(Pdf) Magasinet Voksne for Barn 03/2011

More documents

Recommendations

Info

aktuelt løft «gjør mer av deT du kan – da blir deT mindre av deT som ikke er bra.» 36 MagasiNet voksNe for barN 3/2011
arneverneTs moTTo Til unge: GJøR MER AV DEt DU KAN foraNDriNg er UUNNgåeLig – MeN retninga På foranDringen kaN DU seLv bLi Herre over. tekst og foto siDsel skotlanD For Hege Hansen og resten av staben i ungdomsteamet ved Søndre Nordstrand barnevern handler det om å hjelpe til med kursen. – Jeg kan bli så utålmodig at jeg kan spise dem! Hege Hansen slår ut med arma og demonstrerer utålmodigheten. En samtalerekke med metoden LØFT baserer seg på samtykke og at ungdommen er i stand til å erkjenne om ikke annet så en bitteliten innsikt i noe positivt med seg selv og eget liv. Både samtykket og innsikten kan by på de største utfordringer for den barnevernskonsulenten som har tatt på seg «oppdraget». Tålmodigheten settes stadig på prøve. De goDe sPørsmåla Hege Hansen er 37 år, barnevernspedagog og fagkonsulent i Ungdomsteamet ved Søndre Nordstrand barneverntjeneste. Hun har jobba med barnevern siden 2000, og i Søndre Nordstrand siden 2006. I 2007 ble hun sertifisert i LØFT – Løsningsfokusert terapi, eller tilnærming, som de foretrekker å kalle det. LØFT handler først og fremst om de gode spørsmåla. Fordomsfrie spørsmål fra en ikkevitende posisjon. Spørsmål som skal bidra til at ungdommen selv klarer å hente fram svar, løsninger og ressurser. – Ungdommene og familiene sitter med mye av løsninga selv. Vi jobber det vi kaller ressursorientert: Gjør mer av det du kan – da blir det mindre av det som ikke er bra. Den holdninga møter ungdom og foreldre med en gang de kommer hit, forteller Hansen videre. I Ungdomsteamet bruker de mest LØFT i samtaler én til én, men det hender også de har samtaler med hele familien eller med foreldre par. En samtalerekke med en ungdom teller vanligvis mellom 10 og 15 samtaler. Noen trenger langt flere, andre klarer seg godt med færre. ikke oljesjeik i egyPt I den første samtalen i en samtalerekke gjelder det å komme i posisjon og fastsette noen felles mål med ungdommen. Det kan beskrives som en tur gjennom et galleri: Først må du innom «billettkontoret». Der er det nysgjerrigheten som regjerer. – Her skal samarbeidsbilletten med ungdommen løses. Det er viktig å bruke god nok tid til undring for å forsikre oss om at vi løser billett til samme sted, forteller Hansen. Så går veien inn i «galleriet». Det første rommet har bilder av framtida. Hva vil du? Hva er dine beste ønsker? I USA bruker de begrepet «mirakelspørsmål». Da kan klienten «velge» hva de vil med livet sitt fra øverste hylle. – Hos oss synes vi det er lite fruktbart å ta fatt på en samtalerekke med utgangspunkt i at ungdommen vil bli oljesjeik i Egypt. Så vi har tilpassa LØFT norske, litt mer nøkterne forhold, der «beste ønske» ut fra nåværende situasjon holder i lange baner. en skala fra null til ti Så går veien videre til neste rom der bildene er fra nåtida. Hva fungerer allerede nå? Her blir også unntakene undersøkt. Når eksisterer ikke problemene, og hva er annerledes da? I begge «rommene» bruker Hansen skaleringsspørsmål. Hvordan oppleves skolen på en skala fra null til ti? Hvor sentrale er enkeltelementer ved skolen som karakterer, konflikter, venner? Dersom ungdommen «Bent» skalerer skolen til en treer, men skulle ønske han kunne komme opp til sju (det er sjelden de ønsker seg helt opp til 10, forteller Hansen), vil den innledende samtalen mellom han og barnevernskonsulenten dreie seg om hva det å være på sju vil handle om for han. Og om hva som faktisk er bra nå, siden han tross alt ikke regner seg å være på en eller to. Alt med hjelp av flipover for å visualisere skalaen og elementene som skaleres. På denne måten blir felles billett kjøpt (vi skal sammen forsøke å gjøre noe med forholdet ditt til skolen), og turen gjennom «galleriets» framtidsrom tilbakelagt. De har også vært innom nåtidsrommet og funnet ut at det tross alt er noe å hente der. For «Bent» er i det minste på skolen. Det er det ikke alle ungdommene til Hansen som er … På vei ut av «galleriet» går de innom «butikken» der de shopper ting «Bent» kan ta med seg ut, ting han er god på: Han møter i det minste på skolen, og han har klart å sette ord på en hel del i denne første samtalen. De følgende møtene vil dreie seg om hvordan «Bent» skal få det bedre på skolen, de skal finne fram til hva som er blitt bedre siden forrige gang og identifisere hva han har gjort for å få det til. 37 MagasiNet voksNe for barN 3/2011 v
Page 1 and 2: løft for foreldre: nå lager selma
Page 3 and 4: Parallellen til synet På «Problem
Page 5 and 6: Voksne for Barn underviser helseper
Page 7 and 8: navn: HeLga forUs alDer: 32 år sti
Page 9 and 10: Tema Dette er løfT › løfT = Lø
Page 11 and 12: - Det finnes kurs for alt mulig, so
Page 13 and 14: Å samarbeide med Selma om nye løs
Page 15 and 16: aLLe kan bli gode i noe frafaLLet i
Page 17 and 18: aktuelt oPPvekst i cybersPace Etter
Page 19 and 20: Negativ koMMUNikasjoN bryTer viljen
Page 21 and 22: Fredrickson (Fredrickson, 2009) ska
Page 23 and 24: endringer som videre er tenkt å gi
Page 25 and 26: «det er ikke terapeutens kunnskap
Page 27 and 28: har deT bedre: - Vi løser ingen pr
Page 29 and 30: - Elevene selv har en mye større g
Page 31 and 32: løfT brukes på alle nivåer ved h
Page 33 and 34: Heftet «født til å skinne»: UNG
Page 35: I Bekymringstjenesten Voksne for Ba
Page 39 and 40: Bade, bade, bade…… sommeren, De
Page 41 and 42: nøDhjelP er hanDling, ikke orD - N
Page 43 and 44: villas (10): når jeg ser disse bil
Page 45: nyttige kontakter: barn som pårør

(Pdf) Magasinet Voksne for Barn 03/2011

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?