(Pdf) Magasinet Voksne for Barn 03/2011

løft for 

foreldre: 

nå lager 

selma og 

mamma 

avTaler 

løsNiNgsfokusert 

korttidsterapi 

hjelper 

mange 

– løfT har 

bliTT en 

del av oss, 

sier helsesøstreNe 

fra 

NotoddeN 

løsNiNgsfokusert 

kommunikasjon 

Norges eNeste spesialblad om barN og uNges psykiske helse 

Tema 

Nr. 3 // 2011 90. årgaNg 

MAGASINET 

VOKSNE FOR BARN 

for barn og unges psykiske helse 

barneverneT 

moTiverer 

unge til å 

gjøre mer av 

det de kaN 

Nobels 

fredsseNter 

gjør deT 

morsomT 

for barn å 

lære om 

flykTninger

Innhold Nr 3 // 2011 

10 

14 

28 

40 

akTuelT 

barn trives med samarbeid 

Familien på Ringerike fikk en mye 

lettere hverdag etter kurset 

«LøFt for foreldre». 

alle kan bli gode i noe 

Buskerud går nye veier for å få ned 

tallet på «drop-outs» i videregående 

skole. 

drømmeskolen 

Elever hjelper elever til å trives. 

nobels fredssenter 

for barn 

Villas og Olav «møtte» Fridtjof Nansen. 

MagasiNet voksNe for barN 

28 

40 

3 

18 

35 

10 

innspill 

KroniKKen: 

Grunntanken i LøFt er at alle 

mennesker er kompetente og gjør 

så godt de kan. 

fagartiKKel: 

LøFt bidrar til gode samarbeidsrelasjoner, 

håp og kreative 

løsninger, mener Vivian Luth- 

Hanssen. 

beKymring: 

Sønnen har gått fra å være 

fotballgutt til å bli punkgitarist. 

Utgiver Organisasjonen voksne for Barn Adresse stortorvet 10, 0155 Oslo telefOn 23 10 06 10 telefAx 23 10 06 11 e-pOst vfb@vfb.no internett vfb.no BAnkgirO 7032.05.82189 

redaksjonen: AnsvArlig redAktør generalsekretær randi talseth fUngerende redAktør ingeborg Wiese, ingewiese@online.no i redAksjOnen Charlotte Bergløff, sidsel skotland, therese 

Borge, Christopher Olssøn design grafisk form as, lill@grafiskform.no trykk gamlebyen grafisk fOrsidefOtO Christopher Olssøn ABOnnement kr. 350,- pr. år for 5 nummer medlemskAp kr. 

350,- pr. år løssAlg kr. 70,- pr. magasin OpplAg 5 300 issn 0801-1346 

Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved 

adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 

2 


3/2011

Parallellen til synet På «Problembarn» og fokus på 

mangler og sykdom er helt klar. En sykeliggjøring av barn og barns 

reaksjoner på vanskelige forhold er utbredt i vårt samfunn også i 

dag. Her krysses to ulike synsfelt, for å si det slik; ett i forhold til 

barn som bærer og symptomet på at noe er galt i samspillet med 

foreldre eller omverden, det andre den generelle sykeliggjøringen 

av vanskelige forhold. Det siste tydeligst som en psykologisering av 

sosiale problemer. Begge disse forståelsene medfører en praksis 

hvor barn er den som skal «behandles», endres eller som ofte skjer 

– stigmatiseres og utstøtes. 

I denne utgaven av Magasinet ønsker vi å presentere løsningsfokus 

i hele sin bredde. Det interessante er at det også har en positiv 

virkning på alle rundt når kommunikasjonen endrer seg til et 

løsningsfokus. 

Det er likevel ikke nok å endre perspektiv, at et problem egentlig 

handler om at det er noe et barn, eller den voksne for den del, ikke 

har lært. Vi må også ha verktøy som konkretiserer hvordan vi 

faktisk kan gjøre dette i praksis. Dette handler først og fremst om 

kommunikasjon og vår forståelse av det som skjer. Vi tolker og har 

behov for å plassere det som skjer inn i en ramme. 

Da er det befriende å bli kjent med LØFT, som viser at det er 

mulig å trene seg opp til å velge et optimistisk perspektiv! Her 

møter man en mestringsforventning. 

iNNspiLL krOnikk kronikk 

Og når det gjelder barn så vet vi jo at: 

• Barn liker å lære noe nytt 

• Barn strekker seg mot nye ferdigheter 

• Barn liker å trene på ferdigheter 

• Barn lærer best når de opplever at det er lystbetont 

• Barn trenger anerkjennelse 

• Barn ønsker å imøtekomme voksne 

ranDi talseth 

Generalsekretær, Voksne for Barn 

fra problem 

tiL UtforDriNg tiL ferDigHet 

i «gaMLe Dager» – veD etabLeriNgeN av MeNtaL barNeHjeLp, var et av 

HoveDbUDskapeNe at Det fiNNes ikke vaNskeLige barN – bare barn som har 

Det vanskelig. 

barn har stor nytte av at vi voksne benytter LØFT! Å oppleve 

seg selv verdsatt av andre gir tilhørighet. Et godt og positivt 

samspill med andre gir oss mening. Både å erfare at man mestrer 

en situasjon og at man er i stand til å bestemme over seg selv, er 

premisser for utvikling hos alle mennesker. 

Foreldre som benytter LØFT opplever dette også svært positivt 

for egen del. Det blir en god sirkel mellom voksne og barn og 

voksne seg i mellom. 

Grunntanker i LØFT er at alle mennesker er kompetente og 

gjør så godt de kan. Alle foreldre vil sine barns beste og alle barn 

ønsker å samarbeide med de viktige voksne i deres liv. 

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Voksne for Barn ønsker 

å spre dette i hele Norge. Med utgangspunktet for organisasjonen 

som ble stiftet for 51 år siden bygger vi fremdeles på samme forståelse, 

selv om vi da ikke kalte det 

LØFT. Det er et kjennetegn for 

denne organisasjonen, både at vi 

er tidlig ute og at vi har et positivt 

menneskesyn. Vi tror på egne 

krefter og muligheter for å mestre 

det som livet byr på. 

foto: Christopher olssøN 

«barn har 

sTor nyTTe 

av aT vi 

voksne 

benyTTer 

løfT! » 

3 



sMå stoff 

flere møteplasser 

Skal – Vi opplever at mange stå er usikre på hvor de side skal henvende seg 4 i bladet!!! 

for å finne gode samtalepartnere. «møteplass for tenåringsforeldre» 

fyller dette behovet. 

– Kommende år vil vi skape enda flere møteplasser, sier Vigdis 

Ersvik i Voksne for Barn (VfB). Hun er prosjektleder for 

Møteplass. Hun forteller at mer kunnskap er et tilbakevendende 

tema når VfB møter foreldre. 

ER DU REDD FOR Å GÅ HJEM? 

Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser de voksne seg? 

Da kan du ringe gratis på 116 111. Vi kan hjelpe deg. 

Ring også hvis du tror at noen har det sånn. 

Åpningstid kl. 15.00-08.00 på hverdager, døgnåpen i helger og helligdager. 

4 


3/2011 

– Det tar vi på alvor, og etablerer også rene kunnskapskvelder ut 

over høsten 2011. Her vil vi invitere fagpersoner fra for eksempel 

rusomsorg, politi, utekontakt og barnevern, forteller Ersvik. 

tiltaket er blitt etablert i Oppegård og Bodø så langt, og nye 

kommuner vurderes fortløpende. Prosjektet Møteplass ble 

etablert i 2009 – med støtte fra Helsedirektoratet. 

Møteplass annonseres på www.vfb.no. 

Telefon: 116 111 (gratis) 

E-mail: alarm@116111.no 

SMS: 41 71 61 11 

Telefon fra utlandet: +47 95 41 17 55 

www.116111.no 

Foto: Anne Lise Norheim

Voksne for Barn 

underviser helsepersonell i Romania 

i soMMer åpNet titaN-kLiNikkeN i bUcUresti, roMaNias HoveDstaD. Det er et 

Dagsenter for barn meD autisme. voksNe for barN Har vært saMarbeiDspartNer 

for oppLæriNg av fagpersoNeLL. 

tekst eirik arnesen iLLUstrasjoNsfoto colourbox 

– Å bidra til at barn får det bedre kjenner ingen grenser. Når et 

barn rammes av autisme rammes samtidig en hel familie. Her kan 

vi bidra med kunnskap og erfaring – på tvers av landegrenser og 

kulturer, sier fagkoordinator Jan Steneby i Voksne for Barn. 

At det er åpenhet og flerfaglig dialog rundt behandling av barn 

og ungdom med autisme er nesten en selvfølge i vår del av verden. 

I Romania er det ikke nødvendigvis slik. Det var en av utfordringene 

som møtte Jan Steneby da han høsten 2010 ble involvert i 

prosjektet. Voksne for Barn har utviklet et opplæringsprogram og 

Steneby har det siste året blant annet bidratt med å styrke 

pårørende perspektivet for de rundt 120 fagpersonene som er 

knyttet til klinikken. 

mye taushet – En av ambisjonene er at klinikken, som er et 

dagsenter ved et stort sykehus i byen, skal utvikles til å bli et viktig 

kompetansesenter i Romania. Denne typen sykdommer har tradisjonelt 

vært omsluttet med mye taushet både i Romania og andre 

land i regionen, forklarer Steneby. 

Samarbeidet kom i stand ved at ledelsen ved klinikken ble kjent 

med Voksne for Barn sine erfaringer i arbeid med pårørende og 

brukermedvirkning. Prosjektet er delfinansiert med tilskudd fra 

norsk EØSfond via Innovasjon Norge. Opplæringsprogrammet er 

et utviklingssamarbeid mellom Nasjonalt kompetansesenter for 

autisme ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet og Voksne for 

Barn, ved prosjektleder Karin Källsmyr. 

behov for komPetanse – Internasjonal opplæring er ikke 

oppgaver Voksne for Barn tradisjonelt har vært engasjert i, men det 

gir oss like fullt utrolig nyttig erfaring og kunnskap, særlig om 

hvordan ulike kulturer forstår ulike diagnoser. Kultur og språkforskjeller 

har gjort opplæringsoppgaven ekstra krevende, men 

også spennende. Det er nyttig erfaring, forteller Steneby. 

Titanklinikken ble offisielt åpnet i juni, og Voksne for Barn sitt 

oppdrag avsluttet med eksaminering av deltakerne. Tilbake 

meldingene fra rumenske fagpersoner bekrefter at undervisningen 

har vært nyttig, og at det er et betydelig behov for kompetanseheving 

hos fagpersoner som møter denne gruppen barn og 

ungdom. l 

TiTan-klinikken 

i Bucuresti er det 

første i sitt slag i 

Romania, og skal bli 

et nasjonalt kompetansesenter 

for 

behandling av 

autisme. Jan Steneby, 

fagkoordinator i 

Voksne for Barn har 

vært med på 

prosjektet. 

✪ 

5 



GRAFISK FORM // FOtO: ScAnpIx 

ORGANISASjONEN 

VOKSNE FOR BARN 

Bekymringstjenesten 


Bekymring.no 

for deg som ønsker råd og veiledning angående barn og unge. 

Du kan blant annet spørre oss om 

l samværs- og barnefordelingssaker l psykisk helse l kommunikasjon l grensesetting l mobbing 

Vil du være med å gjøre en forskjell? 

Alle foreldre opplever uro og bekymring for barna sine. Noen så mye at de trenger en god samtale. 

Voksne for Barn sin bekymringstelefon opplever økt pågang, og nå søker vi frivillige i Oslo-området 

som kan ta telefoner og besvare eposter. Har du kompetanse innen fagfeltet vil vi gjerne høre fra deg? 

Vi tilbyr godt arbeidsmiljø, hyggelige og sentrale lokaler, kompetente kolleger men først og fremst 

en mulighet til å gjøre en forskjell for barn og ungdom. 

Kontakt Hanne Hope på 23100610 eller hanne.hope@vfb.no 

Bekymring.no 

810 03 940 

VOKSNE FOR BARN

navn: HeLga forUs 

alDer: 32 år 

stilling: 

iNNsaMLiNgskoorDiNator 

har jobbet i voksne for 

barn: 5 MåNeDer 

På direkten med 

Helga 

På Direkten 

hva holDer Du På meD akkurat nå? 

Jeg lager en plan for innsamlingsarbeidet i Voksne for Barn. Dette involverer å bli kjent med hva vi holder på med, og snakke 

med ansatte og frivillige om hvilke erfaringer de har, hva de synes er viktig. 

hvis Du skal gi tre stikkorD som sier noe om hvem voksne for barn er, hva sier Du? 

Kunnskap, engasjement, solidaritet. 

hvis Du fikk enDre ett forholD i norge, hva ville Det være? 

Mer medbestemmelse, for både voksne og barn. 

hva er viktigst for Deg for at Du skal ha en goD Psykisk helse? 

En meningsfull hverdag, å mestre oppgavene mine, at de jeg er glad i har det bra. 

beste barnDomsminne? 

De mange feriene familien min hadde kjørende rundt i øst-Europa i Gamle Brunen, en stadig mer utdatert brun folkevognminibuss. 

Vi pleide å kjøre om natten til danskebåten i Kristiansand fra Stavanger, og jeg husker at far bar meg og brødrene 

mine ut i sengene han hadde rigget til i bilen. Det er et av mine beste barndomsminner, å bli båret halvsovende ut i bilen, og 

våkne opp på kaien i Kristiansand, på vei ut i verden. 

hvilken bok ville Du anbefale en venn å lese? 

Jeg er veldig begeistret for Hannah Arendt, en politisk teoretiker som har skrevet en hel rekke fantastiske bøker. Vita Activa 

er den av bøkene hennes jeg liker best, og den vil jeg anbefale alle å lese. Den er dessverre ikke kjempeenkel å komme seg 

igjennom, men vel verdt innsatsen. 

hva har gjort Deg glaD i Det siste? 

Jeg har blitt veldig glad av å jobbe i Voksne for Barn. Jeg trives godt i jobben min og synes den er veldig kjekk og utfordrende. 

7 



aktuelt barn og samvær 

nettkjenning – informasjonsprosjekt om digitale snubletråder: 

felles nettspråk 

Norske UNgDoMMer brUker i sNitt sjU og eN HaLv tiMe på Nettbasert UNDer- 

HoLDNiNg og DiaLog Hver Dag. for mange forelDre er Det en fremmeD 

verDen, og få UNgDoMMer viL være veNN MeD MaMMa på facebook. 

tekst og foto eirik arnesen 

Prosjektet Nettkjenning skal gi voksne og ungdommer et felles 

språk om vaner og vett med nettbruk. 

Internett er ikke bare en fabelaktig ressurs for informasjon og 

underholdning. Det har også sine digitale snubletråder, og mange – 

ikke minst barn og ungdom – kan fortelle om mobbing og andre 

negative opplevelser. Mange foreldre har bare en fornemmelse av hva 

barna bruker tiden på, og hvilke nettsteder de besøker. 

– I motsetning til eksisterende kampanjer, ønsker vi å rette oppmerksomheten 

mot samtalen med elever, og gi ungdom og foreldre 

gode verktøy for å utvikle samarbeid, samtaler og gode strategier for 

nettbruk. 

Det er Terje Eckhoff, prosjektleder for Nettkjenning, som forteller 

dette. Voksne for Barn har utviklet en informasjonspakke, med blant 

annet eksempelfilmer, som plattform for riktig dialog om god nettbruk. 

ingen regler – Temaet nettvett er ikke minst viktig for elever i 

videregående skole. Mye av informasjonen hittil har vært utviklet 

med tanke på yngre barn. Å appellere til kritisk sans i forhold til bruk 

av sosiale nettmedier er kjempeviktig også for eldre barn og ungdommer, 

sier Eckhoff. 

En undersøkelse gjennomført av Microsoft Norge i samarbeid 

med interesseorganisasjonen Barnevakten bekrefter dette. Ett av tre 

barn har ikke noen regler for hvordan de bruker internett. 40 prosent 

av foreldrene er også usikre på om barna tar nødvendige forholdsregler 

når de deler informasjon på nett, i følge undersøkelsen. 

filter for beskyttelse De unge som vokser opp i dag er første 

generasjon som har brukt datamaskin og internett hele livet, og har 

mye nettkompetanse. I undersøkelsen kom det også fram at foreldre 

flest er klar over de potensielle farene som barn kan bli utsatt for på 

nett, og er flinke til å snakke med barna om dette. Mange forsøker å 

begrense barnas nettbruk med å ha regler for hvor lenge en kan være 

på nett, og enkelte har valgt å sette datamaskinen i stua for bedre 

kontroll. Rundt en av tre foreldre som er spurt i undersøkelsen 

forteller at de bruker filtereringsprogram for å beskytte barna på nett. 

Det viktigste målet med Nettkjenning er at elever skal få styrket 

kritisk sans i forhold til sosiale nettmedier. Dette skjer blant annet 

gjennom medvirkningsprosesser, der elevene deltar i 

8 



informasjonspakke: Elever fra Bodin Videregående skole i aksjon. 

prosjektgrupper. 

– Et slikt grep gjør at vi øker muligheten for å treffe målgruppen. 

Elevene blir involvert på en helt ny måte. Det skiller oss fra tidligere 

kampanjer, og gir en betydelig sterkere involvering fra elevene, 

forklarer Terje Eckhoff. 

I prosjektet, som startet ved årsskiftet, har Voksne for Barn 

samarbeidet med elever fra medier og kommunikasjonslinja ved 

Bodin videregående skole i Bærum. Eksempelfilmene er utviklet av 

Snøballfilm. Informasjonspakken er et utmerket utgangspunkt for 

felles heving av kompetanse. 

– I tillegg vil det gi elever og voksne et felles språk for gode 

diskusjoner rundt nettbruk på temakvelder, forteller Eckhoff. 

minDre mobbing Undersøkelsen om nettbruk viser for øvrig en 

gledelig nedgang i antall ungdommer som oppgir at de blir mobbet 

via internett. 19 prosent forteller at de har opplevd mobbing, mens i 

en undersøkelse fra 2009 oppga hele 50 prosent at de hadde blitt 

mobbet på nett. 

– Facebook er den populære sosiale møteplassen på nettet, men 

det utvikles kontinuerlig nye. Det er krevende å følge med på utviklingen. 

Det er viktig at elever, lærere og foreldre får et felles språk som 

de kan bruke, sier Terje Eckhoff. l

Tema 

Dette er løfT 

› løfT = Løsnings fokusert terapi/tilnærming 

› løfT er en terapeutisk modell utviklet i USA på 70-tallet av Insoo 

Kim Berg (1934 – 2007) med utgangspunkt i familieterapi. Modellen 

er seinere videreutviklet for britiske forhold av chis Iveson 

› løfT bygger på tanken om at klienten er ekspert på eget liv og 

selv sitter med løsningen 

› Med løfT skal terapeuten/hjelperen tilstrebe å stille spørsmål fra 

en «ikke-vitende posisjon», og utforske klientens forståelsesramme 

› Hjelperen er på konstant jakt etter å stille de riktige spørsmålene 

som fører til utvikling og framdrift hos klienten 

› Målet er å få klienten til å se verdien av å ta gode valg for seg selv, 

og å finne ut hva som skal til for å få til dette 

› løfT kan brukes i alle situasjoner der mennesker ønsker 

forandring og nye løsninger på problemer 

› Løsningsfokusert tilnærming blir benyttet med suksess 

innenfor alt fra samtaler med enkeltpersoner til arbeid 

med mindre grupper, organisasjoner og næringsliv 

Spesielt interesserte kan gå inn på nettstedet Brief://www.brief.org.uk 

aktuelt løft 

v 

9 



illustrasjon hege weDø

aktuelt løft 

fakta 

LØft for foreldre har som mål å styrke de voksne i 

foreldrerollen gjennom å gi dem praktiske verktøy for å 

håndtere daglige utfordringer ved barneoppdragelse. Kurset 

vil gjøre foreldre kjent med de grunnleggende prinsippene i 

løsningsfokusert psykologi relatert til foreldreskap, og strekker 

seg over fem kvelder. Kurset er utviklet av psykiater og 

forfatter Ben Furman og psykolog tapani Ahola ved Helsinki 

Brief therapy Institute. Metoden er en videreutvikling av 

deres arbeid med «Kids’ Skills!» 

Løft 

løftet 

hverdagen 

De koMMer verkeN MeD brUksaNvisNiNg 

eLLer UMbracoNøkkeL, 

og kaN føre tiL LaNgt Høyere pULs 

eNN Hva et ikea-MøbeL UtLøser. 

så hva gjør Du? 

tekst charlotte bergløff foto christoPher olssøn 

– Vi sa det til hverandre ganske tidlig, at barna skulle ha kommet 

med en bruksanvisning, spøker Ingvild Hasund (33). 

Ved kjøkkenbordet på Ringerike sitter Selma (4) og Oscar (2) og 

spiser hver sin brødskive i ro mens mor ordner på kjøkkenet. Det er 

lite i dag som tyder på at Ingvild og mannen Simon Poole syntes det 

var utfordrende å bli foreldre, men slik har det ikke alltid vært. 

– Matbordet ble tidlig en arena for utagering. Selma var både 

trassig og rampete, og maten gikk veggimellom. Det var helt 

forferdelig og vi var så flaue at vi ikke våget å ta henne med på kafé, 

forteller Ingvild. 

10 



Hvert eneste måltid ble en kamp. De forsøkte alt fra å være 

strenge til å rose hverandre, men gikk til sist tom for strategier. 

– Å bruke mye stemme gjorde henne bare villere, og det ble 

vanskelig også for oss voksne å beholde roen. Vi ble rett og slett 

barnslige og skulle vinne «kampen». Det førte ikke noe godt med 

seg og vi grudde oss til sist til hvert måltid, innrømmer Ingvild. 

En annonse i lokalavisen og informasjon i barnehagen ble 

redningen. Kommunen hadde fått midler fra Regionrådet til å holde 

kurset «LØFT for Foreldre», og barnehagebestyreren var på jakt 

etter deltakere.

– Det finnes kurs for alt mulig, som valpekurs og , så da vi hørte 

om LØFT sa vi med lettelse «ja, takk!». Litt tips i forhold til barneoppdragelse 

var nettopp det vi ønsket oss og dette var jo dessuten 

gratis, sier Ingvild. 

jeg kan!-ambassaDører «Dere skal ikke bli instruktører, men 

Jeg kan!ambassadører. For unger kan! Derfor skal vi hjelpe dem å 

lære seg ferdigheter, gi ferdighetene navn, danne heiagjenger og 

feire sammen når barna er i mål», fortalte Ben Furman da han holdt 

kurs hos Voksne for Barn i Oslo i 2009. 

fordelen med løfT er aT deT 

er løsningsorienTerT framfor 

problemorienTerT. 

Nanna Kristoffersen, Prosjektleder, Ringerike kommune. 

Den finske psykiateren er mannen bak «Kids’ Skills!», en 

løsningsorientert metode for barn utviklet i samarbeid med psykolog 

Tapani Ahola ved Helsinki Brief Therapy Institute i Finland. 

«LØFT for Foreldre» er en videreutvikling av nettopp «Kids’ 

Skills!», og kurset strekker seg over fem kvelder. Målet er å styrke de 

voksne i foreldrerollen ved å gi dem praktiske verktøy for å håndtere 

daglige utfordringer i barneoppdragelsen. Verktøyene skal inspirere 

barna selv til å lære seg ulike ferdigheter, løse problemer og kvitte 

seg med uønsket atferd. 

«Ta barnas problemer på alvor, men konverter utfordringene til 

11 



v

aktuelt løft 

foreldrekurs: – Det var ikke vi som var helt idioter. Også andre slet med barna sine, sier Ingvild Hasund. 

ferdigheter. Altså, hva må barnet lære seg for å takle problemet sitt? 

Er det en fobi, lær det å være modig. Er det konsentrasjonsproblemer, 

øv på å sitte rolig. Er det agressivitet, lær det selvbeherskelse. 

Men la barna selv få finne fram til ferdigheten og hvordan de 

har tenkt å tilegne seg den», påpekte Furman da han gjestet Norge. 

Siden sommeren 2009 har VfB kurset Jeg kan!ambassadører fra 

flere steder i landet for å gjøre «LØFT for Foreldre» tilgjengelig for 

folk flest. Prosjektleder i Ringerike kommune, Nanna Kristoffersen, 

tok gladelig i mot stafettpinnen. 

– Jeg har lenge ønsket å tilby foreldre et slikt kurs. Et light alternativ 

til «De Utrolige Årene», som er et program som fungerer svært 

godt for barn med større atferdsproblemer. I tillegg har kommunen 

et sterkt fokus på metoden «Langtidsfrisk», så da jeg oppdaget at 

LØFT er tuftet på den samme løsningsorienterte tankegangen passet 

dette ypperlig for oss, forteller Nanna Kristoffersen. 

12 



Med midler fra Regionrådet fikk både Ringerike, Hole og 

Jevnaker sendt drøye 20 personer til et todagers kurs med Ben 

Furman for å bli Jeg kan!ambassadører. Det har så langt resultert i 

fem kurs for foreldre i de tre kommunene, til stor begeistring. 

– En mor sa at hun likte kurset fordi det var likeverdig. At det 

bød på en ny måte å se barna på som skapte forandring. Da følte jeg 

at vi hadde lykkes, forteller Nanna Kristoffersen. 

ønsker og triPPelros For Ingvild Hasund var det ikke bare 

verktøyene, men også møtet med flere foreldre i samme situasjon 

som hjalp. 

– Det var ikke vi som var helt idioter. Også andre slet med barna 

sine. Det positive fokuset i LØFT gjorde det lett å dele erfaringer og 

hjalp oss å snu den negative spiralen vi var kommet inn i, forteller 

Ingvild. 

selma var både Trassig og rampeTe, og maTen 

gikk veggimellom. deT var helT forferdelig og 

vi var så flaue aT vi ikke vågeT å Ta henne med på 

kafé. Ingvild Hasund

Å samarbeide med Selma om nye løsninger ved å involvere 

henne aktivt gjennom avtaler ga raskt resultater. Et av verktøyene 

som fungerte godt var å rett og slett forklare Selma hva foreldrene 

ønsket. Å fortelle hva målet for handlingen var framfor å kjefte, og 

så komme fram til en felles avtale for å nå målet. 

– Jeg sa blant annet at det ville gjøre meg glad om hun klarte å 

lytte til og gjøre det de voksne sa. Vi inngikk så en avtale om at hun 

skulle øve på det, noe også barnehagen samarbeidet med oss om. 

Det gikk ikke lang tid før effekten viste seg, forteller Ingvild. 

Det negative maset fra foreldrene var erstattet med utfordringer 

for lille Selma, og hun gikk ivrig til verks for å mestre. Når hun lyktes 

ventet ikke bare ros, men trippelros. 

– Trippelros var en annen ting vi lærte på kurset. At vi ikke bare 

skulle rose en gang, men gå aktivt inn og spørre videre, forteller 

Ingvild. 

Beundringen av et maleri stanset ikke lenger ved «så fint!», men 

fortsatte med «hvordan har du gjort det?» etterfulgt av ny ros. Det 

førte til en helt ny situasjon for hele familien. 

– Det å kunne gi henne en mestringsfølelse ved å bekrefte 

gjennom trippelros endret hverdagen. Det var godt for både henne 

og oss, og det positive fokuset gjorde at hun fikk lyst til å gjøre som 

vi sa, sier Ingvild. 

vi sa deT Til 

hverandre 

ganske Tidlig, 

aT barna skulle 

ha kommeT med 

en bruksanvisning. 

Ingvild Hasund 

– Alt vi lærte på kurset er veldig logisk og gjennomførbart, men 

det er ikke så lett å komme på slike løsninger når man som fersk 

forelder står midt i situasjonen og holder på å eksplodere, sier hun. 

gøy å lage avtaler Metodene kurset presenterte, og øvelsene 

de fikk med seg som hjemmelekser, førte til en ny bevissthet som 

har satt seg i ryggraden. Når vanskelige situasjoner oppstår nå vet 

både foreldre og barn at de kan løse floken sammen. 

– Jeg tenker ikke så mye på metodene lenger for de kommer av 

seg selv. Nå vet jeg å holde fokus på hva jeg ønsker å oppnå i en 

situasjon og tenker langsiktig framfor å bli barnslig, sier Ingvild. 

Selma kommer gyngende over gulvet på en tøyhest. 

– Husker du det, Selma? Da mamma gikk på kurs, at vi øvde på 

å lage avtaler? 

Selma nikker energisk og smiler. Det er tydelig at det ikke bare er 

mor som syntes kurset var gøy. Øvelsene og avtalene ble forbundet 

med noe morsomt for alle parter, og det førte til at Ingvild nådde de 

målene hun hadde satt seg ved kursstart. 

– På siste kurskveld ble det klart at alle hadde klart å bli bedre på 

punktene de hadde satt seg som mål. Den positive følelsen det ga ble 

et løft i seg selv, avslutter Ingvild. l 

13 



14 



«den videregående skolen 

har som mål aT alle elever 

gjennom hard jobbing skal 

klare å bli gode i alT. 

vi Tror deT er feil holdning, 

blanT anneT fordi veien Til å føle 

seg mislykkeT da blir så korT.»

aLLe 

kan bli gode i noe 

frafaLLet i DeN viDeregåeNDe skoLeN er UrovekkeNDe Høyt. MaN sNakker 

oM rUNDt 30 proseNt. men Det finnes måter å komme tilbake til folDen 

igjen. 

tekst ingeborg wiese foto colourbox, Privat 

Elever som faller ut av videregående skole er ofte ungdom som har 

opplevd mange nederlag også gjennom de ti årene i grunnskolen. 

De er på ulike måter sårbare i forhold til måten de blir møtt på når 

de begynner på de siste tre årene. De vet mer om alt hva de ikke får 

til enn hva de kan, og de har blitt utredet mer for sine svakheter enn 

sine styrker. 

– Utsatt ungdom med lav selvfølelse fra tidligere skoleerfaring er 

nødt til å bli møtt på en annen måte i den videregående skolen, for 

at de skal velge å fortsette. Et helt annet tenkesett, rett og slett, hvor 

styrkene får fokus framfor svakhetene. Altfor mange i dag er 

dessverre utredet på sin mislykkethet, sier Bjørn Hauger. Han er 

partner i LentSareptas AS, som arbeider med styrkebasert læring. 

alle kan bli goDe i noe Hans arbeidsområde er hele landet, 

men det er særlig Buskerud fylkeskommune som har ønsket et 

samarbeid for å få tallet på «dropouts» ned, og for å skape bedre 

læringsmiljøer i den videregående skolen. Som et ledd i dette ble 

Arbeidsinstituttet i Buskerud (AIB) etablert, et opplæringstilbud 

for ungdom med plass til rundt 200 elever. Dette er ungdom som 

av ulike årsaker har sluttet eller aldri begynt i den frivillige videregående 

opplæringen. I følge Hauger blir elevene her møtt med sine 

styrker, blir bevisst dem og får anledning til å utvikle dem videre. 

– Den ordinære videregående opplæring har et mål om at alle 

elever gjennom hard jobbing skal klare å bli gode i alt. Vi tror det 

er feil holdning, blant annet fordi veien til å føle seg mislykket da 

blir så kort. Men vi tror at alle kan bli gode i noe, og det er om å 

gjøre å bli seg bevisst egne kvaliteter. De fleste av oss tåler det å ikke 

aktuelt løft 

bli gode i alt, så lenge vi er gode i noe. Arbeidsinstituttet i Buskerud 

har mange elever som tilhører gruppen «de oppgitte», men som 

blomster og trives i det nye læringsmiljøet. Mange velger også å gå 

tilbake til ordinær videregående skole etter hvert. Suksesshistoriene 

er blitt så mange at instituttet blir trukket fram som et av de mest 

spennende læringstiltak i forhold til denne målgruppen, forteller 

han. 

iDentifiserer suksesser Bjørn Hauger har hele tiden jobbet 

tett med personalet ved Arbeidsinstituttet i Buskerud, for å bistå 

dem med å møte elevene ut fra hva de lykkes med og får til. Det er 

vanskelig å møte elevene helhetlig hvis man ikke er i en organisasjon 

som også jobber helhetlig. Skoleledelsen og lærerne er nøkkelen 

til å lykkes for å oppnå styrkebasert læring i praksis. Han har også 

veiledet ledelsen ved flere ordinære videregående skoler i fylket, 

men erfarer at det ikke er så enkelt å snu et rådende tenkesett som 

fokuserer på alt det elevene ikke får til. I tillegg ser han at mange 

lærere opplever seg styrt og kontrollert i skolehverdagen. De må 

stadig forholde seg til nye tiltak, nye opplæringsprogram som 

underbygger synet på at vi ikke er gode nok, ikke kan nok. 

– Det er ikke lett for den enkelte lærer å endre måten å møte 

elever på, selv om de gjerne vil og kanskje til og med ser at det bor 

ressurser i enkelte elever som aldri kommer til sin rett. Internasjonal 

forskning viser at nøkkelen til suksess i skolen er å finne ut av hva 

man lykkes i. Både skoleledelsen, den enkelte lærer og elevene 

trenger å bli trent i å identifisere suksesser, og de trenger et språk 

for dette slik at det ikke blir for generelt, forklarer Bjørn Hauger, v 

15 



aktuelt løft 

«håp er en sosial 

ferdigheT som må Trenes. 

ungdom som har sTøTT på 

sTadige nederlag må Trenes 

Til å Tro aT de kan klare å 

skape seg eT godT liv, aT de 

har egne sTyrker og er 

kompeTenTe mennesker.» 

Bjørn Hauger 

som er utdannet sosiolog og pedagog. 

Som eksempel forteller han om eleven som var dårlig i det meste 

på skolen. Da han ble spurt om noe han lykkes i, tross alt, kom han 

til slutt fram til at han var god i gym. Kanskje ikke den beste fysisk 

sett, men han var en god lagspiller. Han hadde fått ros av læreren for 

å få i gang lagspill, ha gode pasninger og blikk for sine med spillere. 

Dette «dro» de videre til mattetimen, og kom fram til at han også 

her hadde vist evner som god lagspiller. Det ga ham ny glød og tro 

på at han kunne få til matte, han også. 

– Når ungdom gis muligheten til å bli bevisst egne kvaliteter, er 

det forbløffende hva de får til. For mange kan dette kanskje virke 

veldig enkelt og naivt, men det handler ikke om å unngå problemene 

men å ta tak i dem på en offensiv måte. Det er viktig å være 

opptatt av mål, av hva det er mulig å få til, understreker Hauger. 

bygger På Positiv Psykologi Styrkebasert læring bygger på 

tenkningen rundt positiv psykologi. Noe av det viktigste for å lykkes 

med anvendt positiv psykologi og styrkebasert læring, er å klare å gi 

slipp på tidligere negative inntrykk og forestillinger. De fleste lærere 

har dannet seg «bilder» av sine elever, om at han er sånn og hun er 

sånn. Slike bilder kan være en hindring i arbeidet med å lete fram 

elevens sterke sider. Men også for lærere blir oppgitte elever en 

suksess når de får vist at de også er gode i noe, om ikke i alt. 

– Vi henter mye av våre metoder fra psykologi, men vi er svært 

opptatt av ledelse og organisasjonsstruktur. Det å skape en kultur 

for læring og inkludering. Styrkebasert tenkning består av læringsverktøy 

som er veldig praktisk og som bidrar til å skape indre 

motivasjon for egen læring. Det handler faktisk mye om håp. Håp 

er en sosial ferdighet som må trenes. Ungdom som har støtt på 

stadige nederlag må trenes til å tro at de kan klare å skape seg et godt 

16 



liv, at de har egne styrker og er kompetente mennesker. Gjennom 

håp kommer indre motiverte handlinger, for håpet er en motivasjonell 

kraft, forklarer Bjørn Hauger. 

Den indre motivasjonen er grunnleggende for all læring. Den 

ytre motivasjonen kan ha betydning ved at andre har positive forventninger 

til deg, men ytre motivasjon styrt av krav, sanksjoner 

eller belønning, tror Bjørn Hauger har liten effekt. 

nye sPørsmål gir nye svar Et godt læringsmiljø er alles ansvar 

ved en skole. Hauger mener at det snakkes for mye i dag om individuell 

læring, og individets ansvar for egen læring. Han mener at 

elevene er en ressurs for fellesskapets læring. Det er viktig å skape 

felles faglige læringsmål og en fellesskapskultur for læring. 

– For å bli god og trygg til å presentere muntlig, kreves for 

eksempel gode lyttere. Det er bare fellesskapet som gjør elever gode 

i muntlig. Det er helt naturlig at elever lærer av hverandre, samtidig 

som det er plass for forskjellighet og ulik livskompetanse. 

I Buskerud har styrkebasert læring gitt så oppløftende resultater, 

og ikke bare ved Arbeidsinstituttet i Buskerud, at rådmannen i 

fylket vil at denne måten å arbeide på skal bli rådende. Det vil si at 

alle skolene i fylket skal få veiledning i blant annet en ferdig utviklet 

metodikk for elevsamtaler. 

– Vi kan alle forestille oss betydningen av å bli sett og møtt på en 

ny måte. Å bli stilt spørsmål som aldri noen har brydd seg med å 

stille oss før. For ett er sikkert: Stiller du andre spørsmål, får du 

andre svar. Mye av dette er kjente erfaringer, og til alle tider har 

begavede pedagoger forstått nettopp dette. Vårt bidrag er først og 

fremst en metodikk for hvordan man kan anvende denne kunnskapen, 

avslutter Bjørn Hauger. l

aktuelt oPPvekst i cybersPace 

Etter avtale med barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus HF gjengir vi 

her utdrag av svartjenesten på nettstedet www.morild.org. Nettstedet er spesielt for barn og 

unge med psykisk syke foreldre. Svartjenesten besørges både av brukere og fagfolk. 

Skyver morens plager vekk 

Jeg er ei jente på 20 år. Min mamma har gjennom hele min oppvekst 

hatt angst og depresjoner. Jeg har aldri «forholdt» meg til det. 

Vet ikke hvordan jeg skal forklare. Vi snakker aldri om det. 

Husker det har blitt snakket om i min barndom, men jeg har 

aldri kunnet snakke om det. Jeg har alltid tatt i mot den informasjonen 

jeg har fått, uten å stille spørsmål eller ha en samtale om 

dette. Husker heller ikke hvor mye informasjon jeg fikk i barndommen. 

Men så lenge jeg kan huske har jeg visst at mamma var 

psykisk syk. Men jeg har egentlig aldri kunnet «se» det selv. 

Vanskelig å forklare hva jeg mener. Men har aldri snakket med 

noen om det, verken famlie eller venner. Hadde noen spurt meg 

hvordan det er å leve med en psykisk syk mamma hadde jeg ikke 

hatt noe svar. 

I forrige uke, etter å ha vært bra lenge, sa mamma til meg at hun 

hadde angst og var deprimert. Jeg fikk bare lyst til å stikke av, «leke» 

at hun har det bra. Får dårlig samvittighet fordi jeg ikke bryr meg 

mer. Men jeg klarer ikke å snakke om det. Jeg klarer ikke engang å 

spørre hvordan det går. 

Er det noe galt med meg? Jeg liker å innbille meg at jeg bryr meg 

om andre. Ser egentlig for meg at jeg kunne ha likt å jobbe innen 

psykiatri. Kanskje fordi jeg selv har hatt mange vansklige tanker 

(anngående noe annet), og vært så heldig å møte en fantastisk 

person som har hjulpet meg med 

disse (vedkommende arbeider 

ikke i psykiatri). 

Men når det kommer til min 

egen mor så er jeg altså en 

isklump... Hvorfor er det sånn? 

Jeg vil ikke at det skal være sånn, 

men vet ikke om jeg har mot eller 

vilje til å klare å endre dette. A 

Hei! 

Jeg skjønner veldig godt hvordan 

du har det. Jeg vokste opp med en 

psykisk syk mor. På et tidspunkt i 

barndommen valgte jeg rett og slett 

å skyve det hele bort. Jeg skjøv den 

lille redde og for virrede jenta langt 

der inne der ingen kunne se henne 

iNNspiLL krOnikk morild 

HUN føler seg som en isklumP forDi HUN ikke kLarer å sNakke MeD MoreN 

siN oM HeNNes aNgst og DepresjoNer. 

og jeg ikke kunne kjenne henne. Jeg bestemte meg for at jeg aldri 

skulle kjenne på alle de forvirrede tankene og følelsene som min mor 

skapte i meg. Dette holdt helt til jeg var 37 år og fikk meg en psykisk 

knekk som gjorde at jeg måtte søke hjelp. 

Jeg skulle ønske at jeg ikke hadde tatt denne bestemmelsen. For alle 

disse minnene, tankene og følelsene var jo ikke borte, de var bare så 

godt gjemt. Og jeg klarte heller aldri å gjemme dem helt. De hadde en 

tendens til å dukke opp når jeg minst trengte dem, når jeg var sliten 

eller redd. 

Da jeg først fikk hjelp oppdaget jeg hvor bra det var å tørre å ta 

fram alt sammen igjen, kjenne på alle følelsene jeg hadde fortrengt. Jeg 

hadde trodd at jeg måtte skyve dem bort for å få et godt liv, men 

faktisk var det motsatt. Det gjorde veldig vondt der og da, men det 

førte til så mye godt. Jeg pleier å kalle det for godtvondt. 

Du skriver at du allerede har kjent på dette, siden du har klart å 

snakke med noen du stoler på om andre vanskelige ting i livet ditt. Det 

er flott! Når du skriver at du er en isklump i forhold til din mor får jeg 

noen tanker om at dette kanskje var din måte å beskytte deg mot det 

som var vondt og vanskelig i forbindelse med din mors sykdom. Det er 

fint at vi mennesker er i stand til å beskytte oss selv, og det er bra at du 

klarer å skape avstand til hennes sykdom i stedet for å bli oppslukt av 

den – men som du selv skriver, ønsker du ikke at det skal være slik. Det 

er ikke noe godt å være en følelsesmessig 

isklump. 

Kanskje det nå er på tide at du 

tar fram det som har vært skjøvet 

bort så lenge? Finne noen du stoler 

på som du kan sortere litt i tanker 

og følelser sammen med? Kan du 

snakke med den personen du 

snakket med om de andre vanskelige 

tingene i livet ditt? Sønnen min 

som nå er 23 år sier at det viktigste 

vi gjorde for ham da jeg var syk var 

å snakke med ham om det, selv når 

han ikke ønsket det. Jeg har også 

oppdaget hvor viktig det er å kunne 

snakke om det som kan virke for 

vanskelig å snakke om. 

Vennlig hilsen Ellen 

17 



18 



«relasjonene vi klarer å 

uTvikle er skapT gjennom 

kommunikasjon.»

Negativ koMMUNikasjoN 

bryTer viljen Til samarbeid 

løsningsfokusert tilnærming tiLbyr et repertoar av effektive og 

positive verktøy for koMMUNikasjoN. 

iLLUstrasjoNsfoto colourbox 

Barn og unge møter i dag et samfunn i Norge 

som er kompleks og krevende. De trenger fra 

første stund trygge, tilstedeværende og 

kommuni serende voksne, som vil dem vel. 

Voksne kan i beste mening oppføre seg slik at 

barn og unge faktisk opplever det motsatte. 

Uten å ville det, men rett og slett fordi voksne 

kommuniserer negativt, bryter de samarbeidsviljen 

hos barna, skaper utrygghet og opplevelser 

av ikke å være verdsatt. Dette kan gi 

alvorlige konsekvenser for barn og unge. Det 

handler om voksnes kommunikasjonsferdigheter 

like mye som intensjonene. 

Løsningsfokusert tilnærming tilbyr et repertoar 

av effektive og positive kommunikasjonsverktøy. 

Både forskere og folk flest har lenge visst at 

sosial tilknytning, med alt det innebærer av 

relasjoner og ferdighetsutvikling, er en nødvendig 

base for å utvikle det potensialet hvert 

enkelt barn har. Barn trenger en god porsjon 

mestringsforventning 1 , det vil si tro på seg 

selv, for å realisere sitt potensial. Våre barn 

trenger også å utvikle resiliens, som betyr å 

kunne mestre utfordringer og vanskeligheter 

slik at man lander på beina igjen. Disse ferdighetene 

utvikler man på mange arenaer når 

man vokser opp – i familien, på skolen, i 

fritidsaktiviteter, og blant jevnaldrende. 

Kvaliteten på relasjonene vi har med mennesker 

rundt oss under oppveksten gjør oss 

mer eller mindre rustet til å takle livet og de 

1 Mestringsforventning er oversettelse av begrepet «self-efficacy» av Albert Bandura 

utfordringene og belønningene vi møter. 

Relasjonene vi klarer å utvikle er skapt 

gjennom kommunikasjon. Det vi kan kalle 

vår sosiale virkelighet blir til når vi kommuniserer 

med menneskene rundt oss og inngår 

i en kontinuerlig påvirkningsprosess mellom 

oss og dem. Fenomenet er beskrevet i den 

sosiologiske teorien som heter sosial 

konstruk tivisme. Både foreldre og profesjonelle 

som jobber med barn og unge trenger 

en kommunikasjon som synliggjør og forsterker 

barns styrker og ressurser, slik at 

potensialet kan utvikles og resultere i kompetente 

og resiliente unge mennesker. Vi finner 

slike kommunikasjonsmåter til både hverdagslivet 

og som profesjonelle i repertoaret i 

Løsningsfokusert tilnærming, kjent som 

LøFT i Norge. 

historien om jonas – 5 år Historien om 

Jonas, som er 5 år og går i barnehage, forteller 

om noe av det sentrale i LøFT. Historien er 

sann og den er som følger: 

Jonas, som var 5 år gammel da denne 

hendelsen fant sted, var en krevende og 

utfordrende gutt for både de voksne og de 

andre barna i barnehagen. Han var så 

krevende at de voksne etter hvert snakket 

mye om problemene rundt ham. Etter hvert 

vokste historien til også å handle om familien 

rundt Jonas. Her fant man forklaring på 

hvorfor Jonas var så vanskelig. Bygda var 

fag artikkel 

Skagerak Consulting AS er et 

konsulenteiet bedriftsrådgivningsmiljø 

som jobber med 

utvikling av virksomheter i privat 

og offentlig sektor. Ved å bidra til 

resultatforbedring og kompetanseøkning 

hos våre oppdragsgivere, 

satser vi på å være et ledende 

rådgivningsmiljø innen vårt 

kjerneområde. 

ViViAn Luth-hAnSSen har 

LøFT og Appreciative Inquiry 

(verdsettende organisasjonsutvikling) 

som spesialområde. 

Hun tilbyr Norges eneste 

sertifiseringsprogram i LøFT. Se 

nærmere på www.briefsolutions.no 

v 

19 



fag artikkel 

liten, og mange i barnehagen kjente til 

familiens problemer ellers. De fleste av oss 

har enten hørt eller deltatt i denne typen 

samtale om andre mennesker. 

et venDePunkt Det kom til et punkt, 

hvor personalet sammen med styreren 

bestemte seg for å forandre på dette. De ble 

enige om at de framover bare skulle snakke 

om Jonas, hvis de hadde noe nytt og annerledes 

å si om ham. Det gikk et par uker før 

noen sa noe om Jonas. I løpet av den tredje 

uka kom den første kommentaren om noe 

nytt og annerledes. Fra det tidspunktet 

vokste det fram en ny samtale om Jonas. 

Det pussige var, syntes personalet, at parallelt 

med endringen de gjorde i deres måte å 

snakke om ham på, så forandret Jonas seg 

til å være mer som de andre barna i barnehagen. 

Noen ganger var han krevende og 

noen ganger var han en glede. 

Det er mulig å velge fokus De undret 

seg over hva som skjedde, og diskuterte seg 

i mellom hva dette kunne skyldes. Flere av 

dem var inne på at deres eget skifte i sitt 

fokus på ham, gjorde at de kommuniserte 

på en ny måte, både verbalt og nonverbalt. 

Jonas fikk et nytt samspill med de voksne, 

som ga ham mer rom for å være hele seg. 

Dette smittet videre på barneflokken. 

Andre var inne på idéen om at det kanskje 

ikke engang var Jonas som hadde forandret 

seg, men derimot de voksne som oppfattet 

ham på en annen måte. De snakket om at 

de tidligere hadde skapt negative forventninger 

til Jonas. Disse kom til uttrykk 

gjennom kommunikasjonen og samhandlingen, 

og trigget Jonas på en negativ måte. 

Han levde opp til forventningene. De hadde 

etablert en negativ spiral for ham. Ved å 

skifte fokuset og se etter andre ting ved 

ham, hadde de åpnet opp for flere måter å 

kommunisere og samhandle med ham. 

Dette satte i gang en positiv spiral og et 

miljø hvor Jonas fikk mer rom til å være seg 

selv. 

«personaleT i barnehagen 

oppdageT aT de kan velge 

hvilkeT fokus de vil oppleve 

menneskene rundT seg uT fra, 

og beTydningen deTTe 

fokusvalgeT har.» 

20 



sPråk skaPer vår sosiale virkelighet 

Hva forteller denne historien om 

LøFT? Den bærende idéen i LøFT er at 

mennesker skaper sine liv i kommunikasjon 

og samhandling med omgivelsene. 

Måten vi snakker sammen med andre om 

oss selv har betydning for hvordan vi lever 

livet. Måten andre snakker om oss har også 

stor betydning for hvordan vi lever. Vi 

skaper forventninger for oss selv og hverandre, 

som har en tendens til å bli selvoppfyllende 

profetier. Det har rett og slett en 

tendens til å bli mer av det vi gir oppmerksomhet 

og snakker om. Derfor er det viktig 

å tenke over hvilket fokus vi velger og hva vi 

snakker om. Vi kan lett skape negative selvoppfyllende 

profetier uten å ville det. Vi 

trenger å snakke mer om det vi ønsker oss i 

forhold til hverandre og mindre om det vi 

ikke ønsker oss. Personalet i barnehagen 

oppdaget at de kan velge hvilket fokus de vil 

oppleve menneskene rundt seg ut fra. De 

oppdaget hvor stor betydning dette fokusvalget 

har. 

Barnehagestyreren har senere fortalt, at 

Jonas har utviklet seg positivt, og at han nå 

er en kjekk ung mann med mange planer og 

gode utsikter i livet. 

Positive forskjeller Jonas var heldig, 

fordi personalet gikk på leting etter 

«positive forskjeller» i hans oppførsel og var 

enige om å omsette det til «løsningssnakk». 

Løsningsfokusert kommunikasjon fokuserer 

på og etterspør positive forskjeller. Det 

vil si noe som er bedre enn noe annet. Det 

kan være i fortiden, nåtiden eller i fremtiden. 

Et mye brukt LøFT spørsmål er; 

«Hva er/var annerledes når/da det er/var 

bedre?» Vi jakter på positive og optimistiske 

forskjeller gjennom det man kan kalle 

løsningssnakk. Det skal ikke forveksles med 

at man overser det negative. Det er heller 

slik at man også i det negative ser etter de 

positive forskjellene. I historien over 

begynte personalet gradvis å oppdage og 

snakke om de positive forskjellene i forhold 

til Jonas. Dette ga ham en helt ny opp levelse 

av anerkjennelse. 

Både små og store mennesker har et 

behov for anerkjennelse og tilhørighet. 

Med utgangspunkt i løsningsfokusert 

tenkning velger vi å se etter livskompetansen 

som allerede finnes for å kunne 

synliggjøre den, ettersom den er plattformen 

for videre utvikling. For å utvikle 

stor nok tro på oss selv til å møte utfordringer 

trenger vi en viss mengde anerkjennelse 

fra våre omgivelser. 

Positive følelser Løsningsfokusert 

kommunikasjon stimulerer positive følelser 

som tilfredshet, stolthet, glede, håp, trygghet, 

og tilhørighet gjennom fokus på de 

positive forskjellene. Vi får da anledning til 

å oppleve oss selv som «den beste varianten» 

av oss selv i møte med andre. Ifølge Barbara

Fredrickson (Fredrickson, 2009) skaper 

disse følelsene genuin positivitet, som på 

både kort og lang sikt bedrer vår kreativitet, 

læringsevne og resiliens. Hennes teori 

(Broaden and building theory) om hvordan 

genuint positive følelser både utvider vår 

kognitive kapasitet og bygger opp menneskers 

mentale, psykologiske, relasjonelle og 

fysiske ressurser, gir oss god forståelse av 

hvor viktig det er med en anerkjennende 

holdning og løsningsfokusert kommunikasjon 

i møte med andre mennesker. 

unntak – en gullgruve av muligheter 

En viktig idé i løsningsfokusert 

tenkning er at ingenting er stabilt og at alt 

er i forandring. Dette fører til konseptet om 

«unntak». Unntak er de gangene man kan 

forvente at problemet er tilstede, men av en 

eller annen grunn, så er det mindre eller 

borte. Unntak er en form for positive 

forskjeller som det kan være stor hjelp å 

oppdage og analysere, og som er en viktig 

del av løsningssnakk. 

En mamma fortalte om et eksempel på 

et unntak i hverdagen, da hun fortalte om 

sine to små døtre. De satt sammen rundt 

kveldsmaten alle tre og snakket om 

problemet den minste jenta hadde med å 

holde seg tørr om natta. Storesøster, som 

var observant, hadde lagt merke til at lillesøster 

ikke alltid tisset i senga om natta. 

Hun hadde sett at de gangene søsteren ikke 

drakk melk til kveldsmaten tisset hun heller 

ikke om natta. Altså – et unntak. De ble alle 

tre fort enige om at lillesøsteren skulle 

prøve det ut, og det viste seg å stemme! 

Jenta sluttet å tisse i senga om natta. 

ønsker om enDring På samme måten 

som synliggjøring av unntak gir grunnlag 

for håp og tro på seg selv – mestringsforventning, 

så kan utforsking av våre 

ønsker om endring også forløse positiv 

energi og handling. Samtaler om håp og 

ønsker for fremtiden er også en sentral del 

av LøFT repertoaret. Et så enkelt spørsmål 

«en vikTig idé i løsningsfokuserT 

Tenkning er aT 

ingenTing er sTabilT og 

aT alT er i forandring.» 

som; «Hva ønsker du deg i stedet for?» når 

klagene vedvarer, kan snu samtalen til et 

mer konstruktivt fokus. 

Steve de Shazer (se under) formulerte på 

et tidspunkt «mirakelspørsmålet», som 

etterspør forskjellen i det daglige livet, når 

problemene mirakuløst er borte. 

Mirakelspørsmålet har siden blitt et slags 

varemerke på løsningsfokusert tilnærming. 

historien bak løft Det er særlig Insoo 

Kim Berg og Steve de Shazer fra Milwaukee 

i USA som var sentrale i fremveksten av 

LøFT og som fortsatte å prege utviklingen 

helt til deres død for noen år siden. De 

samlet en gruppe som jobbet med familieterapi 

og hadde fokus på å identifisere hva 

de gjorde sammen med klientene, som 

førte til raske og bæredyktige løsninger. Det 

førte til at de skrelte bort tanker og idéer, 

teknikker og annet som ikke direkte førte til 

bedring for klientene. De ble stående igjen 

med noen enkle idéer og framgangsmåter 

som har blitt stående som tilnærmingens 

essens fram til nå. 

Tilnærmingen ble kjent som Solution 

Focused Brief Therapy. Dette begrepet 

brukes fortsatt på terapifeltet. Etter hvert 

som tilnærmingen har spredd seg til andre 

bruksområder, har den fått navnet 

«Solution Focused Approach» – på norsk 

«løsningsfokusert tilnærming» med 

akronymet «LøFT», som ble introdusert av 

Gro Johnsrud Langslet. 

Det finnes ikke en «LøFTteori» i den 

forstand at det finnes en teoretisk forklaring 

på hvordan og hvorfor LøFT virker 

som det gjør. Ikke desto mindre er man 

enige i dag om at LøFT både er sosial 

konstruktivistisk og systemisk. LøFT er 

systemisk i den forstand at man benytter 

relasjonelle spørsmålssekvenser for å 

utforske effekten av positive forskjeller i 

hverdagen. Men systemteori brukes ikke 

som en kausal forklaring på eksterne forhold 

som skal endres for å skape bedring. 

I det internasjonale LøFT miljøet pågår 

det en intens diskusjon om betydningen av 

å utvikle en teori om hvordan LøFT virker. 

Mange mener at man bør gjøre det for å gi 

tilnærmingen akademisk troverdighet. 

Andre mener derimot at det vil svekke den 

unike kvaliteten, som man tilskriver 

mangelen på en endringsteori. 

avsluttenDe betraktninger Som 

beskrevet er LøFT et repertoar av praktiske 

framgangsmåter i kommunikasjon som 

bidrar til gode samarbeidsrelasjoner, håp 

for fremtiden og kreative løsninger. 

Ettersom det ikke er basert på teorier er det 

enkelt å lære seg og å ta i bruk. Repertoaret 

kan brukes i hverdagen og som profesjonell 

tilnærming i hjelpearbeid, veiledning, og 

annen utvikling av mennesker. l 

referanser: 

• Borge, Anne Inger Helmen (2007) 

Resiliens i praksis. Teori og empiri i et 

norsk perspektiv, Gyldendal 

• Fredrickson, B. L. (2009). Positivity: 

Groundbreaking research reveals how to 

embrace the hidden strength of positive 

emotions, overcome negativity, and 

thrive. New York: Crown. 

21 



iNNspiLL sTrømninger 

iLLUstrasjoN hege weDø 

mona-iren hauge Har en doktorgrad i psykologi, og har i mange år forsket på 

barn og ungdom, med et særlig fokus på utviklingspsykologiske og kulturpsykologiske 

aspekter. Hun har skrevet flere vitenskaplige artikler om betydningen av etnisitet, 

kjønn og alder i unges utviklingsforløp. 

jon-håkon schultz Utdannet allmennlærer og har en doktorgrad i spesialpedagogikk. 

Han arbeider som forsker med temaer som ungdom og rusmidler, 

kjønnslemlestelse og barn som er påvirket av krig. Han har skrevet flere fagbøker 

om barn og ungdom i krise. 

Begge ansatt som forskere i barneseksjonen ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold 

og Traumatisk Stress (NKVTS). Senteret skal bidra til økt kunnskap om helsemessige 

og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk hendelser kan medføre for barn, 

ungdommer og voksne. 

Er LØFT nytt, eller mest gammelt nytt? 

Nye prograMMer oM MobbiNg, koNfLiktLøsNiNg og psykisk HeLse strømmer 

inn over barNeHager, skoLer og arbeiDsLiv. 

Vi starter i det lyriske hjørnet med en bølgemetafor: Det skyller en 

bølge inn over landet. Med sterke understrømninger skylder bølgen 

inn i barnehagen, inn skoleporten og inn på helsesøsters kontor. 

Det som løftes opp og bæres av de brusende bølgene er den nye 

generasjonen av manualbaserte programmer. Dette er programmer 

som systematisk skal forebygge og løse komplekse mellommenneskelige 

problemer. Noen av programmene er fundert på det 

som kalles evidensbasert praksis som bygger på systematiserte 

erfaringer og forskning. For å følge disse programmene må en 

gjerne følge en detaljert manual som skisserer framgangsmåten og 

for å lære denne må en som oftest gå på kurs. Tillatelse for bruk av 

programmet får du ikke før du har deltatt på sertifiseringskurset – 

og betalt avgiften. Onde tunger vil ha det til at prisen på sertifiseringen 

ofte er omvendt proporsjonal med kursets innhold: Altså 

jo dyrere kurs jo mindre faglig innhold. 

vi vet hva som virker Men la oss gå litt grundigere til verks. 

Det finnes altså flere typer av de moderne programmene. Som 

forskere må vi innrømme at vi har stor sans for de evidensbaserte 

som bygger på forskning. Det er relativt stor enighet om at vi i dag 

på flere områder vet mer om hvilke metoder som virker for utsatte 

barn enn hvordan man skal få tiltakene ut til barna som trenger 

dem. Vi vet eksempelvis at de risikoutsatte barna får bedre nytte av 

tiltakene dersom tiltakene iverksettes så tidlig som mulig. Men vi er 

altså ikke like gode til å lage systemer som fanger opp risikobarna 

slik at de får nytte av tiltakene og metodene som man vet fungerer. 

Eksempler er programmer for å motvirke atferdsproblemer, psykososiale 

problemer, lese og skrivevansker og andre former for lærevansker. 

Gjennom forskning har en dokumentert at programmene 

har effekt, de fungerer. Det kan imidlertid være en utfordring at 

programmene tidvis har omfattende og rigide manualer eller 

bruksanvisninger som må følges. Noen av programmene er opp 

22 



rinnelig utviklet i USA, der det ser ut til at eksempelvis lærere har 

tradisjoner for å være mer trofaste mot manualen enn hva norske 

lærere er. Norske lærere ser ut til å være mer trenet til selv å utvikle 

planer i opplæringen og er mer selvstendige i valg av metoder og 

framgangsmåte. Og akkurat her er vi ved kjernen av en ikke ubetydelig 

motstandsfaktor – lærerens selvstendighet i undervisningen 

i motsetning til det å skulle la seg styre av en manual. Lærerne står 

i komplekse mellommenneskelige situasjoner, og med å delta i 

programmer blir en stilt overfor valget om å skulle følge egen pedagogisk 

intuisjon eller følge manualens noe statiske tiltak. Flere av 

disse programmene har imidlertid blitt tilpasset norske forhold og 

dermed imøtegår mye av de kulturelle utfordringene. 

samtaleProsessen vesentlig for løft De forskningsbaserte 

programmene er et resultat av et skifte innen forskningen. 

Det har vært en bevegelse fra å forske på enkeltindivider og grupper 

for så å gå over til å lage systematiske studier som sammenfatter 

resultater fra mange enkeltstudier. På bakgrunn av slike oppsamlingsstudier 

får vi det som kalles for evidensbasert forskning. Og det 

er på denne forskningen de evidensbaserte programmene hviler. 

I denne utgaven av Voksne for Barn har programmet Løft blitt 

behørig presentert. Programmet har et særskilt fokus på konflikthåndtering. 

Løft tilhører de andre programmene, den gruppen 

som ikke er evidensbasert. Vi har lest oss til at Løft er et repertoar 

av praktiske kommunikasjonsmåter og hviler på en bærende idé 

om at en ikke trenger å utforske eller forstå de bakenforliggende 

årsaker til konflikten før en tar fatt på løsningsprosessen. Fokuset 

ligger først og fremst på samtaleprosessen i seg selv framfor tiltak 

og løsninger. Videre er det som skiller programmet fra andre løsningsstrategier 

at Løft skal være systematisk fokusert på de små 

positive forskjellene som skaper positive følelser. I prosessen jaktes 

det på ønsker om endring, hvorpå disse stimuleres til små

endringer som videre er tenkt å gi en positiv spredningseffekt 

som igjen fører til større endringer. 

nye klær, eller bare ny søm Løsningsorientert tilnærming 

høres jo unektelig positivt ut. Men etter å ha lest om LØFT 

kan vi imidlertid ikke fri oss fra en assosiasjon som presser på. 

Assosiasjonen kobler oss til følgende visdomsord: Når man ser det 

nye etter i sømmene så vil en se at det bare er sømmene som er nye. 

Å sette i gang med konflikthåndtering uten å utforske og skape forståelse 

for årsaken til konflikten innebærer nok en noe alternativ 

tilnærming. Men programmets bærende prinsipp om dialog og å gi 

«å seTTe i gang 

med konflikThåndTering 

uTen 

å uTforske og 

skape forsTåelse 

for årsaken Til 

konflikTen innebærer 

nok en 

noe alTernaTiv 

Tilnærming.» 

barn og elever positiv forsterkning, 

det er et gammelt og godt utprøvd 

prinsipp. At en heller ikke skal fortape seg i problemfokusering 

er heller ikke en dårlig strategi 

og ei heller spesielt ukjent. At eleven har en 

«ekspertkompetanse» på sitt eget liv og at 

det ligger potensial i å se på muligheter er 

heller ikke helt ukjent. Da er det kanskje 

også i dette tilfelle hold i det gamle 

visdomsordet om at det bare er 

sømmene som er nye? Men like 

fullt vil programmet kunne være et 

hjelpende redskap som systematiserer 

strategi og tiltak slik at en 

slipper å komme på alt selv. 

eviDensbasert forskning kontra 

erfaring og fornuft For å kunne rydde i 

floraen av nye programmer så er det viktig å 

skille mellom evidensbaserte programmer 

som er forankret i omfattende forskning – og 

de andre programmene. Vi trenger begge 

kategorier, både de som er grundig forsket på 

og de som i større grad «bare» bygger på erfaringer 

og den folkelige og sunne fornuften. Men det er 

likevel viktig forbrukerinformasjon å holde programmene atskilt. I 

denne debatten er det noen som til og med har påstått at flere av de 

nye programmene ikke er annet enn keiserens nye klær. Men uansett 

om man trives best i gamle eller nye klær så må jo også keisere 

av og til rydde i garderoben for å skifte til noe nytt og tidsriktig. Og 

for å få det tidsriktige snittet så trenger en kanskje nettopp en ny 

skreddersøm? l 

23 



aktUeLt løft 

løsningsfokusert korttidsterapi: 

vi er alle 

eksperTer 

Det 25 år siDeN LøsNiNgsfokUsert korttiDsterapi bLe iNNført i sverige. 

Det er fortsatt mange PsykoteraPeuter som mener at metoDen er 

naiv, enkel og overflaDisk. MeN kLieNteNe er ikke eNige. 

tekst og foto kim hall 

– Det er mange psykoterapeuter som tror at de arbeider løsningsfokusert 

fordi de bruker noen teknikker. Men løsningsfokus 

er mer enn det å bare stille noen spørsmål. Løsningsfokus 

er også alt det du ikke gjør i møte med klienten, sier Harry 

Korman, svensk lege og spesialist innen barne og ungdomspsykiatri. 

I tillegg er han psykoterapeut og veileder innen 

løsningsfokusert korttidsterapi. 

– For meg dreier det hele seg om å utgå fra klienten og 

basere seg på hvor klienten ønsker å være. 

Det var i 1996 Harry Korman begynte å bruke løsningsfokusert 

korttidsterapi klinisk i Malmö. Før det arbeidet han i 

15 år som lege innen barn og ungdomspsykiatrien og rusomsorgen. 

Han regnes som en nestor innen fagretningen, og har 

i tillegg hatt stor betydning for utbredelsen og debatten 

omkring løsningsfokusert metode – ikke bare i Sverige men 

også internasjonalt. 

24 



på oss selv 

mirakelsPørsmålet På 1970tallet oppdaget Harry 

Korman den amerikanske psykiateren Milton Eriksons teorier. 

Milton Erikson var kjent for sin holdning til det underbeviste, 

som en kreativ og løsningsorientert kraft i alle mennesker. 

Han var også kjent for sitt arbeid innen strategisk familieterapi, 

systemterapi og løsningsfokusert korttidsterapi, samt 

sin kunnskap om nevrolingvistisk programmering. 

Senere i USA var det særlig Steve de Shazer, sosiolog og 

jazzmusiker og senere psykoterapeut, hans kone Insoo Kim 

Berg og kollegaer som startet opp Brief Family Therapy 

Center i Milwaukee, USA. Senteret regnes i dag som grunnleggeren 

av løsningsfokusert korttidsterapi. 

– Steve de Shazer skrev en bok om økosystemisk familieterapi 

og var opphavsmann til «mirakelspørsmålet», som 

senere er blitt så viktig innen denne terapiformen. Siden 

mirakel i denne sammenheng omfatter ting som er mulige og 

virkelige, mener vi det gir en bedre mening å kalle spørsmålet 

v

«det er ikke terapeutens kunnskap men 

klientens «lokale kunnskap» som styrer hvor 

han eller hun ønsker å nå, og hva som trengs 

for å komme dit. det er klientens ferdigheter 

som driver forandringsprosessen framover i 

løsningsfokusert korttidsterapi og ikke 

terapeutens dyktighet.» dette mener Harry 

korman som fra 1996 har brukt løsningsfokusert 

korttidsterapi klinisk på 

siktmottagningen i malmö. 

25 



aktUeLt intervjuet 

løft 

«virkelighetsspørsmålet», sier Harry Korman. 

Enkelt forklart er det de helt grunnleggende spørs målene rundt 

hva klienten ønsker seg, hva som må skje i klientens liv for at han 

ikke lenger skal ha behov for terapi og klare seg bedre i hverdagen. 

k 

lienTen definerer problemeT – I 1978 inviterte 

vi Steve de Shazer og hans kone til en todagers 

workshop her i Sverige. De gjorde et uutslettelig inntrykk, 

og siden den gang har de påvirket arbeidet vårt, 

sier Harry Korman. 

Likevel skulle det gå noen år før løsningsfokusert 

korttidsterapi ble satt i gang som metode av 

Korman og hans kollegaer. Til det var metoden for forskjellig fra 

tradisjonell psykoterapi. I vanlig terapi skal terapeuten finne årsakene 

til klientens problem og ut fra disse sette inn tiltak. Det er en 

logisk og enkel metode hvor terapeuten sitter med kunnskapen og 

avgjør retningen for forandringsprosessen og hva man skal arbeide 

med. Tiltak kan for eksempel være medisinering. 

– Det er hvordan tiltakene blir gjennomført som avgjør om 

behandlingen er framgangsrik. Terapeutens kunnskap og ferdigheter 

er avgjørende. I løsningsfokusert korttidsterapi leter ikke terapeuten 

etter underliggende grunner for problemet. Terapeuten prøver kun 

å forstå klientens opplevelse og det er klienten som bestemmer hva 

som er problemet, forklarer Harry Korman. 

beskriver en ønsket hverDag Det hele begynner med at 

klienten og terapeuten snakker om klientens problem. Terapeuten 

viser interesse for hvordan klienten selv mener han eller hun har hatt 

nytte av samtalen. Når terapeuten har fått et svar som kan brukes går 

han eller hun videre til «mirakelspørsmålet». 

– Det handler om å finne fram til detaljert kunnskap om hva 

klienten ønsker skal skje i livet sitt. Det som gjør at klienten ikke 

lenger trenger å gå i terapi. Disse ønskene om forandring kan bygge 

på enten følelser, tanker eller handlinger, sier Harry Korman. 

26 



«løsnings fokus er mer enn deT å 

bare sTille noen spørsmål. 

løsningsfokus er også alT deT du 

ikke gjør i møTe med klienTen.» 

Sammen skaper de detaljerte beskrivelser av en ønsket hverdag. 

Detaljer som er viktige for klienten, både som vedkommende håper 

på og detaljer som bygger på klientens egne erfaringer. 

– Når klienten ikke spontant forteller at noe av mirakelet allerede 

har skjedd eller er i ferd med å skje, går vi videre for sammen å 

ut forske hvor på «mirakelskalaen» han eller hun befinner seg. Vi 

kartlegger før og etter klienten bestemte seg for å søke hjelp. Klienten 

har som regel oppnådd en forbedring på 30 prosent allerede ved 

første møte med terapeuten, sier Harry Korman. 

lokal kunnskaP Det er ikke terapeutens kunnskap men klientens 

«lokale kunnskap» som styrer veien mot en løsning og hva som 

trengs for å komme dit. Det er klientens ferdigheter som driver forandringsprosessen 

framover i løsningsfokusert korttidsterapi og ikke 

først og fremst terapeutens dyktighet. 

– Det vi ønsker er å tydeliggjøre at det er en annerledes relasjon 

som utvikles når terapeuten og klienten arbeider på denne måten, 

sier Harry Korman. 

Det er klientens kunnskaper og ferdigheter som er avgjørende for 

hva klienten trenger å gjøre. Derfor må terapeuten være disiplinert 

og legge sine egne estetiske og moralske overveielser til side og lytte 

nøye til det klienten forteller at hun eller han ønsker, i tillegg til å få 

oversikt over hva som faktisk fungerer i vedkommendes liv. 

– Denne disiplinerte måten å lytte på gjør at terapeuten møter sin 

klient med stor respekt, og i mange tilfeller føler stor beundring 

overfor sin klient og hvordan vedkommende tenker rundt sin egen 

vanskelige livssituasjon. 

Innenfor løsningsfokusert korttidsterapi snakker man kun om 

prosesser. Det er terapeuten som er ekspert på selve prosessen gjennom 

initiering og opprettholdelse av dialogen om hva klienten 

ønsker å oppnå, og hva han eller hun allerede gjør av dette som 

fungerer. Klienten er ekspert på innholdet. Terapeuten spør og 

klienten setter sammen løsninger ut fra hva vedkommende har i 

bagasjen.

har deT bedre: – Vi løser ingen problemer der og da og vi vet ikke hva som skjer med klienten. 

Kun at de kommer tilbake og forteller at de har det bedre. Målsettingen er hva klienten ønsker å 

oppnå, sier Harry Korman. 

lar klienten styre – Vi løser ingen problemer der og da og vi vet 

ikke hva som skjer med klienten. Vi erfarer bare at de kommer tilbake 

og forteller at de har det bedre. Målsettingen er hva klienten 

ønsker å oppnå, sier Harry Korman. 

Terapeutens oppgave er å følge i samme retning som klienten – 

lytte og bidra til å få fram og sette ord på det klienten ønsker seg og 

hva han eller hun faktisk mestrer til tross for sine problemer. Hva 

som faktisk skjer er uforutsigbart. 

I april i år ble «Svenska föreningen för lösningsfokuserad 

korttidsterapi», SLFK startet opp. Motsvarende europeisk forening 

ble etablert for 20 år siden og finnes selvfølgelig også i USA. 

– Det har vært lett å latterliggjøre oss. Derfor er det med glede at 

vi nå erfarer at interessen for opplæring i løsningsfokusert korttidsterapi 

bare ser ut til å vokse. l 

27 



aktuelt løft 

elevmenTorer skal blant annet ta i mot nye elever ved skolestart og 

følge opp i klassene. 

drømmeskolen retter seg mot 

både ungdoms- og videregående skoler. 

Grunnidéen er LØFt-basert, å gjøre mer 

av det man allerede er god på. 

DrøMMeskoLeN 

– for eT bedre skolemiljø 

eLever er eN helt unik ressurs MeD taNke på å forMe skoLeMiLjøet positivt. 

tekst eirik arnesen foto christoPher ollsøn 

– Elever har mye større gjennomslagskraft overfor medelever enn 

lærere og ansatte i administrasjon. Det tror jeg er det viktigste grunnlaget 

for at Drømmeskolen oppleves som en suksess overalt hvor 

prosjektet iversettes. 

Det sier Gry Westvik, programmedarbeider for Drømmeskolen i 

organisasjonen Voksne for Barn. 

På forsommeren ledet hun, sammen med kollega og nasjonal 

programleder Nina Grindheim, en kreativ prosess for rundt 20 elever 

fra ungdomskolene Bøler og Nordseter skole i Oslo. Målet med 

opplegget var å utvikle elevmentorer – unge sosiale aktører med et 

spesielt ansvar for at elever selv tar ansvar for å utvikle en bedre 

skolehverdag. 

Drømmeskolen, som ble startet høsten 2010, retter seg mot både 

ungdoms og videregående skoler. Elevmentorene skal blant annet ta 

i mot nye elever ved skolestart og følge opp i klassene. De skal også 

28 



bidra til å skape møteplasser som elever opplever som inkluderende 

og sosiale, og fungere som mentorer for medelever som ønsker det. 

Drømmeskolen har som hovedmål å bidra til et best mulig 

læringsmiljø. Fokus skal ligge på løsninger, motivasjon og muligheter, 

noe som gjør Drømmeskolen til et eksempel på hvordan 

Voksne for Barn tar i bruk LØFTmetodikk i arbeidet for å utvikle et 

bedre psyko sosialt miljø på skolene. 

– Ungdom forstår fort hele grunnidéen om å gjøre mer av det 

man er god på. Det er vår erfaring at det er forholdsvis enkelt å formidle 

LØFTidéer til elever. Man kan godt si at arbeidsmilj ø er 

«ferskvare», for det krever kontinuerlig innsats. Drømmeskolen 

består av verktøy som gjør dette overkommelig, forklarer Westvik. 

Vil du vite mer om dette programmet – besøk våre nettsider www. 

vfb.no. l

- Elevene selv har en mye større gjennomslagskraft overfor medelever. De 

er en unik ressurs for å forme klasse- og skolemiljøet i positiv retning. 

«Jeg hadde aldri trodd at det gikk an å gi elever så mye ansvar» uttaler en 

av lærerne som har sett ungdom ta grep som elevmentorer. 

– For at Drømmeskolen skal fungere, må det være forankret hos 

lærere, administrasjon og ledelse ved skolen, forteller Gry Westvik 

(tv) og nina Grindheim, programansvarlige hos Voksne for Barn. 

«jeg har fåTT «andre 

briller». nå ser jeg 

aT deT er elever som 

går alene. deT er 

ikke slik aT de ikke 

var der i fjor. jeg så 

dem bare ikke.» 

Elev etter å ha blitt elevmentor. 

29 



aktuelt løft 

– vi har verdens 

vikTigsTe yrke 

– DeN eNkeLte er ekspert på eget Liv. Det gjelDer enten Du er sju 

eller sytten, sier HeLsesøstreNe fra NotoDDeN. 

tekst og foto siDsel skotlanD 

– LØFT har blitt en del av meg. Jeg har med meg denne tenkninga i 

alt jeg gjør i arbeidet mitt, forteller helsesøster Reidun Kasin Skoje. En 

far sa til henne: «Du stiller så gode spørsmål. De får meg til å tenke!» 

– Løsninga hadde han allerede, den måtte bare hjelpes fram. Det 

viktigste med LØFT er at det er en tilnærming som har søkelys på, 

etterspør og forsterker egne ressurser, egen kompetanse og egen 

mestring. Den skaper tenkning og refleksjon – både hos barn og 

voksne. 

Hun synes vi ofte har lett for å undervurdere barna. 

satser På løft Helsesøstrene Reidun Kasin Skoje og Ruth 

Steinmoen Kåsa møter Voksne for Barn på helsestasjonen på 

Notodden – en helsestasjon som virkelig satser på LØFT. Fem av 14 

ansatte er LØFTsertifiserte. 

Og det er ikke bare helsestasjonen som holder denne metoden 

høyt. LØFT er et satsningsområde i flere kommunale etater på 

Notodden. I 2005 fikk de som jobba i PPT (pedagogiskpsykologisk 

tjeneste), barnevernet, helsestasjonen samt fysioterapeutene opplæring 

i praktisk løsningsfokusert arbeid. Etter hvert har mange gått 

hele kompetanseprogrammet, blant dem Skoje og Kåsa. 

– Vi jobber mye i flerfaglige team. Hensikten med opplæringa 

var å gi alle en felles faglig og dokumentert virksom metode å jobbe 

ut fra, forklarer de. 

I tillegg til å være en god metode å bruke overfor voksne og barn 

de møter i arbeidet sitt, beskytter også LØFT mot utbrenthet, påpeker 

Kåsa, som jobber på helsestasjonen med barn fra null til fem år. 

– Vi får mange problemer i fanget. LØFT gir oss nødvendig distanse, 

og vi slipper å sitte der som eksperter. Slipper å løse andres 

problemer, men heller hjelpe dem til selv å finne løsninga, fortsetter 

hun. 

– Og bli bevisst egen kompetanse på eget liv, supplerer Skoje. 

– Vi skal først og fremst gi håp, støtte og hjelp til å se framover. 

graver ikke etter årsaker – Som oftest er det et problem som 

er utgangspunktet for en LØFTsamtale, sier Skoje, som har skolehelsetjenesten 

på barneskolen som sitt arbeidsfelt. Men vi graver 

ikke etter årsakene til problemet. I stedet utforsker og kartlegger vi 

30 



mestring og løsningsalternativer. Det er ikke nødvendigvis noen 

sammenheng mellom årsaken til problemet og løsninga, fortsetter 

hun. 

Når hun forstår at Voksne for Barn lurer på om dette kan bli litt 

for overflatisk, beroliger hun med at de tar alle problemer på alvor. 

Men i stedet for å løse problemer gjennom problemsnakk, skaper de 

løsninger gjennom løsningssnakk. De er fortsatt helsesøstre – de 

bruker fagkompetansen sin hele tida, og de har lovverk de forholder 

seg til, blant annet om meldeplikt til barneverntjenesten. 

– Vi griper inn når det er nødvendig, understreker hun. 

– Vi gir også råd når det er behov for det. Men utgangspunktet 

vårt er alltid respekt og ydmykhet for foreldre og barn. Med det som 

utgangspunkt er det også lettere å komme i posisjon for å gi faglige 

råd, skyter Kåsa inn. 

støttegruPPer for PlageDe barn Skoje, som jobber med 

elever fra 1.til 7.klasse, jobber overfor både enkeltelever og familier 

– ofte også i samarbeid med lærere. 

Hun har LØFTsamtaler én til én med barn og foreldre, og hun 

kan ha gruppesamtaler med større eller mindre grupper, som jentegrupper 

og guttegrupper. For eksempel når noen blir mobba eller 

utestengt. 

Pedagog og «antimobbeguru» Sue Young fra England har utvikla 

et LØFTkonsept overfor mobbeutsatte som de har begynt å prøve 

ut på Notodden med gode resultater. I stedet for å snakke om 

mobbing, et ord de for øvrig aldri bruker, og peke ut mobberne, 

anbefaler Sue Young at man heller mobiliserer ei støttegruppe for å 

få eleven til å trives på skolen. Støttegruppa blir valgt ut fra hva det 

plagete barnet forteller og består alltid av noen av dem som skapte 

mistrivselen. 

Støttegruppa inviteres så til møter, hvor de selv er aktive med 

forslag for å bedre skolesituasjonen. På denne måten blir både den 

som blir plaga og de som plager ivaretatt, og søkelyset snus mot 

ønsket atferd. 

unger kan Skoje forteller også om den finske psykiateren Ben 

Furman som hun har vært på kurs med under mottoet «Unger kan»

løfT brukes på alle nivåer 

ved helsestasjonen på 

notodden, for også barnefamilier 

uten spesielle 

problemer trenger å bli 

sett og bekrefta på alt som 

går bra, sier helsesøstrene 

Reidun Kasin Skoje (t.v.) og 

Ruth Steinmoen Kåsa. 

– en løsningsfokusert tilnærming til barns problemer. 

Furman sier at barn i utgangspunktet ikke har noe problem. Det 

er bare ferdigheter de ikke har lært seg ennå. «Hva trenger barnet å 

lære seg?» er utgangspunktet – og barnet er selv med og setter ord 

på det. Deretter må denne ferdigheten trenes på. Et barn som for 

eksempel ikke klarer å sitte stille, må trene på det, et barn som er 

veldig stille og tilbaketrukket må trene på å rekke opp hånda og ta 

ordet og barn som har problemer med å leke med andre, trenger å 

øve på det. Det blir laget konkrete treningsopplegg for og sammen 

med barnet hvor det blir bestemt hvordan trene, hvem kan være 

støttespillere og hvordan det skal feires når barnet har lært seg 

ferdigheten. Støttespillerne har i oppgave å legge merke til framskrittene 

og hjelpe til med treninga. 

– Det er utrolig hva barn kan lære seg når søkelyset blir snudd på 

denne måten, sier Skoje entusiastisk! 

skjulte Problemer Men hva om det er underliggende store 

problemer barnet hanskes med – som omsorgssvikt, eller foreldre 

med rusproblemer og psykiske lidelser, undrer vi. Kan det løses på 

denne måten? 

«barn har i uTgangspunkTeT ikke 

noe problem – bare ferdigheTer 

som ennå ikke er lærT» 

– Det kan møtes på samme måte med søkelys på mestring og 

løsningssnakk. Og så er det viktig å dele opp et stort problem i 

mindre biter – gå små skritt av gangen. Barn som lider hjemme har 

også behov for å lære å mestre en kanskje til nå uhåndterlig hverdag. 

Hvordan mestre hverdagen med psykisk syke foreldre, for eksempel, 

presiserer helsesøstrene, og understreker at de har samtaler med 

barna for å få en forståelse av problemet og omfanget av det. Barnets 

egen opplevelse er helt sentralt. 

– Et problem som kan synes likt utenfra kan oppleves helt forskjellig 

fra barn til barn, og må derfor også løses forskjellig. Dette 

krever at barnet er reflektert. Det er utrolig hvor klart en førsteklassing 

kan tenke om sin egen situasjon når vi spør «hvordan er dette 

for deg?» For på tross av all vår erfaring og faglige kompetanse, kan 

vi ikke vite hvordan akkurat dette barnet har det. Den enkelte er 

ekspert på eget liv – også en førsteklassing. 

gir forelDreløft Selv om LØFT ofte tar utgangspunkt i et problem 

egner metoden seg også godt i forebyggende arbeid. 

Ben Fuman har utvikla kurset: «LØFT for foreldre, praktiske 

verktøy i barneoppdragelsen» som de bruker på helsestasjonen på 

31 



v

aktuelt løft 

Notodden, med blant andre Skoje som kursleder. Hun er også 

utdannet til å lære opp andre til å bli kursleder i dette – i regi av 

Voksne for Barn. 

– Dette er et primærforebyggende tiltak vi begynte med i 2009 

for alle foreldre med barn over tre år. Det går over fem kurskvelder 

og er veldig populært, forteller hun. 

Hver kurskveld har ett tema: 

1. gang: goDt gjort! Hvordan forsterke positiv utvikling. 

2. gang: kutt ut! Hvordan møte uønsket atferd. 

3. gang: Dra i samme retning. Hvordan styrke samarbeidet 

mellom foreldre. 

4. gang: hjelP! Kreative måter å hjelpe barna å løse sine egne 

problemer. 

5. gang: straff eller ikke straff? Hvordan lære barn å ta 

ansvar for egne handlinger. 

Kurset er praktisk med mange øvelser, felles erfaringsutveksling, 

refleksjoner og hjemmeoppgaver. Og kursdeltakerne synes det er 

nyttig og virkningsfullt. De setter stor pris på å lære konkrete verktøy 

og lære av hverandres erfaringer, kan helsesøstrene fortelle. 

alle trenger å bli bekrefta De mener det er viktig at det 

finnes LØFTtilbud for alle – derfor har de også åpen barnehage på 

helsestasjonen der pedagogen er LØFTsertifisert. 

Som helsesøstre jobber de både med barn og voksne som sliter, 

og med barn og voksne som har det ganske greit. Men også disse 

siste trenger å bli bekrefta på det de får til. 

Ruth Steinmoen Kåsa som jobber på helsestasjonen med de små 

barna, møter begge typer familier fordi alle barn skal gjennom det 

ordinære helsestasjonprogrammet – fra det første hjemmebesøket 

når babyen er nyfødt til den siste kontrollen når barnet er fem år. 

I det daglige arbeidet hennes blir det naturlig nok mest samtaler 

med foreldre og observasjon av barna. Men ettersom barna blir 

eldre blir de også involvert i samtalene. 

Kåsa synes at tenkningen rundt LØFT betyr mye for hvordan 

foreldrene blir møtt. 

– Det er viktig å stille åpne spørsmål – ikke tolke så mye. Så kan 

en heller sjekke ut om en har forstått det riktig med oppfølgingsspørsmål. 

Notodden har i likhet med andre kommuner en del utfordringer. 

Det er flere unge som mottar sosialhjelp, ungdom dropper ut av 

skole og faller ut av arbeidslivet. Sammenlikna med nabokommunen 

Kongsberg som har dobbelt så mange innbyggere, hadde Notodden 

i fjor dobbelt så mange unge mødre under 23 år. Helsesøstrene ser 

at en del av de unge foreldrene trenger tettere oppfølging. Mange 

sliter med psykiske problemer, ustabile familieforhold og noen med 

rus. 

For noen er livssituasjonen spesielt utfordrende og vanskelig. Da 

gjelder det å sette flomlyset på mestring: «Tenk at du klarer å stå i 

alt dette!» 

verDens viktigste yrke – Vi ønsker at folk skal gå herifra med 

32 



«med løfT slipper vi å 

løse andres problemer» 

rettere rygg og høyere løfta blikk etter at vi sammen med dem har 

gått en runde med hva de faktisk får til, smiler Kåsa. 

– Dette kan en selvsagt gjøre uten LØFT også – men det hjelper 

å hele tida ha LØFT med seg, synes hun, og understreker at ingen 

fasit gjelder for alle familier. Det er uansett ikke hennes oppgave å 

komme med løsninger. 

– Vi som jobber med barn, og særlig de aller minste, har verdens 

viktigste yrke, sier hun og stråler bare ved tanken. 

– Stadig mer forskning viser hvor viktig de aller første leveåra er 

for et barn. Hjernen er i kontinuerlig utvikling, og tilknytning og 

samspill i denne spedbarnsperioden er viktig for barnets utvikling 

resten av livet. Ei helsesøster kan bidra til at det blir lagt et godt 

grunnlag for omsorg og god tilknytning i disse tidlige åra, dersom vi 

har god nok kompetanse til å lytte og se slik at vi kan gripe inn å 

korrigere tidlig. 

De to helsesøstrene framstår som fantastiske ambassadører for 

LØFT, noe de har fått «under huden». Men er det ingenting med 

denne metoden som kan være negativt, som kan fungere dårlig, vil vi 

vite? 

– Jo, sier Skoje, det kan bli feil og lite virkningsfullt om LØFT blir 

praktisert av en som bare har forstått litt av metoden og tror at det 

hele handler om at «hvis du bare tenker positivt så ordner alt seg». 

Det handler virkelig ikke bare om å tenke positivt, og forstår du ikke 

helheten kan det bli overflatisk. Det holder ikke bare å lære seg noen 

LØFTspørsmål. Metoden krever mye jobb og trening. 

Og hun minner om at LØFT ikke er én teori, men understøttes 

av flere teorier – som sosial konstruksjonisme, språkteori 

(Wittgenstein), empowermenttenkning, positiv psykologi og 

mestrings pedagogikk. 

– Det er i det hele tatt et veldig godt i samsvar mellom LØFT og 

helsesøsterutdanninga, er de to skjønt enige om! l

Heftet «født til å skinne»: 

UNGE SKRIVER OM MøtEt MED 

hjelpeapparaTeT 

Det Har bLitt et hefte til båDe ettertanke og smil Når UNgDoM 

seLv kvesser peNNeN. 

iLLUstrasjoN hege weDø, føDt tiL å skiNNe 

«Det å kjenne en person kan ikke bestandig være lett. Det å tro at 

du kjenner noen kan straks være mye lettere. Men når man ikke 

engang kan si at man kjenner seg selv, hvordan kan da andre si at 

de gjør det?» Slik spør en ungdom i heftet «Født til å skinne», et 

enkelt eksempel på hvordan leseren inviteres til ettertanke av unge 

mennesker. 

«Å bli lyttet til er viktig. Det betyr at jeg er verdifull. Når jeg forteller 

om mine opplevelser kan kanskje andre få det bedre. Jeg synes 

også at jeg har det bedre når jeg får det ned på papiret. Det føltes 

som en lettelse. Byrden ble mindre», sier en av bidragsyterne. 

18åringen har hatt en turbulent oppvekst og blant annet byttet 

familie fem ganger. Det har gitt 

henne en erfaring, som gjennom 

skriveverkstedet i regi av Voksne for 

Barn, nå deles med andre. 

Det nye heftet er blitt til etter 

skriveverkstedsamarbeid med 

RKBU Nord, for unge brukere av 

helse og sosialtjenester i Nordland, 

Troms og Finnmark. Heftet har fått 

den presise undertittelen «tekster av 

ungdom som vet mye om livet». 

Her finner du sterke, oppsiktsvekkende 

og ærlige beretninger om 

blant annet møtet med dem som 

skal hjelpe. «Født til å skinne» er 

andre utgivelse fra de unges eget 

skriveverksted. Det første het «Skriv 

for livet», som fikk svært god mottakelse. 

Trykksaken er rikt illustrert av 

Hege Wedø, og er allerede tilgjengelig 

i Voksne for Barn sin nettbutikk. 

organisasjonen 

Voksne for barn 

Født til å 

skinne 

TeksTer av ungdom 

som veT mye om liveT 

Heftet utgis med støtte fra 

Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. 

«Født til å skinne» anbefales 

for alle som arbeider med, eller er 

opptatt av, unge mennesker med en 

krevende oppvekst. Skriveverkstedet 

har gjort ungdommene til tankevekkende 

og gode formidlere. 

«Født til å skinne» er tilgjengelig 

for nedlasting eller bestilling på 

www.vfb.no l 

33 



sMå stoff 

flere kontakter 

bekymringstjenesten 

– foreldre er nok ikke mer bekymret for barna sine 

enn før, men det er flere som kjenner til Voksne for 

barns rådgivningstilbud, sier fagansvarlig Hanne 

Hope. Det er en klar økning i antall henvendelser så 

langt i år. 

En av forklaringene til at flere vet om oss kan være filmen om 

Jesper (hvemkanhjelpejesper.no), som ble vist på tV under 

reklamefrie dager, både i julen og påsken. Filmsnutten avsluttes 

med informasjon om Bekymringstjenesten Voksne for Barn. 

Samtidig pågår det en dugnad over hele landet hvor 

Bekymringstjenestens nye plakat henges opp, og organisasjonen 

når ut til mange foreldre også gjennom Facebook. 

– Dette viser behovet for en faglig kompetent rådgivningstjeneste 

om barn og unge. Når flere vet om oss er det mange 

flere som henvender seg, sier Hope. 

Det er både foreldre, pårørende og fagpersoner som kontakter 

Bekymringstjenesten i Voksne for Barn. 

– Henvendelsene spenner over mange tema, men samvær med 

begge foreldre er en gjenganger. Andre lurer på om det er 

grunn til å være bekymret for barnets atferd, 

eller kontakter oss for mer dagligdagse 

utfordringer som grensesetting og liknende. 

Etter at vi åpnet for anonyme skriftlige 

henvendelser i tillegg til telefon, er det mange 

som velger å skrive til oss, forteller hun. 

foreldresamtaler er 

populært på haugalandet 

lokallaget til voksne for barn på Haugalandet har 

hatt suksess med foreldresamtalegrupper. 

opplegget kom i gang inspirert av et foredrag med velkjente 

mia børjesson i 2010. i etterkant ble det etablert to grupper. 

De velger selv temaer som kan være alt fra grensesetting, rus, 

sex, venner, mobbing til data og nettbruk. opplegget retter 

seg mot foreldre med barn mellom 12 – 18 år. tilbudet har vist 

seg populært både for foreldre som ønsker å være i forkant og 

for dem som opplever problemer i forhold til sine ungdommer. 

Så langt har det vært gjennomført seks samlinger, og 

deltakerne forteller at det viktigste har vært bevisstgjøring og 

opplevelsen av ikke å stå alene. to av møtene er gjennomført 

sammen med forebyggende seksjon i politiet i Haugesund. 

– Vi ønsker å starte tre grupper kommende høst, og har 

oppfordret deltakere fra vårsesjonen om å delta som gruppeledere, 

forteller gro olsen, sekretær for lokallaget på 

Haugalandet. 

34 



kurs 

«unge» stemmer, 

stor betydning 

i begynnelsen av november inviterer 

Voksne for barn til kurs om barn og 

unges medvirkning i kommunal sektor. 

Kurset arrangeres over to dager i Oslo, og innledningsvis 

stilles spørsmålet: «Hvorfor er det viktig å 

invitere barn og unge med når det skal planlegges 

på kommunalt nivå, og hvordan gjør vi det?» 

Kurset har som mål å avklare hvordan barn får reell 

medvirkning når viktige beslutninger tas lokalt. Dag 

to av kurset heter «medvirkningsprosesser fra a 

til Å», og tar for seg hvilke praktiske metoder som 

kan effektiveres for å oppnå god medvirkning fra 

barn og ungdom. Foredragsholdere er Ina Nergård 

(VfB) og Karin Källsmyr (VfB), Hanne øyen Herland 

og Bente Foss. 

Kurset koster fra kr 2.990, og holdes i Oslo. 

for mer informasjon og påmelding: www.vfb.no

I Bekymringstjenesten Voksne for Barn tilbyr vi en samtale med kvalifiserte fagper soner som har lang erfaring med barn og 

unge, og som har taushetsplikt. Vi har også kompetanse på rettig heter og regler som berører barn og unges oppvekst og 

psykiske helse. Du kan sende oss en e-post, hvis du foretrekker det fremfor en telefonsamtale. Har du synspunkter eller egne 

erfaringer på temaet som tas opp? Engasjer deg i VfBs debatt forum på våre hjemmesider vfb.no! 

Hvor langt er sønnen villig til å gå 

før han sier nei? 

bekymringsTjenesTen 

krOnikk 

søNNeN Har foraNDret seg fra fotbaLLgUtt tiL pUNkgitarist, og Har begyNt 

å røyke for å bLi akseptert i sitt Nye MiLjø. hvorDan sette grenser for 

15-åringen, uten å ta fra ham nyvunnet tilhørighet, spør MoreN? 

Jeg er mor til en gutt på 15 år. Han bor annenhver uke sammen 

med storebror, lillesøster, meg og samboeren min. De andre ukene 

med far og storebror. Begge er stabile og trygge hjem, hvor vi 

voksne setter grenser, er tilgjengelige og åpne for alle samtaler. 

Sønnen min er intelligent og musikalsk. Han gjør det bra på 

skolen, spiller gitar og skal begynne på musikklinja på videregående 

til høsten. Da han var fem år fikk han en varig hørselshemming. Det, 

kombinert med mye temperament, har ført til negativt selvbilde og 

sosiale vansker. Han har strevd mye med å finne tilhørighet. TVspill 

var i en periode en flukt, i så stor grad at han utviklet avhengighet. Vi 

tok tak i dette, og fikk til en endring. 

Men i høst skjedde det noe. Gutten fikk nye venner og i løpet av 

kort tid gikk han fra å være fotballgutt til å bli punker. Han ble 

gladere enn vi noen gang har sett ham, og endelig følte han tilhørighet 

og inkludering. 

Etter hvert gikk vi med på at han sluttet med fotball. Han begynte 

å spille i band, og engasjerte seg i det de nye vennene var opptatt av. 

Det ser jeg på som positivt. 

Det som bekymrer meg, er holdningene hans. Han forsover seg, 

gir blaffen i anmerkningene fra skolen og har begynt å røyke. Han sier 

han røyker for å bli akseptert, og at det er umulig å si nei. Han lyver 

mye, blant annet om pengebruk, og nekter også for å ha ødelagt ting 

og liknende. Sønnen min blir rasende når jeg sanksjonerer på grunn 

av dårlig atferd, eller ber ham gjøre huslige oppgaver på nytt. Han 

viser forakt for alle regler, systemer og samfunnet generelt. Det virker 

som han har vanskeligheter med å skille mellom generelle regler i 

samfunnet og «reglene» som gjelder i nære relasjoner. 

Jeg har lest at hvis man er for mye kompis med barna sine, kan 

man ende opp med at barna blir egoistiske, hensynsløse, lite 

empatiske og ikke bidrar til fellesskapet. Så mitt spørsmål blir: Er det 

mulig å endre situasjonen? Hvordan får jeg sønnen min til å vise 

empati, ydmykhet og respekt på de arenaene hvor det er viktig? 

Hvordan kan vi oppnå det uten å ta fra ham den nye tilhørigheten 

hans, som for ham nå er livsviktig? 

Med vennlig hilsen sliten trebarnsmor 

Takk for henvendelsen! 

Jeg skjønner godt at din sønns endring uroer deg. De fleste ungdommer 

går gjennom en viktig løsrivelsesprosess og søker etter egen identitet. 

Dette er sunt og bra. Samtidig trenger ungdommer veiledning og 

grenser. Det å bli flyvedyktig er en gradvis prosess. 

Det kan virke som en samtale med læreren kan være nyttig for å 

kartlegge oppførselen hans på skolen. Opplever de det samme som 

deg? Det er viktig at han ansvarliggjøres i forhold til skolen. Dere bør 

vurdere en samtale, i samarbeid med lærer, og forklare konsekvensene 

med tanke på skolen? Kanskje han ikke kommer inn på 

musikklinjen, slik han ønsker? 

Videre er det viktig at du skaffer deg oversikt over vennene hans. 

Det gir deg en pekepinn om hvorvidt du bør være på vakt. Ta gjerne 

kontakt med foreldrene til de nye vennene. Ha klare avtaler om 

innetid. Gi tillit samtidig som du setter grenser. Det skaper trygghet. 

Endret atferd og holdninger kan indikere rus. Det er viktig at du 

snakker med sønnen din om hvordan du opplever ham. Vær rolig, 

tydelig og still direkte spørsmål. Planlegg hva du vil oppnå med 

samtalen, men avbryt hvis temperaturen blir for høy. Gjør i så fall 

en avtale om ny samtale. Vær tydelig på at du gjør det du gjør fordi 

du er glad i ham og er bekymret. Dersom du blir alvorlig bekymret 

for rus, så kan man kjøpe tester på apoteket. Dette kan imidlertid 

være ydmykende for gutten og således siste utvei. 

Det nye miljøet er viktig for sønnen din. Det er viktig at han blir 

møtt på det, men samtidig bevisstgjøres på egne grenser i forhold til 

de nye vennene. At han har begynt å røyke «fordi det var umulig å si 

nei» kan være grunn til bekymring i forhold til andre situasjoner. 

Hvor langt er han villig til å gå før han sier nei? Det som er tøft og 

viktig er å kunne si «nei takk». Han vil mest sannsynlig likevel bli 

akseptert. 

På nettsiden vår www.vfb.no finner du brosjyreserien Ta barn på 

alvor. Disse kan lastes ned gratis. Jeg vil anbefale deg å lese utgave ti; 

Tenåringer. At du og far snakker sammen og har en felles forståelse 

er viktig. Da kan dere sette like grenser for ham. 

Vennlig hilsen Bekymringstjenesten 


35 



aktuelt løft 

«gjør mer av deT du kan – 

da blir deT mindre av deT 

som ikke er bra.» 

36 



arneverneTs moTTo Til unge: 

GJøR MER AV DEt DU KAN 

foraNDriNg er UUNNgåeLig – MeN retninga På foranDringen kaN DU seLv 

bLi Herre over. 

tekst og foto siDsel skotlanD 

For Hege Hansen og resten av staben i ungdomsteamet ved Søndre 

Nordstrand barnevern handler det om å hjelpe til med kursen. 

– Jeg kan bli så utålmodig at jeg kan spise dem! 

Hege Hansen slår ut med arma og demonstrerer utålmodigheten. 

En samtalerekke med metoden LØFT baserer seg på samtykke 

og at ungdommen er i stand til å erkjenne om ikke annet så 

en bitteliten innsikt i noe positivt med seg selv og eget liv. Både 

samtykket og innsikten kan by på de største utfordringer for den 

barnevernskonsulenten som har tatt på seg «oppdraget». 

Tålmodigheten settes stadig på prøve. 

De goDe sPørsmåla Hege Hansen er 37 år, barnevernspedagog 

og fagkonsulent i Ungdomsteamet ved Søndre Nordstrand barneverntjeneste. 

Hun har jobba med barnevern siden 2000, og i Søndre 

Nordstrand siden 2006. I 2007 ble hun sertifisert i LØFT – 

Løsningsfokusert terapi, eller tilnærming, som de foretrekker å kalle 

det. LØFT handler først og fremst om de gode spørsmåla. 

Fordomsfrie spørsmål fra en ikkevitende posisjon. Spørsmål som 

skal bidra til at ungdommen selv klarer å hente fram svar, løsninger 

og ressurser. 

– Ungdommene og familiene sitter med mye av løsninga selv. Vi 

jobber det vi kaller ressursorientert: Gjør mer av det du kan – da blir 

det mindre av det som ikke er bra. 

Den holdninga møter ungdom og foreldre med en gang de 

kommer hit, forteller Hansen videre. 

I Ungdomsteamet bruker de mest LØFT i samtaler én til én, men 

det hender også de har samtaler med hele familien eller med 

foreldre par. 

En samtalerekke med en ungdom teller vanligvis mellom 10 og 15 

samtaler. Noen trenger langt flere, andre klarer seg godt med færre. 

ikke oljesjeik i egyPt I den første samtalen i en samtalerekke 

gjelder det å komme i posisjon og fastsette noen felles mål med 

ungdommen. Det kan beskrives som en tur gjennom et galleri: 

Først må du innom «billettkontoret». Der er det nysgjerrigheten 

som regjerer. 

– Her skal samarbeidsbilletten med ungdommen løses. Det er 

viktig å bruke god nok tid til undring for å forsikre oss om at vi løser 

billett til samme sted, forteller Hansen. 

Så går veien inn i «galleriet». Det første rommet har bilder av 

framtida. Hva vil du? Hva er dine beste ønsker? I USA bruker de 

begrepet «mirakelspørsmål». Da kan klienten «velge» hva de vil med 

livet sitt fra øverste hylle. 

– Hos oss synes vi det er lite fruktbart å ta fatt på en samtalerekke 

med utgangspunkt i at ungdommen vil bli oljesjeik i Egypt. Så 

vi har tilpassa LØFT norske, litt mer nøkterne forhold, der «beste 

ønske» ut fra nåværende situasjon holder i lange baner. 

en skala fra null til ti Så går veien videre til neste rom der 

bildene er fra nåtida. Hva fungerer allerede nå? Her blir også unntakene 

undersøkt. Når eksisterer ikke problemene, og hva er annerledes 

da? 

I begge «rommene» bruker Hansen skaleringsspørsmål. Hvordan 

oppleves skolen på en skala fra null til ti? Hvor sentrale er enkeltelementer 

ved skolen som karakterer, konflikter, venner? 

Dersom ungdommen «Bent» skalerer skolen til en treer, men 

skulle ønske han kunne komme opp til sju (det er sjelden de ønsker 

seg helt opp til 10, forteller Hansen), vil den innledende samtalen 

mellom han og barnevernskonsulenten dreie seg om hva det å være 

på sju vil handle om for han. Og om hva som faktisk er bra nå, siden 

han tross alt ikke regner seg å være på en eller to. Alt med hjelp av 

flipover for å visualisere skalaen og elementene som skaleres. 

På denne måten blir felles billett kjøpt (vi skal sammen forsøke å 

gjøre noe med forholdet ditt til skolen), og turen gjennom «galleriets» 

framtidsrom tilbakelagt. De har også vært innom nåtidsrommet og 

funnet ut at det tross alt er noe å hente der. For «Bent» er i det minste 

på skolen. Det er det ikke alle ungdommene til Hansen som er … 

På vei ut av «galleriet» går de innom «butikken» der de shopper 

ting «Bent» kan ta med seg ut, ting han er god på: Han møter i det 

minste på skolen, og han har klart å sette ord på en hel del i denne 

første samtalen. 

De følgende møtene vil dreie seg om hvordan «Bent» skal få det 

bedre på skolen, de skal finne fram til hva som er blitt bedre siden 

forrige gang og identifisere hva han har gjort for å få det til. 

37 



v

aktuelt løft 

«vet ikke» er tryggest – Det er 

sjelden det går strake veien gjennom 

«galleriet», ler barnevernskonsulenten. 

For ungdommene hennes er ofte 

så redde for å svare «feil» at det går 

mest i «vet ikke». Det kan bli så mye 

«vet ikke» at hun av og til blir sprø. 

Da må det lirkes: «Men hvis du 

visste? Hva ville du svart da?»eller: 

«Hvis jeg hadde spurt mora di, eller 

læreren din – hva ville de svart, tror 

du?» og «hvis du kommer opp på 

sju, hva ville mora de da først ha lagt 

merke til?» 

– De fleste som kommer hit har 

så lav selvfølelse at de ikke kommer 

på noe de er gode på. Da klarer de 

ofte heller ikke å skape noen indre 

visjoner for framtida. De tror ikke 

de kan klare noe som helst. Da gjelder 

det å bla bakover i tid. «Hva har 

du fått til før?», «Når var ting bra?» 

Eller gripe tak i det helt nære: «Rakk 

du bussen da du skulle hit?» 

Da ser de gjerne helt forskrekka 

på Hansen: «Ja, jøss – det gjør jeg da 

alltid!» 

Hun flirer når hun forteller – for 

hun rekker nemlig ikke alltid bussen, 

og det forteller hun dem gjerne. 

Hun rekker ikke neste buss engang, 

og måtte kjøpe scooter i håp om å 

rekke noe som helst. 

Det gjelder å leite etter små ting. 

Andre trøster småsøsknene sine når 

de har det vondt. Det griper de også fatt i. Noen får opp 50 ting på 

denne måten, noen tre – andre er helt tause. 

Skal en være helt metodetro skal hjelperen vente til klienten 

kommer på alt selv. Det har ikke Hansen alltid tålmodighet til, hun 

kommer ofte med forslag. 

– Det er tross alt samspillet som er viktig, understreker hun. 

kliPP og lim Alt beskrevet ovenfor forutsetter at ungdommen har 

samtykket til samtalerekker. Men selv da er det ikke alltid like lett 

for Hansen å komme i posisjon til å løse felles «billett». 

– Mange vil ingenting! De vil ikke gå på skolen, de vil ikke la seg 

behandle i BUP (Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), de vil 

ikke være hjemme og de vil ikke hit. 

Og når en ungdom, høyst ufrivillig og tross mye motstand og 

trusler, kommer i kontakt med ungdomsteamet, er det enda vanskeligere 

å komme i posisjon. Og da er det ikke snakk om LØFTsamtaler 

lenger. Da handler det kun om å komme i dialog på ett 

eller annet vis. Men LØFTtenkninga er alltid med – også i disse 

kartleggingssamtalene. 

38 



«de flesTe som 

kommer hiT har så 

lav selvfølelse aT 

de ikke kommer 

på noe de er 

gode Til» 

Hansen og resten av teamet har 

et ganske pragmatisk forhold til 

metoden – til metoder i det hele tatt. 

– Vi klipper og limer og bruker 

mange metoder. Vi bruker LØFT 

tilpassa 1. linje barnevern og passer 

oss for ikke å bli for metodetro. 

Funker det, bruk mer av det – funker 

det ikke dropp det! Det gjelder 

uansett metode. LØFT passer på 

noen, men ikke på alle. De som bare 

sitter der og tuller, nytter det ikke 

med LØFT på. Med dem blir det 

bare patetisk å sitte der med listen 

over spørsmål. 

taus Dialog Mange av ungdommene 

Hege Hansen skal hjelpe er 

kriminelle, har rusproblemer og 

alvorlige atferdsvansker – ofte alt på 

én gang. 

– Selvbildet og selvfølelsen er lav, 

de driver en krig mot autori teter, de 

vagabonderer, vil ikke ha voksne inn 

i livet sitt og unndrar seg omsorg. 

Barnevernet er pålagt å ta tak i dem 

– pålagt å være noe for dem som 

ikke vil at noen skal være noe for 

dem. Da må vi være kreative, ellers 

kan vi miste muligheten. Og vi må 

tåle at det ikke går bra med alle. 

Ofte foregår kartleggingssamtalene 

med en helt taus person. Da 

sitter Hansen der og spør og funderer 

høyt for seg selv. 

– Jeg bruker ofte fotball og idrett, 

som jeg er interessert i, som innfallvinkel. 

Da hender det at det går høl på folk, men ikke alltid da heller. 

Mens vi sitter og snakker om de tause ungdommene dukker 

begrepet «taus dialog» opp. For selv om dette tilsynelatende er 

monolog, foregår det så mye oppe i den andres hode under praten 

at det likevel må regnes som dialog. Det er dette som skjer når 

Hansen bedriver «autoterapi» også. Da tar hun med ungdommen 

på biltur og skravler i vei mens den andre sitter og titter ut av 

vinduet. 

– Men de hører hva jeg sier, og de fleste kommer på banen etter 

hvert. Vi trenger alternative innfallsvinkler: Som autoterapi, som å 

møte dem på skolen, på kafé eller med en is i Hvervenbukta. Og vi 

må ha tro på endring. Dessuten stiller jeg stort sett normalforventninger 

til de ungdommene som kommer hit. Det er 

«normalitet» hos alle – den spiller jeg på for alt den er verdt, sier 

Hege Hansen, som tilslutt medgir at en nok må ha noen bestemte 

egenskaper for å jobbe med ungdom. Å møte en genuint interessert 

voksen får fram masse ressurser hos dem, men du blir avslørt om du 

ikke er interessert. 

– Da har du tapt! l

Bade, bade, bade…… 

sommeren, Det er baDing, Det. 

NesteN bare baDiNg, i Hvert faLL. Det 

var seksåriNgeNe, soM Nå Har bLitt 

førstekLassiNger, i LiLLe borgeN 

barNeHage i osLo skjøNt eNige oM. 

tekst og foto ingeborg wiese 

amalie steen (6) 

Det fineste jeg gjør om sommeren er å 

bade og fiske krabber på Sørlandet. 

Men vi kaster dem ut igjen, det gjør vi. 

Noen ganger fanger vi sjøstjerner også, 

og de kaster vi også ut igjen. Noen sjøstjerner 

har tørket på stranden og blitt 

døde. Men dem kaster vi også uti, for da 

kan kanskje de også bli levende igjen. 

herman kofoeD (6) 

Jeg skal svømme uten armringer i 

sommer, for jeg har svømt tre meter 

helt alene. Jeg skal til et land som jeg 

ikke husker hva heter i sommer, og der 

skal jeg bare bade. Hele dagen skal jeg 

bade for det er så varmt der. Jeg blir helt 

varm og rar i hodet hvis jeg ikke bader. 

Det er det fineste med sommeren, at jeg 

kan bade så mye jeg vil. 

heDDa selberg gulbranDsen (6) 

Jeg liker å leke med vennene mine. 

Jeg har vært lenge borte fra dem dette 

året, for jeg har reist hele jorda rundt 

med mamma og pappa. Det var fint, 

men jeg savnet vennene mine. I 

thailand badet jeg mye og i Australia 

så jeg kenguru og pandabjørner. Vi 

kjørte seilbåt og litt fly. Det var gøy, 

men det var ikke så mange å leke med 

og de snakket ikke norsk. I sommer skal 

jeg bade i Kragerø. 

joakim fosseiDbråthen (6) 

Vi drar til bergen om sommeren. 

Der er det kjempefint. Jeg har store 

fettere som bor der, som jeg leker med 

enda de er større enn meg. Jeg har 

sett hai i Bergen, jeg. Ikke helt på 

ordentlig, men inne i et stort bur. 

vi bare sPør 

emilie k. remøy hoelstaD (6) 

Jeg synes tivoli er det gøyeste om 

sommeren. Vet du hvor jeg skal i dag 

etter barnehagen? tusenfryd! Jeg tørr å 

kjøre berg- og dalbane og jeg tørr 

tømmer renna også, enda jeg hyler og blir 

våt. I sommer skal jeg til Legoland i 

Danmark. Pappa har også vært der, da 

han var liten. Også skal jeg bade, for det 

er fint med sommeren. 

leona berge strømsheim (6) 

om sommeren er det fint at ekornene 

kommer og at vi kan plukke blomster. 

Jeg skal til italia og bade. Bare bade, 

bade, bade for det er kjempevarmt dit 

vi skal. Også skal jeg leke med noen 

barn som jeg traff i fjor. Jeg tror de 

kommer i år også. Jeg håper det i 

hvert fall. 

39 



nansen og jeg 

barN er framtideN, og 

blaNt dem er våre 

kommeNde fredsprisviNNere. 

å kommunisere 

goDt meD barn og unge 

er Derfor avgjørenDe 

for nobels freDssenter, 

og det gjøres best på 

kreativt vis. 

tekst charlotte bergløff 

foto christoPher olssøn 

– wow! Er det virkelig gull? 

Olav Hals Gylseth (6) skuer måpende inn i et glassmonter. 

Foran ham ligger intet mindre enn medaljen som Fridtjof Nansen 

mottok da han ble tildelt Nobels Fredspris i 1922. Det var dog ikke 

polarheltens dristighet og mot på verdenshavene og med på ski på 

bena som førte til utmerkelsen, men hans innsats for krigsfanger og 

hungersrammede. For Nansen var en pionér innen humanitært 

arbeid, der han selv reiste ut i felt og dokumenterte nød ved hjelp 

av fotoapparatet. Vel hjemme lanserte han så kampanjer for å 

samle inn penger til de rammede, og etter første verdenskrig ledet 

han utvekslingen av 400 000 krigsfanger mellom Russland, 

Tyskland og det tidligere ØsterrikeUngarn. Hans omfattende 

engasjement resulterte i at han ble den første Høykommisæren for 

40 



flyktninger, og siden ble mange kjent med ham gjennom det 

såkalte «Nansenpasset», et identitets og reisedokument som ga 

mennesker på flukt etter første verdenskrig sentrale rettigheter. 

I år er det 150 år siden Fridtjof Nansen ble født, og på Nobels 

Fredssenter i Oslo markeres nå Nansenåret fra kjeller til loft. 

– Fredsprisvinneren Fridtjof Nansen er mindre kjent enn polarhelten, 

så vi har sett fram til å børste støv av ham og for første gang 

vie hele huset til én fredsprisvinner, forteller Liv Astrid Sverdrup, 

utstillingssjef ved Nobels Fredssenter. 

Fredssenteret håper med det å aktualisere arven etter Nansen 

ved å stille spørsmålet «hva ville Nansen ha gjort i dag?». Det tar 

ikke lange stunden før brødrene Olav og Villas Hals Gylseth (10) 

fra Norderhov har en idé om nettopp det.

nøDhjelP er hanDling, ikke orD – Nå er det din tur, Villas! 

Olav og Villas står foran en stor skjerm sammen med mamma 

Siri Berrefjord. De har tatt rulletrappen opp til aktivitetsrommet 

«Nansen og jeg», utstyrt med hvert sitt digitale Nansenpass. Der 

ønsker Masika på åtte år dem velkommen. Den animerte jenta bor 

i en flyktningleir i DR Kongo, og ved hjelp av Nansenpasset og 

ulike knapper på skjermen som brødrene kan trykke på, forteller 

Masika dem om alt fra vann og mat til medisiner og midlertidige 

boforhold i leiren. For Olav holder det ikke å ta én gang på hvert 

ikon. Når en historie er fortalt piler han bort og trykker igjen. 

– Kjempegøy, utbryter han. 

Storebror lytter interessert og forklarer: 

– Masika forteller om hvordan flyktninger har det. Hvis hjemmet 

på opplevelsesTur: 

mamma Siri berrefjord og 

sønnene Villas og olav ble 

kjent med fridtjof nansen 

etter en formiddag på 

nobels fredssenter. 

minne: en avisforside med 

bilde av seg selv og fridtjof 

nansen var også ganske 

morro å ta med seg hjem. 

er ødelagt i en katastrofe eller det er krig i landet så må de bo i flyktningleiren, 

men de vil gjerne videre. Det må være rart å komme til 

et helt nytt sted og veldig trist å ikke ha sitt eget hus, påpeker Villas 

ettertenksomt. 

Olav nikker. 

Det er ikke bra å bo i sånn flyktningleir. Det er ikke alltid de får 

mat og drikke, og de har det kanskje litt «ufultabelt», sier Olav. 

Villas humrer, men Olav har allerede pilt til neste installasjon før 

han hører hva storebror sier. 

Ukomfortabelt, Olav! 

Guttene er allerede fortrolige med de digitale Nansenpassene som 

aktiverer de ulike installasjonene og fyker henrykt rundt. Hver aktivitet 

byr på innsikt i Nansens liv og engasjement kombinert med moro. 

41 



v

«Nødhjelp er handling, ikke ord! Verdens flyktninger trenger 

mat», lyder det fra maskinen som ligner en gammel spilleautomat, 

de såkalte «knipsekassene» til Røde Kors som ble lansert på 

1930tallet. Olav plasserer passet på utløseren, putter «mynten» i 

automaten og slår på det lille hjulet så «mynten» hopper bort og 

treffer en av søylene på innsiden. 

– Jeg fikk den beste! Tusen! utbryter Olav stolt. 

«Takket være deg går mange barn mette til sengs, vel blåst!» forteller 

en animert Nansen som dukker opp på skjermen i automaten. 

– Å kunne by på et moderne og spennende utstillingstilbud som 

barn kan utforske står høyt på vår agenda. Barna er framtiden og de 

er veldig opptatt av å hjelpe. Blant dem finner vi kanskje også vår 

neste, norske fredsprisvinner, sier Liv Astrid Sverdrup og smiler. 

Barn og unge er en sentral del av målgruppen til Nobels 

Fredssenter. De har derfor utviklet et bredt undervisningsopplegg 

for skoleelever på alle klassetrinn. I fjor benyttet 840 skoleklasser seg 

av tilbudet, som er gratis. 

– Responsen på utstillingene og undervisningsopplegget er veldig 

god, og mange kommer tilbake for å se igjen. Vi ser at det fungerer 

godt når man kan trykke og ta litt på ting på et museum. Å kunne 

påvirke og ikke bare gå stille forbi, forklarer Sverdrup. 

ble glaD av å hjelPe Tre store tegneseriestriper er montert 

mellom installasjonene i aktivitetsrommet. De forteller om Nansens 

liv og hva som førte til hans humanitære engasjement etter første 

verdenskrig. Med hodene på skakke titter Olav og Villas undrende 

på tegningene mens Siri leser høyt: 

– «Dette er jo aldeles grusomt! Disse stakkars folkene har absolutt 

ingenting! sier Nansen. Nansen begynte å besøke mennesker 

som trengte hjelp, og skjønte fort hvor ille de faktisk hadde det». 

Familien avslutter høytlesningen med å ta hvert sitt portrett 

sammen med Nansen. 

– Nansen hjalp dem over i båten, oppsummerer Olav mens han 

venter på at fotografiet skal printes ut som en egen avisforside som 

han kan ta med seg hjem. Med ett kommer forsiden ut og Olav 

nærmest tripper henrykt når han ser den. 

– Stilig! 

Nå som de er blitt kjent med Nansens engasjement tar de turen 

tilbake til første etasje der utstillingen «Transit» venter. I tillegg til 

medaljen kan de der se Nansens egne fotografier samt fotograf 

Espen Rasmussens bilder av flyktninger i dag. Fotografiene inviterer 

guttene med til land som Afghanistan, Colombia, Syria og Norge, 

og portretterer flyktningers hverdag på godt og vondt. 

Nansenringen er sluttet, og guttene har fått mye å tenke på. At 

43 millioner mennesker er på flukt i dag er nesten ikke til å fatte, 

synes Villas. 

– Jeg visste ikke så mye om flyktningleire. Når jeg ser disse 

bildene tenker jeg at vi har det ganske bra. At man bør ikke klage 

«vi ser aT deT fungerer godT når 

man kan Trykke og Ta liTT på Ting på 

eT museum» Liv Astrid Sverdrup, utstillingssjef ved Nobels Fredssenter 

42 



villas (10): når jeg ser 

disse bildene tenker jeg at 

vi har det ganske bra. at 

man bør ikke klage over 

sennep på skiva, liksom! 

over sennep på skiva, liksom! 

Villas kjente godt til Nobels Fredspris etter at han selv var blant de skuelystne 

i Oslo da Barack Obama mottok den i 2009. Etter dagen på Nobels 

Fredssenter er heller ikke Fridtjof Nansen lenger ukjent, og Villas er glad for at 

de tok turen til senteret. 

– Det har vært kjempegøy! Nå vet jeg at Nansen var en mann som brukte 

penger og livet sitt på å hjelpe andre mennesker, og det ble han glad for når 

han ble eldre, avslutter Villas. l 

fakta 

friDtjof nansen (1861-1930) 

I 1922 ble nordmannen Fridtjof Nansen utnevnt til 

Folkeforbundets første høykommissær for 

flyktninger. Samme år mottok han Nobels Fredspris. 

Etter første verdenskrig ledet han utvekslingen av 

400 000 krigsfanger mellom Russland, tyskland og 

det tidligere østerrike-Ungarn. Nansen engasjerte 

seg også i hjelpearbeid da det brøt ut hungersnød i 

Sovjetunionen i 1921. Arbeidet for krigsfanger og 

hungerrammede sikret ham fredsprisen. 

Nansen var vitenskapsmann, polarhelt, politisk 

aktivist og diplomat. Han tok doktorgraden på 

nervesystemet i 1888. Samme år ble han den første 

som krysset den grønlandske innlandsisen. Han 

mislyktes senere i å nå Nordpolen, men ble likevel 

internasjonalt berømt. 

Etter 1922 ga Folkeforbundet «Nansenpass» til 

statsløse flyktninger slik at de kunne krysse grenser. 

Nansen selv fikk ansvaret for å skille grekere og 

tyrkere fra hverandre etter den gresk/tyrkiske 

krigen. De siste årene av sitt liv engasjerte han seg 

for armenernes sak. 

nobels freDssenter 

«nansen og jeg» 

I aktivitetsrommet for barn på Nobels Fredssenter 

kan barn og familier la seg inspirere av Fridtjof 

Nansens innsats for flyktninger og få innblikk i 

hvordan det er å være flyktning i dag. 

Når barna kommer til Fredssenteret får de et 

digitalt Nansen-pass som starter alle installasjonene. 

Med passet kan de besøke Masika på åtte år som 

bor i en flyktningleir i DR Kongo og de kan hjelpe 

Nansen med å gi flyktninger mat, rent vann, 

medisiner og tak over hodet. Barna kan også ta 

bilde av seg selv sammen med fredsprisvinneren 

Fridtjof Nansen. Fotografiet kommer på en egen 

avisforside i Nansen-nytt som barna får med hjem 

som et minne fra besøket. 

En ny tegneserie laget av Qvisten for Nobels 

Fredssenter forteller hvem Nansen var og hvordan 

han ble inspirert til å gjøre en humanitær innsats for 

flyktninger etter første verdenskrig. 

Utstillingen står til 20. november 2011 

«transit» 

Fotoutstillingen transit handler om fredsprisvinneren 

Fridtjof Nansen og flyktninger i dag. Den 

forteller historien om Nansens innsats for krigsfanger, 

sult rammede og flyktninger tidlig i forrige 

århundre. Gjennom den prisebelønte norske 

fotografen Espen Rasmussens bilder får publikum 

også et innblikk i hverdagen for flyktninger i dag, 

snart hundre år etter at Nansen mottok fredsprisen. 

I forbindelse med utstillingen tilbys undervisningsopplegget 

Hjemmefra for skoleklasser. 

For mer informasjon: www.nobelpeacecenter.org 

43 



kurs 

PReP-kurs: 

nyTTig for både voksne og barn 

– Hvis de voksne har det bra, har stort sett barna det 

bra også, forteller norma Kaupang. Hun er regionsekretær 

for Vestfold /buskerud, og i oktober og 

november inviterer hun til PreP samlivskurs på 

henholdsvis aarholttunet gjestegård, Stokke i 

Vestfold og Samlivssenteret modum. 

PREP ønsker å ivareta og stimulere gjensidighet i parforhold, 

gjennom glede, moro, intimitet, vennskap og verdier midt i den 

travle hverdagen. 

Kurset som er livssynsnøytralt, lærer par ferdigheter i 

kommunikasjon, samhandling og problemløsning, forklarer 

Norma Kaupang. Voksne for Barn har lang erfaring med denne 

typen kurs, og siden 2001 har 1100 personer hatt utbytterike 

dager sammen med gode kursholdere. Kurset tar ikke sikte på 

personlige samtaler i grupper, og har heller ingen terapeutisk 

44 



tilnærming. PREP er for par i alle aldre som ønsker å satse på 

og utvikle forholdet. 

– PREP-kursledere og veiledere er alle opplært og godkjent 

ved Samlivssenteret, sier Norma Kaupang. Kursene er i regi av 

Voksne for Barn region Vestfold/Buskerud i samarbeid med 

Aarholt-tunet Gjestegård, Stokke i Vestfold og Samlivssenteret 

Modum. 

for PÅmelDing og mer informaSJon: 

Voksne for Barn Region Vestfold/Buskerud, Regionsekretær 

Norma Kaupang 

E-post. Norma.kaupang@vfb.no, tel.: 918 84 441 - 33 33 26 34 

eller til: Aarholt-tunet Gjestegård 3160 Stokke 

tel.: 33 33 90 96 Faks: 33 33 90 97 

Ingfrid Weydahl og Svein Aarholt 

E-post: aarholt@online.no, www.samlivskurs.no

nyttige kontakter: 

barn som pårørende og/eller 

rusavhengige foreldre 

Fagkoordinator Jan Steneby 

tlf: 23 10 06 25 

Fagkoordinator Gro Kristiansen 

tlf: 23 10 38 50 

foreldrestøttende arbeid 

Fagkoordinator thalita Blanck 

tlf: 23 10 06 23 

arena 

programleder Karin Källsmyr, 

tlf: 23 10 06 13 

prosjektmedarbeider Ina nergård 

tlf: 23 10 06 12 

drømmeskolen og Zippys venner 

programleder 

nina Grindheim 

tlf: 23 10 06 14 

programmedarbeider 

Zippys venner 

Hilde Elvevold Randgaard 

tlf: 23 10 38 52 

programmedarbeider 

Drømmeskolen 

terje Eckhoff 

tlf: 23 10 38 54 

kommunikasjon og marked 

Markedssekretær cecilie palmstrøm 

tlf: 23 10 06 19 

Webredaktør Heidi Kristiansen 

tlf: 23 10 06 29 

kurs og foredrag 

Kurskoordinator Ingrid Hillblom 

tlf: 23 10 06 20 

landsforeningen for barnevernsbarn 

tlf: 23 10 06 15 

www.barnevernsbarna.no 

møteplass for tenåringsforeldre 

prosjektleder Vigdis Ersvik 

tlf: 23 10 06 27 

Pårørende kompetanse 

Fagkoordinator Merethe toft 

tlf: 23 10 06 26 

post@psenteret.no 

salgskontor støtteannonser 

Salgsleder tor-Herluf Skjærvik 

tlf: 32 82 95 04 

Faks: 32 82 95 07 

Adresse: Voksne for Barn – Salg, 

Boks 4099 • 3005 Drammen 

Her er vi: 

HoVeDKontor 

Stortorget 10 • 0155 OSLO 

tlf: 23 10 06 10 • Faks: 23 10 06 11 

www.vfb.no 

regionKontor 

Regionsekretær norma Kaupang, torvmyrveien 53 • 3170 SEM 

tlf: 33 33 26 34 • normakaupang@vfb.no 

loKallag raKKeStaD 

Anne Grete Holum, Sørby • 1890 RAKKEStAD 

tlf: 69 22 51 18 Mob: 41 66 43 93 • rakkestad@vfb.no 

loKallag ØVre romeriKe 

Ann-christin Borgersen, Granlunden 22 • 2055 nORDKISA 

tlf: 67 20 06 60 Mob: 45 03 20 56 • ovreromerike@vfb.no 

loKallag Drammen 

Lene Bakkeheim, Solbakken 44 • 3011 DRAMMEn 

drammen@vfb.no 

loKallag SanDefJorD 

Lars Flagstad, Laskenveien 57 • 3214 SAnDEFJORD 

tlf: 41 40 53 39 • sandefjord@vfb.no 

loKallag tØnSberg 

Anka Yttri, Melsomvikvn 175 B • 3159 MELSOMVIK 

MOB: 91 15 57 65 • tonsberg@vfb.no 

loKallag DrangeDal 

Åse teigen Hamre • 3753 tØRDAL 

tlf: 35 99 92 03 Mob: 91 36 99 38 • drangedal@vfb.no 

loKallag farSUnD og lyngDal 

Margrethe Østhassel, Mellomveien 9 • 4560 VAnSE 

tlf: 38 39 81 89 Mob: 40 47 99 08 • farsundlyngdal@vfb.no 

loKallag arenDal, grimStaD og omegn 

Inger Marie Espeland, Bråstad • 4848 AREnDAL 

tlf: 37 09 81 75 Mob: 90 75 01 32 • arendal@vfb.no 

loKallag StJØrDal og malViK 

Inger Anne Moan Kolsvik • 7560 VIKHAMMER 

Mob: 93 20 58 84 • stjordalmalvik@vfb.no 

loKallag tronDHeim 

Kathrine Sand, pb 18 • 7221 MELHUS 

tlf: 98 66 07 41 Mob: 90 80 70 74 

trondheim@vfb.no 

loKallag lofoten 

Kjell Amundsen, Hagveien 41 • 8370 LEKnES 

Mob: 91 63 88 41 • lofoten@vfb.no 

loKallag boDØ 

Sølvi Fredriksen Johannes Larsensv 4 • 8009 BODØ 

tlf: 75 51 64 51 Mob: 45 09 52 93 • bodo@vfb.no 

loKallag HaUgalanDet 

Aksdalsveien 163 (tysvær frivilligsentral) • 5570 AKSDAL 

tlf: 90 14 54 85 • haugalandet@vfb.no 

B-Economic 

Returadresse: 


Stortorvet 10 

0155 Oslo

(Pdf) Magasinet Voksne for Barn 03/2011

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?