Tobias 1/2010 - Byarkivet
Tobias 1/2010 - Byarkivet
Tobias 1/2010 - Byarkivet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
I mellomtiden hadde man se ekstreme<br />
tilfeller på at folk gjorde nesten hva som<br />
helst for å piff e opp den fl aue smaken<br />
i det tynne «lett-ølet». Både skokrem<br />
og snus ble tilsa for å gjøre ølet mer<br />
«drikkbart». På samme måte hørte man<br />
historier om andre helt helseskadelige<br />
substitu er folk inntok for å få seg en<br />
rus, som for eksempel hårvann. I folkeavstemningen<br />
i 1926 sa norske menn<br />
og kvinner et klart ja til også å oppheve<br />
brennevinsforbudet.<br />
Alkoholdfritt øl – en umulighet<br />
Avholdsorganisasjonenes politiske betydning<br />
hadde kommet til syne på Stortinget<br />
helt siden maltska ens innføring<br />
i 1857. Ska en var fl ere ganger forhøyet<br />
og utgjorde e er hvert et stort innhugg<br />
i bryggerienes budsje er. Lenge hadde<br />
avholdspolitikere argumentert for å<br />
fl y e avgi en vekk fra maltet og over på<br />
alkoholen. Regjeringen Gunnar Knudsen<br />
la fram en odelstingsproposisjon om<br />
lov om innføring av alkoholbeskatning<br />
i 1910. Knudsen-regjeringen gikk av før<br />
30<br />
TOBIAS 1/<strong>2010</strong><br />
lovforslaget rakk å bli behandlet, men<br />
den gikk gjennom i både Odelstinget<br />
og Lagtinget uten særlig deba i 1912.<br />
Tre ska eklasser for øl ble innført i<br />
1912. Klasse 1 for øl opp til 2,5 volumprosent<br />
alkohol, klasse 2 for opp til 4,75<br />
volumprosent alkohol og klasse 3 for<br />
øl inneholdende 4,6 til 7 volumprosent<br />
alkohol. Øl over 7 volumprosent alkohol<br />
ble forbudt.<br />
Ska en var henholdsvis 2, 8 og 17<br />
øre, noe som ut fra et avholdsperspektiv<br />
skulle virke preventivt i og med at<br />
det sterkeste ølet var det dyreste. De e<br />
inspirerte bryggeriene til å lansere nye<br />
og lettere ølsorter. En navnekonkurranse<br />
ble startet i Bryggeriforeningens<br />
regi i 1913, og navneforslagene landsøl,<br />
mundgodt og bjor som betegnelser på de<br />
le este utgavene av henholdsvis pilsner,<br />
bayer og bokøl vant førstepris. De le ere<br />
ølsortene ble sa i produksjon på byens<br />
bryggerier i 1913. Frydenlund innstilte<br />
allerede samme år produksjonen av<br />
mundgodt. De andre bryggeriene fulgte<br />
e er ganske raskt, simpelthen fordi folk<br />
ikke ville ha ølet. Avholdsfolket rørte<br />
jo ikke øl, og de som ikke var avholds,<br />
likte det ikke.<br />
Men avholdsforkjemperne var både<br />
i vinden og dessuten i fl ertall på Løvebakken.<br />
I 1914 fi kk Bryggeriforeningen<br />
en henvendelse fra departementshold<br />
om bryggeriene kunne lage et øl med<br />
kun én prosent alkoholinnhold eller<br />
mindre. Bryggeriforeningen syntes det<br />
hele nå gikk for vidt. Den svarte med å<br />
sende forespørselen fra departementet<br />
videre til Tyskland. Et av Tysklands<br />
største bryggerilaboratorier dokumenterte<br />
en gang for alle at det var umulig<br />
å fremstille et slikt øl! Som en parentes<br />
kan det jo da nevnes at det tyske alkoholfrie<br />
ølet Clausthaler ble lansert først i<br />
1979 i hjemlandet og i 1990 i Norge. Det<br />
første norske alkoholfrie ølet – Munkholm<br />
– kom året e er, i 1991.<br />
De tre store<br />
Tapet av eksporten til utlandet, økonomiske<br />
nedgangstider, forbudet på slutten<br />
av første verdenskrig og et voksende
Change language