet. Vi har et godt <strong>for</strong>hold i familien i dag, men barna kommer til oss når <strong>for</strong>eldrene har behov <strong>for</strong> det, ikke når barna har behov, sier Birgit. En fast ordning <strong>for</strong> barnebarna hos beste<strong>for</strong>eldrene takket <strong>for</strong>eldrene nei til. Den klassiske beste<strong>for</strong>eldrekosen er det heller ikke blitt rom <strong>for</strong> hos dem. – Ettersom kostholdet hjemme inneholder mye godteri og brus, blir det til at bestemor byr på vann og frukt, sier Birgit. Først tre år etter at hun meldte fra spurte Birgit om hva som egentlig hadde skjedd. Det viste seg at barnevernstjenesten hadde vært en positiv opplevelse <strong>for</strong> den unge moren. De hadde fått gode råd og et nytt syn på tjenesten. Situasjonen endret seg noe, men nå har skolen meldt sin bekymring. – De er i en klassisk situasjon hvor skolen skylder på hjemmet og hjemmet på skolen. <strong>Barn</strong>everntjenesten har vært på besøk hjemme, og i følge mor mente de ikke at det var noen grunn til bekymring, sier Birgit. <strong>for</strong>ferDelig å se på – Mannen min og jeg har vært heldige som har støtte i hverandre, men det har vært <strong>for</strong>ferdelig å se på. Vi har mange ganger spurt oss om vi burde ha gått flere runder <strong>for</strong> om mulig få mor til å ta abort. Hvis en av guttene skulle få lyst til å flytte hit stiller vi selvfølgelig opp, understreker Birgit. Det er blitt mange tårer og flere spørsmål gjennom årenes løp, men beste<strong>for</strong>eldrene har et åpent og godt <strong>for</strong>hold til det unge paret i dag, og medfølelse med svigerdatteren. – <strong>Barn</strong>as far er mitt barn. Hva kunne jeg gjort annerledes? Hva skulle vi sett og gjort? Det hjelper ikke å grave seg ned i grøfta, men så lenge jeg ser at han ikke skaper endring kan jeg ikke gjøre annet enn å støtte dem i deres hverdag, sier Birgit. l 21 magasiNet voksNe <strong>for</strong> barN 5/2009
Change language