(Pdf) Magasinet Voksne for Barn 03/2011

iNNspiLL sTrømninger
iLLUstrasjoN hege weDø
mona-iren hauge Har en doktorgrad i psykologi, og har i mange år forsket på
barn og ungdom, med et særlig fokus på utviklingspsykologiske og kulturpsykologiske
aspekter. Hun har skrevet flere vitenskaplige artikler om betydningen av etnisitet,
kjønn og alder i unges utviklingsforløp.
jon-håkon schultz Utdannet allmennlærer og har en doktorgrad i spesialpedagogikk.
Han arbeider som forsker med temaer som ungdom og rusmidler,
kjønnslemlestelse og barn som er påvirket av krig. Han har skrevet flere fagbøker
om barn og ungdom i krise.
Begge ansatt som forskere i barneseksjonen ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold
og Traumatisk Stress (NKVTS). Senteret skal bidra til økt kunnskap om helsemessige
og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk hendelser kan medføre for barn,
ungdommer og voksne.
Er LØFT nytt, eller mest gammelt nytt?
Nye prograMMer oM MobbiNg, koNfLiktLøsNiNg og psykisk HeLse strømmer
inn over barNeHager, skoLer og arbeiDsLiv.
Vi starter i det lyriske hjørnet med en bølgemetafor: Det skyller en
bølge inn over landet. Med sterke understrømninger skylder bølgen
inn i barnehagen, inn skoleporten og inn på helsesøsters kontor.
Det som løftes opp og bæres av de brusende bølgene er den nye
generasjonen av manualbaserte programmer. Dette er programmer
som systematisk skal forebygge og løse komplekse mellommenneskelige
problemer. Noen av programmene er fundert på det
som kalles evidensbasert praksis som bygger på systematiserte
erfaringer og forskning. For å følge disse programmene må en
gjerne følge en detaljert manual som skisserer framgangsmåten og
for å lære denne må en som oftest gå på kurs. Tillatelse for bruk av
programmet får du ikke før du har deltatt på sertifiseringskurset –
og betalt avgiften. Onde tunger vil ha det til at prisen på sertifiseringen
ofte er omvendt proporsjonal med kursets innhold: Altså
jo dyrere kurs jo mindre faglig innhold.
vi vet hva som virker Men la oss gå litt grundigere til verks.
Det finnes altså flere typer av de moderne programmene. Som
forskere må vi innrømme at vi har stor sans for de evidensbaserte
som bygger på forskning. Det er relativt stor enighet om at vi i dag
på flere områder vet mer om hvilke metoder som virker for utsatte
barn enn hvordan man skal få tiltakene ut til barna som trenger
dem. Vi vet eksempelvis at de risikoutsatte barna får bedre nytte av
tiltakene dersom tiltakene iverksettes så tidlig som mulig. Men vi er
altså ikke like gode til å lage systemer som fanger opp risikobarna
slik at de får nytte av tiltakene og metodene som man vet fungerer.
Eksempler er programmer for å motvirke atferdsproblemer, psykososiale
problemer, lese­ og skrivevansker og andre former for lærevansker.
Gjennom forskning har en dokumentert at programmene
har effekt, de fungerer. Det kan imidlertid være en utfordring at
programmene tidvis har omfattende og rigide manualer eller
bruksanvisninger som må følges. Noen av programmene er opp­
22
MagasiNet voksNe for barN
3/2011
rinnelig utviklet i USA, der det ser ut til at eksempelvis lærere har
tradisjoner for å være mer trofaste mot manualen enn hva norske
lærere er. Norske lærere ser ut til å være mer trenet til selv å utvikle
planer i opplæringen og er mer selvstendige i valg av metoder og
framgangsmåte. Og akkurat her er vi ved kjernen av en ikke ubetydelig
motstandsfaktor – lærerens selvstendighet i undervisningen
i motsetning til det å skulle la seg styre av en manual. Lærerne står
i komplekse mellommenneskelige situasjoner, og med å delta i
programmer blir en stilt overfor valget om å skulle følge egen pedagogisk
intuisjon eller følge manualens noe statiske tiltak. Flere av
disse programmene har imidlertid blitt tilpasset norske forhold og
dermed imøtegår mye av de kulturelle utfordringene.
samtaleProsessen vesentlig for løft De forskningsbaserte
programmene er et resultat av et skifte innen forskningen.
Det har vært en bevegelse fra å forske på enkeltindivider og grupper
for så å gå over til å lage systematiske studier som sammenfatter
resultater fra mange enkeltstudier. På bakgrunn av slike oppsamlingsstudier
får vi det som kalles for evidensbasert forskning. Og det
er på denne forskningen de evidensbaserte programmene hviler.
I denne utgaven av Voksne for Barn har programmet Løft blitt
behørig presentert. Programmet har et særskilt fokus på konflikthåndtering.
Løft tilhører de andre programmene, den gruppen
som ikke er evidensbasert. Vi har lest oss til at Løft er et repertoar
av praktiske kommunikasjonsmåter og hviler på en bærende idé
om at en ikke trenger å utforske eller forstå de bakenforliggende
årsaker til konflikten før en tar fatt på løsningsprosessen. Fokuset
ligger først og fremst på samtaleprosessen i seg selv framfor tiltak
og løsninger. Videre er det som skiller programmet fra andre løsningsstrategier
at Løft skal være systematisk fokusert på de små
positive forskjellene som skaper positive følelser. I prosessen jaktes
det på ønsker om endring, hvorpå disse stimuleres til små