BOLIGSOSIALT PROGRAM for KRISTIANSUND ... - Husbanken
BOLIGSOSIALT PROGRAM for KRISTIANSUND ... - Husbanken
BOLIGSOSIALT PROGRAM for KRISTIANSUND ... - Husbanken
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Boligsosialt program 20.01.02<br />
selvstendige boliger på 55 kvm. Hovedtyngden er 2-roms leiligheter, men det er også et fåtall<br />
3-roms leiligheter. Lokaliseringsmessig vil omsorgsboligene utgjøre 2 tyngdepunkt i<br />
kommunen – 60 boenheter på Nordlandet og 96 på Kirkelandet.<br />
Når utbyggingen er gjennomført i 2003 vil kommunen ha en dekningsgrad når det gjelder<br />
boliger tilrettelagt <strong>for</strong> heldøgns pleie- og omsorg (sykehjem og omsorgsboliger) tilsvarende<br />
39% av aldersgruppen 80 år og eldre. Dette tallet ligger vesentlig høyere enn<br />
landsgjennomsnittet og reflekterer de spesielle brukerbehov som er dokumentert i vår<br />
kommune (større innslag av funksjonshemmede brukere, større innslag av alvorlige<br />
sykdommer som <strong>for</strong> eksempel hjerte-/karlidelser og ulike kreft<strong>for</strong>mer, mv.)<br />
Den vedtatte handlingsplan <strong>for</strong> utbygging av pleie- og omsorgstjenesten tar sikte på å dekke<br />
de generelle framtidige behov <strong>for</strong> tilrettelagte boliger og pleie- og omsorgstjenester til eldre,<br />
fysisk funksjonshemmede under 67 år og andre brukere under 67 år med ulike behov <strong>for</strong><br />
pleie- og omsorgstjenester. Dette betyr ikke at man i planen har lagt opp til at pleie- og<br />
omsorgstjenester til alle brukergrupper skal dekkes innen<strong>for</strong> planens økte personellrammer. I<br />
dag disponeres ca. 80% av de samlede ressurser innen omsorgstjenesten til brukergruppen<br />
eldre. Planen legger heller ikke opp til en vridning av ressursbruken mellom brukergruppene i<br />
årene framover. Dette innebærer at det vil være et ytterligere behov <strong>for</strong> utbygging av<br />
omsorgsboliger og andre tilrettelagte boliger ut over det utbyggingsvolum som<br />
handlingsplanen legger opp til. Dette gjelder spesielt boliger tilrettelagt <strong>for</strong> mennesker med<br />
ulike psykiske lidelser, - psykisk utviklingshemming, - ulike rusrelaterte problemstillinger<br />
og flyktninger.<br />
Skal en dekke behovet <strong>for</strong> tilrettelagte boliger <strong>for</strong> alle overnevnte grupper vil det være behov<br />
<strong>for</strong> en ytterligere utbygging basert på varierte boligtyper, men hvor de fleste bør etableres som<br />
omsorgsboliger med fellesareal og basefunksjoner <strong>for</strong> personell. Når det gjelder behov og<br />
dimensjonering vises det til kapitel 3 og ”vanskeligstilte grupper”.<br />
<strong>Husbanken</strong> opplyser at hver fjerde bolig som er bygd i 1999 er en omsorgsbolig med tilskudd<br />
fra <strong>Husbanken</strong>. Dette alene tilsier at eldre og omsorgspolitikk har blitt boligpolitikk.<br />
1.3. Velferdsmål og ut<strong>for</strong>dringer <strong>for</strong> en boligpolitisk strategi i kommunen<br />
1.3.1 Overordnede mål og strategier <strong>for</strong> kommunen som lokalsamfunn<br />
I utkastet til kommuneplan <strong>for</strong> Kristiansund er diskusjonen om kommunens framtidige ut<strong>for</strong>dringer<br />
knyttet til kommunens evne til å framstå som et attraktivt og <strong>for</strong>etrukket lokalsamfunn<br />
<strong>for</strong> bosetting og næringsetablering (et robust bo- og arbeidsmarked). Attraktive bo- og oppvekstmiljø<br />
trekkes fram som én av fem strategier <strong>for</strong> å møte denne hovedut<strong>for</strong>dringen. Spesielt<br />
pekes det på mangfoldet i bo - og oppvekstvilkår som viktig. En tenker da på fantastiske<br />
naturopplevelser og marint miljø innen egne grenser og fjord- og fjellandskapet ellers på<br />
Nordmøre. Kristiansunds urbaniseringsgrad og særegne bebyggelsesstruktur og bygningsmiljø<br />
fremheves også.<br />
Det vises videre til havnebassenget sine særlige kvaliteter, også som boligområde. En<br />
fleksibel holdning til endret bruk av gjenværende gamle brygger rundt havnebassenget kan<br />
bidra til å revitalisere bygningsmiljøene og til en positiv sentrumsutvikling.<br />
side 14