temabesteforeldre - Voksne for Barn

irgits sønn var bare 16 år da han annonserte at han skulle bli
far. Kjæresten var litt eldre. Foreldrene var betenkt, men bygget om
huset slik at de vordende småbarnsforeldrene kunne flytte på egen
hybel der.
– Det tok ikke lang tid før jeg ble frustrert, mildt sagt. Det så ikke
ut. Skitne bleier, kosttilskudd, matrester og oppvask lå om hverandre,
og det lille barnet hadde tegn på begynnende astma, forteller
Birgit.
tok kontakt MeD barnevernet
Sønnen hadde aldri vært noe ordensmenneske, men må leve på
en streng diett på grunn av en stoffskiftefeil. Kaoset fikk alarmbjellene
til å ringe hos besteforeldrene i samme hus, i frykt for både
sønnen og barnebarnets helse. De forsøkte å veilede det unge paret
uten hell, og ga beskjed om at de ville melde fra dersom ikke ting
endret seg.
– Til sist gikk jeg ned en dag de ikke var hjemme og tok noen
bilder av leiligheten og ba om en anonym drøfting med barnevernstjenesten.
Barnevernstjenesten ville gripe inn, men da måtte jeg stå
frem, påpeker Birgit.
Hun valgte å stå frem med sin bekymring, og ga beskjed til sønnen
og hans samboer. Dagen etter var hybelen tømt. Det unge paret
hadde flyttet til barnemorens foreldre.
– Angiver, det var det jeg følte meg som. Det er tøft å si at barnet
ditt ikke er godt nok. At det ikke takler foreldrerollen. Men det var
en uskyldig part i dette som ikke kunne forsvare seg. Jeg måtte
tenke på barnets beste, understreker Birgit.
Hos det andre besteforeldreparet ble det ikke stort bedre, og et
nytt barn ble snart født inn i den samme verdenen, preget av kaos.
– Mentalt må jeg alltid forberede meg før vi skal på besøk. Jeg ser
at de er glad i barna sine, men hjemmet er rotete og kaotisk, og det
lukter gammelt og muggent. De lever i et kaos av skitt, sukker
Birgit.
goDt forholD til barnebarna Svigerdatteren holder barna
«angiver, det var det
jeg følte meg som». Birgit
tett, men besteforeldrene har likevel et godt forhold til de to barnebarna
som i dag er 10 og 12 år gamle. Noen livets dessert ble det dog
aldri.
– Det er snarere en bekymring og belastning. En sorg. Jeg hadde
unt sønnen min et annet liv, og barnebarna en far som var kommet
litt lenger i livet. Vi har et godt forhold i familien i dag, men barna
kommer til oss når foreldrene har behov for det, ikke når barna har
behov, sier Birgit.
En fast ordning for barnebarna hos besteforeldrene takket foreldrene
nei til. Den klassiske besteforeldrekosen er det heller ikke
blitt rom for hos dem.
– Ettersom kostholdet hjemme inneholder mye godteri og brus,
blir det til at bestemor byr på vann og frukt, sier Birgit.
Først tre år etter at hun meldte fra spurte Birgit om hva som
egentlig hadde skjedd. Det viste seg at barnevernstjenesten hadde
vært en positiv opplevelse for den unge moren. De hadde fått gode
råd og et nytt syn på tjenesten. Situasjonen endret seg noe, men nå
har skolen meldt sin bekymring.
– De er i en klassisk situasjon hvor skolen skylder på hjemmet og
hjemmet på skolen. Barneverntjenesten har vært på besøk hjemme,
og i følge mor mente de ikke at det var noen grunn til bekymring,
sier Birgit.
forferDelig å se på – Mannen min og jeg har vært heldige som
har støtte i hverandre, men det har vært forferdelig å se på. Vi har
mange ganger spurt oss om vi burde ha gått flere runder for om
mulig få mor til å ta abort. Hvis en av guttene skulle få lyst til å
flytte hit stiller vi selvfølgelig opp, understreker Birgit.
Det er blitt mange tårer og flere spørsmål gjennom årenes løp,
men besteforeldrene har et åpent og godt forhold til det unge paret
i dag, og medfølelse med svigerdatteren.
– Barnas far er mitt barn. Hva kunne jeg gjort annerledes? Hva
skulle vi sett og gjort? Det hjelper ikke å grave seg ned i grøfta, men
så lenge jeg ser at han ikke skaper endring kan jeg ikke gjøre annet
enn å støtte dem i deres hverdag, sier Birgit. l
21
magasiNet voksNe for barN
5/2009