2001-01 - Museumsnytt

FREMMED KULTUR?
26. januar i år ble 15 år gamle Benjamin Labaran
Hermansen knivdrept på Holmlia i Oslo. Han
hadde annen hudfarge enn flertallet av dem som
bor i landet. Bak udåden sto etter alt å dømme
nynazistiske gjerningsmenn. Landet rundt har
folk markert sin avsky i de største demonstrasjonstogene
i etterkrigstiden. Statsministeren ser
drapet som et tidsskille, kronprinsen tar til orde
for at den enkelte går i seg selv. Politikere som få,
om noen, ville mistenke for å kjempe for et fargerikt
fellesskap, har funnet det opportunt å
bedyre sin anti-rasisme. Det er ikke vanskelig å ta
avstand fra nynazistene med deres hakekors og
livsfornektende ideer om den hvite «rases» overlegenhet.
Men hva med den tolererte rasismen?
Under tittelen «De sier det var første gang»
skriver Aftenposten 3 .februar at «hvite nordmenn
har drept, truet, stukket ned satt fyr på og
banket opp svarte mennesker i mange tiår».
Betegnelsen «fremmedkulturell» er den aksepterte
nytale for «svarting», oss hvite og de andre.
Purrer en på behandling av visum for besøkende
fra Marokko og har mørkt hår og øyne, kan en bli
spurt av fremmedpolitiet om en er etnisk norsk.
Meningen er ikke til å misforstå, ubevisst eller
ikke.
Landets museer er en motgift til rasisme og
misbruk av historien. Men kanskje ikke bare. I et
intervju annet sted i bladet tar medieviteren
Anders Johansen opp det han ser som museenes
kvelende enighet i synet på historie, tradisjon og
identitet. Han mener dette har blitt brukt ukritisk
og uten tanke for at det dreier seg om teoretiske
og kulturelle normer, og hvilke konsekvenser det
Så nærmar det seg Landsmøte, og vi håpar at riktig
mange kan koma til Skien i år. I Telemark har
dei budd seg heile året til å ta imot oss, og laga
spanande ekskursjonar til ulike reisemål i fylket.
Dei ulike seksjonane i Museumsforbundet har
førebudd parallelle seminar med eit heilt spekter
av tema som museumsfolk er opptekne av.
Eit av hovudtema i år vert oppføljing av ABMmeldinga.
Fleire fylke er i gang med nye planar,
og det vert arbeidd på høgst ulike måtar med
vidare organisering av arkiv, bibliotek og
museum. Det er viktig at musea kjem med i prosessen,
at ikkje fylka eller NMU legg løpet åleine.
Fylkeskommunane må ikkje nytta høve til å
styrka eigen administrasjon, og dermed auka
byråkratiet. Musea treng å samarbeida om løysingar,
må ta initiativ og vera aktivt med og styra
prosessen. Det er viktig å få plassert tenestene i
nær tilknyting til musea slik at desse vert styrkt,
får i et globalisert flerkulturelt samfunn. Det er
en viktig debatt og utfordring for museumsfolk
Kulturvern i vid forstand legitimeres ikke bare
ved å sikre historisk kildemateriale, men også ved
at det ivaretar tradisjoner, gir identitet og tilhørighet,
kulturarv. Norske museer en del av den
nasjonale kulturelle ryggraden. De gir en refleks
av landets selvbilde, men bidrar også til å opprettholde
det. Det flerkulturelle Norge gjenspeiler
seg lite i norske museer. De handler ikke om,
og henvender seg i liten grad til nye minoriteter
– «innvandrerne». Utstillinger formidler både
uttalte og skjulte normer og kunnskap. For de
kulturhistoriske museenes del må en også kunne
stille spørsmålet i hvilken grad de fungerer som
reservoar for sjåvinisme. For når identitet framstår
som en statisk størrelse løftet ut av tiden, tilsløres
det faktum at dagens nordmenn har mer til
felles med for eksempel pakistanere enn med en
vikingtids bonde.
Museene må kjenne sin besøkelsestid. Å gjøre
det fremmede kjent er den beste måten å
bekjempe fremmedfrykt på, og her har museene
en viktig rolle både ved å formidle kunnskap og å
være arena for kulturmøte. Det er ikke nok å la
minoriteter og innvandrere være objekter. Museene
må ta eget ståsted og verdigrunnlag opp til
selvkritisk granskning, de må våge å pirke i vedtatte
sannheter. Tiden hvor nordmenn var hvite i
huden og samer var et eksotisk folkeslag på Finnmarksvidda
er definitivt forbi, og den kommer
aldri tilbake.
Leif Anker
LANDSMØTE 2001 OG ABM-DEBATT
og ikkje skapa nye institusjonar som
slukar dei nye midlane som no skal
tilflytast tiltak med revita-karakter i
musea. Det er ei spanande tid som
står føre oss i museumsvesenet, og
det fordrar aktive og målmedvetne
museumsfolk. Eg oppførdrar deg til
å skriva til Museumsnytt og at vi kan
få ein aktiv AMB-debatt i bladet. Vi
ynskjer deg velkommmen til Landsmøte
i Skien og også ta del i debatten
der!
Elles vil eg få takka Margrethe C.
Stang og Bergljot Engeset for innsatsen
for Museumsnytt, og ynskja velkommen
vår nye redaktør Leif Anker.
Ågot Gammersvik
LEDER
3