temabesteforeldre - Voksne for Barn

More documents

Recommendations

Info

illustrasjonsfoto:stockxpert aktuelt oppvekst i cyberspace iNNspill morild Har noen spørsmål til dere. Flyttet hjem til min syke mor for to år siden, sånn ca. Det første halvannet året var hun veldig syk. Det slet veldig mye på oss begge. Klarte da etter hvert og få en innleggelse, som varte et halvt år. Etter mye om og men, etter som hun ikke selv skjønner at hun er syk. Nå har hun vært frisk et halvt år, og tror selv at hun ikke trenger medisinene sine lenger. Hun har lyst til å slutte. Det har hun gjort 3 ganger før, og da ble hun verre. Hun får nå medisin i sprøyteform hver 14 dag. Er det noe jeg kan gjøre for å hindre henne i å ikke ta medisinene??? Jeg vet virkelig ikke hva jeg gjør hvis hun blir syk igjen! Hun har jo bare meg, men hva med mitt liv? Der må alt stå på vent. Sliter litt med depresjonsfølelse. Jeg synes dette helsevesenet er vanskelig. Mamma fikk mye hjelp da hun var på det verste. Men nå er alle borte og ting begynner å falle i fra hverandre. Cure – care og så glemt, virker det som. Og det med at alle sier at det at jeg ikke skal glemme mitt eget liv, og at det ikke er mitt ansvar – det har vist seg gjentatte ganger at det er jeg som MÅ ordne opp. krOnikk Etter avtale med barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus HF gjengir vi her utdrag av svartjenesten på nettstedet www.morild.org. Nettstedet er spesielt for barn og unge med psykisk syke foreldre. Svartjenesten besørges både av brukere og fagfolk. Mamma vil slutte med medisiner bella fortviler over ansvaret for siN psykisk syke mor. det har satt heNNes eget liv på veNt. Er ikke helt sikker, men tror det hadde vært en idé å finne en å snakke med. Åssen gjør man det? Klarer ikke å ringe kjørelæreren min, åpner ikke post, tar ikke telefonen av ukjente innringere... begynner å få litt fobi, eller den har blitt sterkere.. Kjenner meg snart ikke igjen, fant en haug av bilder for tre årsiden, da jeg bodde for meg selv, og så en helt annen jente. Ikke den jeg er i dag. Er vanskelig å ikke kjenne seg selv. Håper på svar:) hilsen Bella (24 år) Du kan ikke ta ansvar for moren din Ingen kan tvinges til å ta medisiner dersom det ikke er fare for egen eller andres liv og helse. Det er strenge regler for tvang her i landet, og det er bra. Men det fører også til at en som pårørende blir sittende i akkurat den situasjonen du er nå. Det er en vond situasjon, jeg har opplevd den selv. En føler seg så maktesløs. Du skriver at din mor ikke får noen oppfølging etter at hun ble utskrevet. Har hun ikke noe tilbud fra kommunen? Hvis ikke ville jeg tatt kontakt med fastlegen hennes og be ham/henne skrive en henvisning slik at hun kan få det. Som du skriver selv, er det ikke du som skal ta ansvar for henne. Min erfaring er også at dersom vi som pårørende går inn og tar for mye ansvar for våre syke, er det ingen som går inn og sier at dette skal vi gjøre, dette er ikke ditt ansvar. Det er viktig at du er tydelig på at din mor trenger oppfølging og at du ikke kan ta ansvar for henne. Som du skriver: Hva med ditt liv? Det er ikke riktig at alt i ditt liv skal stå på vent! Du skriver at du ønsker noen å snakke med. For meg var det noe av det viktigste. At jeg fikk noen å snakke med som kunne hjelpe meg til å sortere i det kaoset som var oppstått i både tanker og følelser. Du kan ta kontakt med din fastlege som sender en henvisning for deg til en behandler som kan hjelpe deg med dette. Jeg er glad for at du skrev tilbake til oss og jeg håper du skriver tilbake dersom du ikke har fått den hjelpen du trengte eller har noe mer du vil spørre om eller fortelle. Med vennlig hilsen Ellen Walnum (innlegg og svar er noe forkortet, red.anm.) «Cure – Care og så glemt, virker det som» 26 magasiNet voksNe for barN 5/2009
Hva har vært deres viktigste aktivitet i årene som er gått? Viktigste aktivitet har vært å gjøre Vfb kjent i kommunene slik at så mange som mulig kan gjøre seg nytte av den kunnskapen Vfb sitter inne med, og bruke denne i kontakt med barn og unge som sliter. Å få flere til å bli talspersoner har også vært en prioritert oppgave. Vi har fokusert på sosial kompetanse og samarbeid skole – hjem, som er svært viktig i forbyggende arbeid. Flere av medlemmene er med i lokale prosjekter. Hva er deres viktigste aktivitet i dag? Vi er med på å kartlegge de tilbudene for barn og unge som vi alle rede har i kommunene. Vi ønsker også å sette søkelys på barn av psykisk syke: Hvordan «ser» vi disse i barnehage og skole? Hvilket tilbud kan vi gi dem? Hvordan kan barnehage og skole være best mulig rustet til å gå inn i utfordrende samtaler med foreldrene, og samtidig vise at en ser på dem som en ressurs? Lokallaget ønsker også å starte opp med åpne temakvelder. lokallags gliMt styret i lokallaget: Gro Wangsvik Fredriksen (fra venstre), Anne Lise Nilsen, Kjell Amundsen og Grethe Skulbru. Tove Westgård er også med i styret, men var ikke til stede da bildet ble tatt Jobber for samarbeidet mellom hjem og skole tekst ingeborg vea foto vfb lofoten vfb lofoten: stiFtet: Høsten 2007 leder: Kjell Amundsen antall medlemmer: 28 (pluss noen skoler og barnehager) Hvordan jobber dere for å få med nye medlemmer? Vi prøver å gjøre så mange som mulig kjent med Vfb og hva vi står for. Vi deltar på møter og konferanser med stand, deler ut brosjyrer og blader og reklamerer der vi har muligheter. Største utfordring i lokallaget? Holde oppe interessen hos medlemmene, slik at mange engasjerer seg og føler at det vi holder på med er meningsfullt, givende og til hjelp for barn og foreldre som sliter. Vi ønsker også å få flere medlemmer blant foreldre og andre interesserte, slik at lokallaget får en større bredde og ikke bare består av folk som har sitt engasjement gjennom jobb og utdannelse. Hvilken rolle mener dere at Vfb har i årene som kommer? Håper og tror at Vfb fortsetter å være en organisasjon som engasjerer seg i den offentlige debatten og setter barns rettigheter i fokus. Organisasjonen må være tydelig på at vi tar barn på alvor, arbeide for større åpenhet og fokus på psykisk helse, og ha gode tilbud til barn som lever med foreldre som er psykisk syke og/eller ruser seg. 27 magasiNet voksNe for barN 5/2009
Page 1 and 2: lucas ble besteforeldrenes kjærlig
Page 3 and 4: ektefølt besteforeldrekjærlighet
Page 5 and 6: det ble eN tenåring… På nittita
Page 7 and 8: «jeg vil slåss for at noe slikt a
Page 9 and 10: navn: auduN lysbakkeN alder: 32 akt
Page 11 and 12: esteforeldreroller i eNdriNg: gynge
Page 13 and 14: tegning: hanna vea (9 år) For tide
Page 15 and 16: aktuelt oppvekst i cyberspace alma
Page 17 and 18: BesteVenner Før noen skal inn i bi
Page 19 and 20: nyter HVert seKund 9. September kom
Page 21 and 22: irgits sønn var bare 16 år da han
Page 23 and 24: Ikke kjefte så mye og sånn de fem
Page 25: handlingsreformen (St.meld ing.nr.4
Page 29 and 30: o barNdommeN til kuNstNereN ibeN sa
Page 31 and 32: o har vi de samme grunnleggende fø
Page 33 and 34: «plutselig sto vi med et barn i ar
Page 35 and 36: KuRS OG KONFERANSER VOKSNE FOR BARN
Page 37 and 38: I Bekymringstelefonen Voksne for Ba
Page 39 and 40: esteforeldreNe gliMret lenge MeD si

temabesteforeldre - Voksne for Barn

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?