Sceneliv 4-5/2004 - Norsk teaterråd

teater.no

Sceneliv 4-5/2004 - Norsk teaterråd

Frifond gjør det mulig!

Frivillig vs profesjonell - hvor går grensen?

Statsbudsjettet 2005 - igjen!

God jul

og

godt

nytt år!

Utveksling x 2: Immaturus i New York & Familien Mørland hos Loose Moose

2005 jubileenes år - også i Teaterrådet!

Reisebrev fra norske registudenter i Klaipeda

nr. 4-5 2004 Norsk teaterråd

1


Norsk teaterråd

er en paraplyorganisasjon

for 16 landsomfattende og

regionale medlemsorganisasjoner:

AOF Norge, Forsvarets Overkommando,

Hålogaland Amatørteaterselskap,

JUVENTE, Landslaget Drama i Skolen, Noregs

Ungdomslag, Noregs Bygdeungdomslag, Norges

Døveforbund, Norges KFUK/KFUM, Norsk

Amatørteaterforbund, Norsk Frilynt Ungdomsforbund,

Norske 4H, Norske Teaterverksteder, Ravn, Sosialistisk

Opplysningsforbund og Vestlandske Teatersenter.

Organisasjonen har i tillegg 9 fylkesråd/-kontakter:

Oslo Amatørteaterråd, Aust-Agder fylkeskontakt,

Hedmark Teaterlag, Nord-Trøndelag Teatersamlag,

Oppland Amatørteaterråd, Rogaland Amatørteaterråd,

Amatørteaterrådet Vest-Agder, Vestfold Amatørteaterråd og

Telemark fylkeskontakt

Sekretariatet:

Generalsekretær: Christin Sund generalsekretar@teater.no

Informasjonskonsulent: Trine Smestad informasjon@teater.no

Manuskonsulent: Arnfi nn Hagen dramas@teater.no

Barne-/og ungdomskonsulent: Rune Lundby frifond@teater.no

Sekretær/regnskap: Irja Braathen norsk.teaterrad@teater.no

Styret:

Leder: Steinar Arnesen

Nestleder: Ida Marie Holmin

Hans Konrad Lundekvam

Dagrun Ranberg

Ronny Fagereng

Sceneliv nr. 4 & 5 2004

Ansvarlig utgiver:

Norsk teaterråd

Pb. 9136 Grønland

0133 OSLO

Tlf. +47 23 00 21 30

Faks +47 23 00 21 39

norsk.teaterrad@teater.no

http://www.teater.no

Redaksjon: T. Smestad

Frist stoff neste nr: 15. januar 2005

2

Juletradisjoner

En av landets faste førjulstradisjoner er Stortingets budsjettinnspurt.

Ofte har de måttet vente til 22. desember

med å bli ferdig, men i år har det blitt et forlik på hovedtrekkene

mellom Høyre og Fremskrittspartiet, så da er

de jo egentlig ferdige. Vi i Teaterrådet har vårt faste innslag

dette arbeidet; vi er på såkalt deputasjon til Stortingets

kulturkomité. Dette foregår på samme måte

som deputasjoner til kommunestyrer og fylkesting,

man får avsatt ca. 15 min hvor man legger frem

hvorfor nettopp vår organisasjon burde få mer

støtte enn det som er lagt frem i forslaget til budsjett. Det fi nnes spilleregler

og kutyme på dette området, de går ut på at man aldri får noen

tilbakemeldinger av politikerne, men de kan stille oppklarende spørsmål.

Det var her det skjedde en endring i år. Et medlem av Stortingets

kulturkomité sa rett ut at hans parti ikke ville øke støtten hvis vi ikke

endret våre vedtekter. Dette er ganske spesielt. Jeg synes at vedkommende

valgte feil arena for sitt utspill, noe for så vidt komitélederen

også påpekte da han var ferdig. Når det er sagt, så er vi selvsagt åpne

for innspill på vår drift! Og det er selvfølgelig gledelig at medlemmer

av Stortingets kulturkomité viser engasjement for Norsk teaterråd

– vi er takknemlig for den ekstra oppmerksomheten. Vi håper nå at

også de andre medlemmene i kulturkomitéen vil huske Teaterrådet

når kronene skal fordeles!

Vi er inne i julespillenes tid. Over hele landet spilles det Prøysen,

Egner og Brandt. Den sistnevnte var økonomisjef på Nationalteateret

og skrev ”Reisen til julestjernen” for 80 år siden. I Oslo er

det vel knapt en innbygger som ikke har sett denne forestillingen

som ble skrevet av en ”amatør”. Det er fl ott at scenekunst er en

del av våre kulturelle juletradisjoner. På mange småsteder i Norge

spilles det julerevy i romjula. I mange tilfeller er julerevyen årets

viktigste sosiale begivenhet. Jeg hørte nylig om en mann som hadde

hatt det samme revynummeret gående i 14 år, slik at folk følte at

det ikke ble ordentlig jul uten! Ta deg tid til en teaterforestilling nå

før jul! Ta deg tid til å sitte i en sal og få en annen type ro! Da får du

garantert litt fri fra elektroniske julesanger og CocaColanisser.

Til slutt et par gode tips til julepresanger: hva med å gi bort et par

teaterbilletter? eller kanskje deltagelse på et kurs i scenekamp? Det

siste kan komme godt med når man skal nå normalvekten igjen i

januar. På vegne av styret i Norsk teaterråd vil jeg ønske alle i Teater-

Norge en god jul og et spennende nytt år!

Hilsen Steinar Arnesen

I dette nummer:

Leder 2

Frivillig og profesjonell scenekunst - hvor går grensen? 3

Statsbudsjettet - nå i stortingspolitikernes makt 4

2005 - jubileenes år! 5

Frifond gjør det mulig! 5

På plakaten 6&7

Utveksling: En løs elg lærer bort sine kunster 8

Utveksling: Immaturus i New York! 9

Hva er nytt? Og hva blir gjort? Norsk kulturråds årskonferanse i Tromsø 10

Ibsen skal statueres! 10

International Director’s course - et reisebrev fra nordmenn i Litauen 11


Frivillig og profesjonell

scenekunst - hvor går

grensen?

Innledning av Dagrun Ranberg,

styremedlem i Norsk teaterråd

Høstmøtet i representantskapet,

Stavanger 2. oktober 2004.

Defi nisjonen på profesjonell er en som har en

virksomhet som yrke, for f.eks. idrettsfolk

eller musikere – og har en yrkesmessig

dyktighet.

Profesjonist er en person som har en

virksomhet som levevei, som lever av å

drive f.eks. idrett – forskjell fra f.eks. amatør.

Frivillig er av egen vilje, selvvalgt. Folk som

melder seg til tjeneste av egen vilje – f.eks.

til krig.

Fram til 9. juni i år var vi et amatørteaterråd

og jeg tillater meg å komme med defi nisjonen

på amatør – kanskje en litt annerledes

enn den Pål-Arild kom med i går:

Amatør er en person som driver med

kunst, idrett og lignende uten å ha det

som levevei – og amatør kommer fra det

latinske ordet amare – som betyr å elske.

Ut fra ovennevnte beskrivelse stiller

jeg spørsmålet – er Norsk teaterråds

medlemmer og teatergrupper på vei til å bli

profesjonelle?

Et lite tilbakeblikk:

De fl este av oss begynte med teater i en

eller annen form fordi vi hadde lyst, og for

noen forble det en lidenskap, for andre en

profesjon. Vi møttes på kveldene, skrev

tekster, øvde, sydde kostymer, prøvde og

øvde, snekret kulisser og øvde, øvet sent,

satte lys, stekte vafl er, solgte billetter – og

øvde – alt på dugnad! Til slutt hadde vi en

forestilling for lokalbefolkningen. Det ble et

lite overskudd som vi betalte pianisten med.

Etter hvert ønsket vi å utvikle teatergruppa.

Vi skaffet oss en til å skrive revy eller

teatermanus for oss – mot betaling.

Siden man investerer i et godt manus må vi

ha en instruktør ”utenfra” – mot betaling.

Sanginstruktør/repetitør – og musikere må

vi også ha, og de får betalt. Ja, og så lyd og

lys da – vi får noen ”gode” til å kjøre det

også. Mot betaling –vi må jo ha et proft

tilsnitt - og det koster!

Sminke, kostymer og skuespillere er omtrent

de eneste som ikke får noe godtgjørelse

– og kanskje det er dem som bidrar til det

positive miljøet vi ønsker å ha i en teaterproduksjon.

Dette er altså ikke et profesjonelt teater.

Og så?

Utgiftene på et slikt oppsett blir store – og

vaffelsteking er ikke lenger nok til å dekke

utgiftene. Det må søkes om økonomisk

tilskudd. Heldigvis har Frifond kommet, men

vi bør helst gå på kurs for å lage en profesjonell

søknad om tilskudd til et ikkeprofesjonelt

teater. Ja –forstå det den som kan!

Vi deltar også på kurs hos profesjonelle

for å bli bedre skuespillere, manusskrivere

og instruktører – og vi lykkes. Dette er

moro....!! De nykursede instruktørene

begynner å ta betalt. Hvor er det da blitt

av ideologien og gleden? Har de blitt

profesjonelle? De tar jo betalt av ”sin egen”

teatergruppe.. Så ser de seg om etter andre

teatergrupper som ønsker å kjøpe og å få

glede av de nyervervede kunnskapene. Har

den nyutdannede blitt proff?

Vi går videre!

Teatergruppene starter historiske spill. Her

deltar ofte profesjonelle og ikke-profesjonelle

– men er dette da en profesjonell

oppsetning, eller er det – ja, jeg bruker

ordet – en amatørforestilling? De proffe

får honorar, men ikke de frivillige. Gjør de

proffe en bedre jobb enn de andre? De er

alle avhengige av hverandre!

Vi vet at de som har en formell utdannelse

innen scenekunst kan kalle seg proffe. Men

hva med dem som har sceneerfaring fra 20

år tilbake – og har vært med i alle ledd i en

teaterproduksjon. Er ikke dette utdanning

– og er ikke vedkommende profesjonell?

Norsk teaterråd jobber for at vi skal få et

enda bedre sceneliv enn det vi har i dag.

Øke kompetansen og jobber for bedre

økonomi og mere overføringer til organisasjonene.

Vi må jobbe proft. Vi har sågar et

utdanningsutvalg – selv om navn og mandat

er oppe til vurdering.

Rundt om i landet jobbes det på dugnad

med teaterfestivaler, det lages nettverk og

Er det penger og betaling som er forskjellen?

Eller er det kvaliteten – eller er det gleden?

møtesteder. Det er et stort sosialt engasjement,

men disse sakene blir enda lettere å

selge om noen ”proffe” hjelper oss.

Hva gir størst glede?

Se en fl ott oppsetning med proffe skuespillere

– eller et barneteater som har øvd

en hel vinter på sitt oppsett? Det er glede

det – og absolutt frivillig! Men instruktøren

har nok fått betalt.

Så lenge man har glede av teaterarbeid

er man da amatør – eller som vi sier: ikke

profesjonell? Er det penger og betaling som

er forskjellen? Eller er det kvaliteten – eller

er det gleden?

Grensegangen mellom frivillig og profesjonell

er meget uklar – eller er den ikke?

3


Statsbudsjettet – nå i

stortingspolitikernes

makt!

I Sceneliv har Statsbudsjettet blitt

en gjenganger – i positiv forstand. Vi

kan nemlig ikke ofte nok minne de

bevilgende myndigheter på hvor viktig

det er at frivillige organisasjoner får

bedre økonomiske rammevilkår. Men

hvorfor er det sånn at vi må minne

politikerne på å følge opp det de selv

sier – gjentatte ganger?

Senest under Kulturrådets årskonferanse i

Tromsø ble det fra alle hold understreket

betydningen av frivillig innsats på

kulturfeltet. Kulturmeldingen sier det,

statsbudsjettet sier det, partiene sier det,

politikerne sier det, byråkratene sier det

– og vi, frivilligheten selv, sier det, dog

kanskje ikke så rart. Alle sier det, men ingen

gjør noe med det.

Hvorfor er det så vanskelig å gi noen ekstra

millioner til kultur, og i sær det frivillige

kulturfeltet? Hvorfor må Norsk teaterråd

hvert eneste år fortelle om vår syke mor

og ønsket om og viktigheten av mer penger

til våre medlemsorganisasjoner? Hvorfor

er det så vanskelig for politikerne å se

sammenhengene mellom de forskjellige

støtteordningene? Hvorfor er det så lett å

kutte i tilskuddene til de frivillige? Er vi

ikke mange nok?

Nå må de

snart se

sammenhengen!

Teaterrådets

generalsekretær

Christin Sund og

styremedlem Ida Marie

Holmin vandrer i gangene.

(foto: T. Smestad)

4

Jo, vi er mange nok! Og vi blir stadig fl ere!

Norsk teaterråd har vokst med en ny

medlemsorganisasjon i år. Og sammen er vi

sterke – i hvert fall sterkere. Det siste året

har et samlet Kultur-Norge møtt politikere

med samstemte krav.

Forslaget om 1 % av statsbudsjettet

til kultur ble lansert i forbindelse med

Kulturmeldingen. Budsjettforslaget

understreker at dette kravet er

ytterst nødvendig. Det gis for lite til

det frivillige kulturfeltet. Videre har

kulturorganisasjonene tatt til orde for

en egen kulturlov – det vil si at kultur

blir en rettighet. Dette er en spennende

tanke, som vi i Norge ikke er alene

om å diskutere. Politikere i Skottland

diskuterer det samme. Adrian Trickey, leder

av Edinburghs største festival og en av

innlederne på Kulturrådets konferanse, tok

til orde for å gjøre opplevelse av kultur til

en menneskerett. En spennende tanke – tør

norske politikere gå så langt?

Teaterrådets medlemsorganisasjoner

og deres medlemmer igjen legger ned

en betydelig innsats for frivillig teater

og scenekunst. De lokale gruppene er

helt avhengig av den kompetansen de

landsdekkende organisasjonene sitter

på. Det er ikke slik at Frifond løser

alle kulturpolitiske utfordringer – de

landsdekkende organisasjonene tilbyr

lagene en unik

teaterfaglig kompetanse, som ingen har råd

til å kaste bort.

Det er et paradoks at medlemsorganisasjonene

sliter økonomisk med reduksjon

i voksenopplæringsmidler og med overføringer

fra Teaterrådet som ikke speiler

faktisk aktivitet og ønske om aktivitet, mens

Frifond er til stor glede for alle under 26.

år Her er det en sammenheng, som det er

overraskende at politikerne ikke ser.

Stortingspolitikerne jobber nå døgnet

rundt med å få på plass et statsbudsjett.

Komiteene har dragkamp om midlene. I

desember faller dommen. Vi må bare jobbe

videre – kultur er viktig. Tenk for et fattig

samfunn vi vil få uten et bredt kulturtilbud.

Og får vi ikke gehør denne gangen heller,

må vi gå på med nytt friskt mot neste år. Da

er det valg…

Kulturen trenger penger, de frivillige

organisasjonene trenger penger – alle

vet det, alle sier det – nå er det opp til

stortingspolitikerne å vise at det er makt

bak ordene. Og ikke la Hans Henrik

Bugge, tidligere kinosjef i Tromsø og

en ivrig kulturinnleder på Kulturrådets

årskonferanse, få rett i sin spørsmålsstilling:

”Hvor er kulturpolitikeren blant politikerne?

Jeg øyner ingen slik fremtoning…”

Christin Sund


Norsk Amatørteaterråd

(NAT) 1980-1999

Norsk teaterråd for fremtiden!

Frifond gjør det mulig

Fagertun Barne- og Ungdomsteater har satt opp 12

forestillinger på 11 år. Det begynte som skoleprosjekt takket

være iherdig innsats fra teaterinteresserte ildsjeler og fl inke

unge skuespillere og ivrige foreldre.

I løpet av årene har vi strukket oss lenger og lenger og er ikke

fornøyd før både musikk, lyd og lys er av beste kvalitet. Det betyr

noe for vårt rykte og våre besøkstall og stemningen innad i truppen.

Dit hadde vi ikke kommet uten pengene fra Frifond. Det er rosinen

i budsjettpølsa vår, prikken over i’en, det lille ekstra som gir oss

muligheten til å gi publikum på Hadeland så god kvalitet som de kan

få i et forsamlingshus omgjort til teater. Vi er veldig takknemlige for at

en slik ordning fi nnes. Det gir oss alle ekstra inspirasjon til å fortsette

dette barne- og ungdomsarbeidet. For det er det det i bunn og

grunn dreier seg om. Vi gir et tilbud til våre barn og ungdommer

som bidrar til å gjøre dem glade og stolte og trygge.

Takk for støtten.

Janina Ziolko

Norsk Amatørteaterråd

(NAT) 1999-2004

for FABU – Fagertun Barne og Ungdomsteater

Roa 27. august 2004

2005 – jubileenes år!

Ikke bare feirer Norge unionsoppløsningen neste år, Norsk

teaterråd fyller 25 faktisk år! Dette skal behørig markeres og

feires i forbindelse med vårt årsmøte i Oslo i juni 2005.

Årsmøtet går av stabelen 11. og 12. juni, samtidig med at

Noregs Ungdomslags amatørteaterfestival blir gjennomført.

Festivalen er et samarbeid mellom NU og Det Norske Teatret.

NU kan allerede nå love lyrikklunsj og ”fest på lokalet”.

Selve jubileumsmarkeringen starter med forestillingen ”Lille K”

på torsdag kveld. På fredag blir det jubileumsseminar. Temaet

for seminaret er i skrivende stund ikke ferdig, men det er mulig

at vi setter kvalitetsdebatten på dagsorden.

Fredagskveld blir i jubelens ånd. Jubileumsmiddag på

Grefsenkollen – en restaurant med utsikt over store deler av

hovedstaden – blir hovedmarkeringen av 25 års feiringen.

Mye å glede seg til, så sett allerede av langhelgen 9. til 12. juni

2005 nå til teater, faglige diskusjoner, jubileumsfest og årsmøte!

5


på plakaten

Studentteaterfestival

Acthéa

Sted: Albi Albi, Frankrike

Tid: 18.-23. april 2005

Europeisk studentteaterfestival med priser

for beste forestilling. Stykket må være

mellom 45 min og 1,15 t.

Kontakt Norsk teaterråd for søknadskjema

og mer info!

Frist for søknad: mars 2005. Husk video!

TAPS

Sted: Namur, Belgia

Tid: 24.-28. august 2005

Kulturavdelingen i Namurprovinsen

inviterer til Internasjonal

amatørteaterfestival for femte gang.

Gruppen inviteres til å presentere et stykke

av høy kvalitet, som ikke må være lenger

enn en time, og det må være forståelig for

et internasjonalt publikum. Valg av sjanger

er fritt!

Utvelgelseskriterier er kvalitet på skuespill

og regi, teknisk gjennomførbarhet, og

tilgjengelighet for et internasjonalt publikum.

Guppen velges på bakgrunn av innsendt

video.

Søknadsskjema fås hos Norsk teaterråd.

Søknadsfrist: 31. mars 2005

Møteplassen 2005

- en hyllest til Hans Christian Andersen

Tid: 7.-15. oktober 2005,

Sted: Esbjerg, Danmark

Den danske amatørteaterorganisasjonen

DATS ønsker å invitere teatergrupper til

feiring av HC Andersen. Alle sceniske

uttrykk er velkomne, men forestillingen

må vise en kreativ innfallsvinkel til HC

Andersens eventyr, univers eller liv.

Gruppen forplikter seg til å holde en to

timers workshop basert på gruppens

arbeidsmetoder og fi losofi .

Kontakt: DATS for mer informasjon,

www.dats.dk., e-post dats@dats.dk

6

festivaler

Barne- og ungdomsgruppe

søkes til

utveksling kli i iLi Litauen

Sted: Klaipeda, Litauen

Tid: våren 2005

En litauisk barne- og ungdomsteatergruppe

feirer neste år sitt 10årsjubileum, og

ønsker å bli kjent med en norsk barne-og

ungdomsteatergruppe med medlemmer

i alderen 10 til 16 år for samarbeid,

utveksling og vennskap! Dere får spille på

festivalen 21.-25. mai!

Kontakt Norsk teaterråd!

kurs og konferanser

Stanislavskysystemet i

dag

- praktisk trening for skuespillere og

regissører

Sted: Moskva

Tid: 28. april - 5. mai 2005

Det årlige anerkjente Stanislavskiseminaret

i regi av det russiske IATAsenteret.

Deltakeravgift: EUR 430,- som inkluderer

transfer fra fl yplassen i Moskva, overnatting

og 3 måltid/dg. Be om søknadsskjema

hos Alla Zorina, alle_zorina@mail.ru eller

stdrf@rc.ru

Frist for påmelding: 10. januar 2005.

Internasjonalt studium i

regi for amatørteatret

Universitetet i Klaipeda, Litauen

Tid for å tenkte på hva du skal gjøre

neste skoleår? I samarbeid med Institutt

for teater ved Universitetet i Klaipeda og

Den Litauiske Amatørteaterorganisasjonen

(LMTS), tilbys en ettårige regiutdanning

for amatørteatret. Semesterstart er 1.

september 2005, og kurset avsluttes 20.

juni 2006. Lærere på kurset er professorer

fra teaterinstituttet ved Universitetet, blant

dem noen av Litauens mest anerkjente j

teaterinstruktører. Undervisningsspråket er

engelsk.

Programmet er ett års fulltids studium,

tilsvarende 60 studiepoeng/ECTS credits.

Kurskonsept

Formålet med internasjonalt studium i regi

er: Å tilegne seg basiskunnskaper innen regi,

skuespill, stemmebruk, scenebevegelse, mime,

og regihistorie. Ervervede kunnskaper gir gode

verktøy i arbeidet med amatørteatergrupper. I

løpet av studiet får studentene erfaring i såvel

regi som skuespill. Programmet er basert på

den generelle kreatviteten i gruppa.

Skoleåret

Kurset er delt inn i to semestre. Høstsemesteret

er 16 uker, fra 1. september til 20.

desember 2005. Vårsemesteret starter igjen

20. januar og varer til 20. mai 2006. De fi re

siste ukene fram til 20. juni 2006 er satt av

til studentenes avgangsprosjekt.

Fagene

Skuespillerteknikk: 8 måneder. Basert på

K. Stanislavskis metode. Gjennom den

praktiske treningen blir studentene kjent

med de mest essensielle elementene i

skuespillerens kreative arbeid: stimulering av

skuespillerens psykofysiske energi, utvikling

av fantasien, improvisasjon etc.

Regi: 7 måneder. Gjennom praktisk arbeid

med forskjellig materiale (manus, historier

o.l.) blir du kjent med ulike måter å

regissere på.

Kroppsbevegelse: 4 måneder. Gjennom

praktisk arbeid lærer du forskjellig metoder

for avspenning og å forberede kroppen til å

arbeide på scenen.

Mime: 4 måneder. Gjennom praktiske

øvelser får du muligheten til å utvikle

kroppens smidighet.

Regihistorie: 1 måned


Stemmebruk: 1 måned

Avslutningsprosjekt: 1 måned. Dette er

studentenes eget regiprosjekt. Som

avslutningsprosjekt skal studentene

forberede et utdrag av et stykke, som skal

vises for publikum.

Deltakere

Maks 15 studenter på kurset. Et anbefalingsbrev

fra IATA/AITAs nasjonale senter

(Norsk teaterråd) skal ligge ved søknaden.

Kandidaten må ha erfaring som skuespiller

og instruktør fra amatørteaterproduksjoner.

Dette, samt motivasjon, er kriteriet

for utvelging ved fl ere søkere enn plasser.

Øvre aldersgrense er 45 år.

Kostnader

Studiet koster LTL 20.000 (EUR

5.800). Dette inkluderer kursavgift,

administrasjonsavgift samt husleie til

studenthjem.

Av disse må et depositum på EUR 600

følge søknaden (administrasjonsgebyr). Det

resterende beløpet, EUR 5.200, betales

innen 1. august.

Studenter som har generell studiekompetanse

kan søke Statens Lånekasse (NB:

v/utenlandskontoret) om lån.

Søknad

Det søkes på eget skjema på engelsk, som

fås fra og sendes via Norsk teaterråd. Vi

videresender søknaden til Universitetet i

Klaipeda sammen med et anbefalingsbrev.

Søknadsfrist: 1. mai

Mer informasjon: Norsk teaterråd, ring 23

00 21 30, eller sjekk www.teater.no!

Noe på tapetet?

...som angår amatørteater?

Dersom du ønsker det oppført

på disse sidene, kontakt Norsk

teaterråd!

s

støtteordninger

Frifond teater

Søk Frifond teater! Løpende søknadsfrist.

Kriterier er som følger:

1. dere er demokratisk oppbygd

2. dere driver aktivitet på frivillig basis

3. dere arbeider for og med barn og unge

under 26 år, og minst 1/3 av medlemmene i

gruppa er i denne alderen

4. dere arbeider i lokalmiljøet

Enkel rapport må skrives i etterkant.

Finn søknadsskjema på www.frifond.no, eller

ring Norsk teaterråd!

Scenetekstfondet

- tidligere Innkjøpsfondet for ny norsk

dramatikk

Fondets formål er å bidra til å gjøre norsk

dramatikk mer tilgjengelig for amatørbevegelsen.

Støtten skal benyttes på en

måte som setter amatørteatergruppene i

stand til å benytte profesjonell dramatiker i

sin virksomhet. Fondets styre understreker

at midlene er øremerketde deler av prosjektet

som retter seg konkret mot utarbeiding

eller bruk av ny norsk dramatikk,

eksempelvis til dramatikerens honorar,

reise, opphold e.l. Begrensninger: Avtalen

gjelder kun verk som tidligere ikke er spilt

av amatørteateret. Løpende søknadsfrist.

Søknad sendes på eget skjema som fås i

sekretariatet, kontakt Arnfi nn Hagen på tlf.

23 00 21 33, eller e-post dramas@teater.no.

Se også www.teater.no/scenetekstfondet

Teaterrådes reisestøtte

Har dere i teatergruppa lyst til å reise på

en av festivalene på disse sidene? Norsk

teaterråd gir støtte til teatergrupper

som reiser på festival i utlandet!

Formålet med støtteordningen lyder slik:

"Reisetilskuddsordningen har som formål

å bidra til og fremme at teatergrupper

representerer Norge i internasjonale

sammenhenger, slik som internasjonale

festivaler, verksteder ol." Last ned

retningslinjene fra www.teater.no!

på plakaten

NARs Gjestespillstøtte

Grupper som vil på turne i Norden og

Baltikum/Nordvest-Russland kan søke

Nordisk Amatørteaterråd (NAR) om

gjestespillstøtte. Gjestespill i forbindelse

med festivaler blir prioritert. Det

oppmuntres også til produksjonssamarbeid

mellom to eller fl ere land.

Også nordiske grupper kan søke støtte

til gjestespill fra Baltikum/nærområdene.

Enkeltpersoner kan søke støtte til for å

delta på kurs/workshop i annet nordisk

land/nærområde.

Søk i god tid.

Fullstendig kriterier og søknadsskjema på

norsk fås fra NAR, tlf +358-9-648255, faks

+358-9-648230, e-post info@nar.no. Kan

også lastes ned fra www.nar.no, eller fås fra

Norsk teaterråd

Idébanken

- støtte til fl erkulturelle tiltak blant barn

og ungdom, er en tilskuddsordning LNU

forvalter. Idèbanken er tuftet på ideene

fra Rasismekampanjen 1995: "All different

- all equal". Støtteordningen er gjort

mulig gjennom et samarbeid mellom

LNU, Barne- og familiedepartementet og

Utlendingsdirektoratet (UDI). Det er 350

000,- kroner til fordeling.

Målsetning

Formålet med støtteordningen er å

stimulere til tiltak som kan redusere

skillene mellom norske ungdommer og

minoritetsungdom.

Hvem kan søke?

Barne- og ungdomsorganisasjoner og

minoritetsorganisasjoner for og med barn

og unge kan søke støtte fra ordningen.

Kontakt:

LNU Landsrådet for Norges Barne- og

Ungdomsorganisasjoner

lnu@lnu.no

www.lnu.no

Søknadsfrist: løpende

7


En løs elg lærer bort

sine kunster

I over 20 år har The Loose Moose

Theatre avholdt internasjonal

sommerskole i improvisasjon. Hver

sommer kommer det mellom 15 og

20 improvisatører fra hele verden som

møtes for å utveksle erfaringer og

selvfølgelig suge den hellige improlæren

rett fra den orginale puppen. De

dobbelte NM-mesterne i Teatersport

"Fam. Mørland" bestående av Marte

og Nils Petter Mørland representerte

Norge og holdt fast på puppen så godt

de kunne. (Med reisestøtte fra Norsk

Teaterråd!!!)

Keith Johnstones eget teater

The Loose Moose Theatre ble grunnlagt

på begynnelsen av 1970-tallet av improguruen,

dramatikeren, regissøren og

teaterlæreren Keith Johnstone etter at han

fl yttet fra London til Calgary. Teateret ble

åsted for utviklingen av "Teatersport" (og

andre improformater) som har satt sitt

preg på en hel improverden. Teateret har

fostret en rekke improvisatører som senere

har gjort suksess innen fi lm, teater og TV

både i Canada og USA. Sommerskolen

har blitt en av de viktigste kanalene for å

8

Shawn Kinnley(til høyre) instruerer Osamu (fra venstre) og Rumi fra Japan (Foto: Familien

Mørland) Nederst: Marte Mørland under NM i teatersport 2003 (foto: T. Smestad).

fortsatt å spre Johnstone-"metoden" til alle

verdenshjørner.

Sommerskolens krefter

K. Johnstone underviser ikke lenger selv

fast ved sommerskolen, men derimot

hans elever Dennis Cahill (nåværende

kunsterisk sjef ved teateret) og Shawn

Kinley (mangeårig workshopholder over

hele verden bl.a. Norge tidligere i år).

Gjestekursholder i år var Tony Totino

fra Oslo, som har lang fartstid fra Loose

Moose og var elev av K. Johnstone fra

1970 frem til ca.1990. Alle regnes som

internasjonale kapasiteter på impro.

Det sier seg selv at undervisningen

holder svært høy kvalitet

og at utbyttet er betydelig.

Sommerskolen fungerer ikke

bare som faglig påfyll, men også

internasjonalt kontaktskapende.

Denne gangen var det 14

deltakere fra henholdsvis Japan,

Tyskland, USA, Canada, Norge

og Belgia. All undervisning

og improvisasjons foregår på

engelsk. Da er det bra at språk

betyr så lite som det nå engang

gjør.

Faglig fokus og tette bånd

Kurset varer i to uker med to

fridager. Ellers er det undervisning 10-

17 hver dag. Til slutt spiller alle deltakerne

en "Micetro Impro"-forestilling for Loose

Moose sitt publikum. Alle deltakerne bor på

en universitetscampus litt utenfor Calgary

sentrum og blir plukket opp med buss hver

morgen. Bostandarden er rimelig grei med

2, 3 og 4-manns rom. Campus-blokken har

også en diger takterasse med utsikt over

Calgary hvor mye sosialt fant sted. Den

tette timeplanen er krevende, engasjerende

og skaper et tett fellesskap.

Det faglige innholdet vil nok mange med

impro-bakgrunn kjenne igjen. Ikke så og

forstå at det oppleves som repetisjon

- det er hardcore kunnskap rett fra kilden.

Ingenting er bedre enn det.

Loose Moose-tradisjonen er veldig opptatt

av historiefortelling. Så også i år gikk det

mye tid med til å dyrke frem grunnlaget

for god historiefortelling på en teaterscene.

Premissene for en god improvisert historie

er jo som kjent mye av det samme som

i vanlig teater basert på ferdige tekster.

Punkter som ble et fokus i år var:

• utvise påpasselighet og grundighet i

utvikling av plattformen for historien. Jo

mer informasjon, jo mer å bygge på videre

i scenen.

• forsøke å se hva historien egentlig

forts siste side


Immaturus i New York!

Studentteateret Immaturus er hjemme

igjen etter tre vellykkede forestillinger i

hjertet av New Yorks Manhattan.

Selve reisen gikk greit. Vi har til sammen

to regissører, sju skuespillere og to

produsenter som tok fl y via London til

New York. Vi bodde hele perioden på Jazz

on the Park, et hostel i Upper West side.

Ettersom den ene produsenten er fra New

York hadde hun på forhånd ordnet med

overnatting og teaterscene.

Førpremiere i Sjømannskirken

Vi fi kk bruke Ars Nova Theatre på dagtid

for å øve, noe vi satte stor pris på, i tillegg

til hjalp de oss med PR, teknisk utstyr og

billettsalg. Vi fi kk også stor hjelp av Eirik

Fluge, kulturadministrator ved Den Norske

Sjømannskirken i New York. Han arrangerte

en førpremiere på takterrassen til kirken

der både kulturminister Valgerd Svarstad

Haugland og kulturadministrasjonen fra det

norske konsulatet i New York var til stede.

Vi ble godt mottatt i kirken og det var en

stor opplevelse for skuespillerne og resten

av oss å ha et så prominent publikum.

Kirken ga uttrykk for at den er åpne for

videre samarbeid i fremtiden, også med

andre teatergrupper. Det råder stor enighet

blant både skuespillere,

Immaturus

i New York!

Og Valgerd!

(Foto: Immaturus)

regissører og produsenter at vi ønsker

å benytte oss av sjansen til å spille fl ere

forestillinger i sjømannskirken!

Vi spilte deretter to forestillinger på Ars

nova Theater. Planen var å spille tre til fi re

forestillinger, men problemer med å få

nok publikum til forestillingene gjorde at

vi valgte å kutte antallet. Forestillingene

gikk veldig bra og vi fi kk god respons fra

publikumet som kom. Vi hadde på forhånd

delt ut fl yers på gaten og på kafeer og

barer, men de fl este publikummerne hadde

hørt om forestillingen via venner og familie

av nordmenn som teatergruppen kjenner

New York.

Tvil, tro og mestring

Det teaterfaglige utbyttet var stort for alle

involverte. Fra en produsents synspunkt

møtte jeg mange utfordringer og hindringer

på veien, men helhetsinntrykket var

absolutt veldig positivt! Det er en god

følelse å gjennomføre et prosjekt som

utenforstående til tider viste stor tvil til.

Tanken på å sette opp et teaterstykke av en

norsk dramatiker, med norske skuespillere i

New York viste seg for mange å virke som

en uoverkommelig oppgave. Men vi klarte

det!

I ettertid sitter vi alle igjen med en

uforglemmelig opplevelse, og mange

erfaringer rikere. Læringsutbyttet både med

hensyn til kulturforskjeller og teaterfaget var

stort. Jeg opplevde spesielt at amerikanerne

vi jobbet med var profesjonelle og effektive

i sitt yrke, og at det er mye å lære av

hvordan de organiserer og jobber med en

teaterforestilling.

Som amatører på feltet fi kk vi et lite

innblikk i hvordan det er å jobbe på et

profesjonelt plan. Skuespillerne fi kk prøve

hvordan det var å stå foran et amerikansk

publikum og spille på et fremmed språk.

Følelsen av å mestre også dette gjorde at

skuespillerne vokste i troen på seg selv og

sin evne til å uttrykke seg på en ”ukjent

scene”.

Utfordringer og gleder

Vi opplevde en del vanskeligheter, spesielt

med hensyn til å få støtte til prosjektet,

samt drive PR foran forestillingene.

Vi opplevde fl ere ganger at vi falt

mellom to stoler når det gjaldt de ulike

støtteordningene. Det virker ikke som om

det er vanlig at et amatørteater drar ut

fra Norge, og de fl este støtteordningene

er rettet mot profesjonell artister. Dette

gjorde at de involverte måtte sponse deler

av turen av egen lomme. Når det gjelder

PR, så er det mye som foregår på

forts siste side

9


Hva er nytt? Og hva blir gjort?

Norsk kulturråds årskonferanse i Tromsø

Jeg bare undres…

Norsk Kulturråd har avholdt sin årlige kulturkonferanse,

denne gang i Tromsø. Temaet for årets konferanse var

festivaler, både det kunstneriske innholdet og det politiske

landskapet ble diskutert.

Som en rød tråd gjennom hele konferansen var betydningen av

den frivillige innsatsen. Uten frivillighet og trykk nedenfra ville

det ikke vært mange festivaler i vårt langstrakte land. Den første

som konstaterte dette var Valgerd Svarstad Haugland, som åpnet

konferansen. Hun understrekte at frivilligheten var drivkraften i

festivalene.

Dette ble fulgt opp av politikerne under paneldebatten dag

to. Tromsøs ordfører, Herman Kristoffersen (A) viste et stort

kulturpolitisk engasjement og hevdet at festivalene ville dø dersom

de frivillige ikke forble frivillige. Stortingsrepresentant Olemic

Thommesen (H) var også opptatt av de frivilliges innsats, og

at det var viktig å ta vare på deres lyst til å gjøre det og at det i

større grad skulle fokuseres på å utvikle gode ideer. Statssekretær

Yngve Slettholm (Krf) tok sågar til orde for å fryse bevillingene til

institusjonene – frivilligheten måtte prioriteres!

Flotte ord som gir god gjenklang i øret, men som allikevel også gir

en annen effekt, nemlig vond smak i munnnen.

Ibsen skal statueres!

Henrik Ibsen skal hedres med egne

statuer i Oslo, nærmere bestemt Ibsens

Peer Gynt fi gurer!

- Oslo har Munch-museet og Vigelandsparken

som er internasjonalt kjent. Henrik Ibsen

er også internasjonalt kjent, men vi har få

monumentale fremstillinger av hans verker.

Det vil vi gjøre noe med, sier konsernsjef Ole

Gunnar Selvaag i Selvaag Gruppen.

- Vi vil sette ut et mangfold av skulpturer fra

scener i hans kjente verk Peer Gynt

Selvaag Gruppen inviterer billedhuggere

i inn- og utland til å lage skulpturer fra

Peer Gynt: Peer, Mor Aase, Solveig, Anitra,

Bukken og Bøygen. Alle skal samles i den

nye bydelen Løren i Oslo.

- Dette er et initiativ som er til glede for

byen og byens borgere. Med dette får vi en

10

HVORFOR FØLGES IKKE DETTE OPP I PRAKSIS? Hvorfor gis

ikke frivillige organiasjoner bedre økonomiske rammer? Hvorfor

blir ikke all den frivillige innsatsen verdsatt? Jeg bare undres… Det

må være en sammenheng mellom festmåltidet og det vi spiser hver

dag, som Erik Bugge, leder av Kultursamarbeidet, så treffende sa

det.

Christin Sund

unik Ibsen-samling å være stolte over og

en kulturarv å vise frem til de som besøker

byen vår. Og ikke minst så er det med å

sette bydelen Løren på kartet, sier ordfører

Ditlev-Simonsen.

Tre skulpturverk er allerede satt i bestilling.

Disse skal settes ut i Ibsen-året 2006.

Skulpturene lages av billedhuggerne Elena

Engelsen/Per Ung, Jim Dine og Enzo

Cucchi.

En jury bestående av Peder Lund (Lund

Fine Art), Kim Brandstrup (Galleri

Brandstrup), Kirsten Kokkin (billedhugger),

Vigdis Ystad (Senter for Ibsen-studier), Ellen

Horn (skuespiller, Nationaltheatret) og

Ole Gunnar Selvaag (Konsernsjef i Selvaag

Gruppen) skal kåre vinnerne ut fra de

beste utkastene.

Den internasjonale skulpturkonkurransen

utlyses i til sammen 14 land. Fristen for

innlevering av utkast er 1. mars neste år.

En av de mange festtalerne på årskonferansen i Tromsø, byens

ordfører Herman Kristoffersen. (foto: Tromsø kommune)

Volda har

allerede sin

Ibsenstatue.


International Amateur Theatre

Director Course in 2004-2005.

Reisebrev fra nordmenn i Litauen

Norge sender hvert år to-fem studenter til Klaipeda i

Litauen for å delta på ettårig, internasjonalt studium i regi for

amatørteatret - et samarbeidsprogram gjennom IATA. Her

er reisebrev fra årets fi re norske studenter:

Her kommer nyheter fra Litauen! Vi har nå vært her i to måneder

og gruppa er endelig fulltallig etter mye rot med visum fra Afrika.

Den første tiden var vi nemlig kun fi re norske elever som ventet i

spenning på når de to jentene fra Uganda og gutten fra Zimbabwe

skulle komme. Vi ventet og ventet og sto fl ere ganger klare til en

hjertelig velkomst, men ble skuffet gang på gang av nye problemer

med byråkratiet. De ankom endelig etter måneder med brunost-

og kvikklunsj-snakking oss nordmenn imellom. Med de siste på

plass, er vi nå totalt syv elever som stresser med å forberede

eksamener i instruksjon, kropp, stemme, skuespill og regihistorie

fram mot jul.

Det er stor bredde erfaringsmessig på de i klassen innenfor

teaterteori og praksis, men undervisningen favner om alle og

sørger for en god blanding mellom praksis i skuespillerkunst og

teaterinstruksjon.

Helt konkret har dagene våre frem til nå sett slik ut: hver dag

starter klokken 8.20 med kroppstrening. Hensikten med denne

morgentreningen er å lære å kontrollere de slappe kroppene våre

på en teaterscene og lære grunnteknikkene for nyårets fysiske

trening: pantomime. Etter kroppstrening har vi en liten pause før vi

starter med skuespillertrening. Her lærer vi å bruke alle sanser for

å reagere organisk på omgivelsene rundt oss. Vi har diverse øvelser

i grupper og lager små sketsjer alene.

Videre i løpet av dagen har vi undervisning i instruksjon som består

av praktisk jobbing med egenproduserte sketsjer. Her får vi prøve

Synes du dette

høres spennende ut?

Du får både skuespiller- og regitrening

på dette faget. Det er fysisk krevende,

men du får studere under noen av Litauens

fremste teaterregissører!

Du kan lese mer på s. 6. bladet, og på

www.teater.no. Krav: du må ha instruert

for amatørteatret. Studiet gir 60 EU

credits - tilsvarende ett norsk studieår.

Lånekassen gir støtte til studiet.

Søknadsfrist er 1. mai neste år.

og feile i trygge omgivelser under

kyndig veiledning. Akkurat nå holder vi på med San Diego

av David Grieg, der vi er hverandres skuespillere og instruktører.

Dette skal være vår juleeksamen i instruksjon hvor vi lager en

forestilling på egenhånd fra en allerede skrevet tekst. Vi har også

begynt med stemmetrening hvor målet er å fi nne vår naturlige

stemme og utvikle den til scenemessig bruk. Treningen er basert på

den georgianske skolen og innebærer mange fysiske øvelser. Ellers

har vi hatt Litauisk språk på timeplanen som består av Litauisk til

hus og restaurantbruk. Senere skal vi begynne med blant annet

regihistorie, pantomime og vestlig dramaturgi. Skoledagen avsluttes

klokken 17.30.

Vi har funnet oss godt til rette i Litauen. Det er fl inke lærere på

skolen, og vi er blitt tatt imot med åpne armer. Vi har allerede vært

så heldige å få se en del av dette landet og er bestemt på å få

oppleve mer i løpet av året. På kulturfronten er dette et rikt land,

med stor teateraktivitet og fl ere spennende festivaler. I november

vil vi bli tatt med på noen av disse, noe vi gleder oss til.

Konklusjonen er den at vi har det bra her nede, og ser frem

til resten av året i Klaipeda. Og for dere som har knoklet dere

gjennom dette reisebrevet med bare et eneste spørsmål i hodet

kan vi herved svare på dette for dere: ja! Det er billig øl.

Mange hilsener fra Grith, Christina, Lina og Michael.

11


Forts fra s. 8, løs elg lærer bort...

handler om (“higher narrative”). Et premiss

for handlingen som kan oppsummeres i 1-2

setninger.

• god dramatikk har mellommenneskelige

relasjoner og følelser som grunnlag.

Tydeliggjør relasjoner i scenen. Forsøk å

være ekte i letningen etter dette.

• “Circle of expectation” - la historien

bevege seg innenfor det forventede

I tillegg til historiefortelling var det også

e-n god del kontaktimpro og arbeid med

scenisk tilstedeværelse generelt samt noe

arbeid med maske.

Det mest slående faglig sett er å se

hvor rolig og naturlig Loose Mooseimprovisatørene

arbeider i sine forestillinger.

De fl este improvisatører bør få oppleve

hvor lite mas og vitsemakeri impro egentlig

trenger. Det betyr ikke at det komiske

uteblir, snarere tvert i mot. Virkelige

karakterer, tydelig relasjoner og tydelig

historieutvikling skaper nettopp basis for

komiske fortellinger. Samtidig hindrer det at

improvisatørene jager etter morsomheter

og ekstremiteter.

Kom deg ut av landet!

Generelt sett er var alt det faglige av svært

høy kvalitet. Bortsett fra Tony Totino, har vi

ingen med så høy kompetanse på impro

her i landet. Kurset er inspirerende og

spennende og vi kan anbefale alle som en

å komme seg over sjøen. Kurset forutsetter

grunnleggende kjennskap til improvisasjon.

Sjekk ut www.loosemoose.com for å

komme i kontakt med teateret og lese mer

om sommerskolen.

Med takk for reisestøtte fra Norsk

Teaterråd

Nils Petter og Marte Mørland

Nils Petter Mørland under NM i teatersport

på Lillehammer i år. (foto: T. Smestad)

B-BLAD

Sceneliv

Norskteaterråd

pb.9136 grønland

0133 Oslo

Forts fra s. 9, Immaturus i New York..

kulturfronten i New York og det er ikke lett

å nå ut til folk. Dersom man ikke har noen

lokalkjente som hjelper til vil jeg tro at

både PR og andre praktiske oppgaver som

å fi nne teaterscene og få tak i nødvendig

utstyr til scenografi og lignende vil være

enda vanskeligere.

Ut fra dette vil jeg anbefale andre

teatergrupper å søke på internasjonale

festivaler, der de praktiske detaljene tas

hånd om av arrangørene, og teatergruppen

fullt og helt kan konsentrer seg som det

kulturelle!

Jeg vil imidlertid påpeke at dette har

vært en opplevelse jeg tror ingen av de

involverte kommer til å glemme, og jeg er

gladelig ville arrangert en tur til New York

igjen, dersom jeg hadde fått sjansen!

Med vennlig hilsen,

Therese Karlson

Produsent, Studentteateret Immaturus

Gladmelding fra IATA: Nytt Kultur og utdanningsfond

Den internasjonale amatørteaterorganisasjonen AITA/IATA har sendt en gladmelding til

alle sine medlemmer, herunder Norsk teaterråd. På deres siste møte ble det vedtatt å

opprett et nytt fond for kultur og utdanning, kalt "Culture and education fund of AITA/

IATA asbl"

Intensjonen med fondet er å gi økonomisk støtte til utdanningsprosjekt i medlemslandene.

AITA/IATAmedlemmer (Teaterrådet) kan søke om støtte fra fondet, som har følgende

retningslinjer: - prosjektet gjelder utdanning og/eller teater; - prosjektet må være relatert til

offi sielle AITA/IATA arrangement, eller ellers ha sterke bånd til AITA/IATA og: - søknadsfrist

for inneværende år var 1.desember, for neste år 1. juni og 1. november.

Kontakt Teaterrådet hvis dere går med tanker om prosjekt som kan falle innenfor!

More magazines by this user
Similar magazines