Tobias 1/2010 - Byarkivet

ent høytorg. De nye politivedtektene av
1880 fastslo at det fra da av også kunne
selges havre her. E ersom torget i stadig
økende grad ble et trafikknutepunkt,
ble stadig mer av denne handelen overført
til Ankertorget, som e er hvert ble
hovedtorget for handel med høy.
På vestkanten av byen fantes det
ikke noe torg før i 1916. Etter en tids
protester mot det dårlige torgtilbudet
på vestkanten, ble Professor Dahls plass
anlagt som torg for frukt- og grønnsakshandel.
Professor Dahls plass er
den samme plassen som i dag heter
Amaldus Nielsens plass, bedre kjent som
Vestkanttorget. På grunn av lite besøk
fi kk torget en forholdsvis kort historie
som handelsplass for råvarer. I dag har
torget få sin renessanse med marked
hver lørdag store deler av året.
Privilegerte kjøpmenn og
uprivilegerte torghandlere
Mange av de varene som ble solgt på
torget, kunne også kjøpes over disk i
byens butikker. Hos byens mange slak-
Markedsboder på Kontraskjæret. Bildet er
trolig tatt under en hestefremvisning omkring
1890. Johannes kirke i bakgrunnen (revet 1927).
Ukjent fotograf. A-20189/Ub/0001/045.
tere var det mulig å få tak i kjø av ulik
art og en rekke bakere kunne friste med
ferskt bakverk. For å eie og drive butikk
i byen, måtte man ha handelsborgerskap.
Og mens varene som solgtes på
torget også kunne selges i byens butikker,
var det en rekke varer man må e
til kjøpmannen for å få tak i, det gjaldt
kolonialvarer og andre importvarer,
hermetikk, vin og brennevin.
I adressebøkene for Kristiania får vi
et inntrykk av de butikkene som fantes.
I Storgata 30 lå i 1861 for eksempel D.J.
TOBIAS 2/2009 11