temabesteforeldre - Voksne for Barn

aktuelt besteforelDre – Det grå heiMevernet
gutteN som ble
sviktet av alle
jeg greide ikke å redde Christoffer. det må jeg leve med, til gjeNgjeld
brUker jeg alle Mine krefter på å kjeMpe for barNs rettig heter og
rettssikkerhet.
tekst ingeborg Wiese foto therese borge
Ordene kommer fra Ragnhild Gjerstad (55), som var mormor til
Christoffer Khile Gjerstad inntil han døde for snart fem år siden.
Han ble åtte år, og stefaren har nettopp begynt å sone dommen han
fikk for å ha mishandlet gutten til døde. Det har vært tunge år for
besteforeldrene, men de er lettet over dommen og at deres kamp for
å få saken gjenopptatt førte fram.
– Alle sviktet Christoffer til slutt. Også jeg fordi jeg trodde på datteren
min når hun forsøkte å forklare hvordan han stadig falt og på
ulike vis klarte å skade seg selv. Men da jeg fikk beskjed om at han
var død, var min første tanke at stefaren hadde gjort det. Jeg hadde
vært urolig lenge, men var forsiktig med å blande meg inn i min
datters nye ekteskap. Det angrer jeg selvfølgelig i dag, sier hun.
Hun har ikke tall på alle samtalene hun og mannen har hatt
rundt akkurat det i ettertid. De har gjennomgått situasjoner og
samtaler som de minnes gjorde dem bekymret, men som likevel
ikke medførte at de forstod hele sannheten før det var for sent. Hun
er uansett glad for den tette og gode kontakten hun hadde med
Christoffer så lenge han levde.
vokste opp hos MoMMo og besta Bortsett fra det siste halvåret
bodde gutten på tomten til besteforeldrenes gård i Vestfold.
Han elsket å kjøre traktor og være med på alt som skjedde på
gården. Selv etter at han flyttet med mor og stefar var han ofte hos
besteforeldrene. Det var da Ragnhild Gjerstad begynte å reagere på
at han aldri ville hjem igjen. Den lille kroppen hans hadde stadig
blåmerker og sår, men heller ikke datteren kunne gi noen annen
forklaring enn at han falt mye og at han ikke ville hjem fordi han
var så glad i å være hos dem. Fortsatt er det et stort mysterium og
sårt for besteforeldrene å tenke på at Christoffer aldri sa hvordan
han hadde det hjemme, bare «jeg husker ikke» eller «det skjedde i
senga» eller «stefar våknet med et smell». Christoffers mor ble aldri
tiltalt i saken, men støttet stefarens forklaring rundt sin egen
uskyld.
6
magasiNet voksNe for barN
5/2009
– Vi håper at Christoffer sin død har bidratt til å øke barns rettssikkerhet.
Jeg vet at i den nye straffeloven som Stortinget har
vedtatt, blir lovteksten enda tydeligere om at vi har en plikt til å
melde fra dersom vi mistenker eller vet at det har skjedd noe straffbart.
Det vil si at blant annet helsepersonell og andre plikter å melde
fra, selv om det medfører at de bryter taushetsplikten. Det er jeg
veldig glad for, for det handler ikke om å bry seg, men å bry seg om.
For Christoffer sin del stoppet bekymringsmeldingene opp hos
rektor på skolen og hos overlegen ved Tønsberg sykehus. Jeg vil
slåss for at noe slikt aldri skal få skje igjen, sier Ragnhild Gjerstad.
Hun legger til at det også er viktig å bedre beredskapen når barn
blir skadet uten at årsakene er opplagte. Hun mener det burde vært
ett sted alle barn med uforklarlige skader ble sendt til, akkurat som
man sender alvorlig brannskadde til Haukeland sykehus i Bergen.
gUtten soM ble så stille Historien om Christoffer, og bilde av
den lyse gutten med de alvorlige øynene, har nådd mange gjennom
dette året. Gutten som ble så merkelig stille, nesten som en skygge.
Ankesaken mot stefaren i april endte med sju års fengsel. Ragnhild
Gjerstad er takknemlig for den interessen pressen har hatt for
saken, og tror at den aldri ville ha blitt gjenopptatt hadde det ikke
vært blant annet for «den fjerde statsmakt». I tillegg takker hun
«Stine-Sofie stiftelsen» (som jobber for bedret rettsvern for barn)
for deres engasjement i saken, og for at de bidro med midler til å
hyre inn en flink advokat.
Flere kilder som uttalte seg da saken gikk for retten understreket
at barnemishandlingssaker er et mørkt kapittel i norsk rettshistorie.
Altfor mange saker blir dårlig etterforsket og henlagt. Alle telefonene
og brevene som Ragnhild Gjerstad mottar tyder på det
samme. Det er fortvilte pårørende som spør om råd og hjelp.
– Det er mitt inntrykk at det ligger mange barnemishandlingssaker
rundt om hos landets statsadvokater. Vår sak ble også først
henlagt, men vi var heldige som fikk hjelp til å stå løpet ut. Jeg har