Sceneliv 4-5/2004 - Norsk teaterråd

Frifond gjør det mulig!
Frivillig vs profesjonell - hvor går grensen?
Statsbudsjettet 2005 - igjen!
God jul
og
godt
nytt år!
Utveksling x 2: Immaturus i New York & Familien Mørland hos Loose Moose
2005 jubileenes år - også i Teaterrådet!
Reisebrev fra norske registudenter i Klaipeda
nr. 4-5 2004 Norsk teaterråd
1

Norsk teaterråd
er en paraplyorganisasjon
for 16 landsomfattende og
regionale medlemsorganisasjoner:
AOF Norge, Forsvarets Overkommando,
Hålogaland Amatørteaterselskap,
JUVENTE, Landslaget Drama i Skolen, Noregs
Ungdomslag, Noregs Bygdeungdomslag, Norges
Døveforbund, Norges KFUK/KFUM, Norsk
Amatørteaterforbund, Norsk Frilynt Ungdomsforbund,
Norske 4H, Norske Teaterverksteder, Ravn, Sosialistisk
Opplysningsforbund og Vestlandske Teatersenter.
Organisasjonen har i tillegg 9 fylkesråd/-kontakter:
Oslo Amatørteaterråd, Aust-Agder fylkeskontakt,
Hedmark Teaterlag, Nord-Trøndelag Teatersamlag,
Oppland Amatørteaterråd, Rogaland Amatørteaterråd,
Amatørteaterrådet Vest-Agder, Vestfold Amatørteaterråd og
Telemark fylkeskontakt
Sekretariatet:
Generalsekretær: Christin Sund generalsekretar@teater.no
Informasjonskonsulent: Trine Smestad informasjon@teater.no
Manuskonsulent: Arnfi nn Hagen dramas@teater.no
Barne-/og ungdomskonsulent: Rune Lundby frifond@teater.no
Sekretær/regnskap: Irja Braathen norsk.teaterrad@teater.no
Styret:
Leder: Steinar Arnesen
Nestleder: Ida Marie Holmin
Hans Konrad Lundekvam
Dagrun Ranberg
Ronny Fagereng
Sceneliv nr. 4 & 5 2004
Ansvarlig utgiver:
Norsk teaterråd
Pb. 9136 Grønland
0133 OSLO
Tlf. +47 23 00 21 30
Faks +47 23 00 21 39
norsk.teaterrad@teater.no
http://www.teater.no
Redaksjon: T. Smestad
Frist stoff neste nr: 15. januar 2005
2
Juletradisjoner
En av landets faste førjulstradisjoner er Stortingets budsjettinnspurt.
Ofte har de måttet vente til 22. desember
med å bli ferdig, men i år har det blitt et forlik på hovedtrekkene
mellom Høyre og Fremskrittspartiet, så da er
de jo egentlig ferdige. Vi i Teaterrådet har vårt faste innslag
dette arbeidet; vi er på såkalt deputasjon til Stortingets
kulturkomité. Dette foregår på samme måte
som deputasjoner til kommunestyrer og fylkesting,
man får avsatt ca. 15 min hvor man legger frem
hvorfor nettopp vår organisasjon burde få mer
støtte enn det som er lagt frem i forslaget til budsjett. Det fi nnes spilleregler
og kutyme på dette området, de går ut på at man aldri får noen
tilbakemeldinger av politikerne, men de kan stille oppklarende spørsmål.
Det var her det skjedde en endring i år. Et medlem av Stortingets
kulturkomité sa rett ut at hans parti ikke ville øke støtten hvis vi ikke
endret våre vedtekter. Dette er ganske spesielt. Jeg synes at vedkommende
valgte feil arena for sitt utspill, noe for så vidt komitélederen
også påpekte da han var ferdig. Når det er sagt, så er vi selvsagt åpne
for innspill på vår drift! Og det er selvfølgelig gledelig at medlemmer
av Stortingets kulturkomité viser engasjement for Norsk teaterråd
– vi er takknemlig for den ekstra oppmerksomheten. Vi håper nå at
også de andre medlemmene i kulturkomitéen vil huske Teaterrådet
når kronene skal fordeles!
Vi er inne i julespillenes tid. Over hele landet spilles det Prøysen,
Egner og Brandt. Den sistnevnte var økonomisjef på Nationalteateret
og skrev ”Reisen til julestjernen” for 80 år siden. I Oslo er
det vel knapt en innbygger som ikke har sett denne forestillingen
som ble skrevet av en ”amatør”. Det er fl ott at scenekunst er en
del av våre kulturelle juletradisjoner. På mange småsteder i Norge
spilles det julerevy i romjula. I mange tilfeller er julerevyen årets
viktigste sosiale begivenhet. Jeg hørte nylig om en mann som hadde
hatt det samme revynummeret gående i 14 år, slik at folk følte at
det ikke ble ordentlig jul uten! Ta deg tid til en teaterforestilling nå
før jul! Ta deg tid til å sitte i en sal og få en annen type ro! Da får du
garantert litt fri fra elektroniske julesanger og CocaColanisser.
Til slutt et par gode tips til julepresanger: hva med å gi bort et par
teaterbilletter? eller kanskje deltagelse på et kurs i scenekamp? Det
siste kan komme godt med når man skal nå normalvekten igjen i
januar. På vegne av styret i Norsk teaterråd vil jeg ønske alle i Teater-
Norge en god jul og et spennende nytt år!
Hilsen Steinar Arnesen
I dette nummer:
Leder 2
Frivillig og profesjonell scenekunst - hvor går grensen? 3
Statsbudsjettet - nå i stortingspolitikernes makt 4
2005 - jubileenes år! 5
Frifond gjør det mulig! 5
På plakaten 6&7
Utveksling: En løs elg lærer bort sine kunster 8
Utveksling: Immaturus i New York! 9
Hva er nytt? Og hva blir gjort? Norsk kulturråds årskonferanse i Tromsø 10
Ibsen skal statueres! 10
International Director’s course - et reisebrev fra nordmenn i Litauen 11

Frivillig og profesjonell
scenekunst - hvor går
grensen?
Innledning av Dagrun Ranberg,
styremedlem i Norsk teaterråd
Høstmøtet i representantskapet,
Stavanger 2. oktober 2004.
Defi nisjonen på profesjonell er en som har en
virksomhet som yrke, for f.eks. idrettsfolk
eller musikere – og har en yrkesmessig
dyktighet.
Profesjonist er en person som har en
virksomhet som levevei, som lever av å
drive f.eks. idrett – forskjell fra f.eks. amatør.
Frivillig er av egen vilje, selvvalgt. Folk som
melder seg til tjeneste av egen vilje – f.eks.
til krig.
Fram til 9. juni i år var vi et amatørteaterråd
og jeg tillater meg å komme med defi nisjonen
på amatør – kanskje en litt annerledes
enn den Pål-Arild kom med i går:
Amatør er en person som driver med
kunst, idrett og lignende uten å ha det
som levevei – og amatør kommer fra det
latinske ordet amare – som betyr å elske.
Ut fra ovennevnte beskrivelse stiller
jeg spørsmålet – er Norsk teaterråds
medlemmer og teatergrupper på vei til å bli
profesjonelle?
Et lite tilbakeblikk:
De fl este av oss begynte med teater i en
eller annen form fordi vi hadde lyst, og for
noen forble det en lidenskap, for andre en
profesjon. Vi møttes på kveldene, skrev
tekster, øvde, sydde kostymer, prøvde og
øvde, snekret kulisser og øvde, øvet sent,
satte lys, stekte vafl er, solgte billetter – og
øvde – alt på dugnad! Til slutt hadde vi en
forestilling for lokalbefolkningen. Det ble et
lite overskudd som vi betalte pianisten med.
Etter hvert ønsket vi å utvikle teatergruppa.
Vi skaffet oss en til å skrive revy eller
teatermanus for oss – mot betaling.
Siden man investerer i et godt manus må vi
ha en instruktør ”utenfra” – mot betaling.
Sanginstruktør/repetitør – og musikere må
vi også ha, og de får betalt. Ja, og så lyd og
lys da – vi får noen ”gode” til å kjøre det
også. Mot betaling –vi må jo ha et proft
tilsnitt - og det koster!
Sminke, kostymer og skuespillere er omtrent
de eneste som ikke får noe godtgjørelse
– og kanskje det er dem som bidrar til det
positive miljøet vi ønsker å ha i en teaterproduksjon.
Dette er altså ikke et profesjonelt teater.
Og så?
Utgiftene på et slikt oppsett blir store – og
vaffelsteking er ikke lenger nok til å dekke
utgiftene. Det må søkes om økonomisk
tilskudd. Heldigvis har Frifond kommet, men
vi bør helst gå på kurs for å lage en profesjonell
søknad om tilskudd til et ikkeprofesjonelt
teater. Ja –forstå det den som kan!
Vi deltar også på kurs hos profesjonelle
for å bli bedre skuespillere, manusskrivere
og instruktører – og vi lykkes. Dette er
moro....!! De nykursede instruktørene
begynner å ta betalt. Hvor er det da blitt
av ideologien og gleden? Har de blitt
profesjonelle? De tar jo betalt av ”sin egen”
teatergruppe.. Så ser de seg om etter andre
teatergrupper som ønsker å kjøpe og å få
glede av de nyervervede kunnskapene. Har
den nyutdannede blitt proff?
Vi går videre!
Teatergruppene starter historiske spill. Her
deltar ofte profesjonelle og ikke-profesjonelle
– men er dette da en profesjonell
oppsetning, eller er det – ja, jeg bruker
ordet – en amatørforestilling? De proffe
får honorar, men ikke de frivillige. Gjør de
proffe en bedre jobb enn de andre? De er
alle avhengige av hverandre!
Vi vet at de som har en formell utdannelse
innen scenekunst kan kalle seg proffe. Men
hva med dem som har sceneerfaring fra 20
år tilbake – og har vært med i alle ledd i en
teaterproduksjon. Er ikke dette utdanning
– og er ikke vedkommende profesjonell?
Norsk teaterråd jobber for at vi skal få et
enda bedre sceneliv enn det vi har i dag.
Øke kompetansen og jobber for bedre
økonomi og mere overføringer til organisasjonene.
Vi må jobbe proft. Vi har sågar et
utdanningsutvalg – selv om navn og mandat
er oppe til vurdering.
Rundt om i landet jobbes det på dugnad
med teaterfestivaler, det lages nettverk og
Er det penger og betaling som er forskjellen?
Eller er det kvaliteten – eller er det gleden?
møtesteder. Det er et stort sosialt engasjement,
men disse sakene blir enda lettere å
selge om noen ”proffe” hjelper oss.
Hva gir størst glede?
Se en fl ott oppsetning med proffe skuespillere
– eller et barneteater som har øvd
en hel vinter på sitt oppsett? Det er glede
det – og absolutt frivillig! Men instruktøren
har nok fått betalt.
Så lenge man har glede av teaterarbeid
er man da amatør – eller som vi sier: ikke
profesjonell? Er det penger og betaling som
er forskjellen? Eller er det kvaliteten – eller
er det gleden?
Grensegangen mellom frivillig og profesjonell
er meget uklar – eller er den ikke?
3

Statsbudsjettet – nå i
stortingspolitikernes
makt!
I Sceneliv har Statsbudsjettet blitt
en gjenganger – i positiv forstand. Vi
kan nemlig ikke ofte nok minne de
bevilgende myndigheter på hvor viktig
det er at frivillige organisasjoner får
bedre økonomiske rammevilkår. Men
hvorfor er det sånn at vi må minne
politikerne på å følge opp det de selv
sier – gjentatte ganger?
Senest under Kulturrådets årskonferanse i
Tromsø ble det fra alle hold understreket
betydningen av frivillig innsats på
kulturfeltet. Kulturmeldingen sier det,
statsbudsjettet sier det, partiene sier det,
politikerne sier det, byråkratene sier det
– og vi, frivilligheten selv, sier det, dog
kanskje ikke så rart. Alle sier det, men ingen
gjør noe med det.
Hvorfor er det så vanskelig å gi noen ekstra
millioner til kultur, og i sær det frivillige
kulturfeltet? Hvorfor må Norsk teaterråd
hvert eneste år fortelle om vår syke mor
og ønsket om og viktigheten av mer penger
til våre medlemsorganisasjoner? Hvorfor
er det så vanskelig for politikerne å se
sammenhengene mellom de forskjellige
støtteordningene? Hvorfor er det så lett å
kutte i tilskuddene til de frivillige? Er vi
ikke mange nok?
Nå må de
snart se
sammenhengen!
Teaterrådets
generalsekretær
Christin Sund og
styremedlem Ida Marie
Holmin vandrer i gangene.
(foto: T. Smestad)
4
Jo, vi er mange nok! Og vi blir stadig fl ere!
Norsk teaterråd har vokst med en ny
medlemsorganisasjon i år. Og sammen er vi
sterke – i hvert fall sterkere. Det siste året
har et samlet Kultur-Norge møtt politikere
med samstemte krav.
Forslaget om 1 % av statsbudsjettet
til kultur ble lansert i forbindelse med
Kulturmeldingen. Budsjettforslaget
understreker at dette kravet er
ytterst nødvendig. Det gis for lite til
det frivillige kulturfeltet. Videre har
kulturorganisasjonene tatt til orde for
en egen kulturlov – det vil si at kultur
blir en rettighet. Dette er en spennende
tanke, som vi i Norge ikke er alene
om å diskutere. Politikere i Skottland
diskuterer det samme. Adrian Trickey, leder
av Edinburghs største festival og en av
innlederne på Kulturrådets konferanse, tok
til orde for å gjøre opplevelse av kultur til
en menneskerett. En spennende tanke – tør
norske politikere gå så langt?
Teaterrådets medlemsorganisasjoner
og deres medlemmer igjen legger ned
en betydelig innsats for frivillig teater
og scenekunst. De lokale gruppene er
helt avhengig av den kompetansen de
landsdekkende organisasjonene sitter
på. Det er ikke slik at Frifond løser
alle kulturpolitiske utfordringer – de
landsdekkende organisasjonene tilbyr
lagene en unik
teaterfaglig kompetanse, som ingen har råd
til å kaste bort.
Det er et paradoks at medlemsorganisasjonene
sliter økonomisk med reduksjon
i voksenopplæringsmidler og med overføringer
fra Teaterrådet som ikke speiler
faktisk aktivitet og ønske om aktivitet, mens
Frifond er til stor glede for alle under 26.
år Her er det en sammenheng, som det er
overraskende at politikerne ikke ser.
Stortingspolitikerne jobber nå døgnet
rundt med å få på plass et statsbudsjett.
Komiteene har dragkamp om midlene. I
desember faller dommen. Vi må bare jobbe
videre – kultur er viktig. Tenk for et fattig
samfunn vi vil få uten et bredt kulturtilbud.
Og får vi ikke gehør denne gangen heller,
må vi gå på med nytt friskt mot neste år. Da
er det valg…
Kulturen trenger penger, de frivillige
organisasjonene trenger penger – alle
vet det, alle sier det – nå er det opp til
stortingspolitikerne å vise at det er makt
bak ordene. Og ikke la Hans Henrik
Bugge, tidligere kinosjef i Tromsø og
en ivrig kulturinnleder på Kulturrådets
årskonferanse, få rett i sin spørsmålsstilling:
”Hvor er kulturpolitikeren blant politikerne?
Jeg øyner ingen slik fremtoning…”
Christin Sund

Norsk Amatørteaterråd
(NAT) 1980-1999
Norsk teaterråd for fremtiden!
Frifond gjør det mulig
Fagertun Barne- og Ungdomsteater har satt opp 12
forestillinger på 11 år. Det begynte som skoleprosjekt takket
være iherdig innsats fra teaterinteresserte ildsjeler og fl inke
unge skuespillere og ivrige foreldre.
I løpet av årene har vi strukket oss lenger og lenger og er ikke
fornøyd før både musikk, lyd og lys er av beste kvalitet. Det betyr
noe for vårt rykte og våre besøkstall og stemningen innad i truppen.
Dit hadde vi ikke kommet uten pengene fra Frifond. Det er rosinen
i budsjettpølsa vår, prikken over i’en, det lille ekstra som gir oss
muligheten til å gi publikum på Hadeland så god kvalitet som de kan
få i et forsamlingshus omgjort til teater. Vi er veldig takknemlige for at
en slik ordning fi nnes. Det gir oss alle ekstra inspirasjon til å fortsette
dette barne- og ungdomsarbeidet. For det er det det i bunn og
grunn dreier seg om. Vi gir et tilbud til våre barn og ungdommer
som bidrar til å gjøre dem glade og stolte og trygge.
Takk for støtten.
Janina Ziolko
Norsk Amatørteaterråd
(NAT) 1999-2004
for FABU – Fagertun Barne og Ungdomsteater
Roa 27. august 2004
2005 – jubileenes år!
Ikke bare feirer Norge unionsoppløsningen neste år, Norsk
teaterråd fyller 25 faktisk år! Dette skal behørig markeres og
feires i forbindelse med vårt årsmøte i Oslo i juni 2005.
Årsmøtet går av stabelen 11. og 12. juni, samtidig med at
Noregs Ungdomslags amatørteaterfestival blir gjennomført.
Festivalen er et samarbeid mellom NU og Det Norske Teatret.
NU kan allerede nå love lyrikklunsj og ”fest på lokalet”.
Selve jubileumsmarkeringen starter med forestillingen ”Lille K”
på torsdag kveld. På fredag blir det jubileumsseminar. Temaet
for seminaret er i skrivende stund ikke ferdig, men det er mulig
at vi setter kvalitetsdebatten på dagsorden.
Fredagskveld blir i jubelens ånd. Jubileumsmiddag på
Grefsenkollen – en restaurant med utsikt over store deler av
hovedstaden – blir hovedmarkeringen av 25 års feiringen.
Mye å glede seg til, så sett allerede av langhelgen 9. til 12. juni
2005 nå til teater, faglige diskusjoner, jubileumsfest og årsmøte!
5

på plakaten
Studentteaterfestival
Acthéa
Sted: Albi Albi, Frankrike
Tid: 18.-23. april 2005
Europeisk studentteaterfestival med priser
for beste forestilling. Stykket må være
mellom 45 min og 1,15 t.
Kontakt Norsk teaterråd for søknadskjema
og mer info!
Frist for søknad: mars 2005. Husk video!
TAPS
Sted: Namur, Belgia
Tid: 24.-28. august 2005
Kulturavdelingen i Namurprovinsen
inviterer til Internasjonal
amatørteaterfestival for femte gang.
Gruppen inviteres til å presentere et stykke
av høy kvalitet, som ikke må være lenger
enn en time, og det må være forståelig for
et internasjonalt publikum. Valg av sjanger
er fritt!
Utvelgelseskriterier er kvalitet på skuespill
og regi, teknisk gjennomførbarhet, og
tilgjengelighet for et internasjonalt publikum.
Guppen velges på bakgrunn av innsendt
video.
Søknadsskjema fås hos Norsk teaterråd.
Søknadsfrist: 31. mars 2005
Møteplassen 2005
- en hyllest til Hans Christian Andersen
Tid: 7.-15. oktober 2005,
Sted: Esbjerg, Danmark
Den danske amatørteaterorganisasjonen
DATS ønsker å invitere teatergrupper til
feiring av HC Andersen. Alle sceniske
uttrykk er velkomne, men forestillingen
må vise en kreativ innfallsvinkel til HC
Andersens eventyr, univers eller liv.
Gruppen forplikter seg til å holde en to
timers workshop basert på gruppens
arbeidsmetoder og fi losofi .
Kontakt: DATS for mer informasjon,
www.dats.dk., e-post dats@dats.dk
6
festivaler
Barne- og ungdomsgruppe
søkes til
utveksling kli i iLi Litauen
Sted: Klaipeda, Litauen
Tid: våren 2005
En litauisk barne- og ungdomsteatergruppe
feirer neste år sitt 10årsjubileum, og
ønsker å bli kjent med en norsk barne-og
ungdomsteatergruppe med medlemmer
i alderen 10 til 16 år for samarbeid,
utveksling og vennskap! Dere får spille på
festivalen 21.-25. mai!
Kontakt Norsk teaterråd!
kurs og konferanser
Stanislavskysystemet i
dag
- praktisk trening for skuespillere og
regissører
Sted: Moskva
Tid: 28. april - 5. mai 2005
Det årlige anerkjente Stanislavskiseminaret
i regi av det russiske IATAsenteret.
Deltakeravgift: EUR 430,- som inkluderer
transfer fra fl yplassen i Moskva, overnatting
og 3 måltid/dg. Be om søknadsskjema
hos Alla Zorina, alle_zorina@mail.ru eller
stdrf@rc.ru
Frist for påmelding: 10. januar 2005.
Internasjonalt studium i
regi for amatørteatret
Universitetet i Klaipeda, Litauen
Tid for å tenkte på hva du skal gjøre
neste skoleår? I samarbeid med Institutt
for teater ved Universitetet i Klaipeda og
Den Litauiske Amatørteaterorganisasjonen
(LMTS), tilbys en ettårige regiutdanning
for amatørteatret. Semesterstart er 1.
september 2005, og kurset avsluttes 20.
juni 2006. Lærere på kurset er professorer
fra teaterinstituttet ved Universitetet, blant
dem noen av Litauens mest anerkjente j
teaterinstruktører. Undervisningsspråket er
engelsk.
Programmet er ett års fulltids studium,
tilsvarende 60 studiepoeng/ECTS credits.
Kurskonsept
Formålet med internasjonalt studium i regi
er: Å tilegne seg basiskunnskaper innen regi,
skuespill, stemmebruk, scenebevegelse, mime,
og regihistorie. Ervervede kunnskaper gir gode
verktøy i arbeidet med amatørteatergrupper. I
løpet av studiet får studentene erfaring i såvel
regi som skuespill. Programmet er basert på
den generelle kreatviteten i gruppa.
Skoleåret
Kurset er delt inn i to semestre. Høstsemesteret
er 16 uker, fra 1. september til 20.
desember 2005. Vårsemesteret starter igjen
20. januar og varer til 20. mai 2006. De fi re
siste ukene fram til 20. juni 2006 er satt av
til studentenes avgangsprosjekt.
Fagene
Skuespillerteknikk: 8 måneder. Basert på
K. Stanislavskis metode. Gjennom den
praktiske treningen blir studentene kjent
med de mest essensielle elementene i
skuespillerens kreative arbeid: stimulering av
skuespillerens psykofysiske energi, utvikling
av fantasien, improvisasjon etc.
Regi: 7 måneder. Gjennom praktisk arbeid
med forskjellig materiale (manus, historier
o.l.) blir du kjent med ulike måter å
regissere på.
Kroppsbevegelse: 4 måneder. Gjennom
praktisk arbeid lærer du forskjellig metoder
for avspenning og å forberede kroppen til å
arbeide på scenen.
Mime: 4 måneder. Gjennom praktiske
øvelser får du muligheten til å utvikle
kroppens smidighet.
Regihistorie: 1 måned

Stemmebruk: 1 måned
Avslutningsprosjekt: 1 måned. Dette er
studentenes eget regiprosjekt. Som
avslutningsprosjekt skal studentene
forberede et utdrag av et stykke, som skal
vises for publikum.
Deltakere
Maks 15 studenter på kurset. Et anbefalingsbrev
fra IATA/AITAs nasjonale senter
(Norsk teaterråd) skal ligge ved søknaden.
Kandidaten må ha erfaring som skuespiller
og instruktør fra amatørteaterproduksjoner.
Dette, samt motivasjon, er kriteriet
for utvelging ved fl ere søkere enn plasser.
Øvre aldersgrense er 45 år.
Kostnader
Studiet koster LTL 20.000 (EUR
5.800). Dette inkluderer kursavgift,
administrasjonsavgift samt husleie til
studenthjem.
Av disse må et depositum på EUR 600
følge søknaden (administrasjonsgebyr). Det
resterende beløpet, EUR 5.200, betales
innen 1. august.
Studenter som har generell studiekompetanse
kan søke Statens Lånekasse (NB:
v/utenlandskontoret) om lån.
Søknad
Det søkes på eget skjema på engelsk, som
fås fra og sendes via Norsk teaterråd. Vi
videresender søknaden til Universitetet i
Klaipeda sammen med et anbefalingsbrev.
Søknadsfrist: 1. mai
Mer informasjon: Norsk teaterråd, ring 23
00 21 30, eller sjekk www.teater.no!
Noe på tapetet?
...som angår amatørteater?
Dersom du ønsker det oppført
på disse sidene, kontakt Norsk
teaterråd!
s
støtteordninger
Frifond teater
Søk Frifond teater! Løpende søknadsfrist.
Kriterier er som følger:
1. dere er demokratisk oppbygd
2. dere driver aktivitet på frivillig basis
3. dere arbeider for og med barn og unge
under 26 år, og minst 1/3 av medlemmene i
gruppa er i denne alderen
4. dere arbeider i lokalmiljøet
Enkel rapport må skrives i etterkant.
Finn søknadsskjema på www.frifond.no, eller
ring Norsk teaterråd!
Scenetekstfondet
- tidligere Innkjøpsfondet for ny norsk
dramatikk
Fondets formål er å bidra til å gjøre norsk
dramatikk mer tilgjengelig for amatørbevegelsen.
Støtten skal benyttes på en
måte som setter amatørteatergruppene i
stand til å benytte profesjonell dramatiker i
sin virksomhet. Fondets styre understreker
at midlene er øremerketde deler av prosjektet
som retter seg konkret mot utarbeiding
eller bruk av ny norsk dramatikk,
eksempelvis til dramatikerens honorar,
reise, opphold e.l. Begrensninger: Avtalen
gjelder kun verk som tidligere ikke er spilt
av amatørteateret. Løpende søknadsfrist.
Søknad sendes på eget skjema som fås i
sekretariatet, kontakt Arnfi nn Hagen på tlf.
23 00 21 33, eller e-post dramas@teater.no.
Se også www.teater.no/scenetekstfondet
Teaterrådes reisestøtte
Har dere i teatergruppa lyst til å reise på
en av festivalene på disse sidene? Norsk
teaterråd gir støtte til teatergrupper
som reiser på festival i utlandet!
Formålet med støtteordningen lyder slik:
"Reisetilskuddsordningen har som formål
å bidra til og fremme at teatergrupper
representerer Norge i internasjonale
sammenhenger, slik som internasjonale
festivaler, verksteder ol." Last ned
retningslinjene fra www.teater.no!
på plakaten
NARs Gjestespillstøtte
Grupper som vil på turne i Norden og
Baltikum/Nordvest-Russland kan søke
Nordisk Amatørteaterråd (NAR) om
gjestespillstøtte. Gjestespill i forbindelse
med festivaler blir prioritert. Det
oppmuntres også til produksjonssamarbeid
mellom to eller fl ere land.
Også nordiske grupper kan søke støtte
til gjestespill fra Baltikum/nærområdene.
Enkeltpersoner kan søke støtte til for å
delta på kurs/workshop i annet nordisk
land/nærområde.
Søk i god tid.
Fullstendig kriterier og søknadsskjema på
norsk fås fra NAR, tlf +358-9-648255, faks
+358-9-648230, e-post info@nar.no. Kan
også lastes ned fra www.nar.no, eller fås fra
Norsk teaterråd
Idébanken
- støtte til fl erkulturelle tiltak blant barn
og ungdom, er en tilskuddsordning LNU
forvalter. Idèbanken er tuftet på ideene
fra Rasismekampanjen 1995: "All different
- all equal". Støtteordningen er gjort
mulig gjennom et samarbeid mellom
LNU, Barne- og familiedepartementet og
Utlendingsdirektoratet (UDI). Det er 350
000,- kroner til fordeling.
Målsetning
Formålet med støtteordningen er å
stimulere til tiltak som kan redusere
skillene mellom norske ungdommer og
minoritetsungdom.
Hvem kan søke?
Barne- og ungdomsorganisasjoner og
minoritetsorganisasjoner for og med barn
og unge kan søke støtte fra ordningen.
Kontakt:
LNU Landsrådet for Norges Barne- og
Ungdomsorganisasjoner
lnu@lnu.no
www.lnu.no
Søknadsfrist: løpende
7

En løs elg lærer bort
sine kunster
I over 20 år har The Loose Moose
Theatre avholdt internasjonal
sommerskole i improvisasjon. Hver
sommer kommer det mellom 15 og
20 improvisatører fra hele verden som
møtes for å utveksle erfaringer og
selvfølgelig suge den hellige improlæren
rett fra den orginale puppen. De
dobbelte NM-mesterne i Teatersport
"Fam. Mørland" bestående av Marte
og Nils Petter Mørland representerte
Norge og holdt fast på puppen så godt
de kunne. (Med reisestøtte fra Norsk
Teaterråd!!!)
Keith Johnstones eget teater
The Loose Moose Theatre ble grunnlagt
på begynnelsen av 1970-tallet av improguruen,
dramatikeren, regissøren og
teaterlæreren Keith Johnstone etter at han
fl yttet fra London til Calgary. Teateret ble
åsted for utviklingen av "Teatersport" (og
andre improformater) som har satt sitt
preg på en hel improverden. Teateret har
fostret en rekke improvisatører som senere
har gjort suksess innen fi lm, teater og TV
både i Canada og USA. Sommerskolen
har blitt en av de viktigste kanalene for å
8
Shawn Kinnley(til høyre) instruerer Osamu (fra venstre) og Rumi fra Japan (Foto: Familien
Mørland) Nederst: Marte Mørland under NM i teatersport 2003 (foto: T. Smestad).
fortsatt å spre Johnstone-"metoden" til alle
verdenshjørner.
Sommerskolens krefter
K. Johnstone underviser ikke lenger selv
fast ved sommerskolen, men derimot
hans elever Dennis Cahill (nåværende
kunsterisk sjef ved teateret) og Shawn
Kinley (mangeårig workshopholder over
hele verden bl.a. Norge tidligere i år).
Gjestekursholder i år var Tony Totino
fra Oslo, som har lang fartstid fra Loose
Moose og var elev av K. Johnstone fra
1970 frem til ca.1990. Alle regnes som
internasjonale kapasiteter på impro.
Det sier seg selv at undervisningen
holder svært høy kvalitet
og at utbyttet er betydelig.
Sommerskolen fungerer ikke
bare som faglig påfyll, men også
internasjonalt kontaktskapende.
Denne gangen var det 14
deltakere fra henholdsvis Japan,
Tyskland, USA, Canada, Norge
og Belgia. All undervisning
og improvisasjons foregår på
engelsk. Da er det bra at språk
betyr så lite som det nå engang
gjør.
Faglig fokus og tette bånd
Kurset varer i to uker med to
fridager. Ellers er det undervisning 10-
17 hver dag. Til slutt spiller alle deltakerne
en "Micetro Impro"-forestilling for Loose
Moose sitt publikum. Alle deltakerne bor på
en universitetscampus litt utenfor Calgary
sentrum og blir plukket opp med buss hver
morgen. Bostandarden er rimelig grei med
2, 3 og 4-manns rom. Campus-blokken har
også en diger takterasse med utsikt over
Calgary hvor mye sosialt fant sted. Den
tette timeplanen er krevende, engasjerende
og skaper et tett fellesskap.
Det faglige innholdet vil nok mange med
impro-bakgrunn kjenne igjen. Ikke så og
forstå at det oppleves som repetisjon
- det er hardcore kunnskap rett fra kilden.
Ingenting er bedre enn det.
Loose Moose-tradisjonen er veldig opptatt
av historiefortelling. Så også i år gikk det
mye tid med til å dyrke frem grunnlaget
for god historiefortelling på en teaterscene.
Premissene for en god improvisert historie
er jo som kjent mye av det samme som
i vanlig teater basert på ferdige tekster.
Punkter som ble et fokus i år var:
• utvise påpasselighet og grundighet i
utvikling av plattformen for historien. Jo
mer informasjon, jo mer å bygge på videre
i scenen.
• forsøke å se hva historien egentlig
forts siste side

Immaturus i New York!
Studentteateret Immaturus er hjemme
igjen etter tre vellykkede forestillinger i
hjertet av New Yorks Manhattan.
Selve reisen gikk greit. Vi har til sammen
to regissører, sju skuespillere og to
produsenter som tok fl y via London til
New York. Vi bodde hele perioden på Jazz
on the Park, et hostel i Upper West side.
Ettersom den ene produsenten er fra New
York hadde hun på forhånd ordnet med
overnatting og teaterscene.
Førpremiere i Sjømannskirken
Vi fi kk bruke Ars Nova Theatre på dagtid
for å øve, noe vi satte stor pris på, i tillegg
til hjalp de oss med PR, teknisk utstyr og
billettsalg. Vi fi kk også stor hjelp av Eirik
Fluge, kulturadministrator ved Den Norske
Sjømannskirken i New York. Han arrangerte
en førpremiere på takterrassen til kirken
der både kulturminister Valgerd Svarstad
Haugland og kulturadministrasjonen fra det
norske konsulatet i New York var til stede.
Vi ble godt mottatt i kirken og det var en
stor opplevelse for skuespillerne og resten
av oss å ha et så prominent publikum.
Kirken ga uttrykk for at den er åpne for
videre samarbeid i fremtiden, også med
andre teatergrupper. Det råder stor enighet
blant både skuespillere,
Immaturus
i New York!
Og Valgerd!
(Foto: Immaturus)
regissører og produsenter at vi ønsker
å benytte oss av sjansen til å spille fl ere
forestillinger i sjømannskirken!
Vi spilte deretter to forestillinger på Ars
nova Theater. Planen var å spille tre til fi re
forestillinger, men problemer med å få
nok publikum til forestillingene gjorde at
vi valgte å kutte antallet. Forestillingene
gikk veldig bra og vi fi kk god respons fra
publikumet som kom. Vi hadde på forhånd
delt ut fl yers på gaten og på kafeer og
barer, men de fl este publikummerne hadde
hørt om forestillingen via venner og familie
av nordmenn som teatergruppen kjenner
New York.
Tvil, tro og mestring
Det teaterfaglige utbyttet var stort for alle
involverte. Fra en produsents synspunkt
møtte jeg mange utfordringer og hindringer
på veien, men helhetsinntrykket var
absolutt veldig positivt! Det er en god
følelse å gjennomføre et prosjekt som
utenforstående til tider viste stor tvil til.
Tanken på å sette opp et teaterstykke av en
norsk dramatiker, med norske skuespillere i
New York viste seg for mange å virke som
en uoverkommelig oppgave. Men vi klarte
det!
I ettertid sitter vi alle igjen med en
uforglemmelig opplevelse, og mange
erfaringer rikere. Læringsutbyttet både med
hensyn til kulturforskjeller og teaterfaget var
stort. Jeg opplevde spesielt at amerikanerne
vi jobbet med var profesjonelle og effektive
i sitt yrke, og at det er mye å lære av
hvordan de organiserer og jobber med en
teaterforestilling.
Som amatører på feltet fi kk vi et lite
innblikk i hvordan det er å jobbe på et
profesjonelt plan. Skuespillerne fi kk prøve
hvordan det var å stå foran et amerikansk
publikum og spille på et fremmed språk.
Følelsen av å mestre også dette gjorde at
skuespillerne vokste i troen på seg selv og
sin evne til å uttrykke seg på en ”ukjent
scene”.
Utfordringer og gleder
Vi opplevde en del vanskeligheter, spesielt
med hensyn til å få støtte til prosjektet,
samt drive PR foran forestillingene.
Vi opplevde fl ere ganger at vi falt
mellom to stoler når det gjaldt de ulike
støtteordningene. Det virker ikke som om
det er vanlig at et amatørteater drar ut
fra Norge, og de fl este støtteordningene
er rettet mot profesjonell artister. Dette
gjorde at de involverte måtte sponse deler
av turen av egen lomme. Når det gjelder
PR, så er det mye som foregår på
forts siste side
9

Hva er nytt? Og hva blir gjort?
Norsk kulturråds årskonferanse i Tromsø
Jeg bare undres…
Norsk Kulturråd har avholdt sin årlige kulturkonferanse,
denne gang i Tromsø. Temaet for årets konferanse var
festivaler, både det kunstneriske innholdet og det politiske
landskapet ble diskutert.
Som en rød tråd gjennom hele konferansen var betydningen av
den frivillige innsatsen. Uten frivillighet og trykk nedenfra ville
det ikke vært mange festivaler i vårt langstrakte land. Den første
som konstaterte dette var Valgerd Svarstad Haugland, som åpnet
konferansen. Hun understrekte at frivilligheten var drivkraften i
festivalene.
Dette ble fulgt opp av politikerne under paneldebatten dag
to. Tromsøs ordfører, Herman Kristoffersen (A) viste et stort
kulturpolitisk engasjement og hevdet at festivalene ville dø dersom
de frivillige ikke forble frivillige. Stortingsrepresentant Olemic
Thommesen (H) var også opptatt av de frivilliges innsats, og
at det var viktig å ta vare på deres lyst til å gjøre det og at det i
større grad skulle fokuseres på å utvikle gode ideer. Statssekretær
Yngve Slettholm (Krf) tok sågar til orde for å fryse bevillingene til
institusjonene – frivilligheten måtte prioriteres!
Flotte ord som gir god gjenklang i øret, men som allikevel også gir
en annen effekt, nemlig vond smak i munnnen.
Ibsen skal statueres!
Henrik Ibsen skal hedres med egne
statuer i Oslo, nærmere bestemt Ibsens
Peer Gynt fi gurer!
- Oslo har Munch-museet og Vigelandsparken
som er internasjonalt kjent. Henrik Ibsen
er også internasjonalt kjent, men vi har få
monumentale fremstillinger av hans verker.
Det vil vi gjøre noe med, sier konsernsjef Ole
Gunnar Selvaag i Selvaag Gruppen.
- Vi vil sette ut et mangfold av skulpturer fra
scener i hans kjente verk Peer Gynt
Selvaag Gruppen inviterer billedhuggere
i inn- og utland til å lage skulpturer fra
Peer Gynt: Peer, Mor Aase, Solveig, Anitra,
Bukken og Bøygen. Alle skal samles i den
nye bydelen Løren i Oslo.
- Dette er et initiativ som er til glede for
byen og byens borgere. Med dette får vi en
10
HVORFOR FØLGES IKKE DETTE OPP I PRAKSIS? Hvorfor gis
ikke frivillige organiasjoner bedre økonomiske rammer? Hvorfor
blir ikke all den frivillige innsatsen verdsatt? Jeg bare undres… Det
må være en sammenheng mellom festmåltidet og det vi spiser hver
dag, som Erik Bugge, leder av Kultursamarbeidet, så treffende sa
det.
Christin Sund
unik Ibsen-samling å være stolte over og
en kulturarv å vise frem til de som besøker
byen vår. Og ikke minst så er det med å
sette bydelen Løren på kartet, sier ordfører
Ditlev-Simonsen.
Tre skulpturverk er allerede satt i bestilling.
Disse skal settes ut i Ibsen-året 2006.
Skulpturene lages av billedhuggerne Elena
Engelsen/Per Ung, Jim Dine og Enzo
Cucchi.
En jury bestående av Peder Lund (Lund
Fine Art), Kim Brandstrup (Galleri
Brandstrup), Kirsten Kokkin (billedhugger),
Vigdis Ystad (Senter for Ibsen-studier), Ellen
Horn (skuespiller, Nationaltheatret) og
Ole Gunnar Selvaag (Konsernsjef i Selvaag
Gruppen) skal kåre vinnerne ut fra de
beste utkastene.
Den internasjonale skulpturkonkurransen
utlyses i til sammen 14 land. Fristen for
innlevering av utkast er 1. mars neste år.
En av de mange festtalerne på årskonferansen i Tromsø, byens
ordfører Herman Kristoffersen. (foto: Tromsø kommune)
Volda har
allerede sin
Ibsenstatue.

International Amateur Theatre
Director Course in 2004-2005.
Reisebrev fra nordmenn i Litauen
Norge sender hvert år to-fem studenter til Klaipeda i
Litauen for å delta på ettårig, internasjonalt studium i regi for
amatørteatret - et samarbeidsprogram gjennom IATA. Her
er reisebrev fra årets fi re norske studenter:
Her kommer nyheter fra Litauen! Vi har nå vært her i to måneder
og gruppa er endelig fulltallig etter mye rot med visum fra Afrika.
Den første tiden var vi nemlig kun fi re norske elever som ventet i
spenning på når de to jentene fra Uganda og gutten fra Zimbabwe
skulle komme. Vi ventet og ventet og sto fl ere ganger klare til en
hjertelig velkomst, men ble skuffet gang på gang av nye problemer
med byråkratiet. De ankom endelig etter måneder med brunost-
og kvikklunsj-snakking oss nordmenn imellom. Med de siste på
plass, er vi nå totalt syv elever som stresser med å forberede
eksamener i instruksjon, kropp, stemme, skuespill og regihistorie
fram mot jul.
Det er stor bredde erfaringsmessig på de i klassen innenfor
teaterteori og praksis, men undervisningen favner om alle og
sørger for en god blanding mellom praksis i skuespillerkunst og
teaterinstruksjon.
Helt konkret har dagene våre frem til nå sett slik ut: hver dag
starter klokken 8.20 med kroppstrening. Hensikten med denne
morgentreningen er å lære å kontrollere de slappe kroppene våre
på en teaterscene og lære grunnteknikkene for nyårets fysiske
trening: pantomime. Etter kroppstrening har vi en liten pause før vi
starter med skuespillertrening. Her lærer vi å bruke alle sanser for
å reagere organisk på omgivelsene rundt oss. Vi har diverse øvelser
i grupper og lager små sketsjer alene.
Videre i løpet av dagen har vi undervisning i instruksjon som består
av praktisk jobbing med egenproduserte sketsjer. Her får vi prøve
Synes du dette
høres spennende ut?
Du får både skuespiller- og regitrening
på dette faget. Det er fysisk krevende,
men du får studere under noen av Litauens
fremste teaterregissører!
Du kan lese mer på s. 6. bladet, og på
www.teater.no. Krav: du må ha instruert
for amatørteatret. Studiet gir 60 EU
credits - tilsvarende ett norsk studieår.
Lånekassen gir støtte til studiet.
Søknadsfrist er 1. mai neste år.
og feile i trygge omgivelser under
kyndig veiledning. Akkurat nå holder vi på med San Diego
av David Grieg, der vi er hverandres skuespillere og instruktører.
Dette skal være vår juleeksamen i instruksjon hvor vi lager en
forestilling på egenhånd fra en allerede skrevet tekst. Vi har også
begynt med stemmetrening hvor målet er å fi nne vår naturlige
stemme og utvikle den til scenemessig bruk. Treningen er basert på
den georgianske skolen og innebærer mange fysiske øvelser. Ellers
har vi hatt Litauisk språk på timeplanen som består av Litauisk til
hus og restaurantbruk. Senere skal vi begynne med blant annet
regihistorie, pantomime og vestlig dramaturgi. Skoledagen avsluttes
klokken 17.30.
Vi har funnet oss godt til rette i Litauen. Det er fl inke lærere på
skolen, og vi er blitt tatt imot med åpne armer. Vi har allerede vært
så heldige å få se en del av dette landet og er bestemt på å få
oppleve mer i løpet av året. På kulturfronten er dette et rikt land,
med stor teateraktivitet og fl ere spennende festivaler. I november
vil vi bli tatt med på noen av disse, noe vi gleder oss til.
Konklusjonen er den at vi har det bra her nede, og ser frem
til resten av året i Klaipeda. Og for dere som har knoklet dere
gjennom dette reisebrevet med bare et eneste spørsmål i hodet
kan vi herved svare på dette for dere: ja! Det er billig øl.
Mange hilsener fra Grith, Christina, Lina og Michael.
11

Forts fra s. 8, løs elg lærer bort...
handler om (“higher narrative”). Et premiss
for handlingen som kan oppsummeres i 1-2
setninger.
• god dramatikk har mellommenneskelige
relasjoner og følelser som grunnlag.
Tydeliggjør relasjoner i scenen. Forsøk å
være ekte i letningen etter dette.
• “Circle of expectation” - la historien
bevege seg innenfor det forventede
I tillegg til historiefortelling var det også
e-n god del kontaktimpro og arbeid med
scenisk tilstedeværelse generelt samt noe
arbeid med maske.
Det mest slående faglig sett er å se
hvor rolig og naturlig Loose Mooseimprovisatørene
arbeider i sine forestillinger.
De fl este improvisatører bør få oppleve
hvor lite mas og vitsemakeri impro egentlig
trenger. Det betyr ikke at det komiske
uteblir, snarere tvert i mot. Virkelige
karakterer, tydelig relasjoner og tydelig
historieutvikling skaper nettopp basis for
komiske fortellinger. Samtidig hindrer det at
improvisatørene jager etter morsomheter
og ekstremiteter.
Kom deg ut av landet!
Generelt sett er var alt det faglige av svært
høy kvalitet. Bortsett fra Tony Totino, har vi
ingen med så høy kompetanse på impro
her i landet. Kurset er inspirerende og
spennende og vi kan anbefale alle som en
å komme seg over sjøen. Kurset forutsetter
grunnleggende kjennskap til improvisasjon.
Sjekk ut www.loosemoose.com for å
komme i kontakt med teateret og lese mer
om sommerskolen.
Med takk for reisestøtte fra Norsk
Teaterråd
Nils Petter og Marte Mørland
Nils Petter Mørland under NM i teatersport
på Lillehammer i år. (foto: T. Smestad)
B-BLAD
Sceneliv
Norskteaterråd
pb.9136 grønland
0133 Oslo
Forts fra s. 9, Immaturus i New York..
kulturfronten i New York og det er ikke lett
å nå ut til folk. Dersom man ikke har noen
lokalkjente som hjelper til vil jeg tro at
både PR og andre praktiske oppgaver som
å fi nne teaterscene og få tak i nødvendig
utstyr til scenografi og lignende vil være
enda vanskeligere.
Ut fra dette vil jeg anbefale andre
teatergrupper å søke på internasjonale
festivaler, der de praktiske detaljene tas
hånd om av arrangørene, og teatergruppen
fullt og helt kan konsentrer seg som det
kulturelle!
Jeg vil imidlertid påpeke at dette har
vært en opplevelse jeg tror ingen av de
involverte kommer til å glemme, og jeg er
gladelig ville arrangert en tur til New York
igjen, dersom jeg hadde fått sjansen!
Med vennlig hilsen,
Therese Karlson
Produsent, Studentteateret Immaturus
Gladmelding fra IATA: Nytt Kultur og utdanningsfond
Den internasjonale amatørteaterorganisasjonen AITA/IATA har sendt en gladmelding til
alle sine medlemmer, herunder Norsk teaterråd. På deres siste møte ble det vedtatt å
opprett et nytt fond for kultur og utdanning, kalt "Culture and education fund of AITA/
IATA asbl"
Intensjonen med fondet er å gi økonomisk støtte til utdanningsprosjekt i medlemslandene.
AITA/IATAmedlemmer (Teaterrådet) kan søke om støtte fra fondet, som har følgende
retningslinjer: - prosjektet gjelder utdanning og/eller teater; - prosjektet må være relatert til
offi sielle AITA/IATA arrangement, eller ellers ha sterke bånd til AITA/IATA og: - søknadsfrist
for inneværende år var 1.desember, for neste år 1. juni og 1. november.
Kontakt Teaterrådet hvis dere går med tanker om prosjekt som kan falle innenfor!