(Pdf) Magasinet Voksne for Barn 03/2011

More documents

Recommendations

Info

fag artikkel liten, og mange i barnehagen kjente til familiens problemer ellers. De fleste av oss har enten hørt eller deltatt i denne typen samtale om andre mennesker. et venDePunkt Det kom til et punkt, hvor personalet sammen med styreren bestemte seg for å forandre på dette. De ble enige om at de framover bare skulle snakke om Jonas, hvis de hadde noe nytt og annerledes å si om ham. Det gikk et par uker før noen sa noe om Jonas. I løpet av den tredje uka kom den første kommentaren om noe nytt og annerledes. Fra det tidspunktet vokste det fram en ny samtale om Jonas. Det pussige var, syntes personalet, at parallelt med endringen de gjorde i deres måte å snakke om ham på, så forandret Jonas seg til å være mer som de andre barna i barnehagen. Noen ganger var han krevende og noen ganger var han en glede. Det er mulig å velge fokus De undret seg over hva som skjedde, og diskuterte seg i mellom hva dette kunne skyldes. Flere av dem var inne på at deres eget skifte i sitt fokus på ham, gjorde at de kommuniserte på en ny måte, både verbalt og nonverbalt. Jonas fikk et nytt samspill med de voksne, som ga ham mer rom for å være hele seg. Dette smittet videre på barneflokken. Andre var inne på idéen om at det kanskje ikke engang var Jonas som hadde forandret seg, men derimot de voksne som oppfattet ham på en annen måte. De snakket om at de tidligere hadde skapt negative forventninger til Jonas. Disse kom til uttrykk gjennom kommunikasjonen og samhandlingen, og trigget Jonas på en negativ måte. Han levde opp til forventningene. De hadde etablert en negativ spiral for ham. Ved å skifte fokuset og se etter andre ting ved ham, hadde de åpnet opp for flere måter å kommunisere og samhandle med ham. Dette satte i gang en positiv spiral og et miljø hvor Jonas fikk mer rom til å være seg selv. «personaleT i barnehagen oppdageT aT de kan velge hvilkeT fokus de vil oppleve menneskene rundT seg uT fra, og beTydningen deTTe fokusvalgeT har.» 20 MagasiNet voksNe for barN 3/2011 sPråk skaPer vår sosiale virkelighet Hva forteller denne historien om LøFT? Den bærende idéen i LøFT er at mennesker skaper sine liv i kommunikasjon og samhandling med omgivelsene. Måten vi snakker sammen med andre om oss selv har betydning for hvordan vi lever livet. Måten andre snakker om oss har også stor betydning for hvordan vi lever. Vi skaper forventninger for oss selv og hverandre, som har en tendens til å bli selvoppfyllende profetier. Det har rett og slett en tendens til å bli mer av det vi gir oppmerksomhet og snakker om. Derfor er det viktig å tenke over hvilket fokus vi velger og hva vi snakker om. Vi kan lett skape negative selvoppfyllende profetier uten å ville det. Vi trenger å snakke mer om det vi ønsker oss i forhold til hverandre og mindre om det vi ikke ønsker oss. Personalet i barnehagen oppdaget at de kan velge hvilket fokus de vil oppleve menneskene rundt seg ut fra. De oppdaget hvor stor betydning dette fokusvalget har. Barnehagestyreren har senere fortalt, at Jonas har utviklet seg positivt, og at han nå er en kjekk ung mann med mange planer og gode utsikter i livet. Positive forskjeller Jonas var heldig, fordi personalet gikk på leting etter «positive forskjeller» i hans oppførsel og var enige om å omsette det til «løsningssnakk». Løsningsfokusert kommunikasjon fokuserer på og etterspør positive forskjeller. Det vil si noe som er bedre enn noe annet. Det kan være i fortiden, nåtiden eller i fremtiden. Et mye brukt LøFT spørsmål er; «Hva er/var annerledes når/da det er/var bedre?» Vi jakter på positive og optimistiske forskjeller gjennom det man kan kalle løsningssnakk. Det skal ikke forveksles med at man overser det negative. Det er heller slik at man også i det negative ser etter de positive forskjellene. I historien over begynte personalet gradvis å oppdage og snakke om de positive forskjellene i forhold til Jonas. Dette ga ham en helt ny opp levelse av anerkjennelse. Både små og store mennesker har et behov for anerkjennelse og tilhørighet. Med utgangspunkt i løsningsfokusert tenkning velger vi å se etter livskompetansen som allerede finnes for å kunne synliggjøre den, ettersom den er plattformen for videre utvikling. For å utvikle stor nok tro på oss selv til å møte utfordringer trenger vi en viss mengde anerkjennelse fra våre omgivelser. Positive følelser Løsningsfokusert kommunikasjon stimulerer positive følelser som tilfredshet, stolthet, glede, håp, trygghet, og tilhørighet gjennom fokus på de positive forskjellene. Vi får da anledning til å oppleve oss selv som «den beste varianten» av oss selv i møte med andre. Ifølge Barbara
Fredrickson (Fredrickson, 2009) skaper disse følelsene genuin positivitet, som på både kort og lang sikt bedrer vår kreativitet, læringsevne og resiliens. Hennes teori (Broaden and building theory) om hvordan genuint positive følelser både utvider vår kognitive kapasitet og bygger opp menneskers mentale, psykologiske, relasjonelle og fysiske ressurser, gir oss god forståelse av hvor viktig det er med en anerkjennende holdning og løsningsfokusert kommunikasjon i møte med andre mennesker. unntak – en gullgruve av muligheter En viktig idé i løsningsfokusert tenkning er at ingenting er stabilt og at alt er i forandring. Dette fører til konseptet om «unntak». Unntak er de gangene man kan forvente at problemet er tilstede, men av en eller annen grunn, så er det mindre eller borte. Unntak er en form for positive forskjeller som det kan være stor hjelp å oppdage og analysere, og som er en viktig del av løsningssnakk. En mamma fortalte om et eksempel på et unntak i hverdagen, da hun fortalte om sine to små døtre. De satt sammen rundt kveldsmaten alle tre og snakket om problemet den minste jenta hadde med å holde seg tørr om natta. Storesøster, som var observant, hadde lagt merke til at lillesøster ikke alltid tisset i senga om natta. Hun hadde sett at de gangene søsteren ikke drakk melk til kveldsmaten tisset hun heller ikke om natta. Altså – et unntak. De ble alle tre fort enige om at lillesøsteren skulle prøve det ut, og det viste seg å stemme! Jenta sluttet å tisse i senga om natta. ønsker om enDring På samme måten som synliggjøring av unntak gir grunnlag for håp og tro på seg selv – mestringsforventning, så kan utforsking av våre ønsker om endring også forløse positiv energi og handling. Samtaler om håp og ønsker for fremtiden er også en sentral del av LøFT repertoaret. Et så enkelt spørsmål «en vikTig idé i løsningsfokuserT Tenkning er aT ingenTing er sTabilT og aT alT er i forandring.» som; «Hva ønsker du deg i stedet for?» når klagene vedvarer, kan snu samtalen til et mer konstruktivt fokus. Steve de Shazer (se under) formulerte på et tidspunkt «mirakelspørsmålet», som etterspør forskjellen i det daglige livet, når problemene mirakuløst er borte. Mirakelspørsmålet har siden blitt et slags varemerke på løsningsfokusert tilnærming. historien bak løft Det er særlig Insoo Kim Berg og Steve de Shazer fra Milwaukee i USA som var sentrale i fremveksten av LøFT og som fortsatte å prege utviklingen helt til deres død for noen år siden. De samlet en gruppe som jobbet med familieterapi og hadde fokus på å identifisere hva de gjorde sammen med klientene, som førte til raske og bæredyktige løsninger. Det førte til at de skrelte bort tanker og idéer, teknikker og annet som ikke direkte førte til bedring for klientene. De ble stående igjen med noen enkle idéer og framgangsmåter som har blitt stående som tilnærmingens essens fram til nå. Tilnærmingen ble kjent som Solution Focused Brief Therapy. Dette begrepet brukes fortsatt på terapifeltet. Etter hvert som tilnærmingen har spredd seg til andre bruksområder, har den fått navnet «Solution Focused Approach» – på norsk «løsningsfokusert tilnærming» med akronymet «LøFT», som ble introdusert av Gro Johnsrud Langslet. Det finnes ikke en «LøFTteori» i den forstand at det finnes en teoretisk forklaring på hvordan og hvorfor LøFT virker som det gjør. Ikke desto mindre er man enige i dag om at LøFT både er sosial konstruktivistisk og systemisk. LøFT er systemisk i den forstand at man benytter relasjonelle spørsmålssekvenser for å utforske effekten av positive forskjeller i hverdagen. Men systemteori brukes ikke som en kausal forklaring på eksterne forhold som skal endres for å skape bedring. I det internasjonale LøFT miljøet pågår det en intens diskusjon om betydningen av å utvikle en teori om hvordan LøFT virker. Mange mener at man bør gjøre det for å gi tilnærmingen akademisk troverdighet. Andre mener derimot at det vil svekke den unike kvaliteten, som man tilskriver mangelen på en endringsteori. avsluttenDe betraktninger Som beskrevet er LøFT et repertoar av praktiske framgangsmåter i kommunikasjon som bidrar til gode samarbeidsrelasjoner, håp for fremtiden og kreative løsninger. Ettersom det ikke er basert på teorier er det enkelt å lære seg og å ta i bruk. Repertoaret kan brukes i hverdagen og som profesjonell tilnærming i hjelpearbeid, veiledning, og annen utvikling av mennesker. l referanser: • Borge, Anne Inger Helmen (2007) Resiliens i praksis. Teori og empiri i et norsk perspektiv, Gyldendal • Fredrickson, B. L. (2009). Positivity: Groundbreaking research reveals how to embrace the hidden strength of positive emotions, overcome negativity, and thrive. New York: Crown. 21 MagasiNet voksNe for barN 3/2011
Page 1 and 2: løft for foreldre: nå lager selma
Page 3 and 4: Parallellen til synet På «Problem
Page 5 and 6: Voksne for Barn underviser helseper
Page 7 and 8: navn: HeLga forUs alDer: 32 år sti
Page 9 and 10: Tema Dette er løfT › løfT = Lø
Page 11 and 12: - Det finnes kurs for alt mulig, so
Page 13 and 14: Å samarbeide med Selma om nye løs
Page 15 and 16: aLLe kan bli gode i noe frafaLLet i
Page 17 and 18: aktuelt oPPvekst i cybersPace Etter
Page 19: Negativ koMMUNikasjoN bryTer viljen
Page 23 and 24: endringer som videre er tenkt å gi
Page 25 and 26: «det er ikke terapeutens kunnskap
Page 27 and 28: har deT bedre: - Vi løser ingen pr
Page 29 and 30: - Elevene selv har en mye større g
Page 31 and 32: løfT brukes på alle nivåer ved h
Page 33 and 34: Heftet «født til å skinne»: UNG
Page 35 and 36: I Bekymringstjenesten Voksne for Ba
Page 37 and 38: arneverneTs moTTo Til unge: GJøR M
Page 39 and 40: Bade, bade, bade…… sommeren, De
Page 41 and 42: nøDhjelP er hanDling, ikke orD - N
Page 43 and 44: villas (10): når jeg ser disse bil
Page 45: nyttige kontakter: barn som pårør

(Pdf) Magasinet Voksne for Barn 03/2011

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?