Stedsans-rapport 2008 - Grenland Friteater

skal være.
Overrisling
Forsøket på å tenke ut hvordan kunst kan ha en virkning i sosiale prosesser, som vi ser at den
utvilsomt har, må derfor også omfatte en nytenkning av både mål og middel.
Isteden for den mekaniske instrumentelle tanken, finner vi en annen metafor mer dekkende, nemlig
overrisling. Grunntanken er at kunsten skaper og tilfører en energi i en prosess eller på et felt. Vi ser
for oss en sammensatt kjede av utvekslinger og overføringer av denne energien med utgangspunkt i
kunstprosjektet. Da har vi skapt et bilde som skiller seg fra det mekanisk-instrumentelle, nemlig
hvordan man fanger energi og omsetter den i stadig nye former. Forvaltningens oppgave blir da å
konvertere energien til former som kan bidra til de prosessene man setter på dagsorden, for
eksempel politisk engasjement.
Her er det viktig å reservere seg mot begrepet ”entusiasme” slik vi har sett det brukt i prosjektledelse
her i landet siden slutten av 1980-tallet. Dette betyr å skape begeistring for et prosjekt, et firma, et
produkt eller liknende med det strategiske formål å få medarbeiderne til å gi mer tid og ressurser til
formålet. Med et litt stygt ord kan man se på dette som en slags hjernevask. Hensikten med den type
emosjonell opphisselse er å fjerne motforestillinger fra den enkeltes bevissthet.
Når vi snakker om energi og spenning her, er det av en helt annen karakter.
Kunstopplevelser har en tendens til å skape refleksjon hos den enkelte, og denne refleksjonen fører i
sin tur til en interesse for og problematisering av de fysiske og sosiale omgivelsene en lever i.
Avhengig av hvor stor henvendelse det er i kunsten, vil den i tillegg skape en motivasjon til å
engasjere seg i de spørsmålene den reiser. En reflektert person kjennes ved å ikke ta ting for gitt
eller anse eksisterende forhold som selvfølgelige og selvsagte. Refleksjon er dermed det stikk
motsatte av ”entusiasme”. Den reflekterte personen spør seg alltid hvorfor ting er som de er og
hvilke konsekvenser det har. En reflektert person lar seg nettopp ikke rive med i stemningsbølger.
Denne mentale spenningen kunsten skaper (hvis den er vellykket) må så byplanleggeren i sin tur
forsøke å føre inn i sitt prosjekt og sine problemstillinger.
Først og fremst oppstår det energi i form av den emosjonelle opplevelsen hos publikum, dernest
oppstår det nye ideer og sist, men ikke minst kan det skapes nye kontakter mellom miljøer som i
utgangspunktet ikke kjenner hverandre. De energiene kunsten skaper er altså emosjonelle, kognitive
og sosiale. Sluttproduktet av disse hendelsene kan ende opp som politisk handling.
Vi kan sammenlikne en slik prosess med et overrislingsanlegg eller det som i antropologien kalles et
hydraulisk system. Dette innebærer at man i de tørre områder av verden bygger sinnrike anlegg med
kanaler og dammer og pumper for å føre vannet fra en naturlig kilde, slik som en elv eller en innsjø
eller et naturlig oppkomme, utover dyrkningsjord som ellers ikke ville kunne utnyttes. Der det ikke
finnes noen naturlig kilde på overflaten, graves det ofte brønner. Vannet løftes i slike tilfeller til
overflaten av en tredemølle drevet av et muldyr e.l. Dermed skapes det et fall som igjen driver
vannet utover markene.
Det første poenget som er viktig i vår sammenlikning mellom et slikt vanningssystem og en aktiv
kulturpolitikk, er at den energien som skapes omsettes i mange ulike retninger og til mange ulike
formål. Kunstneren og tannlegen skiller seg fra hverandre på den måten at alle som opplever
kunstverket/forestillingen tar del i energien, mens det for tannlegens vedkommende eksisterer et én
til én-forhold. Den energien som går til å drive tannlegeboret i ti minutter, kan bare omsettes i effekt
på et konkret forhold, mens den energien som skal til for å løfte vannet en meter opp, kan gi
vekstvilkår for en mengde planter over et stort område.
Et slikt overrislingsanlegg fører vannet inn i det som kalles avrenningsområder i terrenget.
Avrenningsområdet er det området som tilføres fuktighet nok til å reprodusere bestemte biotoper.
De er slik at vannet naturlig strømmer inn i bakken og fordeler seg utover av ulike strukturer i
bakken. Det kan være slike ting som grunnfjellsformasjoner, jordsmonn og jordtyper, evnen til å
Stedsans 2005 – 2007
11 | S i d e