BOLIGSOSIALT PROGRAM for KRISTIANSUND ... - Husbanken

Boligsosialt program 20.01.02
Utkast til :
BOLIGSOSIALT PROGRAM
for
KRISTIANSUND KOMMUNE
med
HANDLINGSPLAN
for perioden 2002-2005
Skal være et boligprogram med fokus på sosial boligbygging. Programmet skal
være et styringsredskap for å finne fram til de mest sentrale utfordringene.
Hovedmålsettingen er å :
- frambringe økt kunnskap om og forståelse av sammenhenger over
sektorgrensene,
- klarlegge kommunens ansvar i boligforsyningen og
- danne grunnlag for nye handlingsplaner og prosjekter
Foto: Ivar Aasens gt.11b
Des. 99.
Prosjektgruppen, desember 2001.
side 1
Ett felles boligpolitisk dokument,
ikke et sektorprogram !

Boligsosialt program 20.01.02
Innhold :
Forord..................................................................................................................................... 4
Sammendrag........................................................................................................................... 5
1.1. Bakgrunn for prosjektet............................................................................................. 10
1.2 Tidligere kommunale planer/vedtak........................................................................... 12
1.2.1 Boligprogrammet 1994-97 .................................................................................. 12
1.2.2 Kommuneplanen 1996 – 2005, Arealdelen......................................................... 13
1.2.3 Kommuneplanen 2000 - 2009, Utfordringer og strategier (utkast)..................... 13
1.2.4 Handlingsplan for utbygging av pleie- og omsorgssektoren 1999-2002 ............ 13
1.3. Velferdsmål og utfordringer for en boligpolitisk strategi i kommunen .................... 14
1.3.1 Overordnede mål og strategier for kommunen som lokalsamfunn .............. 14
1.3.2. Utfordringer, boligpolitiske mål og mulige strategier.................................. 15
2. STATUS FOR DEN ALMENE BOLIGSITUASJONEN I BYEN............................... 18
2.1 Bostandard.................................................................................................................. 18
2.1.1 Boligtype ............................................................................................................. 18
2.1.2. Størrelse/antall rom ............................................................................................ 18
2.1.3 Bosatte per bolig.................................................................................................. 18
2.1.4 Eieform................................................................................................................ 18
2.1.5 Andre kriterier for boligstandard......................................................................... 18
2.2 Aktørene i boligsektoren ............................................................................................ 18
2.3 Tilrettelegging for boligbygging. ............................................................................... 19
2.3.1 Tomtesituasjonen pr. desember 2001.................................................................. 19
2.3.2 Nabokommunenes tilrettelegging ....................................................................... 20
2.4 Eksisterende infrastruktur. ......................................................................................... 21
2.5 Boliger til ungdom og unge i etableringsfasen........................................................... 22
2.6 Studentboliger ............................................................................................................ 22
3. STATUS FOR DEN KOMMUNALE BOLIGMASSEN, FOKUS PÅ DET
BOLIGPOLITISKE ANSVARET OG BEFOLKNINGS-GRUPPENE.............................. 23
3.1 Kommunens ansvar, ulike befolkningsgrupper og dagens boligtilbud :.................... 23
3.1.1 Eldre med pleie- og omsorgsbehov..................................................................... 23
3.1.1. A Eldrebølgen, antall eldre over 67 år og over 80 år. ................................. 23
Aldersgruppen 67-79 år.................................................................................................... 24
Aldersgruppen 80 år og eldre........................................................................................... 24
3.1.1.B Omsorgstjenester for eldre og funksjonshemmede – lovens utgangspunkt. 24
3.1.1.C Omsorgsboliger for pleie og omsorg.......................................................... 25
3.1.1.D Andre omsorgsboliger og serviceleiligheter................................................ 27
3.1.1.E Følgende baser / baseleiligheter er tilknyttet pleie og omsorgstjenester for
eldre :........................................................................................................................ 28
3.1.1.F Boliger for eldre og andre vanskeligstilte uten omsorgsboligstandard og
tildelt etter sosiale kriterier....................................................................................... 28
3.1.1.G Private boliger med livsløpsstandard i Kristiansund / Eldre som får
omsorgstjenester i egen bolig................................................................................... 29
3.1.2 Andre vanskeligstilte på boligmarkedet.............................................................. 30
3.1.2.A1 Boliger for bostedsflyktninger................................................................... 30
3.1.2.A2 Boliger for tidligere bostedsflyktninger .................................................... 32
3.1.2.B Boliger for personer med utviklingshemming............................................. 32
3.1.2.C Boliger for fysisk funksjonshemmede (Rullestolbrukere og
bevegelseshemmende) – 16 boliger ......................................................................... 34
side 2

Boligsosialt program 20.01.02
3.1.2.D Boliger for enslige forsørgere...................................................................... 34
3.1.2.E Boliger for personer med psykiske lidelser ................................................. 35
3.1.2.F Boliger for rusmisbrukere, andre vanskeligstilte og personer i
krisesituasjoner......................................................................................................... 36
3.1.2.G Sosialtjenestens baseleilighet ...................................................................... 37
3.1.3 Boliger for prester og andre tjenestemenn .......................................................... 38
3.2 Skjematisk oversikt over den kommunale boligmassen. ........................................... 38
3.3 Status for utnyttelse av husbankens virkemidler og kommunens boligdrift .............. 38
3.3.1 Dagens utnyttelse av låne- og støtteordningene.................................................. 38
3.3.2 Kommunens boligdrift ........................................................................................ 40
3.3.2.1 Om tildeling av leiligheter i dag.................................................................. 40
3.3.2.2 Status for vedlikeholdssituasjonen og boligdriften ...................................... 40
4. DRØFTING AV AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER.
FORSLAG TIL TILTAK. .................................................................................................... 41
4.0 Generell boligpolitiske målsettinger .......................................................................... 41
4.1 Generell føringer knyttet til tomtepolitikk og planperspektiv.................................... 42
4.2 Dimensjonering av den kommunale boligmassen...................................................... 44
4.3 Prinsipper for kommunes boligdrift. .......................................................................... 50
Nye boliger for kostbare for unge og vanskeligstilte ? ...................................................... 52
5. VEDLEGG....................................................................................................................... 55
5. LITTERATURLISTE ...................................................................................................... 55
side 3

Boligsosialt program 20.01.02
Forord
Med bakgrunn i Stortingsmelding nr. 49/1997-98 tok Kristiansund kommune i 1999 en
henvendelse til Husbanken, v/regionsdirektør Ralp Norberg, med ønske om bistand til
utarbeidelse av forprosjekt for boligsosialt program. Det ble også lagt opp til samarbeid med
Kristiansund boligbyggelag, jfr. intensjonene i stortingsmeldingen.
Det ble oppnevnte en styringsgruppe som i konstituerende møte den 23.9.99 vedtok
igangsetting av forprosjektet og sammensetningen av prosjektgruppe. Forarbeidet har, med
unntak av deltakelse fra KBBL, foreløpig bare vært et tverretatlig kommunalt foretak.
Arbeidet med programarbeidet har vært organisert med en styrings- og en prosjektgruppe :
Styringsgruppe:
Ordfører
Rådmann
Plansjef
Helse- og sosialsjef
Teknisk sjef
Prosjektgruppe:
Plansjef Geir Aakvik
Bygge- og eiendomssjef Arne Andresen
Prosjektleder Bjarne Sandvik
Adm. dir. Vidar Solli (tom juni 2000), sekr.
Planlegger Knut A. Stai (fom juli 2000), sekr.
Bygningssjef Gunnar Odden, reguleringsplanlegger Marita Karlsson Spånberg, seksjonsleder
Bjørn Elgsaas, sosialleder Geir O. Nordli og flyktningekonsulent Kristin Øren har deltatt på
noen av møtene til prosjektgruppen.
Kommunes siste boligbyggeprogram gjaldt for perioden 1994-1997. Den gangen var fokus
rettet mot selve boligbyggingen, boligområder og fastsettelse av tomtepriser. I dag er det en
sentral målsetting at kommunene fokuserer på det spesifikke ansvar for unge og
vanskeligstilte og at man i planarbeidet etablere en helhetlig og tverrsektoriell basis for tiltak
og utvikling. En sentral målsetting med denne planen har derfor vært å frembringe økt
kunnskap om og forståelse av sammenhengen over sektorgrensene og å klarlegge kommunens
behov og ansvar i boligforsyningen. Det har også vært en målsetting at dette arbeidet skal
danne grunnlag for en boligsosial handlingsplan og gjennomføring av konkrete prosjekter i
tråd med en slik plan.
Samtidig med prosjektgruppens arbeid i Kristiansund har Husbanken utarbeidet en veileder
for slik planlegging. I denne foreslår Husbanken følgende:
1. Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen.
2. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til
vanskeligstilte grupper på boligmarkedet.
3. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere bruken av disse.
4. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av person og prosjektrettede låne- og
tilskuddsordninger.
5. Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger/behov for booppfølging til vanskeligstilte
på boligmarkedet, herunder vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret
disponering av kommunale boligmassen, og eventuelle nybygg.
6. Vurdere generell utbygging og arealutnyttelse i kommunen.
7. Legge til grunn et langtids perspektiv, og tilrettelegge planen for rullering, ansvarsplassere
oppfølging av planen.
8. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med andre kommunale planer som
kommuneplan/eldreplan/psykiatriplan/økonomi.
side 4

Boligsosialt program 20.01.02
Sammendrag
Målsetting for boligsosialt program:
Boligpolitikken i de fleste kommuner har vært preget av sektorisering. Fram til i dag har det
vært vanskelig å få til en helhetlig og tverrsektoriell planlegging. Gjennomgående er det lite
oversikt i kommunene over hvilken rolle boligspørsmål spiller på de ulike områdene og
hvilke ressurser som kreves. Arbeid med kommunale boligspørsmål er integrert i en rekke
politikkområder og det er mange aktører i næringslivet og annen offentlig virksomhet på dette
området. Situasjonen i Kristiansund har i stor grad vært i samsvar med de generelle trekk som
en finner i de fleste kommuner.
Utfordringen har vært å dreie fokus vekk fra den tradisjonelle tekniske innfallsvinkelen til å se
boligspørsmål i et velferdsmessig perspektiv. I et boligsosialt program er det ønskelig å se på
hva som er kommunens boligpolitiske ansvar og se på hvordan kommunen til nå har forvaltet
dette ansvaret. Det boligsosiale programmet skal få fram ulike synspunkter og danne
grunnlaget for en diskusjon omkring utfordringer og muligheter i kommunale boligspørsmål.
I tillegg til å være et informativt dokument og et diskusjonsgrunnlag, er hovedmålsettingen å
komme fram til et boligsosial program med konkrete tiltak og forpliktende føringer for de
neste (4) årene.
Det har lenge vært en statlig intensjon at kommuner som kan vise til egne boligsosiale planer
vil bli forfordelt av staten i forbindelse med tilskuddordninger, jmf. St. meld. 49 (1997-1998)
”Om boligetablering for unge og vanskeligstilte”.
Tidligere planer og vedtak :
Det siste boligbyggeprogrammet gjaldt for perioden 1994 - 1997. Den gangen var fokus rettet
mot selve boligbyggingen, boligområder og fastsettelse av tomtepriser.
Planleggingsprosessen og prosjektgruppens arbeid :
I likhet med mange andre kommuner har det i Kristiansund vært satset lite på bemanning og
teknisk utstyr når det gjelder planlegging, forvaltning og utvikling av boligmassen. Dette har
resultert i en generell dårlig oversikt over boligbehovet, over ulike kategorier vanskeligstilte
og over hvordan boligene faktisk utnyttes.
Prosjektgruppen har brukt mye tid til å frambringe kunnskap om boligbehovet og status for
det kommunale boligtilbudet. Den pågående byggingen av omsorgsboliger, bosetting av
flyktninger og desentralisering av tilbudet til psykiatriske brukere, har også forsterket behovet
for en nødvendig gjennomgang og analyse av kommunens boligmasse.
Prosjektgruppen har innhentet opplysninger fra de ulike kommunale aktører på dette området.
Planleggingen har så langt vært av intern og teknisk karakter.
Brukere, privat sektor, frivillig sektor og politikere har foreløpig ikke vært aktivt med i
prosessen.
Innhold og oppbygging av boligsosialt program for Kristiansund :
Kap. 1, 2 og 3 - Fakta- og analysedelen.
1. Historikk og mål.
2. Status for den almene boligsituasjonen i byen.
3. Fokus på det boligpolitiske ansvaret og befolkningsgruppene. Status for den
kommunale boligdriften og boligmassen.
side 5

Boligsosialt program 20.01.02
Kapitlene redegjør for den faktiske utviklingen i boligmarkedet, boligsituasjonen for ulike
befolkningsgrupper og kommunens historiske rolle fram til i dag. Viktige utfordringer og
aktuelle strategier omtales.
Kap. 4 - Drøftingsdel med forslag til tiltak.
4. Drøfting av aktuelle problemstillinger og utfordringer. Prosjektgruppens konklusjoner
og anbefalinger.
Her fokuseres det på sentrale boligpolitiske tema. Drøfting av aktuelle problemstillinger og
utfordringer - prosjektgruppens forslag til tiltak. Prosjektgruppen foreslår :
- Generelle boligpolitiske målsettinger
- Generelle føringer knyttet til tomtepolitikk og planperspektiv
- Dimensjonering av den kommunale boligmassen
- Prinsipper for kommunens boligdrift.
Boliganalysens konklusjoner :
I den vedlagte boliganalysen er det fokusert på kommunens lovpålagte ansvar og i den
vedlagte tabelloversikten fremkommer boligbehovet og - tilbudet for ulike grupper
vanskeligstilte.
Totalt antall tilgjengelige boliger etter at gjennomføring av planer knyttet til omsorgsboliger
og flyktninger vil bli ca. 625 boliger. I følge boliganalysen er det totalt behov for ca. 635
boliger. Innenfor planperioden 2002 – 2005, foreslår ikke prosjektgruppen å løse alle
udekkede behov.
Blant annet har en ikke foreslått psykisk utviklingshemmende som hovedsatsingsområde.
Hovedproblemet med å prioritere denne gruppen er personellressursen. Husbanken prioriterer
denne gruppen høyt, og prosjektgruppen regner derfor med at det vil være forholdsvis enkelt å
anskaffe boligene når behovet kommer. Det forutsettes at deler av behovet kan dekkes ved
bedre utnyttelse av eksisterende boligmasse og ved bruk av noen omsorgsboliger.
Når handlingsplanen for eldreomsorgen, inklusive nye omsorgsboliger, er gjennomført
innebærer dette en netto tilvekst på ca. 50 boliger. Det er fremdeles mange omsorgsboliger
som ikke er ferdige. Frigjorte boliger så langt har vært spesielt nytting i forbindelse med
bosetting av flyktninger og personer med psykiske lidelser. Også framover er det spesielt for
disse 2 gruppene at det vil bli behov for en vesentlig økning i antall boliger. I dag disponerer
flyktningene og psykiatriske brukere ca. 35 kommunale boliger /andelsleiligheter.
For at Kristiansund kommune framover skal kunne bosette ca. 250 flyktninger, vil det bli
behov for å disponere totalt ca. 70 kommunale boliger og – andelsleiligheter i tillegg til at
kommunen må regne med ca. 15 leieforhold med private utleiere. Innenfor psykiatri vil det bli
behov for ytterligere 15 boliger, slik at det totale behovet for denne gruppen blir vel 20
boliger.
For gruppen eldre har en i boligbehovanalysen tatt som utgangspunkt at behovet i
planperioden vil være ca. 70 boliger. Dette tilsvarer en halvering av antall boliger til denne
gruppen. Kommunen må belage seg på en vridning av tildelingen fra eldre til vanskeligstilte
grupper. Dette kan på sikt føre til at 70 boliger må kunne dekke behovet og at flere eldre nå
side 6

Boligsosialt program 20.01.02
må ut på det øvrige boligmarkedet.
Nye boliger for kostbare for unge (og vanskeligstilte) ?
Husbanken mener nye konkurranseformer kan bidra til økt boligbygging for unge og
vanskeligstilte og viser til eksempler hvor kommuner har gjennomført ”kompaktbolig -
konkurranse”. Dette innebærer at byggebransjen blir bedt om å foreslå løsninger på et fastlagt
bygningsvolum og en forhåndsdefinert totalpris pr. bolig. For å stimulere slik bygging har
kommunen i slike tilfeller ofte bidratt med gratis tomt. Prisen fastsettes med utgangspunkt i
brukers betalingsevne. Tiltakshaver må selvfølgelig opptre profesjonelt og fastsette en
akseptabel pris for at arkitekt og entreprenører skal kunne finne fram til gode løsninger.
Kommunen må imidlertid finne fram til aktuelle tomter og arrangere konkurransen. Slike
konkurranser kan benyttes både i tilfeller hvor det er de unge /vanskeligstilte som skal eie
boligen og i forbindelse med bygging av kommunale utleieboliger.
Det generelle prisnivået på leiligheter i Kristiansund begynner å bli såpass høyt at det kan
være grunnlag for å vurdere ”kompaktboligprosjekt” for unge med vanskeligheter i forhold til
anskaffelse av egen bolig. Prosjektgruppen har ikke foreslått dette nå. Det kan allikevel bli
aktuelt med denne konkurranseformen i forbindelse med nybygging av utleieboliger, som om
ønskelig kan tilrettelegges for bofelleskap med tilsyn.
Prosjektgruppens forslag til tiltak :
Pkt. 1. – Prosjektgruppens forslag til boligpolitiske målsettinger.
De boligpolitiske målsettingene er universelt utformet. Prosjektgruppen kjenner ikke til at det
i andre kommuner har vært stor politisk uenighet om målene. Viser til boligsosial plan.
Pkt. 2. - Prosjektgruppens forslag til generelle føringer knyttet til tomtepolitikk og
planperspektiv :
– Innføring av prisdifferensiering i kommunale tomtefelt.
– Krav om en andel mindre tomter (områder) for småhusbebyggelse i form av generelle
føringer i reguleringsplaner.
– Krav om livsløpstandard i forbindelse med større boligbyggeprosjekt. Det er gjerne
eldre med god økonomi som er kjøpere i disse prosjektene. Det er viktig at disse skal
kunne bo lengst mulig i egen bolig.
– Utarbeidelse av ”Grønn Plakat”. Dette er en metode for vekting av verdier hva gjelder
landskap, natur og friluftsliv. Det er stadige problemstillinger omkring fortetting og
nedbygging av grøntarealene ”hauan” i byen. Utarbeidelse av en grønn plakat for hele
kommunen vil være et meget godt redskap i forbindelse med kommunens
arealplanlegging.
Pkt. 3. - Prosjektgruppens forslag til dimensjonering av den kommunale boligmassen :
Prosjektgruppen foreslår at antallet kommunale boliger opprettholdes på ca. 625 boliger.
Gruppen mener at forbedringer i boligtilbudet til følgende vanskeligstilte grupper må
prioriteres :
- rusmisbrukere
- personer med psykiske lidelser
- eldre og vanskeligstilte på boligmarkedet (hvor kommunen har et lovpålagt
ansvar)
For å realisere dette er det behov for å opprettholde antall kommunale boliger i planperioden,
side 7

Boligsosialt program 20.01.02
men det foreslås en omfattende omstrukturering i form av renovering, ombygging,
sammenslåing, kjøp og salg. Prosjektgruppen har lagt vekt på at kommunen har mange
boliger uten en tilfredsstillende standard eller god nok funksjonalitet. Det foreslås derfor at
det blir utarbeidet egne detaljerte forslag for følgende satsingsområder :
– Boliger for rusmisbrukere
Bygging av nye boliger, salg, ombygging eller sammenslåing av eksisterende boliger
med sikte på trinnvis rehabilitering og tilbakeføring til en rusfri tilværelse. Det er
anslått at det totalt er behov for ca. 100 tilrettelagte boliger. Prosjektgruppen foreslår
at ”Arken” ikke bør inngå som en del av det framtidige boligtilbudet til rusmisbrukere,
men rehabiliteres og tilbys til andre vanskeligstilte grupper. Dalegata 52 bør
rehabiliteres og moderniseres slik at boligen inngår i et spesielt tilpasset boligtilbud til
denne gruppen. Dette innebærer at bygget inngår i en 5 trinns boligtrapp hvor Dalegata
52 utgjør trinn 4 og – 5, bofelleskap med tilsyn og avrusning /akuttbolig.
De øvrige boliger til rusmisbrukere bør så langt som mulig integreres i den ordinære
boligmassen, men det må også satses på noe samlokalisering av boliger med tilsyn.
– Boliger for personer med psykiske lidelser
Det er behov for ytterligere 15 boliger i tillegg til de 16 boligene som nå bygges på
Bergan. Også for denne gruppen vil det være behov for å samlokalisere en del av
boligene for å organisere tilsyn og oppfølging.
– Boliger for eldre og andre personer som er vanskeligstilt på boligmarkedet.
Det er behov for renovering og standardheving i de fleste boligene. Med en opprusting
av de kommunale boligene, Tolaasenga – området, m.v. vil man kunne disponere et
variert utvalg av kommunale leiligheter som kan brukes fleksibelt i forhold til ulike
grupper vanskeligstilte.
For å bosette flyktninger har bystyret vedtatt (sak 01/57) en investeringsramme på inntil 20
mill. kr. Gjennom rehabilitering av eksisterende boliger, nybygging, kjøp av brukte boliger og
andeler i borettslag skal det skaffes til veie 29 boliger. Prosjektgruppen foreslår at byggeklare
kommunale tomter i Demningen og Morkelveien kan disponeres til bygging av boliger for
flyktninger eller andre vanskeligstilte. I tillegg vurderes det å utvide Ivar Asens gt. 13. Private
byggeklare tomter vil også bli vurdert dersom disse har en gunstig beliggenhet og pris.
Planens forslag til omstrukturering og rehabilitering av deler av den kommunale boligmassen
forutsettes finansiert ved statlige tilskudd og låneordninger i kombinasjon med
husleieinntekter. Dette forusettes at kommunens overskudd fra husleie over tid føres tilbake til
boligformål. Allerede fra 2003 bør deler av dette overskuddet inngå som en del av
finansieringen. Det forslås også at kommunale boliger som er uegnet til kommunens formål
selges og at inntekter fra salg benyttes til kommunale egenandeler ved utbygging og
rehabilitering. Prosjektgruppen har forutsatt at staten nå følger opp boliger til vanskeligstilte
som et eget satsningsområde og at utarbeidelse av boligsosial plan vil gi kommunen et
fortrinn når det gjelder statlige overføringer og tilskudd.
Pkt. 4. - Prosjektgruppens forslag til prinsipper for kommunens boligdrift :
– Økt hjelp til anskaffelse av egen bolig. I budsjett 2002 er det vedtatt å utvide
rammen for etableringslån fra 2 til 6 mill. kr. Det er behov for justering av
retningslinjer for videre utlån. Dette gjelder bl.a. endring av krav om sikkerhet
til 2. prioritet og evt. mulighet for utlån tilsvarende 100% av kjøpesum.
side 8

Boligsosialt program 20.01.02
– I prinsippet bør kostnadsdekkende husleie for alle boliger legges til grunn.
Dette er viktig for å synliggjøre eventuelle subsidier, og for at
beregningsgrunnlaget for bostøtten skal bli riktig. Det bør utredes om eventuell
nødvendig kommunal subsidiering bør skje ved innføring av kommunal
bostøtte.
– Tildelingen av boliger må ta utgangspunkt i det lovpålagte ansvaret i helse og
sosiallovgivningen. Det er imidlertid viktig å sikre tverrfaglig medvirkning og
koordinering. Det bør utarbeides tildelingskriterier som er retningsgivende for
prioritering av eldre og vanskeligstilte.
– Det legges opp til en klargjøring og grenseoppgang for ansvar i forhold til
tildeling, oppfølging og drift av boligene. Videre bør en vurdere
sammenhengen mellom utleie, bostøtte og Husbankens låne-/
tilskuddsordninger og verdien av å ha dette i samme virksomhet. Viktige
oppgaver vil blant annet være å etablere en velfungerende bo- og
veiledningstjeneste og hvor grenseoppgangen mot den ”rene” boligdrift er
avklart.
side 9

Boligsosialt program 20.01.02
1.1. Bakgrunn for prosjektet
Boligpolitikken i de fleste kommuner har vært preget av sektorisering. Helhetlig og
tverrsektoriell planlegging har dermed vært vanskelig å få til i praksis. Gjennomgående er det
lite oversikt i kommunene over hvilken rolle boligspørsmål spiller på de ulike områdene og
hvilke ressurser som kreves. Arbeid med kommunale boligspørsmål er integrert i en rekke
politikkområder og det er mange aktører i næringslivet og annen offentlig virksomhet på dette
området. Situasjonen i Kristiansund har i stor grad vært i samsvar med de generelle trekk som
en finner i de fleste kommuner. Oversikten nedenfor illustrere de omfattende oppgavene og
samtidig den fragmenterte avsvars og rollefordelingen i kommunene :
A = administrativt ansvar T= viktig tjenesteyter P = premissgiver I = viktig informant
Tomte/
hussøkere
A
Flyktn. Rus Ny
fattig
Unge
enslige
side 10
PUH Eldre Funk.
hem.
Psyk.
pas.
Midl.
boligbehov
Ansatte
Tjenesteyter :
Teknisk etat,
regulering, grunnerverv
feltutbygging
Bygge- og
eiendomsseksjonen,
plan og forvaltning
utbygging, drift og
vedlikehold, tildeling
av leiligheter, inn - og
utflytting, utlånskontor
salg av boligtomter
T T/P T/P T/A T/A/P T/A/P T/A/P T/P T T T/P
Sentaladministrasjon
og økonomiseksjon.
P P P
Helse og sosial,
Omsorgskontor
P A A A A A P
- - - ” - - -
Sosialkontoret
A A P P P
- - - ” - - -
Økonomirådgiving
T T
- - - ” - - -
rus
A T
- - - ” - - -
barnevern
A T
- - - ” - - -
flykningekontor
A
- - - ” - - -
krisesenteret
T/P
Utdanningsseksjonen,
nærmiljø og skolekap.
P P
Krim.omsorg i frihet. T/P
Psykiatriske sykehus A T/P
Interesse org. T P P
Banker / meglere PI P
KBBL / private
utleiere og utbyggere
P T T T T
Husbanken A P P P P P P P P
KUF /presteboliger. P

Boligsosialt program 20.01.02
”Behov for å endre fokus.”
Utfordringen er å dreie fokus vekk fra den tradisjonelle, tekniske innfallsvinkelen til
boligspørsmål til et velferdsmessig perspektiv. I et boligsosialt program er det ønskelig å se
på hva som er kommunes boligpolitiske ansvar og se på hvordan kommunen til nå har
forvaltet dette ansvaret. Et boligsosialt program skal få fram synspunkter på dette og danne
grunnlaget for en diskusjon omkring utfordringer og muligheter i kommunale boligspørsmål.
I en slik plan er det derfor viktig å se boligetableringsspørsmål i sammenheng med de øvrige
velferdspolitiske tiltak overfor innbyggerne i kommunen, og gjennomføre en helhetlig
gjennomgang av kommunens oppgaver i boligsammenheng. Kommunene er av de statlige
myndigheter oppfordret til at en slik plan skal munne ut i lokale handlingsplaner med aktuelle
tiltak for boligetablering av unge og vanskeligstilte. Blant annet gjennom Stortingsmelding nr.
49/1997-98 er det gitt signaler om at det vil bli gitt tilskudd til utarbeidelse av overordnede
planer når det gjelder boligetablering for unge og vanskelig-stilte. I følge regjeringen er det
en lokal oppgave å legge opp til riktig boligpolitisk strategi, og det foreslås at hver enkelt
kommune skal utarbeide egne handlingsplaner for boligetablering.
Regjeringen understreker også at det presset som er i utleiemarkedet «tilsier at det må bli tatt
nye initiativ fra kommunene, studentsamskipnadene, boligbyggelagene og andre aktører i
boligmarkedet for å skaffe fram et bredere og velordnet tilbud til unge og vanskeligstilte
boligsøkere». Regjeringen har også bebudet en stortingsmelding om solidarisk boligpolitikk
hvor blant annet det vil fokuseres på :
- gode analyser av boligsituasjonen og boligmarkedet
- perspektiver på utfordringer for fremtiden
- et gjennomarbeidet og samordnet boligpolitisk grep.
Regjeringen foreslår at statlige tilskudd til boligformål i større grad i årene framover knyttes
opp til at kommunene har utarbeidet lokale handlingsplaner, fordi en ønsker å målrette
tilskuddene bedre innenfor den enkelte kommune og fordele midlene bedre mellom
kommunene. Det vil også i større grad enn tidligere bli gitt retningslinjer om hvilke
grupperinger som blir prioritert og at det skal foreligge kommunale handlingsplaner før f.eks.
tilskudd kan oppnås.
”Husbankens overordnede målsetning.”
Målsettingen for Husbanken er at kommunene skal lage en samlet plan slik at unge og
vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i egnet bolig. Samtidig med
prosjektgruppens arbeid i Kristiansund har Husbanken utarbeidet en veileder for slik
planlegging. I denne foreslår husbanken at følgende områder bør beskrives :
1. Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen.
2. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til
vanskeligstilte grupper på boligmarkedet.
3. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere bruken av disse.
4. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av person og prosjektrettede låne- og
tilskuddsordninger.
5. Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger/behov for booppfølging til vanskeligstilte
på boligmarkedet, herunder vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret
disponering av kommunale boligmassen, og eventuelle nybygg.
6. Vurdere generell utbygging og arealutnyttelse i kommunen
7. Legge til grunn et langtids perspektiv, og tilrettelegge planen for rullering, ansvarsplassere
oppfølging av planen
side 11

Boligsosialt program 20.01.02
8. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med andre kommunale planer som
kommuneplan eldreplan/psykiatriplan/økonomi. (Velge de planer som eksisterer i
kommunen)
I utarbeidelsen av planen er de fleste av punktene ovenfor beskrevet. Det vil imidlertid være
behov for ytterligere utredninger spesielt når det gjelder pkt. 5, - 6 og – 7. Blant annet vil det
være naturlig at man i sammenheng med økonomi og kommuneplan utreder disse punktene
videre.
1.2 Tidligere kommunale planer/vedtak
På 80-tallet utarbeidet kommunen, v/rådmannens plan- og næringsseksjon,
boligbyggeprogram som ble politisk behandlet og rullert hvert år. Boligbyggeprogrammet ga i
hovedsak opplysninger om boligbyggingen de siste år og en prognose for utviklingen
framover. Det ga også opplysninger om ledige kommunale tomter og eventuelle planer for
regulering og opparbeiding av kommunale tomtearealer.
For at kommunen skal bli mer serviceorientert er det viktig at boligprogrammet utvides til
også å omfatte andres planer og opplysninger om behov for boliger i den grad dette er mulig.
Et boligprogram bør derfor inneholde den type informasjon virksomheter og enkeltpersoner
oftest spør om.
Kristiansund kommune utarbeidet sitt siste boligprogram våren 1994. Programmet gjaldt for
perioden 1994-97 og var utarbeidd i samsvar med statlig rundskriv. I dette rundskrivet hadde
staten dreidd fokuset fra boligbyggeprogram til boligprogram. I dette lå det fra staten sin side
en erkjennelse av at kommunenes boligbyggeprogrammer var usikre med hensyn til gjennomføring
og ga et dårlig grunnlag for statlig boligprogrammering. I stedet tilrådde staten at kommunene
burde utarbeide boligprogrammer som belyste boligsituasjonen i de respektive kommunene
og koplet boligpolitiske spørsmål til kommunenes øvrige planlegging.
Staten har etter den tid sluttet å utarbeide rundskriv med oppfordringer til og retningslinjer for
kommunal boligprogrammering. Folketallsutviklingen utover 90-tallet har fortsatt vært
negativ og boligbyggebehovet har vært forholdsvis lavt i store deler av tiåret. Kristiansund
kommune har dermed ut fra egne planleggings- og utbyggingsbehov heller ikke funnet å ville
prioritere årlig utarbeiding av boligprogram.
De boligbyggeprogram som kommunen utarbeidet, var i første rekke program for planlegging
av tomteopparbeidelse for boligbygging for folk i sin alminnelighet. Selv om programmene
viste til behov for kommunale boliger med livsløpsstandard, har boligprogrammene i liten
grad fokusert på ulike vanskeligstilte gruppers behov og kommunens ansvar og politikk for
evt. å imøtekomme disse gruppenes behov.
1.2.1 Boligprogrammet 1994-97
Ut fra faktisk boligbygging i denne 4-årsperiode var boligbyggebehovet anslått til ca 50
boliger/år, inkludert en målsetting om å ferdigstille minst 12 kommunale boliger per år med
livsløpsstandard. Programmet omtaler ledige private og kommunale tomtefelt og forutsetter
boligbehovet dekket gjennom et konkret utbyggingsprogram for de enkelte felt og år (herav
20 tomter/år på private felt). Programmet omtaler også tomtereserver og ønskeligheten av å
kunne erverve området Draget som utbyggingsområde på bakgrunn av store kommunale
side 12

Boligsosialt program 20.01.02
investeringer i omkringliggende infrastruktur og liten sannsynlighet for utbygging i privat
regi.
Programmet drøfter kort prisfastsetting på kommunale tomter og peker på behovet for å
differensiere tomteprisen også ut fra attraktivitet. Det pekes også på at det er et klart udekket
behov for sentrumsnære eldreboliger. Videre pekes det på behovet for oppføring av mindre og
rimelige boliger.
1.2.2 Kommuneplanen 1996 – 2005, Arealdelen
Planen viser til at ”den faktiske boligbyggingen ligger betraktelig under beregnet boligbehov”.
Planen baserer seg likevel på samme målsetting som forrige kommuneplan om å
tilrettelegge for 700 boliger over en tiårsperiode. 30 % av dette forutsettes dekket gjennom
fortetting, resten gjennom utbygging av nye boligområder. Størstedelen av nye områder er
lagt ut på nordsiden av Nordlandet (Draget/Myran og Sommerro/Myran). De viktigste ellers
er et område mellom Dalabrekka og KFK - banen og et område på Kroghenga (den gamle
Statoiltomta). Disse områdene er nå under utbygging. Sommerro/Myran har kapasitet til
utbygging av totalt ca 330 eneboligtomter og vil trolig være utbyggingsområde fram til 2010.
1.2.3 Kommuneplanen 2000 - 2009, Utfordringer og strategier (utkast)
Det er utarbeidet utkast til langsiktig del av kommuneplan (Utfordringer og strategier 2001 -
2009). Planutkastet peker generelt på kommunens og regionens utfordringer med å framstå
som attraktive og konkurransedyktige lokalsamfunn. Utkastet tar i den forbindelse bl.a. opp
betydningen av de attraksjoner og valgmuligheter kommunen kan stille opp med i boligsammenheng.
Det pekes på havnebassenget sine særlige kvaliteter også som boområde. Dette
er videre fulgt opp i strategiutformingen; Både i forhold til sentrumsutviklingen og som en
attraksjonsfaktor i boligsammenheng bør kommunen legge til rette for økt boligbygging i det
sentrale havneområdet. Naturlandskapet, bryggene og bebyggelsens karakter og struktur
rundt havnebassenget er attraksjonskvaliteter av nesten uvurderlig betydning i bo- og
oppvekstsammenheng.
Utkastet drøfter imidlertid ikke kommunens ansvar for boligforsyningen for vanskeligstilte
grupper på boligmarkedet.
1.2.4 Handlingsplan for utbygging av pleie- og omsorgssektoren 1999-2002
Bystyret vedtok i desember 1998 en handlingsplan for videre utbygging av pleie- og
omsorgstjenestene for perioden 1999-2002. Planen ble revidert i desember 2000 og innebærer
nå utbygging av 83 nye sykehjemsplasser fordelt på 2 prosjekter, og 107 nye omsorgsboliger
fordelt på følgende prosjekter :
• Roligheten borettslag etappe 1 – 14 boenheter, ferdigstilt sommeren 2000.
• Roligheten borettslag etappe II – 16 boenheter, ferdigstilt vår og høst 2001
• Karitunet borettslag – 20 boenheter, ferdigstilt vår 2001
• Omsorgsboliger på Nordlandet – 37 boenheter, planlagt ferdigstilt vår 2003
• Tolaasenga - ombygging av kommunale boliger – 20 nye boenheter høst 2002 /vår 2003
Når denne planen er gjennomført vil kommunen ha i alt 156 omsorgsboliger tilrettelagt for
heldøgns pleie- og omsorg, og i tilknytting til de fleste boligene vil det være fellesareal og
basefunksjoner for omsorgspersonell. Privatarealet vil variere mellom 33 kvm (i bofellesskap)
til 71 kvm. De fleste boligene har et privatareal i tråd med Husbankens minstekrav til
side 13

Boligsosialt program 20.01.02
selvstendige boliger på 55 kvm. Hovedtyngden er 2-roms leiligheter, men det er også et fåtall
3-roms leiligheter. Lokaliseringsmessig vil omsorgsboligene utgjøre 2 tyngdepunkt i
kommunen – 60 boenheter på Nordlandet og 96 på Kirkelandet.
Når utbyggingen er gjennomført i 2003 vil kommunen ha en dekningsgrad når det gjelder
boliger tilrettelagt for heldøgns pleie- og omsorg (sykehjem og omsorgsboliger) tilsvarende
39% av aldersgruppen 80 år og eldre. Dette tallet ligger vesentlig høyere enn
landsgjennomsnittet og reflekterer de spesielle brukerbehov som er dokumentert i vår
kommune (større innslag av funksjonshemmede brukere, større innslag av alvorlige
sykdommer som for eksempel hjerte-/karlidelser og ulike kreftformer, mv.)
Den vedtatte handlingsplan for utbygging av pleie- og omsorgstjenesten tar sikte på å dekke
de generelle framtidige behov for tilrettelagte boliger og pleie- og omsorgstjenester til eldre,
fysisk funksjonshemmede under 67 år og andre brukere under 67 år med ulike behov for
pleie- og omsorgstjenester. Dette betyr ikke at man i planen har lagt opp til at pleie- og
omsorgstjenester til alle brukergrupper skal dekkes innenfor planens økte personellrammer. I
dag disponeres ca. 80% av de samlede ressurser innen omsorgstjenesten til brukergruppen
eldre. Planen legger heller ikke opp til en vridning av ressursbruken mellom brukergruppene i
årene framover. Dette innebærer at det vil være et ytterligere behov for utbygging av
omsorgsboliger og andre tilrettelagte boliger ut over det utbyggingsvolum som
handlingsplanen legger opp til. Dette gjelder spesielt boliger tilrettelagt for mennesker med
ulike psykiske lidelser, - psykisk utviklingshemming, - ulike rusrelaterte problemstillinger
og flyktninger.
Skal en dekke behovet for tilrettelagte boliger for alle overnevnte grupper vil det være behov
for en ytterligere utbygging basert på varierte boligtyper, men hvor de fleste bør etableres som
omsorgsboliger med fellesareal og basefunksjoner for personell. Når det gjelder behov og
dimensjonering vises det til kapitel 3 og ”vanskeligstilte grupper”.
Husbanken opplyser at hver fjerde bolig som er bygd i 1999 er en omsorgsbolig med tilskudd
fra Husbanken. Dette alene tilsier at eldre og omsorgspolitikk har blitt boligpolitikk.
1.3. Velferdsmål og utfordringer for en boligpolitisk strategi i kommunen
1.3.1 Overordnede mål og strategier for kommunen som lokalsamfunn
I utkastet til kommuneplan for Kristiansund er diskusjonen om kommunens framtidige utfordringer
knyttet til kommunens evne til å framstå som et attraktivt og foretrukket lokalsamfunn
for bosetting og næringsetablering (et robust bo- og arbeidsmarked). Attraktive bo- og oppvekstmiljø
trekkes fram som én av fem strategier for å møte denne hovedutfordringen. Spesielt
pekes det på mangfoldet i bo - og oppvekstvilkår som viktig. En tenker da på fantastiske
naturopplevelser og marint miljø innen egne grenser og fjord- og fjellandskapet ellers på
Nordmøre. Kristiansunds urbaniseringsgrad og særegne bebyggelsesstruktur og bygningsmiljø
fremheves også.
Det vises videre til havnebassenget sine særlige kvaliteter, også som boligområde. En
fleksibel holdning til endret bruk av gjenværende gamle brygger rundt havnebassenget kan
bidra til å revitalisere bygningsmiljøene og til en positiv sentrumsutvikling.
side 14

Boligsosialt program 20.01.02
1.3.2. Utfordringer, boligpolitiske mål og mulige strategier.
Boligpolitikk og velferdsmål.
Av det forannevnte framgår det at boligpolitikken i utkastet til kommuneplan i første rekke
diskuteres i et verdiskapingsperspektiv (hvordan kan boligpolitikken bidra til vekst og
utvikling av lokalsamfunnet som sådan), mens man i foreliggende dokument i større grad ser
statens og kommunens boligpolitikk i et fordelingsperspektiv (hvordan kan boligpolitikken
bidra til å nå grunnleggende velferdsmål for vanskeligstilte grupper og individer i vårt
lokalsamfunn).
Boligsituasjonen er for de fleste ett av de viktigste elementene i den enkeltes velferd. Kommunen
rår, sammen med staten, over et bredt sett av virkemidler på boligsektoren, tiltak som
både er individ- og grupperettet. Tiltak på boligsektoren er derfor kanskje kommunens mest
effektive virkemiddel for å nå allmenne og grunnleggende velferdsmål.
Et dominerende utviklingstrekk i både statlig og kommunal boligpolitikk de siste 10-20 år er
en økende bruk av markedsbaserte løsninger og reduserte offentlige inngrep. Dette gjelder
både myndighetsutøvelsen (eks. bortfall av statlig prisregulering) og det offentliges direkte
økonomiske engasjement (for eksempel statlig finansiering, kommunal utbygging). I
Kristiansund har dette i første rekke kommet til uttrykk gjennom et lavere engasjement i
tomteoppkjøp og en lavere kommunal andel av tomteopparbeidelse. Kommunen har
imidlertid beholdt et høyt engasjement som boligeier og utleier til vanskeligstilte på
boligmarkedet.
Regjeringen har i St.meld. nr 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte,
konkludert med at
etableringssituasjonen på boligmarkedet generelt sett er tilfredsstillende for det brede
flertall av unge, som drar nytte av både et godt arbeidsmarked og lave renter. Det er
derfor etter Regjeringens vurdering ikke behov for generelle tiltak utover dagens
opplegg med rimelige husbanklån, herunder etableringslån gjennom kommunen.
Meldingen legger opp til utvikling av lokale handlingsplaner for boligetablering for unge og
vanskeligstilte i et nært samarbeid mellom Husbanken, kommunen og private aktører. Det
varsles at Husbankens lån og tilskudd til boligetablering skal gis høy prioritet innenfor
Husbankens rammer. Husbanken skal vurdere kommunenes planer og legge de lokale
handlingsplanene til grunn ved fordeling av sine midler. Videre varsles det at Husbanken skal
overta ansvaret for forvaltningen av studentboligfinansieringen.
I norsk boligpolitikk er det et overordnet mål at alle skal kunne disponere en god bolig i et
godt bomiljø. Boligsituasjonen for de aller fleste er god. Men noen grupper har mindre gode
boforhold og større problemer med å skaffe seg bolig enn andre. Særlig gjelder det de med
kombinasjon av lave inntekter og behov for sosialfaglig eller annen form for oppfølging fra
kommunen.
Kommunene har i følge lov om sosiale tjenester ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til
personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Kommunene er dessuten
forpliktet til å skaffe et midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv og som er i en
nødsituasjon. Dette innebærer at kommunen har et ansvar for å tilby hensiktsmessige boliger
til personer som av økonomiske eller andre grunner ikke klarer å skaffe seg bolig på egen
hånd.
side 15

Boligsosialt program 20.01.02
Kommunene har videre som sentral boligpolitisk oppgave å legge til rette for bygging av nye
boliger og utvikling og fornyelse av boligområder, slik at det i lokalsamfunnet blir et tilbud
om god boligstandard og godt bomiljø for alle.
Velferdsmessige og boligpolitiske utfordringer i byene.
En arbeidsgruppe med administrative representanter fra departementet, Husbanken og Oslo
kommune har gjennomgått utfordringene for vanskeligstilte på boligmarkedet i Oslo.
Gruppens anbefalinger er:
• et utvidet skjermet boligtilbud for vanskeligstilte
• et variert boligtilbud til de vanskeligstilte med en god geografisk spredning
• økt vekt på å skape botilbud med en sosial og miljømessig oppfølging
• økt bruk av lån og tilskudd gjennom kommunen til boligetablering
• forbedringer av bostøtteordningene
• økt regionalt samarbeid om boligspørsmål
Dette er viktige og aktuelle strategier for boligpolitikken også i vår kommune. Undersøkelser
indikerer at byene i alminnelighet har de største utfordringene og problemene med å hjelpe
vanskeligstilte enslige forsørgere, yngre fysiske funksjonshemmede, personer med
rusproblemer, personer med psykiske lidelser og sammensatte sosiale problemer. Enkelte
grupper har behov for tilbud om boformer med sosialfaglig og annen oppfølging. Tilbud til
enkelte grupper med sammensatte problemer vil kunne komme inn under ordningen for statlig
finansiering av omsorgsboliger, og det er viktig at kommunen kontinuerlig reviderer behov og
muligheter i sin handlingsplan på dette området.
Velferdsmessige hovedutfordringer og mulige strategier i Kristiansund.
Kartlegging av levekårsproblemer viser at Kristiansund er blant kommunene i Norge med
aller høyest omfang av slike problemer. Eksempelvis er kommunen overrepresentert på
saksområder som antall sosialhjelpstilfeller (168 %), overgangsstønad til kvinner 20 – 39 år
(177%), barnevernssaker (165 %) og rusmiddelrelaterte forhold (225 %). Disse tallene
aktualiserer behovet for å få vurdert strategier og boligtiltak som kan virke avbøtende i
forhold til ovennevnte statistikk, evt. også tiltak som kan virke forebyggende.
En viktig utfordring i Kristiansund er å framskaffe god dokumentasjon over den faktiske
boligsituasjonen generelt. For vanskeligstilte er det behov for relativt detaljerte grunnlagsdata.
Strategiene må bygge på en konkret analyse og vurdering av situasjonen i vår kommune.
I tillegg til et boligsosialt program (4-årig?), burde kommunen få etablert et opplegg med
utarbeidelse av en årlig boligsosial melding, evt. innarbeidet i kommunens ordinære
årsmelding. Et slikt samlet og rullerende plansystem ville ikke bare vært ønskelig ut fra et
lokalt, politisk styringsperspektiv, men ville også vært til stor nytte både for andre aktører
som forventes å ta ansvar for boligtilbudet (boligsamvirket, private eiere, utbyggere og
profesjonelle eiendomsforvaltere), og for boligsøkerne.
Kommunen vil ha en nøkkelrolle for å skape et godt samarbeid om en lokal handlingsplan for
boligetablering for unge og vanskeligstilte. Kommunene har et lovmessig ansvar for de
vanskeligstilte på boligmarkedet, samt ansvar og myndighet etter plan- og bygningsloven og
et velferdspolitisk ansvar for å legge til rette for et godt boligtilbud. Kommunen bør
ytterligere styrke samarbeidet med Husbanken om bruk av det statlige tilbudet om lån og
tilskudd og sørge for en god utnyttelse av disse også i vår kommune.
side 16

Boligsosialt program 20.01.02
En viktig utfordring for kommunen er at integrasjonen av vanskeligstilte i ordinære bomiljøer
skjer med tett oppfølging fra kommunenes side. Det er imidlertid en stor økonomisk
utfordring å sikre at dette blir praktisert på en tilfredsstillende måte.
Mer generelt bør kommunen skaffe fram informasjon og analysere boligbehovene som skal
dekkes. Et boligprogram bør vise hvordan kommunen vil fremme sine mål innenfor
markedene for bygging, kjøp, salg og utleie av boliger og tomter. Strategien må analysere
kommunens og befolkningens behov og mål, ressurser og forutsetninger for å skape
tilfredsstillende boforhold.
Et hovedgrep bør være å gjennomgå samarbeidsforhold på boligsektoren - både innad i
kommunens organisasjon og mellom kommunen og private. Rutiner for både informasjon,
løpende kontakt og samordning må legges opp. Utvikling av samarbeid med Frei og Averøy
kan også være et viktig bidrag til en offensiv, lokal boligstrategi.
Nybygging er bare ett av flere verktøy. Utnyttelse og utvikling av den etablerte boligmassen
er sentral i dagens boligmarkedsutvikling. Planer og tiltak som legger til rette for boligfornyelse
og bruksendring er et viktig ledd i en slik innsats og bør ses i sammenheng med bl a
handlingsplan for investeringer i nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser og for personer
med psykiske lidelser.
Selv om kommunen mener at boligmarkedet generelt fungerer tilfredsstillende, må den på
kort og lang sikt sikre at det finnes et tilbud av boliger for dem som ikke klarer seg selv på
boligmarkedet. Kommunen må vurdere i hvor stor grad det kan skje løpende gjennom det
ordinære markedet eller gjennom spesielle prosjekter eller løsninger. Spørsmålet har nær
sammenheng med hvordan kommunen vurderer forholdet mellom det forholdsvis smale
lovpålagte boligansvaret kommunen har og det bredere velferdspolitiske ansvaret på
boligsektoren.
Tilbudet til unge og vanskeligstilte på boligmarkedet krever en egen gjennomarbeidet strategi,
bygd på kunnskap om tilbudet i markedet, om etterspørselen fra gruppene det gjelder og
mulighetene for å samarbeide med andre aktører i boligmarkedet. Kommunen sitter i en
nøkkelrolle for å initiere slikt samarbeid, men kan ofte få andre aktører til å gjennomføre
mange av de praktiske oppgaver som skal utføres.
Det ønskelig at kommunen spiller en sentral rolle for formidling av statlige subsidier og
kreditt til boligetablering. Kommunalt tilbud om utleieboliger og aktivt deltakelse i formidling
av private utleieboliger kan også være aktuelle strategier for å i større grad å nå lokale, sosiale
velferdsmål gjennom boligpolitikken.
side 17

Boligsosialt program 20.01.02
2. STATUS FOR DEN ALMENE BOLIGSITUASJONEN I BYEN
2.1 Bostandard
Bokvalitet for den enkelte er en subjektiv opplevelse av mange forhold der objektive
egenskaper ved selve boligen bare inngår som en del av de kriteriene som til sammen
bestemmer opplevd bokvalitet. Blant disse inngår beliggenhet, tilgjengelighet, utsikt og
naboskap som viktige elementer. I det etterfølgende omtales imidlertid bare egenskaper ved
selve boligen. Statistikken er i stor grad basert på den sist gjennomførte folke- og boligtellingen
i 1990.
2.1.1 Boligtype
I forhold til fylket og landsgjennomsnittet karakteriseres boligmassen i Kristiansund ved en
lav andel eneboliger (30 % i 1990 mot 72 % i fylket). Motsvarende er det en høy andel småhus/flermannsboliger,
mens andelen blokkleiligheter ligger på landsgjennomsnittet (19 %).
2.1.2. Størrelse/antall rom
43 % av boligene i Kristiansund var i 1990 under 80 m². Tilsvarende tall for fylket og landet
var 29% og 34%. Andelen boliger etter antall rom i boligen var nesten som i landet for øvrig
(noe lavere andel boliger med flere enn 5 rom) slik at boligmassen også karakteriseres ved
små rom i boligene.
2.1.3 Bosatte per bolig
I gjennomsnitt bodde det 2,3 kristiansundere i hver bolig i byen i 1990. Dette var så vidt
under landsgjennomsnittet (2,4) og noe lavere enn i 1980 (2,5). Tallet er mer et uttrykk for
utviklingen i husholdningsstørrelsen enn et uttrykk for økt bostandard.
63 % av husholdningene var på én eller to personer. Andelen var noe høyere enn
landsgjennomsnittet. Bare 5 % av husholdningene var på 5 personer eller flere.
2.1.4 Eieform
73 % av boligene var eid av husholdningene. Dette var 6 prosentpoeng flere enn i 1980, men
5 prosentpoeng under landsgjennomsnittet.
2.1.5 Andre kriterier for boligstandard
Andelen boliger med både bad og wc har økt fra 90 % i 1980 til 95 % i 1990. Alderen på
boligmassen går imidlertid opp. Andelen av boliger nyere enn 30 år gikk ned fra 66 % i 1980
til 46 % i 1990. Dette har selvsagt sammenheng med gjenreisningsaktiviteten etter krigen i
forhold til byggeaktiviteten på 80-tallet.
2.2 Aktørene i boligsektoren
Staten
Hovedregelen er at staten setter sentrale mål og hovedretningslinjer i boligpolitikken,
fastsetter lover og rammebetingelser, og tilbyr gunstige finansierings- og støtteordninger. I
tillegg skal staten stimulere til forskning, kunnskapsoppbygging og informasjon.
Husbanken
side 18

Boligsosialt program 20.01.02
Husbanken er statens viktigste redskap i boligpolitikken.
Kommunen
- skal bidra med nok byggeklare tomter, planlegge og tilrettelegge for boligbygging.
- har også en rekke oppgaver knyttet til infrastruktur, kontroll og lovforvaltning.
- har i lovverket fått et stort ansvar i forhold til bolig for de svakeste gruppene i samfunnet.
Private utbyggere
Private tar ansvar og risiko som byggherre, står for prosjektering og oppføring av boliger,
samt forvalter, vedlikeholder og utbedrer boligmassen. I Kristiansund er boligbyggelagene v/
KBBL en viktig aktør.
Selvbyggeren
Nye bestemmelser i plan og bygningslov har ført til at det er blitt svært få
”engangsbyggherrer”. ”Selvbyggeren” finnes nesten ikke lengre. Det er byggmestrene og
større entreprenører som har hånd om boligmarkedet i dag.
2.3 Tilrettelegging for boligbygging.
2.3.1 Tomtesituasjonen pr. desember 2001.
Bygge- og eiendomsseksjonen fører oversikt over ledige regulerte kommunale tomter og
besørger kommunal saksbehandling for tildeling eller håndgivelse. Det er kommunens byggeog
eiendomsutvalg som gir håndgivelse og tildeler tomter.
Bygningssjefens kontor besørger det formelle rundt salg av kommunale tomter og eventuelt
annet areal, inklusive leie av grunnareal. Tomter selges i utgangspunktet etter selvkost, uten
fortjeneste.
På Sommerro – Myran er det opparbeidet ca. 200 tomter. Dette er det eneste området hvor
kommunen i tillegg til private har ledige tomter.
I området ved Dalabrekka er det et privat boligfelt med 54 boligtomter. Av disse er 20 tomter
beregnet for eneboliger og 34 for rekkehus. Her er fortsatt noen ledige tomter.
KBBL har bygd ut 14 av rekkehusene.
På Kroghenga er det regulert til 19 eneboliger, 10 rekkehus og ca. 40 leiligheter i terrassehus.
Det er fortsatt ledige tomter. Terrassehusene er ikke påbegynt.
I tillegg er det på følgende steder planlagt eller under bygging nye boliger / leiligheter :
Wesselhaugen: 1 enebolig
Blåskjellveien: 2 eneboliger
Sildestimen: 3 leiligheter i rekke
Karihola v/Sparmat: 6 leiligheter byggemeldt
Nergata 12: 10 leilighter (godkjent byggesak)
Nergata 22: 20 leiligheter (reg. plan godkjent)
Norfinn/Innlandet: 30 leiligheter under planlegging
I Sjursvika /Jutvika på Innlandet er det under planlegging 25 – 30 leiligheter i forbindelse
med gammel bryggebebyggelse.
Når det gjelder nye utbyggingsområder regner en med følgende boligpotensial :
Draget, Dale: ~ 180 boliger
Myran øst: ~ 200 boliger
side 19

Boligsosialt program 20.01.02
Nonsenhaugen: ~ 150 boliger
Skorpa: ~ 150 boliger
2.3.2 Nabokommunenes tilrettelegging
Nabokommunenes tilrettelegging for boligbygging kan influere på behovet for og dermed
dimensjoneringen av boligtilbudet i Kristiansund, spesielt gjelder dette Frei, men ved en
snarlig realisering av Atlanterhavstunnelen vil Averøy i stor grad være en del av et felles
boligmarked for de tre kommunene.
Kristiansund er en av de mest tettest befolkede kommuner i Norge. I forbindelse med
oljeutbygging og industrietableringen har byen fått problemer med trafikk og støy i etablerte
boligområder. For lite areal til industriformål, bør være grunn nok for å se nærmere på et
utvidet samarbeid med Frei og Averøy.
Frei og Kristiansund er ett bolig- og arbeidsmarked i dag. Familier med barn i barnehage eller
barneskole velger gjerne Frei framfor Kristiansund som boligkommune. For folk med barn
som snart flytter ”ut av redet” og for innflyttere i samme aldergruppe blir situasjonen motsatt.
Det er vanskelig å utpeke noen kommune som vinner eller taper i dette spillet. Innbyggertallet
i Frei er stigende, mens det i Kristiansund er ganske stabilt. I forhold til innbyggertallet er
antall elever i grunnskolen i Frei mye høyere enn i Kristiansund. Kristiansund på sin side har
større andel pensjonister.
Ovennevnte påstander underbygges av tilgjengelig statistikk. Faktisk boligbygging i
Kristiansund ligger langt under beregnet boligbehov. Dette kan forklares med at unge familier
velger å etablere seg på Frei, mens 50-åringene heller kjøper en brukt sentrumsnær leilighet.
Elever i grunnskolen i Frei utgjør 19% av innbyggertallet(940/5000), mens tilsvarende tall i
Kristiansund(2.000 / 17.000) er 12%.
Begge kommuner har i dag sine problemer. På Frei opplever kommunen nå at elevtallet
sprenger skolene. Kommunen har også problemer med å styre boligbyggingen i forhold til
kapasiteten på skolene. I Kristiansund er hovedproblemet knapphet på areal og medfølgende
konflikter når boliger og industri blir liggende i samme område. Noen av disse problemene
kunne blitt løst dersom kommunene samarbeidet om boligpolitikken.
Frei kommune har ikke utarbeidet boligprogram på mange år. Frei har i arealdelen av
kommuneplanen sikret områder for boligbygging i de fleste grendelag i kommunen, men det
er ikke ferdig opparbeidet større felt for husbyggere. De fleste nybyggere ønsker å bygge i
Rensvik - området (fortetting). Omfanget av boligbyggingen på Frei har vært slik de siste
årene :
(FREI) 1997 1998 1999 2000
Godkjent 18 17 11
Igangsatt 16 13 13
Tatt i bruk 15 22 14
Frei vil trolig fortsette å kunne tilby boligtomter for en fortsatt netto innflytting til kommunen.
For Kristiansund kommune betyr dette trolig ikke annet enn at det fortsatt vil være en viss
nettoutflytting til Frei. Med den knapphet på boliger som det er nå, vil kommunen neppe tilby
boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.
Heller ikke Averøy har utarbeidet boligprogram på mange år. Averøy kommunen opplyser at
tomtesituasjonen på Bremsnes er vanskelig. Også Averøy har lagt ut areal for boligbygging i
side 20

Boligsosialt program 20.01.02
arealdelen av kommuneplanen, men ingen større felt er klargjort for utbygging. Omfanget av
boligbyggingen på Averøy har vært slik de siste årene :
(Averøy) 1997 1998 1999 2000
Godkjent 22 16 5
Igangsatt 21 19 5
Tatt i bruk 15 22 14
Før Atlanterhavstunnelen blir tatt i bruk, er Averøy mindre aktuelt som bosted for andre enn
etablerte pendlere med tilknytning til Averøy. Etter at Atlanterhavstunnelen er bygd, vil
Averøy også kunne være aktuelt for vanskeligstilte og andre på boligmarkedet.
2.4 Eksisterende infrastruktur.
Boligpolitikken bør sees i sammenheng med samfunnets infrastruktur. I forbindelse med
regulering blir følgende forhold vurdert :
vann, avløpnett og veier
samferdsel og trafikksikkerhet
grønne områder, nære friområder, leke- og rekreasjonsarealer
kapasitet innenfor skole
Mengden av private reguleringsforslag øker. Mange saker gjelder fortetting i bebygde strøk
og har medført kostbare omlegginger og forsterkninger av de kommunaltekniske anlegg. For
utbyggingsområder må det tilstrebes en helhetlig utbygging med ekstern infrastruktur
tilrettelagt og med ferdigstillelse av gater, gangveier, lekeplasser og grøntområder internt.
I Kristiansund har alle boligområdene hatt egne friområder hvor barna har kunnet utfolde seg.
Disse arealene har i flere generasjoner blir kalt, ”hauan”. Den seinere tids fortetting har ført til
at byen har mistet mye slikt arealet. Det bør diskuteres om ytterligere fortettingen bør tillates.
Når ”hauan” forsvinner vil dette være en klar reduksjon av boligområdets miljømessige
kvaliteter.
I Kristiansund er det vedtatt at hele kommunen skal være ett opptaksområde med flytende
opptaksgrenser mellom skolene. Alternativet er faste kretsgrenser, et system som er mer
vanlig i landkommunene.
I Kristiansund er hovedregelen at elevene skal gå på en av skolene i nærområdet. For
eksempel er Kirkelandet og Innlandet et nærområdet med tre barneskoler. Nordlandet er et
nærområde med to barneskoler. De flytende opptaksgrensene gir kommunen rett til å fravike
dette for å utnytte kapasiteten i eksisterende skoler, men ingen er interessert i en situasjon
hvor elevene henvises til skoler utenfor sitt nærområde.
Det er nesten umulig å tenke seg en utvidelse av Dalabrekka barneskole for å øke kapasiteten.
Skoleområdet er for lite og tomten har ikke utvidelsesmuligheter. Situasjonen nå er slik at 6åringer
som bor ganske nære Dalabrekka skole, blir henvist til Allanegen barneskole. En vet
også at antall 1. klassinger i området vil øke de nærmeste årene.
For tiden er det planlagt og under utbygging ca. 50 rekkehus og eneboliger nordvest for
Dalabrekka skole. Elevgrunnlaget vil øke ytterligere i den grad unge familier etablerer seg i
disse boligene.
side 21

Boligsosialt program 20.01.02
I forhold til kapasiteten på skolene og målsettingen om at elever skal gå den nærmeste skolen,
har det betydning hvor det tillates nye boligområder.
Kultur – og utdanningsetaten de siste årene hatt ”barnas representant” i teknisk hovedutvalg,
og alle reguleringsplaner sendes utdanningsetaten for uttalelse. Fram til i dag har ikke
skoleadministrasjonen kommentert utbyggingssakene.
2.5 Boliger til ungdom og unge i etableringsfasen
I andre europeiske sammenliknbare land utgjør leieboliger mesteparten av boligmarkedene. I
Berlin er 93% av boligene leieboliger og 25% av disse er reservert folk med dårlig råd. I disse
landene er viljen stor i forhold til å regulere og subsidiere.
I Norge har vi hatt en verdidebatt, og et sentralt poeng er at ”menneskene i landet skal leve
gode og trygge liv”. For at dette skal være mulig må menneskene ha et sted å bo.
”Det store boligsviket”.
I de store byene i Norge i dag omtales nå boligpolitikken ofte som ”det store boligsviket”.
Prisveksten på boliger i byene er for tiden den sterkeste noen sinne. I de 4 store byene over
20% i år 2000, mens i landet for øvrig har det vært en prisvekts på over 15 %. I Norge har det
siden krigen vært en målsetning at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. I årene etter
krigen fikk boligbyggingen høyeste prioritet. Staten gjennom husbanken og kommune klarte
virkelig å skaffe folk egne boliger. Husbanken kalles fortsatt myndighetenes viktigste redskap
i boligpolitikken. Målsetningen er at alle skal kunne bo i en god bolig og i et godt bomiljø.
Ungdom er uttalt som en spesielt viktig målgruppe. Visjonen om at ungdom skal ha tilgang til
rimelige boliger som er tilpasset deres situasjon har etter hvert blitt mer og mer utvannet og
oppfattes i dag av mange unge som en ”provokasjon”.
Boligsituasjonen i Kristiansund kommune er god, men det er noen grupper som har mindre
gode boforhold og større problemer med å skaffe seg bolig enn andre. I tillegg til kommunens
ansvar for direkte å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine
interesser i boligmarkedet, skal kommunen påvirke andre aktører i boligsektoren til å ta
ansvar.
I Norge i dag er det fullt mulig å være vanskeligstilt på boligmarkedet selv om en ikke har
andre spesielle problemer.
- Studietiden er blitt mye lengre enn før, og som en følge av dette er det mange som får
barn i studietiden. I mange av disse familiene er det kanskje bare den ene av
foreldrene som er student og familien har behov for å etablere seg i egen bolig.
- I de seinere årene er det blitt slik at andelen av mennesker som bor alene er blitt mye
større.
- De fleste unge mennesker har også studielån når de skal inn på boligmarkedet.
2.6 Studentboliger
Med bakgrunn i opplysninger fra høyskolene og videregående skoler er det pr dato ikke
problemer med hybelsituasjonen i Kristiansund. Privatmarkedet dekker behovet som
studentene har. Dersom nye studieretninger blir etablert, eller at antall studenter øker ut over
dagens antall, kan situasjonen bli endret.
Det viser seg at ved de desentraliserte høyskoletilbudene som gis i Kristiansund er de fleste
studentene bosatte i kommunen eller i de nærmeste kommuner. Dermed øker ikke presset på
studentboligmarkedet.
side 22

Boligsosialt program 20.01.02
For tiden foregår en sentralisering av skoletilbudet innenfor videre gående skole. For den
yngste aldersgruppen, 16 til 18 år, vil det kunne bli etterspørsel etter hybler med en form for
tilsynsordning.
3. STATUS FOR DEN KOMMUNALE BOLIGMASSEN, FOKUS PÅ
DET BOLIGPOLITISKE ANSVARET OG BEFOLKNINGS-
GRUPPENE.
3.1 Kommunens ansvar, ulike befolkningsgrupper og dagens boligtilbud :
Et hovedmål er at flest mulig skal eie sin egen bolig. Kommunes ansvar for å skaffe og
tilrettelegg boligtilbud er først og fremst knyttet til deler av befolkningen med særskilte
behov. Disse kan grovt deles inn i følgende hovedgrupper :
3.1.1 Eldre og funksjonshemmende med pleie- og omsorgsbehov
3.1.2 (Andre) vanskeligstilte
3.1.3 Tjenestemenn, (prester, turnuskandidater og egne ansatte.)
3.1.1 Eldre med pleie- og omsorgsbehov.
3.1.1. A Eldrebølgen, antall eldre over 67 år og over 80 år.
I likhet med mange andre kommuner vil Kristiansund få en vesentlig økning i antallet eldre
over 80 år de nærmeste årene. Dette vil stille kommunen overfor en rekke utfordringer også
når det gjelder tilretteleggelse av boliger og utforming av tjenester i forhold til dette. Bl.a. er
forekomsten og utviklingen av antallet eldre over 80 år i befolkningen en hovedindikator for å
framskrive behov og ressursbruk innenfor kommunes pleie- og omsorgstjenester. Helse- og
sosialetaten har fått utarbeidet en kommunespesifikk statistikk over utviklingen i gruppen
eldre over 67 år. Bakgrunnen for dette skyldes bl.a. avvikende dødelighet i vår kommune som
ikke godt nok kommer fram i de offentlige statistikker og framskrivninger. I figuren nedenfor
er det gjort en slik spesifikk framskrivning for aldersgruppen 67-79 år og 80 år og eldre.
Antall innbyggere
2500
2000
1500
1000
500
0
1996
2135
700
Befolkningsutvikling aldergruppen 67-79 år og 80 år og eldre (80+)
1998
2000
2002
2004
966
2006
1538
2008
2010
side 23
2012
2014
2016
2018
2020
2297
778
67-79 år
80+

Boligsosialt program 20.01.02
Befolkningsutvikling aldersgruppen 67 år og eldre , perioden 1996-2006.
1996 2000 20061996-2006 %-endring
1996-2006
67-79 år 2135 1909 1538 -597 -28 %
80 år og eldre 700 851 966 266 38 %
Aldersgruppen 67-79 år
Som det framgår av figuren vil vi få en nedgang i denne aldersgruppen fra vel 2000 på slutten
av 90-tallet til vel 1500 rundt 2005. Framskrivningen tilsier også at vi vil få en utflating fram
mot 2010, for deretter å stige jevnt til over 2000 igjen mot 2020. Nedgangen i denne aldersgruppen
fram mot år 2005 tilsier at andelen vil ligge noe under landsgjennomsnittet for
gruppen.
Aldersgruppen 80 år og eldre
Når det gjelder aldersgruppen 80 år og eldre viser framskrivingen at vi vil få en gradvis
økning fram mot 2006 til ca. 1000 personer mot ca. 750 på slutten av 90-tallet.
Framskrivingen viser deretter en svak nedgang som vil forsterkes fram mot 2020.
Kommunens andel i denne aldersgruppen vil relativt sett ligge noe over landsgjennomsnittet,
og vesentlig over andelen i tilsvarende kommuner.
3.1.1.B Omsorgstjenester for eldre og funksjonshemmede – lovens utgangspunkt.
I prinsippet er det pleie- og omsorgstjenestene som kommunen er pålagt å yte og ikke en
bestemt boform. Det er kommunens oppgave å yte nødvendig individuell hjelp til eldre og
funksjonshemmede slik at de får ivaretatt sentrale behov for stell, pleie, omsorg, tilsyn og
aktivisering. Grunnlaget for hjelpen skal basere seg på størst mulig grad av medvirkning fra
den enkelte hvor målet er en selvstendig livsførsel og god livskvalitet basert på egne valg.
Det er store variasjoner i hjelpebehov og livssituasjon for eldre. De fleste eldre klarer seg
imidlertid selv, noen trenger litt hjelp, mens andre har et stort hjelpebehov.
Et viktig mål er at flest mulig skal få bo i egne boliger så lenge som mulig. Hjemmebaserte
tjenester er en forutsetning for dette. Trygghet er et grunnleggende begrep i eldreomsorgen.
En sentral utfordring for kommunen er derfor å skape forutsetninger for individuell trygghet
uansett hvilken bosituasjon den eldre har. I denne sammenhengen vet vi at det er viktig at man
bor i nærheten av noen en kjenner og at en har visshet om at hjelpepersonell kommer raskt og
kommer når det trengs.
Verken lov om sosiale tjenester eller kommunehelseloven fastsetter hvilket omfang
kommunene skal ha på sine ulike pleie og omsorgstjenester. Både sykehjem og
hjemmesykepleie med mer er lovpålagte tjenester, men det er opp til kommunen å fastsette
antall og omfang med bakgrunn i lokale behov. Et sentralt diskusjonstema de seinere år har
vært forholdet mellom sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I prinsippet kan alle eldre få den
nødvendige pleie hjemme i egen bolig, men i mange tilfeller er ikke dette ønskelig både av
individuelle og økonomiske årsaker. Et variert tilbud mellom opprinnelig hjem og institusjon
har derfor vist seg å være nødvendig for å kunne tilrettelegge gode tjenester innenfor en
forsvarlig økonomisk ramme. I kommunens handlingsplan – ”For videre utbygging av pleie-
og omsorgstjenesten” - legges det opp til at det skal være vel 34 % dekning av plasser
tilrettelagt for heldøgns pleie- og omsorg fordelt på totalt 325 plasser i omsorgsbolig og
sykehjem.
side 24

Boligsosialt program 20.01.02
Alle som søker eller har behov for pleie- og omsorgstjenester blir vurdert individuelt. Den
enkeltes ønske og behov veier tungt, men dette må holdes opp mot kostnadene og hensynet til
omsorgsapparatet. For å få en effektiv drift må personer med stort omsorgsbehov bo sentralt
eller nært andre med behov for tjenester. Av den grunn bygger kommunene forskjellige typer
boliger, tilpasset det nødvendige omsorgsnivået.
3.1.1.C Omsorgsboliger for pleie og omsorg.
Begrepet omsorgsbolig ble første gang introdusert i 1994 i forbindelse med en ny statlig låne-
og tilskuddsordning i regi av Husbanken. En omsorgsbolig er en bolig som er tilpasset
orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal
kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Det er gitt retningslinjer for utforming av denne type
boliger, og for å få offentlig støtte må boligene tilfredstille visse krav i tillegg til at det stilles
krav til kommunens pleie- og omsorgstilbud.
I Kristiansund kommune ble de første omsorgsboligene etablert i 1997, og ved utgangen av
2001 hadde kommunen i alt 118 boliger. I det alt vesentlige er dette 2-roms leiligheter fra ca.
42 kvm - 70 kvm, og som er tilrettelagt for pleie- og omsorgstjenester, med fellesarealer og
base for pleie- og omsorgspersonell.
En omsorgsbolig er beboerens eget hjem, og kan utformes som en selvstendig bolig på min.
55 kvm, eller som enhet i fellesskapsbolig med fellesarealer. Omsorgsboligene var primært
tenkt som tilbud til eldre som ønsker en mer selvstendig bolig enn det alders- og
sykehjemmene gir. En viktig målgruppe var også yngre mennesker med omfattende behov for
ulike pleie- og omsorgstjenester. Omsorgsboliger kan derfor tilrettelegges både som
selvstendige boliger, eller som ulike bofellesskapsløsninger med fellesareal og basefunksjoner
for personell. Utviklingen har vist at omsorgsboliger i stor grad har blitt et godt alternativ
mellom ”hjem og institusjon”. Omsorgsboligene har langt på vei erstattet de tradisjonelle
aldershjemmene, og utbyggingen de senere år har vist at dette er et viktig virkemiddel i
kommunene for å tilrettelegge individuelle tilbud til ulike grupper med varierende grad av
pleie- og omsorgsbehov utenfor institusjon.
Denne utviklingen er blitt vesentlig påskyndet gjennom at Stortinget vedtok en 4-årig
handlingsplan for eldreomsorgen. Planen gjelder for perioden 1998-2001, og det er satt
konkrete mål for utbygging av tjenestene, og bl.a. innebærer dette 7200 nye omsorgsbolig på
landsbasis i planperioden. Selv om ordningen går ut i 2001 kan kommunene bruke ytterligere
2 år på å gjennomføre sine planlagte prosjekter. I forbindelse med denne satsingen er det
utarbeidet nye retningslinjer og det blir stilt nye krav til kommunene i forbindelse med
utbyggingen. Et sentralt krav er at det skal utarbeides kommunale handlingsplaner for
utbyggingen av pleie- og omsorgstjenestene, og at prosjektene som foreslås skal innarbeides i
de årlige budsjett- og økonomiplaner. Dette gjelder både på investeringssiden og når det
gjelder drift av tjenester.
Oversikt over antall institusjonsplasser :
Navn : Dagens situasjon, 01.11.01
eksklusive boliger omfattet av
handlingsplan for eldreomsorg:
Kristiansund sykehjem 76 0
Rokilde 72 ( Inkl. 4 midl. ekstraplasser) 68
Barmanhaugen, Brasen Bolig 8 8
Barmanhaugen, Rehabilitering 11(8 heldøgns - og 12 11
side 25
Etter vedtatt utbygging :

Boligsosialt program 20.01.02
dagplasser)
Kirkelandet sykehjem 0 29
Nordlandet sykehjem 0 54
SUM 167 170
side 26

Boligsosialt program 20.01.02
Oversikt over antall omsorgsboliger som inngår i målsettingen om 325 heldøgnsplasser
for pleie og omsorg :
Navn : Dagens situasjon, 01.11.01
eksklusive boliger omfattet av
handlingsplan for eldreomsorg:
Etter vedtatt utbygging :
Grunden omsorgsboliger 15 15
J.P. Clausensgate 5 - 7 26 26
Boxaspenenga borettslag 8 8
Roligheten borettslag, etappe I og – II.
(Før utbyggingen var Roligheten vanlige
kommunale eldreboliger.)
30 30
Karitunet borettslag. 20 20
Planlagt nye omsorgsboliger :
Bergan Nordlandet ( 37)
Tolaasenga (20)
0 57
SUM 99 156
I tillegg til kravet om generell bygningsmessig omsorgsboligstandard er det i handlingsplanen
stilt krav om at omsorgboligene i kommunen som inngår i utbyggingstallet på 325 plasser skal
være tilrettelagt for heldøgns pleie- og omsorg og ha følgende tilleggskvaliteter :
- nærhet til personalbase og tilstrekkelig hjemmetjeneste
- tilpasset fellesareal for ulike sosiale aktiviteter
Dette innbærer at en del kommunale leiligheter som bygningsmessig tilfredstiller kravene til
omsorgsbolig ikke inngår i handlingsplanens utbyggingsmål, jmf. punkt. 3.1.1.D.
3.1.1.D Andre omsorgsboliger og serviceleiligheter
Kommunen har også en rekke boliger som tilfredstiller Husbankens krav om livsløpsstandard
og som kan regnes som omsorgsboliger med utgangspunkt i Husbankens definisjon.
Oversikt over andre omsorgsboliger / serviceleiligheter :
Navn : Dagens situasjon : Areal (m 2 ) :
Langveien 10 – 12 12 56
Boxaspenenga borettslag 7 57
Oma, Dalegata 50 12 56
Barmanhaugen servicesenter, 1 – roms 49 41,3
Barmanhaugen servicesenter, 2 - roms 7 55,5
SUM 87
Leilighetene på Barmanhaugen har noe mindre areal enn Husbankens minstestandard på 55
m 2 . Ellers er det ikke vesentlige bygningsmessige forskjeller som skiller disse 87 leilighetene
fra vanlige omsorgsboliger og Barmanhaugen Servicesenter kompenserer til en vis grad for
manglende fellesareal i leilighetsdelen.
Kommunens omsorgs- / serviceleiligheter utgjør et vesentlig supplement til de øvrige
omsorgsboliger. Det er stor søknad til de fleste av disse leiligheter og spesielt leilighetene på
Barmanhaugen er svært populære. Barmanhaugen ble bygd i 1974, og må karakteriseres som
et vellykket og framtidsrettet prosjekt. Selv om privatarealet på Barmanhaugen er relativt
begrenset ser det ut til at nærhet til servicesenter, hjemmehjelpstjenester og den sentrale
beliggenhet gjør disse leilighetene svært attraktive.
side 27

Boligsosialt program 20.01.02
Det er viktig at kommunen har et variert utvalgt av leiligheter og at den ”mellomløsningen”
som de 87 serviceleilighetene representerer bør opprettholdes. Det er imidlertid ikke behov
for å utvide antall slike leiligheter for eldre, men det bør vurderes i større grad å åpne for
funksjonshemmede brukergrupper og eventuelt utvikle disse boligene mot fullverdige
omsorgsboliger. I første rekke vil dette innebære å lage tilpassede fellesarealer og etablering
av personellbase.
3.1.1.E Følgende baser / baseleiligheter er tilknyttet pleie og omsorgstjenester for
eldre :
Navn : Dagens situasjon :
SUM 7
I forbindelse med gjennomføring av handlingsplanen er det planlagt ytterligere 2 baser.
Baser som er bygd slik at de seinere kan omgjøres til leiligheter tas med i oversikten over
antall leiligheter.
3.1.1.F Boliger for eldre og andre vanskeligstilte uten omsorgsboligstandard og
tildelt etter sosiale kriterier.
Navn : Dagens situasjon : Situasjon etter
gjennomført
eldreplan :
SUM 137 97
I tillegg til boliger med omsorgsboligstandard har kommunen også 142 andre eldreboliger.
Disse boligene er primært forbeholdt eldre uten spesielle pleie – og omsorgsbehov, men som
av ulike årsaker har vanskeligheter med å skaffe seg en hensiktsmessig leilighet på det åpne
markedet. Disse leielighetene tildeles av bygge og eiendomsseksjonen etter sosiale kriterier.
I stor grad kan en også si at det relativt store innslaget av disse kommunale utleieboligene
både har fungert som en prisdempende faktor og representerer et viktig supplement til
kommunens omsorgsboliger. Gjennomgående er det 100 – til 130 søkere som til enhver tid
ønsker kommunal utleiebolig av denne typen.
Boligene i Tolaasenga er imidlertid for små og har ikke en tilfredstillende standard. Disse
boligene bør derfor opprustes i de nærmeste årene og gi muligheter til varierte tilpassende
leiligheter for ulike brukergrupper. Boligene i Tollaasenga er tidstypisk for gjenreisningsbyen
og med sin sentrale beliggenhet er det en viktig utfordring å utforme fremtidsrettede boliger,
men hvor man også tar vare på boligenes særpreg.
Ombygging av 40 leieligheter i Tolaasenga til fullverdige omsorgsboliger kan være starten på
en fullstendig opprusting. Det bør utarbeides en plan for rehabilitering av resterende boliger. I
tillegg til statlige øremerkede midler til utbygging av eldreomsorgen vil det her også være
aktuelt å utnytte andre tilskuddsordninger som byfornyelsesmidler, tilskudd til opptrapping av
psykiatri mv.
Også for disse boligene melder det seg en problemstilling ved en eventuell opprusting som er
forårsaket av at disse boligene i dag gir kommunen en vesentlig netto inntekt av husleien.
Selv om man kan finansiere opprustingen ved gunstige tilskudd og lån vil kommunen uansett
måtte regne med et inntektstap sett i forhold til dagens situasjon. De fleste øvrige eldreboliger
er bygd på 70-tallet og behovet for opprusting er mindre.
side 28

Boligsosialt program 20.01.02
3.1.1.G Private boliger med livsløpsstandard i Kristiansund / Eldre som får
omsorgstjenester i egen bolig.
Som kjent er det et hovedmål for omsorgstjenesten at den enkelte skal kunne bo i eget hjem så
lenge som mulig. I de siste årene har det vært mellom 800 – 900 personer som har mottatt
hjemmetjenester, (hjemmesykepleie og hjemmehjelp). Antallet som får slik hjelp er stigende
og presset mot de andre tjenestene er for tiden stort – trygghetstelefon, matombringing,
vaktmestertjeneste, mv.
Det er ingen tilgjengelig overordnet statistikk over boliger med livsløpsstandard eller
rullestoltilgjengelighet i vår kommune. Sammenliknet med andre kommuner må det allikevel
konstanteres at en svært liten andel av Kristiansunds eksisterende boliger er tilrettelagt for
rullestolbrukere. Bygging av heiser i eksisterende blokkbebyggelse og ombygging/tilpassing
av vanlige boliger har blitt gjort i svært liten grad. Boligaktørene i byen har i liten grad
utnyttet Husbankens tilskuddsordninger til slike formål.
Dersom en ser bort fra boligene i Sørsundet, det gamle Postbygget, Berserkbygget og de nye
omsorgsboligene kan en også hevde at det bygges skuffende få nye private boliger med
livsløpsstandard. Det ser ut som nyere blokkbebyggelse planlegges med tilnærmet
livsløpsstandard, mens eneboliger og rekkehus i stor grad fremdeles blir bygget uten slik
standard.
Boligbyggerlaget fører regnskap for ca. 1400 leiligheter, ekskl., de nye omsorgsboligene. Av
disse har :
- 7 leiligheter, 0,5 %, livsløpsstandard og heis.
- 72 leiligheter, 5,1%, er tilknyttet heis.
- 16 leiligheter, 1,1%, har trinnfri atkomst fra terrenget. (10 av disse er kommunale.)
Mangelen på bygging av boliger med livsløpsstandard på det åpne boligmarkedet har vært et
element som nok har forsterket presset på, og etterspørselen etter ulike kommunale boliger.
Det kan nok hevdes at kombinasjonen mellom et stort antall kommunale utleieboliger og
begrensede privat initiativ/alternativ har medvirket til et akkumulert behov for tilrettelagte
boliger med livsløpsstandard, ikke minst til gruppen eldre uten spesielle pleie- og
omsorgsbehov, og som ønsker et funksjonelt boalternativ av denne typen. I prinsippet har
ikke kommunen et spesielt ansvar for å tilrettelegge boliger til ”friske” eldre. Imidlertid vil det
være vesentlig at kommunen generelt stimulerer til utbygging av ulike boliger med
livsløpsstandard for å imøtekomme det økende behov i den eldre del av befolkningen. Stadig
flere ”yngre eldre” ønsker nå å planlegge sin alderdom, og har i langt større grad enn tidligere
vilje og evne til å bruke egne økonomiske ressurser til å skaffe seg en lettstelt og
hensiktsmessig bolig – ofte som erstatning for en større enebolig og lignende. Både
boligbyggerlag og private utbyggere har her et ansvar for å i møtekomme dette behovet. I et
10 års perspektiv vil nok behovet for nye boformer også melde seg, med større vekt på
kollektive løsninger hvor man i større grad kan velge både privatliv og sosialt fellesskap.
En større premiering av slik bygging kan på sikt medføre besparelser både nasjonalt og lokalt.
I vår kommune hvor all bebyggelse er konsentrert ville de positive ringvirkningene kunne bli
ekstra store. En variert privat utbygging av boliger med livsløpsstand vil kunne redusere
offentlige utgifter både til pleie og omsorg og boligdrift. En premiering av slik utbygging er
først og fremst et statens ansvar. Det er nødvendig at Husbanken får videreutviklet de
stimuleringstiltakene som er tilgjenglige.
side 29

Boligsosialt program 20.01.02
3.1.2 Andre vanskeligstilte på boligmarkedet.
Etter lov om sosial omsorg skal kommunen være behjelpelig med å finne midlertidig husvære
for dem som ikke klarer dette selv. Kommune har plikt til medvirke til å skaffe boliger med
tilpasning og hjelpe-/vernetiltak.
Vankeligstilt på boligmarkedet kan være fysisk funksjonshemmende, psykisk
utviklingshemmende, personer med psykiske lidelser, løslatte fra fengsel, rusmisbrukere,
bostedsløse, vanskeligstilte gravide/enslige forsørgere, familier i separasjons-/
skillsmissesituasjon, flyktninger og vanskeligstilt ungdom/eldre.
Aktuelle boligtyper kan være bofellesskap, ordinære leiligheter, hybelhus med
døgnbemanning, hybelhus med miljøarbeider, hybelhus med dagvakt / veiledning,
hybelhus/herberge m/vakt.
I et boligperspektiv kan disse deles i 2 hovedgrupper :
o ressurssvake hushold
o de som ikke kan integreres i en vanlig boligmasse uten et etablert tilsyns
Ut fra gitte kriterier har forskere kommet fram til at 15% av befolkningen mellom 18 – 66 år i
Norge må karakteriseres som vanskeligstilt på boligmarkedet. Dersom vi overfører dette til
Kristiansund vil ca. 1500 personer kunne karakteriseres som vanskeligstilte i forhold til bolig.
Med bakgrunn i de dokumenterte negative sosialmedisinske og levekårmessige faktorer i
Kristiansund, er det grunn til å anta at antallet vanskeligstilte vil ligge høyere – sannsynligvis
rundt 2000 personer. Mange av disse får sitt boligbehov dekt gjennom det private
boligmarkedet, eventuelt supplert med økonomisk støtte eller annen hjelp fra det offentlige. I
dimensjonering av det kommunale boligtilbudet er det først og fremst lagt vekt på behovet til
de som kommunen har et direkte lovpålagte ansvar for og som samtidig krever en bolig som
enten er spesielt tilrettelagt eller hvor det foreligger et tilsynsbehov.
3.1.2.A1 Boliger for bostedsflyktninger
Kommunes boligtilbud til flyktninger pr. 1.1. 2002 :
Kommunale boliger 14 *1)
Andelsleiligheter 13
Private boliger, hvor kommunen har 32 *2)
fremleiekontrakter med flyktninger.
Sum boliger i dag : 60
*1) For Dalegt. 55 og Nessabergan 1 foreligger forslag om salg.
*2) Det har vært flere problemer i forhold til fremleieforhold. Kommune bør regne med et
noe lavere antall private leiekontrakter på sikt.
I tillegg til de ovennevnte boligene så er det en del av flyktningene som på egen hånd har
inngått leieavtaler direkte med huseiere, til sammen 38 boliger. En har forutsatt at antallet
nevnte private leieforhold kan opprettholdes, en ser gjerne at tallet økes noe.
Behovet for boliger til flyktninger inklusive den vedtatte
økning av antall flyktninger som skal bosettes :
Kommunale boliger i dag 14
Andelsleiligheter i dag 13
Antatt framtidige fremleieforhold / private 15
side 30

Boligsosialt program 20.01.02
boliger, hvor kommunen har
fremleiekontrakt med flyktningen.
Kompensasjon for nedgangen i antall 14
fremleieforhold.
*3) Bystyresak 01/57, 28.08.2001. 15
50 flyktninger, antatt boligbehov:
*4) Bystyresak 01/90, 04.12.2001 12
40 flyktninger, antatt boligbehov:
Sum boligbehov 83
*3) Bystyret har i sak 01/57 vedtatt at 50 nye flyktninger skal bosettes i kommunen.
*4) I sak 01/90 ble det vedtatt at Kristiansund kommune skulle bosette ytterligere 40
flyktninger. Det framtidige antall bostedsflyktninger vil da ligge på ca. 240 personer. For å
bosette disse vil det for kommunen totalt være behov ca. 83 boliger - kommunalt eide boliger,
andelsleiligheter og private leieforhold. I tillegg kommer boligene som leies direkte av
flyktningene selv.
I hht til statens kriterier regnes man som bostedsflykning i 5 år etter at man er flyttet til en
kommune første gang.
Fra administrasjonen er det tidligere foreslått at prinsipielt bør en ha et flerårig perspektiv på
mottak av flyktninger for å skaffe tilstrekkelig forutsigbarhet og tid til blant annet å anskaffe
boliger. Bystyret vedtok imidlertid i sak PS 01/90 at det gjennomføres en mer omfattende
evaluering i forbindelse med mottak av flyktninger, med spesiell vektlegging på økonomi,
sosial integrering, mv.
I utgangspunktet har kommunen stilt seg positiv til å ta imot mellom 30 –50 flyktninger hvert
år i økonomiplanperioden. Dersom det totale antall bostedsflyktninger skal være 240 personer
i årene framover, må kommunen ta i mot i underkant av 50 nye flyktninger hvert år.
Anslått boligbehov, 83 boliger, forutsetter at den enkelte flyktning /familie etter 5 år skaffer
seg egen bolig.
Dersom det viser seg at flyktningene etter 5 år ikke er i stand til å skaffe egen bolig i samme
grad som andre nordmenn, vil dette generere en ny kategori vanskeligstilte personer på
boligmarkedet og et økt press på de kommunale boligene. (Se punkt 3.1.2.A2 under.)
Generelt om boliger for bostedsflyktninger.
Et viktig mål for kommunen har vært å ha et variert tilbud av leiligheter i de ulike områdene i
byen. Hovedmålet er at alle, flyktninger inklusive, skal kunne disponere en egnet bolig i et
godt bomiljø. For personer med lav inntekt er det vanskelig å komme inn på boligmarkedet.
St. melding nr. 49 (1997-98) ”Om boligetablering for unge og vanskeligstilte” viser til særlig
to årsaker som gjør det vanskelig for nyankomne flyktninger. Det ene er at de mangler
kunnskap om boligmarkedet, og det andre at de ofte ikke har egenkapital eller kundeforhold
til en bank som gjør at de kan få boliglån (usikker ”inntekt”). I tillegg opplever ofte personer
fra ikke-vestlige land at de blir diskriminerte på boligmarkedet. En av konklusjonene i
meldingen er at det er behov for flere utleieboliger.
Husbanken har ingen særordninger for flyktninger, men flyktninger som skal etablere seg for
første gang er som regel å betrakte som særlig vanskeligstilte og gis prioritet i forhold til lån
og tilskudd i Husbanken.
side 31

Boligsosialt program 20.01.02
En annen sentral utfordring i bosettingsarbeidet av flyktninger er å kunne tilby et helhetlig
program hvor boligtilbud, botrening, norskundervisning og arbeidstrening inngår som en
helhet. Staten ønsker også at flyktningen skal fordeles på flere skoler og boligfelt for at de
raskere tar i bruk det norske språket. For Kristiansund betyr dette at kommunen bør ha et
variert tilbud av leiligheter i de forskjellige boligområdene i byen.
Erfaringer
Vi ser nå en økende tendens til at flyktninger har problemer på det private boligmarked, og at
en del huseiere ønsker å avslutte sitt utleieforhold med kommunen. Erfaringer så langt viser at
en god del flyktninger har lav boevne, og det tar tid å lære hvordan man bor og tar vare på sin
bolig i Norge. Det har vært en del problemer med å integrere flyktninger i borettslag/nabolag
og det er behov for en økt innsats både i forhold til den enkelte flyktning og de ulike
nabolagene. Det må satses mer på å bruke boligen og bomiljøet aktivt i integreringsarbeidet.
Med tanke på å sikre kommunene adgang til å skaffe boliger til vanskeligstilte ble det bestemt
ved lov at kommuner skal ha rett til å overta inntil 10% av andelene i borettslag. Dette gjelder
foran motstridende vedtekter i borettslagene.
Enkelte borettslag har forsøkt å fremme spesielle krav i forhold til framleieforhold og
kommunens tildeling. Kommunen har vært i kontakt med juridisk avdeling i NBBL og avklart
at det er hjemlet i lov at styret i borettslaget skal godkjenne andelseier/framleietaker.
En har også erfart at det kan være vanskelig å integrere flyktningfamilier med flere barn i
borettslagene. For store barnefamilier bør en derfor søke å finne mer selvstendige bo -
alternativer. Kostnader i forbindelse med inn- og utflyttinger har vært store.
Boligbyggelagene er naturlige samarbeidspartnere i forbindelse med boligtilbud til andre
flyktninger. Kristiansund kommunes restpotensial for kjøp av andeler i borettslag i dag er 27
leiligheter (innfor 10% reglen), men det kan ta lang tid å vente på at leilighetene i de aktuelle
borettslagene blir lagt ut for salg.
3.1.2.A2 Boliger for tidligere bostedsflyktninger
Den 01.01.2002 hadde kommunen følgende boligtilbud til flyktninger hvor
integreringstilskuddsperioden på 5 år er tilbakelagt :
Tidligere status som bostedsflyktning med integreringstilskudd :
Sum boliger 0
Personene i disse boligene er pr. i dag ikke i stand til å skaffe seg egen bolig. Flyktningene
har samme status som andre nordmenn som er vanskeligstilt på boligmarkedet. Det bør være
en del av miljøarbeidernes oppgaver å arbeide for at disse personene så raskt som mulig blir
kvalifisert til selv å anskaffe egen bolig.
3.1.2.B Boliger for personer med utviklingshemming
Med ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming (PU-reformen) ble
institusjonene nedlagt og brukerne flyttet til boliger i hjemkommunene. Kommunene har nå et
totalansvar for utviklingshemmede på linje med resten av innbyggerne, barnehageplass,
skolegang, aktivitetstilbud, pleie og omsorgstjenester, mv.
I Kristiansund er det registrert 105 utviklingshemmede – 22 i aldersgruppen 0 – 16 år og 87
personer over 16 år. Dette utgjør ca. 6 promille av befolkningen og ligger vesentlig over
side 32

Boligsosialt program 20.01.02
landsgjennomsnittet og sammenliknbare kommuner. Levealderen for utviklingshemmede har
steget vesentlig de siste 10 årene og er i ferd med å nærme seg gjennomsnittet for
befolkningen. I et 10 årsperspektiv må en regne med at antall utviklingshemmende vil holde
seg på dagens nivå.
De fleste utviklingshemmede barn vokser i dag opp hjemme hos foreldrene og går på en
vanlig skole. Når disse blir voksne har kommunen ansvar for å gi et boligtilbud. Foreldrene
har forskjellige muligheter og ønsker om å ha ” barna” boende hjemme etter at de er fylt 18
år. Nesten alle er avhengige av avlastingstilbud med mulighet til heldøgns tilsyn og omsorg.
Foreldre til utviklingshemmede vil i mange tilfeller også være nødt til å bygge om boligen sin.
Det er da viktig for disse at det finnes gode ordninger i forbindelse med lån og tilskudd.
Situasjonen pr. 01.10.2001 er at pleie- og omsorgstjenesten disponerer 41 leiligheter og
omsorgsboliger spesielt tilrettelagt for utviklingshemmede med behov for daglig tilsyn og
oppfølging. I tillegg har også en del omsorgsboliger blitt disponert mot denne brukergruppen.
Flesteparten av de utviklingshemmede har behov for døgnkontinuerlig hjelp og bistand. Disse
leilighetene er organisert i bofellesskap eller samlokaliserte leiligheter med fellesareal og
basefunksjoner.
Boliger : Antall :
SUM TILGJENGELIG BOLIGER 41
UNDER- / OVERDEKNING 10
ANSLÅTT BOLIGBEHOV 51
(I Roligheten er det bygd 3 nye 2-roms leiligheter som er tilrettlagt for psykisk utviklingshemmede. Se oversikt
over omsorgsboliger.)
Det er 10 baseleiligheter tilknyttet kommunens botilbud til ovennevnte gruppe. Følgende
baseleiligheter disponeres i dag :
Baser : Antall :
Sum baseleiligheter 8
Karitunet (avlastingsleiligheter) 3
SUM (base- og avlastningsleiligheter) 11
UNDER- / OVERDEKNING 1
ANSLÅTT BOLIGBEHOV 12
Kommunen trenger flere boliger for psykisk utviklingshemmende. Det er i dag 10 personer
som står på venteliste for å få et boligtilbud med nødvendig tilsyn. Det er ikke klare regler for
når slike personer skal få tilbud om egen bolig. Det må bli en ledig plass innenfor det
kommunale tilbudet, alternativt må omsorgen hjemme ”bryte sammen” før kommunen har
plikt til å tilby et tilrettelagt botilbud med tjenester. Både for den utviklingshemmede, for
pårørende og kommunen er det imidlertid viktig at en kan planlegge en utflytting fra
foreldrehjemmet. Det er ikke antall boliger som er hovedproblemet, men den sentrale
utfordringen er begrensede ressurser til nødvendig tilsyn og omsorg.
Det er også 5 ungdommer mellom 17 og 20 år som bor hjemme hos foreldrene som en vet vil
søke om boligtilbud om få år.
Bekkefaret 16 mangler egen personalbase. Dette forholdet er omtalt i HMS – systemet.
side 33

Boligsosialt program 20.01.02
Når det gjelder avlastingstilbud for utviklingshemmende og funksjonshemmede er det viktig å
kunne tilby et tilrettelagt avlastingstilbud. Våren 2001 ble det etablert et nytt avlastningstilbud
i Karitunet borettslag. Her disponerer sosialkontoret 3 omsorgsleiligheter i et bofellesskap.
Dette har gitt mulighet til å kunne øke kapasiteten noe, og innebærer også en langt bedre
mulighet til å organisere hjelp og tilsyn i forbindelse med døgnavlasting. Pågangen etter
avlasting er for tiden stor og det er gjennomført brukerundersøkelser som tilsier at dette vil
øke ytterligere i årene fremover. Det er derfor vesentlig at sosialkontoret kan disponere en
eller flere leiligheter med livsløpsstandard slik at man har mulighet til å øke avlastingstilbudet
i perioder hvor behovet er spesielt stort, sommerferie, jul og påske.
Uten tilstrekkelig avlasting til familier med særlig krevende omsorgsoppgaver vil dette kunne
føre til utflytting fra familiehjemmet og behovet for permanent bo - tilbud skjer på et langt
tidligere tidspunkt enn nødvendig. Fleksible og forutsigbare avlastingsordninger er både
menneskelig og økonomisk forebyggende, og bør derfor gis høy prioritet.
3.1.2.C Boliger for fysisk funksjonshemmede (Rullestolbrukere og
bevegelseshemmende) – 16 boliger
Navn : Dagens situasjon :
SUM 16
Kommunen har i dag 6 boliger spesielt avsatt til rullestolbruker og 10 boliger avsatt til
bevegelseshemmende. Både familier med funksjonshemmede barn og voksne
funksjonshemmende kan søke om tildeling av disse boligene. Dette er boliger som ble etablert
i en tid hvor kommunen praktisk talt ikke hadde boliger med livsløpsstandard. Tanken var at
fysisk funksjonshemmede skulle gis et tilbud. Etter hvert som kommunen har bygd ut nye
omsorgsboliger og det også etableres leiligheter med livsløpsstandard i privat regi, er
etterspørselen etter slike leiligheter sunket noe. Det er imidlertid fortsatt viktig at kommunen
har et utvalg av forskjellige leiligheter med livsløpsstandard for å kunne imøtekomme
funksjonshemmedes behov. De 16 leilighetene vil også fremover være et viktig supplement til
de ulike omsorgsboligløsningene som kommunen nå har etablert.
I følge Norges Handikapforbund og Sosial- og helsedepartementet er det et faktum at både
fysisk og psykisk funksjonshemmede blir plassert sammen med eldre. Det bør tenkes mer
helhetlig og mer i et brukerperspektiv. Derfor er det viktig at kommunen kan ha et variert
tilbud av slike leiligheter.
3.1.2.D Boliger for enslige forsørgere
Kommunen fikk i 1980 tilskudd fra staten for å kjøpe 3 leilighet for eneforsørgere. Det er
barnevernstjenesten som tildeler disse leilighetene. Botiden skal ikke skal overstige 3 år og
boligene er derfor ment å være overgangsbolig fram til den enkelte familie blir i stand til å
skaffe seg en annen hensiktsmessig bolig selv.
Navn : Dagens situasjon :
SUM 2
Sosialkontoret og barneverntjenesten registrerer en rekke barnefamilier som stadig er på
flyttefot. Boligene til mange av disse familiene er av en svært dårlig standard, noe som fører
side 34

Boligsosialt program 20.01.02
til stadige flyttinger. Noen av familiene preges av manglende økonomisk og sosial styring.
Det er derfor nødvendig å øke antallet boliger med ca. 4, som kan disponeres mot denne
gruppen. Blant annet er det gjort positive erfaringer med å tilby boliger knyttet til spesielle
kontrakter som binder personene opp til annen oppfølging eller bistand.
3.1.2.E Boliger for personer med psykiske lidelser
Navn : Dagens situasjon :
SUM 7
I 1999 ble åtte kommunale leiligheter i Ivar Aasens gate ombygget og opprustet til seks
leiligheter med fellesrom og personellbase. Boligfellesskapet er organisert som en del av den
kommunale psykiatritjenesten sammen med psykiatrisk dagsenter og psykiatrisk
hjemmetjeneste, med felles ledelse. Tollåsenga boligfellesskap ble satt i drift januar 2000.
Manglende nettverkstilknytning; kontakt med venner og familie, er et problem for mange med
psykiske lidelser. Den ensomheten dette medfører virker igjen sykdomsframkallende og
sykdomsforsterkende. Forskning (Tom Sørensen m.fl.) har vist at mennesker med alvorlige
psykiske lidelser og mangelfullt sosialt nettverk opplever større grad av generell livskvalitet
(velvære), opplevelse av engasjement og utfoldelse i en boform med fellesarealer, men hvor
den enkelte beboer også har sitt eget areal å trekke seg tilbake til hvis fellesskapet skulle virke
for påtrengende/truende. I en slik boform vil beboerne i stor grad utgjøre hverandres nettverk
og kunne tilby gjensidig støtte. I tillegg vil en slik boform gjøre oppfølging fra
psykiatritjenesten mer rasjonell. Etter sosialtjenesteloven plikter kommunen å medvirke til å
skaffe bolig med særlig tilpassing til de som måtte trenge det p.g.a. funksjonshemming eller
andre årsaker.
Rådet for psykisk helse anbefaler som standard for kommunale tjenester 0,4 - 0,6 plasser i
bokollektiv pr. 1000 innbyggere, noe som ville tilsvare 7 - 10 plasser i bokollektiv for en
kommune på Kristiansunds størrelse. Videre anbefales 1,5 - 2 plasser med heldøgnstilsyn pr.
1000 innbyggere – ca. 30 plasser for en kommune som Kristiansund.
Gjennomføring av stortingsmelding nr. 25 (1996-1997) «Åpenhet og helhet. Om psykiske
lidelser og tjenestetilbudene» har blant annet resultert i en statlig handlingsplan for utbygging
av de psykiatriske tjenester både på fylkeskommunalt og kommunalt plan. I stor grad legges
det opp til en videreføring av nedbygging av de flykeskommunale instittusjonene med størrre
vekt på spesialisering samtidig som kommunene får et utvidet ansvar for å tilrettelegg
botilbud og andre tjenester for denne gruppen.
Det kan derfor forventes en overføring av ferdigbehandlede pasienter fra fylkeskommunal til
kommunal omsorg i årene som kommer. I følge tall fra den fylkeskommunale
psykiatritjenesten pr. 01.01.2001, er det ca. 39 psykiatriske langtidsinnlagte pasienter
hjemmehørende i Kristiansund som planlegges tilbakeført til kommunal omsorg og
behandling. Fylkeskommunen mener at 14 kan tilbakeføres innen et halvt år, mens ytterligere
13 kan tilbakeføres de næreste år. For 12 pasienter er tidspunkt for tilbakeføring helt uvisst.
Kristiansund kommune har foreløpig ikke et utbygget tiltaksapparat som kan håndtere alle
disse brukerne. Av de 39 pasientene som er nevnt ovenfor, trenger, i henhold til
fylkeskommunale vurderinger, 19 døgnbemannet boform, mens 17 kan bo med tilsyn eller
kan bo selvstendig. For 3 av pasientene er omsorgsnivå helt uvisst. Kommunes
hovedutfordring er at det foreløpig synes å være samsvar mellom behovet for tilrettelagte
boliger og tjenester for denne gruppen og de overføringer som staten og fylkeskommunen kan
tilby.
side 35

Boligsosialt program 20.01.02
Den psykiatriske hjemmetjenesten består i dag av fire stillinger/årsverk. Det ble pr. 10. januar
2001 gitt oppfølging i hjemmet til 65 brukere med psykiske lidelser. Videre foreligger det i
tillegg ca. 15 søknader hvor tjeneste foreløpig ikke er tildelt. Det har vært en økning av
søknadsmengden på inntil 40% de siste to årene, og det er forventet at økningen vil fortsette.
Videre gir hjemmesykepleien oppfølging til et stort antall mennesker med psykiske lidelser i
tillegg til somatisk sykdom.
På bakgrunn av den store etterspørselen når det gjelder tilretteleggelse av botilbud til denne
brukergruppen, bl.a. p.g.a. varsel om en storstilt utskrivelse av psykiatriske langtidspasienter
fra fylkeskommunale institusjoner, og generelt en økt etterspørsel etter tjenester til denne
gruppen, er det nødvendig å øke antallet tilrettelagte boliger betydelig i årene framover. I
opptrappingsplanen for psykisk helse anføres det at det minst må etableres 16 samlokaliserte
omsorgsleiligheter med personell (boligfellesskap), i tillegg også 10 –15 andre selvstendige
boliger som blir øremerket denne brukergruppen. Dette vil igjen stille økte krav til de øvrige
deler av tiltaksapparatet for mennesker med psykiske lidelser, bl.a. vesentlig styrking av
psykiatrisk hjemmetjeneste og aktivitetstilbud.
Som kjent har man i handlingsplanen for den videre utbygging av pleie- og omsorgstjenestene
økt utbyggingsmålet for omsorgsboliger, slik at etablering av boligfellesskap for mennesker
med psykiske lidelser kan innpasses i et av de prosjektene som nå er under gjennomføring
Nordlandet omsorgsboliger på Bergan. Det er planlagt 16 boliger organisert i 2 bofellesskap.
3.1.2.F Boliger for rusmisbrukere, andre vanskeligstilte og personer i
krisesituasjoner
Som det fremgår av tabellen nedenfor har kommunen i dag 101 ulike boliger beregnet for
rusmisbrukere og andre vanskeligstilte personer. De fleste av disse leilighetene er 2-roms
leiligheter – fra vanlige borettslagsleiligheter til mindre kommunale utleieleiligheter i
Dalegata 52 og Freiveien 92, (Arken). Standarden på disse boligene variere også svært mye
og en del av boligene er i en slik forfatning at de ikke er beboelige, for eksempel enkelte
leiligheter i Arken.
I tillegg til at det er for få boliger og en generelt dårlig standard, er hovedproblemet at de
færreste av leilighetene er tilpasset og tilrettelagt for en god oppfølging og tilstrekkelig
differensiering i forhold til behandling og bistand.
Type bolig : Dagens situasjon : Merknad :
Ordinære kommunale utleieleiligheter 93
Kommunale andeler i borettslag 8
Planlagt salg av leieligheter -4
Planlagt ombygging /renovering av Grendahlsgate 7
som seinere skal tilbys bostedsflyktninger.
-4
*)1 Totalt antall boliger som benyttes i dag 93
Anslått behov 100
*)1 Underdekning 7
*)1 Leiligheter som ikke er i bruk med inkludert i
antallet kommunale boliger over :
Leiligheter i Arken som ikke er i bruk -6
Sosialkontoret regner med at det er fra 150 til 200 rusmisbrukere i Kristiansund som har
behov for ulike former for bistand. Kommunen må regne med å ha et boligtilbud til ca. 100 av
disse. I dag bor 50 personer i kommunale leiligheter og har tett oppfølging. Ytterligere ca. 50
side 36

Boligsosialt program 20.01.02
personer bor kommunalt, men har mer spredt oppfølging. Sosialkontoret regner også med at
ca. 50 – til 100 personer bor privat og har en variert grad av oppfølging.
For svært mange av disse leietagerne er det kommunen som betaler husleien over
sosialhjelpsbudsjettet. Flere av leietagerne oppfyller vilkårene for å søke om bostøtte, men
mange fremmer allikevel ikke søknad.
Mange av rusmisbrukerne har bopel i Dalegata 52, Freiveien (Arken) eller leilighet i
Tollåsenga. For de som har vært i et behandlingsopplegg uten brudd som skal tilbakeføres til
en rusfri tilværelse med ettervern, er det behov for leiligheter som ikke er i tilknytning til
rusmiljøet. Det man ofte ser, er at boforholdene blir så dårlige etter endt behandling, at
ettervernsopplegget ikke fungerer.
Det samme gjelder for metadonbrukere. Det har til nå vært vanskelig å finne egnede
leiligheter utenfor rusmiljøet, noe som er en forutsetning for et vellykket behandlingsopplegg.
En mulig løsning hadde vært 2 –3 leiligheter som sosialkontoret kunne hatt til disposisjon for
rusmisbrukere i ettervern og for metadon brukere. Kontraktene må her være svært detaljerte
med rusfrihet som et klart vilkår for leie av leilighet. Oppsigelse ved avtalebrudd må her være
en klar konsekvens. Prosjekt Krålmo arbeider med å utarbeide særskilte husleiekontrakter
med vilkår om oppfølging av rehabiliteringsplaner.
De fleste beboerne i Dalegata 52 har store og sammensatte behov og dårlig boevne. De fleste
er også i aktiv rus. Etter at miljøarbeidertjenesten opprettet en baseleilighet i Dalegt. 52 har vi
sett at flere av beboerne har fått en bedret livssituasjon. Spesielt for de med dårlig helse og
dårlig boevne, men også for klienter som ønsker en rusfri tilværelse. Likevel ser vi også at
Dalegt. 52 ikke er en tilfredstillende bolig for noen av våre klienter. Dalegt. 52 trenger
omfattende opprustning både inne i leilighetene/fellesarealene og utearealet.
Det er imidlertid et sentralt spørsmål om det bør samles så mange rusmisbrukere i et
boligkompleks. Både miljø og behandlingsmessig hadde det vært bedre med færre personer
spredt i små og oversiktelige boliger. I dag forsøkes det å skille mellom hvilke brukere som
skal være i hvilken oppgang. Dette er blant annet nødvendig da flere av brukerne ønsker en
mer rolig tilværelse, men blir forstyrret av ulike ”uro moment” som bor i samme oppgang.
Dette må på et eller annet tidspunkt bli vurdert.
Opprustning er generelt også nødvendig for Freiveien (Arken) og de fleste leilighetene i
Tollåsenga. Standarden slik den er nå er dårlig og leilighetene er uhensiktsmessige.
En annen gruppe er ungdom med adferdsvansker. Både barnevernet og sosialtjenesten
registrerer ungdommer som har begrenset/ingen boevne. Dette er ungdom med begynnende
skjevutvikling (rus, psykiatri, adferdsproblematikk, sosialt funksjonshemmede, apati,
kriminell adferd) Denne gruppen er sterkt økende. Det er her et stort behov for et helhetlig
tilbud for å forebygge negativ utvikling og senere omfattende hjelpebehov.
Viktige tilbud for denne gruppen er kombiansjonen av tilrettelagte dagtilbud hvor en også kan
tilby botrening samtidig som en har direkte oppfølging i sin bolig.
3.1.2.G Sosialtjenestens baseleilighet
Følgende baseleiligheter disponeres av tjenesten :
Navn : Dagens situasjon :
side 37

Boligsosialt program 20.01.02
SUM 1
Ved utbygging og annen organisering av botilbudet til vanskeligstilte vil sosialtjenesten ha
behov for flere baseleiligheter. Dette gjelder spesielt ved styrking av miljøarbeidertjeneste til
rusmisbrukere m.v.
3.1.3 Boliger for prester og andre tjenestemenn
Lov om den norske kirke pålegger kommunene å holde bolig for prestene. I Kristiansund
menighet er det 3 prestestillinger, en har dispensasjon for boplikten, slik at behovet er 2
boliger. Nordlandet menighet har 2 prestestilling. Også her har den ene presten fått
dispensasjon for boplikten. I dag stiller Kristiansund kommune til sammen 3 boliger til
rådighet for prestene:
Navn : Dagens situasjon : Merknad :
SUM 3
Bystyret har i juni 2000 vedtatt å selge Nessabergan 1 i forbindelse med anskaffelse av en ny
prestebolig. Boligen er foreløpig ikke solgt og disponeres til flyktninger.
For andre tjenestemenn er ordningen med bolig et personalpolitisk virkemiddel. Viser til
tidligere saker om nøkkelpersonell og tomter/hus for disse. Innflyttere ønsker som regel ikke å
kjøpe bolig med en gang. Det etterspørres ordinære leiligheter, 2 – 4 roms. Det er leger,
turnuskandidater, sykepleiere og administrativt/teknisk utdannede personer som tilbys
tjenesteleilighet :
Navn : Dagens situasjon :
SUM 11
Det bør foretas en ny gjennomgang av behovet for tjenesteleiligheter. Dette bør gjennomføres
i et samarbeid mellom rådmannen og bygge- og eiendomsseksjonen.
3.2 Skjematisk oversikt over den kommunale boligmassen.
Se vedlagt tabell : ”BOLIGBEHOVSANALYSE - TILGJENGELIGE KOMMUNALE
BOLIGER, UDEKKET BEHOV”
3.3 Status for utnyttelse av husbankens virkemidler og kommunens boligdrift
3.3.1 Dagens utnyttelse av låne- og støtteordningene
I dag behandles i hovedsak følgende typer søknader :
- Bostøtte (registreres og oversendes elektronisk til Husbanken for behandling)
- Etableringslån
- Utbedringslån inntil 100.000,-
- Boligtilskudd til etablering
- Boligtilskudd til tilpasning (tidligere utbedringstilskudd)
- Oppføringslån (Videresendes Husbanken for behandling)
side 38

Boligsosialt program 20.01.02
- Utbedringslån over 100.000,- (Videresendes Husbanken for behandling)
- Kjøpslån (Videresendes Husbanken for behandling)
- Forhåndstilsagn for kjøpslån (Videresendes Husbanken for behandling)
Lån og tilskudd behandles i h.h.t. Husbankens retningslinjer. Alle søknader om lån/tilskudd,
til Husbanken, skal sendes via kommunen.
Kommunale husbanklån / - tilskudd
utbetalinger i 1999
Husbanklån 26,3 mill. kr.
Tilskudd 9,4 mill. kr.
Lån og tilskudd utbetalt i 1999 gjaldt nye omsorgsboliger på Grunden og i Clausenesgate.
Låne – og tilskuddsvolumet varierer atskillig fra år til år. I de siste årene har låneopptak vært
knyttet til utbygging av pleie- og omsorgssektoren.
I sak PS 01/57 ”om bosetting av flyktninger” har bystyret vedtatt mottak av nye flyktninger.
Dette vil kreve at kommune anskaffer boliger innenfor en ramme på 21 mill. kr. både ved
kjøp av bolig, nybygging og ombygging.
Det er også et stort behov for utbedring, tilrettelegging og opprusting av andre kommunale
boliger. Dette kan finansieres gjennom lån og tilskudd i Husbanken. Boligene har i mange år
representert et netto overskudd, men vil kunne gi et økonomisk grunnlag for å satse på en
opprusting av boligmassen.
Husbanksaker Ant. Sum
Bostøtte 2857 9,26 mill. kr.
I forhold til gjennomsnittet for landet og for Møre og Romsdal er det omtrent dobbelt så
mange husstander med bostøtte i Kristiansund. Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning.
Husbanken og kommunen har ansvar for å informere og administrere ordningen. Husbanken
annonserer i lokalavisen i forhold til søknadsfristene, men det praktiseres ikke noe aktivt
informasjonsarbeid ut over dette.
Husbanksaker Ant. Sum
Etablerings-og
utbedringslån 12 1,71 mill. kr.
Etableringstilsk. 5 0,24 mill. kr.
Utbedringstilsk. 15 0,15 mill. kr
På 80-tallet opplevde kommunene en del tap tilknyttet disse lånene. Situasjonen er noe
annerledes i dag. Kommunene kan sette av 20% av mottatt tilskudd i et tapsfond og rundt
omkring i norske kommuner har disse fondene blitt ganske betydelige. Nevnte lån er gunstige
og fleksible for låntakere. Ved riktig bruk av lånene kan det føre til mindre utbetalinger i
sosialhjelp og være gunstige for kommunen totalt sett.
Kommunen bør vurdere å ta opp større lån i Husbanken til videre utlån. Større lånevolum gir
større tilskudd til disposisjon. Vi har i 2001 2 mill. kr. til videre utlån, mens andre små
kommuner ofte har 3-4 ganger så mye. Mange kommuner bruker dette som et aktivt
side 39

Boligsosialt program 20.01.02
boligpolitiske tiltak, både for å trekke folk til kommunen, men også for å imøtekomme
vanskeligstilte gruppers behov for egenkapital i forbindelse med kjøp av bolig.
3.3.2 Kommunens boligdrift
3.3.2.1 Om tildeling av leiligheter i dag
PU- og omsorgsboliger, leilighetene på Barmanhaugen og Dalagata 50 (Oma eldresenter)
tildeles av omsorgstjenesten. Tjenesteleiligheter tildeles av bygge- og eiendomsseksjonen i
samråd med lønns og personalseksjonen. Leilighetene i Havgapet 8 – 10 og Dalegata 44
tildeles av barnevernstjenesten.
Resterende leiligheter kommunen disponerer tildeles av bygge- og eiendomsutvalget til
vanskeligstilte og eldre. Hver søker blir behandlet individuelt og ved behov innhentes
nødvendige opplysninger fra sosialkontoret/omsorgstjenesten. For at vanskeligstilte søkere
skal komme i betraktning må de være i en slik situasjon at de selv ikke klarer å skaffe seg
bolig på det private markedet. De eldre tildeles leilighet etter sosiale kriterier, ikke bare etter
pleiebehov.
3.3.2.2 Status for vedlikeholdssituasjonen og boligdriften
Gjennom mange år har det vært satset lite på vedlikehold og opprusting av boligmassen. Alt
for liten del av overskuddet føres tilbake til boligene og situasjonen i dag er et stort behov for
utbedring og opprusting av kommunale boliger. I mange år har boligene representert et
overskudd. I 1999 var overskuddet på boligmassen 6,5 mill kr. I ekstra vanskelige år vil
inntektene fra de kommunale boligene kunne gi et viktig bidrag til kommuneøkonomien, men
det er også mange andre viktig grunner til at kommunen bør benytte en større del til
vedlikehold. Dette spørsmålet blir omtalt nærmere i neste kapitel.
Utviklingen har ført til at det i dag er nye krav til boligenes størrelse. Mange av kommunens
leiligheter er forholdsvis små. En må derfor regne med at det i en periode fremover vil foregå
en fornying og en oppgradering av boligmassen.
side 40

Boligsosialt program 20.01.02
4. DRØFTING AV AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER OG
UTFORDRINGER. FORSLAG TIL TILTAK.
4.0 Generell boligpolitiske målsettinger
I likhet med de fleste andre kommuner har boligpolitikk og boligtiltak i Kristiansund delvis
vært preget av manglede helhetlige løsninger og mer enkeltstående tiltak enn konsistent
langsiktig og helhetlig planlegging. Historiske faktorer og særlig bombingen og gjenreisingen
av byen etter krigen har i stor grad preget både utbygging, organisering og eieform helt fram
til i dag. Gjenreisingen etter krigen var en formidabel oppgave og hovedmålet var å skaffe
nok boliger til alle som hadde mistet sitt husvære. I perioden etter gjenreisningen har stadig
nye området blitt bygd ut og samtidig som tidligere boligområder er blitt fortettet. De
kommunale utleieboligene har i de seinere år i stadig større grad blitt forbeholdt særlig
vanligstilte på boligmarkedet. Dette er også i tråd med det ansvar som kommunen har og som
sannsynligvis ytterligere blir forsterket i framtiden: tilretteleggelse av tomter for utbyggining
og bidra til å skaffe boliger til vanskeligstilte.
Kommenes hovedoppgave er altså å sørge for de virkelige vanskeligstilte på boligmarkedet.
Kommunen har ikke et direkte ansvar for at folk flest skal skaffe seg bolig, men indirekte har
kommunene en viktig rolle med å :
o bidra til nok byggeklare tomter, planlegge og tilrettelegge for boligbygging.
o ivareta en rekke oppgaver knyttet til infrastruktur, kontroll og lovforvaltning.
Disse to hovedutfordringene må derfor være grunnlaget for den boligpolitikk og de tiltak som
kommunen må konsentrere seg om i årene fremover.
Å utvikle boligpolitikken og et helhetlig boligsosialt program forutsetter at kommunen har
utviklet målsettinger på dette området som kan fange opp de områder en ønsker å prioritere og
fokusere. Nedenfor er gjengitt et utvalg av sentrale målsettinger som er ment å danne
utgangspunkt for en diskusjon om de viktigste målene.
Prosjektgruppens forslag til generelle boligpolitiske målsettinger :
• Bidra til innbyggernes velferd og utjevning av sosiale og økonomiske ulikheter
• Det må sørges for tilstrekkelig og rimelig nok boliger slik at færrest mulig stenges ute
av markedet
• Byggingen må tilpasses de husstandstyper som har størst boligbehov
• Flest mulig skal kunne eie sin egen bolig
• Prinsippet om ”hjelp til selvhjelp” skal legges til grunn – som innebærer aktiv bistand
til grupper som ikke klarer å skaffe seg bolig selv
• Kommunens boligmasse skal være stor nok til å dekke behovet for de som på grunn av
lav inntekt eller andre årsaker selv ikke klarer å skaffe seg leid eller eid bolig
• Bidra til at bruken av sosialhjelp/boutgifter holdes på et lavest mulig nivå.
• Sikre at kommunes forpliktelser i h.h.t. lovverket oppfylles.
Andre målsetting kan være :
- stimulering til utbedring av eksisterende boligmasse og tilrettelegging slik at
eldre kan få omsorgtjenester hjemme og bo lengst mulig i egen bolig.
- stimulere private utbyggere slik at flest mulig nye boliger får livsløpsstandard.
- generelt byggforbud for å stanse fortettingsprosjekter, som er basert på
nedbygging av friområdene tilknyttet de etablerte boligområdene, ”Haugan”.
side 41

Boligsosialt program 20.01.02
4.1 Generell føringer knyttet til tomtepolitikk og planperspektiv
I vårt land er det et sentralt mål i boligpolitikken at folk flest skal eie sin egen bolig. I
Kristiansund finnes en del private boligtomter, men disse koster omtrent det dobbelte av de
kommunale boligtomtene. Det er grunn til å tro at uten kommunen som aktør i markedet vil
prisene kunne stige ytterligere og uten det kommunale tomtetilbudet vil det bli vanskeligere
for unge å etablere seg i egen bolig. På den annen side kan tomtesalg også være en inntekt for
kommunen, tomtene kan selges til markedspris med mulighet for fortjeneste. Fram til i dag
har kommunen solgt tomter etter selvkost, uten fortjeneste.
Når det gjelder prisfastsetting har det vært vanlig med samme pris på alle kommunale tomter.
Uavhengig av om tomter selges til selvkostpris, bør kommunen innføre en prisdifferensiering.
Da kan de minst attraktive tomtene bli solgt tidligere og ikke til slutt som i dag.
I den videre planlegging av boligområder er det noen forhold som bør vurderes nærmere.
Folk blir mer og mer bevisst det å ikke ha næringsinteresser i sitt nærområde. Dette må vi ha i
tankene når nye områder planlegges. Fortetting i områder med mye støy bør derfor unngås.
Dette bør tas opp som tema i forbindelse med rullering av kommuneplan.
Det er et potensial for anslagsvis 50 – 100 leiligheter ved utnyttelse av loftsetasjer i sentrum.
Disse vil ha ulik bruksverdi. På grunn av arealbehov og krav om rømning over tak vil det ofte
bli behov for påbyggsløsninger. Det finnes mange eksempler på estetisk gode løsninger for
takoppbygg og karnapp. Dårlige løsninger vil være ødeleggende for det særpreg som finnes i
sentrum av Kristiansund i dag. I forbindelse med kommuneplan bør det vurderes å utarbeide
generelle retningslinjer for dette. Det vil da bli enklere for bygningsrådet å håndheve
skjønnhetsparagrafen i bygningsloven.
Et annet spørsmål er fortetting eller bygging i ”eplehagene”. Kristiansund har i
utgangspunktet en tett bebyggelse slik at potensialet nok er mindre enn i andre byer. Det har
heller ikke foreløpig vært spesielt press på disse arealene.
Prosjektgruppens forslag generelle føringer knyttet til ulike planperspektiv :
Innføring av prisdifferensiering.
Kommunale boligtomter skal fortsatt selges til selvkost uten fortjeneste. Prinsipp om pris
prisdifferensiering innføres som standard for alle kommunale tomtefelt. Dette innebærer
gradering av tomtenes attraktivitet m.v.
Krav om en viss andel mindre tomter for småhusbebyggelse i form av generelle føringer for
godkjenning av reguleringsplaner.
Framover vil det være et større behov for variert bebyggelse med innslag av småhusområder.
Det er flere årsaker til dette. Blant annet ser det ut til at antallet enslige med og uten barn vil
øke i årene fremover, og vi vil også i større grad stå ovenfor nye ”familiekonstellasjoner”
hvor kjernefamilien ikke lengre er enerådende.
Det er da viktig at det i reguleringsplanen får egne områder med tett bebyggelse og
fellesarealer. Disse områdene er aktuelle både for private som vil bygge småhus og for
kommunen dersom en finner å bygge for vanskeligstilte grupper.
Krav om livsløpstandard i forbindelse med større boligbyggeprosjekt.
Det er gjerne eldre med god økonomi som er kjøpere i disse prosjektene. Det er viktig at disse
side 42

Boligsosialt program 20.01.02
skal kunne bo lengst mulig i egen bolig.
Utarbeidelse av ”Grønn Plakat” for hele Kristiansund.
I forbindelse med det pågående reguleringsplanarbeidet for Atlanten – området har
bygningssjefens kontor gjort en grøntstrukturanlyse og laget grønn plakat for området. Dette
er en metode for gradering av verdier hva gjelder landskap, natur og friluftsliv. Det er stadige
problemstillinger omkring fortetting og nedbygging av grøntarealene i byen. Utarbeidelse av
en grønn plakat for hele kommunen vil være et meget godt redskap i forbindelse med
kommunens arealplanlegging for å sikre at områdenes verdi som grøntareal blir kartlagt og
vurdert opp mot de samme områdenes utbyggingsverdi.
side 43

Boligsosialt program 20.01.02
4.2 Dimensjonering av den kommunale boligmassen
(Oppsummering – Boligbehov for de ulike grupper vanskeligstilte. )
Omsorgsboliger tilrettelagt for pleie og omsorg
I handlingsplan for videre utbygging av pleie og omsorgstjenesten er det forutsatt 171
sykehjemsplasser og 156 omsorgsboliger og at dette skal dekke behovet for plasser tilrettelagt
for heldøgns omsorg primært for gruppen eldre i de nærmeste 10 årene. Når handlingsplanen
er gjennomført vil det ikke være behov for å øke tilbudet til denne gruppen.
Handlingsplan for eldreomsorgen fører til at det bygges 106 nye omsorgsboliger og en
reduksjon av antall kommunale ”eldreboliger” med 56. (Roligheten 16 boliger og 40 i
Tollåsenga.) Med en netto tilvekst på 50 boliger er det naturlig å ha en totalgjennomgang av
hele boligmassen for å tilpasse tilbudet til behovet.
Andre omsorgsboliger og serviceleiligheter
Disse boligene er svært viktige for kommunen. Kommunen bør satse på å videreutvikle disse
med tilpassende fellesarealer, personellbase og nødvendig rehabilitering der det foreligger
behov for dette. (Leilighetene på Barmanhaugen) Antall kommunalt eide er på et
tilfredstillende nivå. Private utbyggere bør stimuleres til bygging av boliger med
livsløpsstandard av denne type.
Boliger for eldre og andre vanskeligstilte tildelt etter sosiale kriterier
Hovedtyngden av kommunale boliger er i dag i Tollåsenga. Det foreslås at disse leilighetene
bør rehabiliteres, sammenslås og oppgraderes til omsorgsboliger m. v.
For gruppen vanskeligstilte eldre /andre vanskeligstilte har en i boligbehovanalysen tatt som
utgangspunkt at behovet i planperioden vil være ca. 70 boliger. Dette tilsvarer en halvering
av antall boliger til denne gruppen. Kommunen må belage seg på en vridning av tildelingen
fra eldre til andre vanskeligstilte grupper. Dette kan på sikt føre til at 70 boliger må dekke
behovet.
Dette innebærer en innstramming av boligpolitikken i forhold til eldre og andre som i dag
tildeles leilighet etter sosiale kriterier. I den grad de resterende 70 leiligheter omdisponeres til
andre vanskeligstilte brukergrupper vil underdekning for eldre og andre bli ytterligere
forsterket.
Det er ganske stor pågang på boligkontoret for å få kommunal bolig. Kommunen har de siste
årene til enhver tid hatt ca. 100 personer på søkerliste for kommunal bolig.
Unge som bor forholdsvis bra eller eldre som har bra muligheter til å skaffe seg egen bolig
blir avvist. Disse er derfor ikke med på listen over boligsøkere. Det er bare eldre med
spesielle behov og vanskeligstilte som blir registret som søkere. Når det blir ledig en leilighet
vil leiligheten bli tildelt til den søker som har det største behovet. Bygge- og
eiendomsutvalget vurderer i tillegg søkerens boevne i forhold til de nye naboene.
Selv om boligsøkerne ikke får tildelt en kommunal bolig i Kristiansund er det sannsynlig at
kommunen allikevel har et ansvar ovenfor søkeren. Det kan være en pensjonist som får hjelp
fra omsorgstjenesten eller det kan være at søkeren får sosialhjelp.
side 44

Boligsosialt program 20.01.02
Eldre.
Når det gjelder pensjonistene er det fremdeles slik at disse sjelden henvender seg til
sosialkontoret for å søke om økonomisk støtte. Den statlige ordningen med bostøtte er
imidlertid akseptert av pensjonister flest og benyttes i den grad ordningen er kjent. For å få
bostøtte er det et krav at boligen er belånt med husbanklån, er kommunal eller tilhører et
borettslag.
De eldre foretrekker å leie av kommunen. Pensjonister som har egen bolig blir normalt ikke
registrert som boligsøker, men det kan være spesielle grunner til at de allikevel kvalifiserer til
å søke :
- I mange borettslag er det plikt til å utføre vaktmesteroppgaver. Den som ikke har råd
til det for eget hus, kan i noen tilfeller ikke få råd til dette i en leilighet heller.
- Den ene ektefellen har falt fra. Den gjenlevende har kanskje ikke tidligere erfaring
med kjøp og salg av hus eller har redusert vurderingsevnen.
- Søkeren kan være avhengig av hjelp fra omsorgstjenesten og forholdene i egen bolig
er slik at helse - og sosialetaten tildeler en leilighet tilknyttet eldresenteret.
De kommunale boligene er viktige for minstepensjonistene. De vil som regel ikke kunne få
bostøtte dersom de bor privat. Kommunal bolig er altså en viktig trygghet for mange eldre.
Uten disse vil det være svært vanskelig å opprettholde en effektiv omsorgstjeneste.
Vanskeligstilte.
Kommunale boliger er spesielt viktig for at ingen skal kunne profitere på andres bolignød. For
vanskeligstilte søkere kan private utleiere komme i en posisjon til å kreve en ”uanstendig”
høy husleie.
De aller mest vanskeligstilte vil som oftest ikke få et leieforhold uten at sosialkontoret
garanterer for husleien. I hospits eller i andre private utleieforhold vil en heller ikke få utbetalt
bostøtte, slik at situasjonen for kommunene blir meget ugunstig.
Oppsummering.
En har ikke statistikk som viser hvilke tildeligingskriterier som er lagt til grunn for tildeling
av disse boligene. Antall vanskeligstilte eldre og antall andre vanskeligstilte er vanskelig å
anslå. Det kan være at det i dag bor eldre i kommunale boliger som kommunen ikke har et
lovpålagt ansvar for. Det kan være ønskelig med en mer restriktiv politikk på dette området.
For å få en avklaring på dette foreslår prosjektgruppen at det blir utarbeidet nye
tildelingskriterier for vanskeligstilte eldre.
Boliger til bostedsflyktninger
For å kunne ta i mot de 50 nye flyktninger som bystyret nå har vedtatt vil det være behov for
ulike tiltak for å dekke boligbehovet. Totalt er det behov for 83 boliger til de ca. 240
flyktningene.
I forbindelse med forventet familiegjenforening vil kommunen få behov for et variert tilbud
av leiligheter med ulik størrelse. Noen har kun ektefelle og andre har ektefelle og opp til 7
barn. Det er størst behov for en grunnstamme på 2-4 roms leiligheter, men i særlige tilfeller
må det være fleksibilitet nok til på kort tid å kunne framskaffe større boenheter.
Nybehovet i forbindelse med sak PS 01/57 og sak PS 01/90 for leiligheter skal søkes løst
gjennom følgende tiltak :
• Rehab. av komm. boliger
side 45

Boligsosialt program 20.01.02
• Nybygging
• Kjøp av priv. boliger
• Kjøp av andeler i borettslag
Samlet er det anslått at det vil være behov for å investere inntil 20 mill. kr. Husbankens
tilskudd utgjør da 6 mill. kr. og det må tas opp lån i størrelsesorden 14 mill. kr. i
Husbanken. For 2001 er det vedtatt å kjøpe private boliger og andeler i borettslag etter hvert
som behovene melder seg. Dette medfører at investeringsbudsjettet for 2001 er økt med totalt
9,5 mill kr, hvorav 6,65 mill kr finansieres som lån og 2,85 mill kr som tilskudd. De
resterende 10,5 mill. kr. forutsettes innarbeidet i økonomiplanen etter at en evaluering av
omfanget av fremtidig bosetting er gjennomført. Rådmannen er delegert fullmakt til å
anskaffe de nødvendige boligene.
Vankeligstilte innvandere (Integreringsflyktninger som etter integreringsperiodens
utløp, 5 år, ikke er stand til å skaffe seg bolig selv)
Den 01.01.2002 bor 8 flyktninger i kommunale boliger. Flyktningene har samme status som
andre nordmenn som er vanskeligstilt på boligmarkedet. Alle som kan skaffe seg bolig selv
bør ikke få forlenget leiekontrakten. Kommunen har foreløpig ikke tilfredstillende rutiner som
tar vare på dette. Av nevnte 8 flyktninger kan trolig 1 – 2 leieforhold sies opp. Det er usikkert
hvor mange av bostedsflyktningene som etter integreringsperiodens utløp vil være i stand til å
skaffe seg egen bolig.
PU/ omsorgsboliger
Oppgitt behov er 10 nye boenheter. Det er nødvendig med tilsvarende økning av
personellressurser.
PU/ sosialkontoret avlasting
3 av omsorgsleilighetene i Karitunet er vedtatt etablert som et bofellesskap beregnet for
avlasting. De 2 nåværende leiligheter i Tangstien avvikles og vil bli benyttet til andre formål.
I tillegg er det behov for en ny leilighet til akuttavlasting. Denne vil også bli etablert i
Karitunet.
Boliger til fysisk fynksjonshemmede
De kommunens nåværende leiligheter for rullestolbrukere og bevegelseshemmede bør
beholdes med samme antall som i dag.
Boliger til eneforsørgere
Behov er ikke vurdert.
Boliger til personer med psykiske lidelser
Behovet for tilrettelagte boliger for denne brukergruppen er sterkt økende, og det arbeides
med å etablere 16 nye boliger i bofellesskap på Bergan. I tillegg vil det være behov for
ytterligere 15 boliger øremerket denne brukergruppen.
Boliger til rusmisbrukere og andre vanskeligstilte personer
Det foreslås en 5 trinns boligtrapp som et vesentlig virkemiddel for å tilbakeføre flest mulig
rusmisbrukere til et normalt liv , alternativt gi flere et mer verdig liv / bo - tilbud :
Trinn 1 - Hjelp til å skaffe seg egen leilighet og en selvstendig tilværelse.
side 46

Boligsosialt program 20.01.02
Samarbeid med A-etaten. Veiledning i forbindelse med Husbankens låne og
støtteordninger.
Trinn 2 - KBBL leieligheter / spredte kommunale leiligheter
(35 boliger)
Trinn 3 - Bofellesskap med tilsyn, dagtilbud og arbeidstrening. For personer som er motivert
for en tilværelse utenfor institusjon.
(50 boliger) Sosialkontoret tenker seg 5 eller 6 boligkompleks med 6 - 8 personer på hvert
sted. Følgende mulige lokaliseringer ble diskutert :
- Ombygging av leiligheter på Tollaasenga. Det ble antydet 3 bofellesskap for 4
personer.
- Ombygging / oppussing av kommunale boliger som kan samlokaliseres. For eksempel
i området Skytterveien eller Kruttstien. En mente at det kan finnes flere området hvor
dette kan være aktuelt. (xx leiligheter med xx personer i hver leilighet.)
- Nybygging. Følgene tomtealternativer ble nevnt : Sommerro / Myran, Tollåsenga, ved
Sundbåtkaia på Nordlandet, Torvplassen 1 og Demningen 1.
Trinn 4 - Bofellesskap med tilsyn. For personer som skal motiveres for en tilværelse uten
rusmisbruk.
(15 boliger) Ombygging og oppussing av leiligheter i Dalegata 52.
Trinn 5 - Avrusing/akuttbolig.
En tenker seg at en del av Dalegata 52 bygges om til en avrusingsstasjon / natthjem med 5
plasser. (5 stk. 1-roms leiligheter) En eller to leiligheter må dimensjoneres for avrusing.
Alle leilighetene vil være et kortvarig boligtilbud. Avrusingsstasjon må kunne finansieres
uten direkte husleieinntekter fra de som blir behandlet/tatt hånd om. Et slikt tilbud vil
kreve spesielle bygningsmessige løsninger. Et slikt tilbud vil også kreve helt spesielle
personellmessige rammer.
Presteboliger
Møre bispedømme har orientert om enda en ny prestestilling på Nordlandet.
Tjenesteleiligheter
Behov er ikke vurdert.
Baser
Behov er ikke vurdert.
Oppsummering
Som tidligere nevnt er det flere forhold som har påvirket utviklingen av den kommunale
boligmassen i Kristiansund. Generelt må det fremheves at innslaget av varierte leieligheter i
kommunal eie har kunnet muliggjøre en prioritering av eldre og svakerestilte grupper. De
kommunale boligene har historisk sett vært spesielt viktige for eldre med mistepensjon både
på grunn av husleienivå og mulighet til bostøtte. De fleste eldre har også foretrukket å leie av
kommunen og mener dette er tryggere og rimeligere enn i det private markedet. Kommunen
har imidlertid ikke kunnet imøtekomme eldre boligsøkere uten at det foreligger spesielle
behov. Den kommunale boligmassen spiller også en sentral rolle i forhold til andre
vanskeligstilte grupper (funksjonshemmede, rusmissbrukere, flyktninger m. v.). Utbyggingen
i de seinere år har primært konsentrert seg om å dekke tilbudet til eldre og
side 47

Boligsosialt program 20.01.02
funksjonshemmende med pleie og omsorgsbehov. Disse utbyggingene har vært nedfelt i egen
handlingsplaner og vært basert på spesielle øremerkede statlige satsinger.
Etter loven har kommunen nemlig først og fremst ansvar for å skaffe boliger til personer med
særskilte behov. De sentrale vurderingsspørsmål framover er hva en nå skal gjøre for å fornye
den kommunal boligmassen og samtidig fastsette hvor stor den kommunale boligmassen bør
være for å kunne dekke det ansvar som kommune har ovenfor grupper med særskilte behov.
Det er ingen tvil om at kommunale boliger er viktige for å unngå at noen skal profittere på
andres bolignød. Vanskeligstilte boligsøkere vil i et tilspisset boligmarked ha både
vanskeligheter med å skaffe og finansiere leien. Reglene for bostøtter er slik at bostøtte bare
utbetales i tilfeller hvor boligen er husbankfinansiert, organisert som andelsleielighet eller i
kommunal eie. Manglende tilgang på tilpassede boliger med en rimelig leie vil lett gi store
utslag på kommunens sosialbudsjett.
Boliganalysens konklusjoner og dimensjonering. (Se også vedlagt tabell)
I vedlagte boliganalyse er det fokusert på kommunens lovpålagte ansvar og i vedlagt
tabelloversikt fremkommer boligbehovet og - tilbud for ulike grupper vanskeligstilte.
Totalt antall tilgjengelige boliger etter at gjennomføring av planer knyttet til omsorgsboliger
og flyktninger vil bli ca. 625 boliger. I følge boliganalysen er det totalt behov for ca. 635
boliger. Innenfor planperioden 2002 – 2005, foreslår ikke prosjektgruppen å løse alle
udekkede behov. Blant annet har en ikke foreslått å bygge flere boliger for psykisk
utviklingshemmende, men forutsetter at deler av behovet kan dekkes ved bedre utnyttelse av
eksisterende boligmasse og ved bruk av noen omsorgsboliger.
Når handlingsplanen for eldreomsorgen, inklusive nye omsorgsboliger, er gjennomført
innebærer dette en netto tilvekst på ca. 50 boliger. Det er fremdeles mange omsorgsboliger
som ikke er ferdige, men den økningen som er påløpt har spesielt vært nytting i forbindelse
med bosetting av flyktninger og personer med psykiske lidelser. For disse 2 gruppene har
behovet vært økende og det vil bli behov for en vesentlig økning i antall boliger til disse.
Blant annet disponerer flyktningene og psykiatriske brukere i dag 34 kommunale boliger
/andelsleiligheter.
For at Kristiansund kommune framover skal kunne bosette ca. 250 bosettingsflyktninger, vil
det bli behov for å disponere totalt ca. 68 kommunale boliger og – andelsleiligheter i tillegg til
at kommunen må regne med ca. 15 leieforhold med private utleiere. Innenfor psykiatri vil det
bli behov for ytterligere 15 boliger, slik at det totale behovet blir ca. 22 boliger.
For gruppen vanskeligstilte eldre /andre vanskeligstilte har en i boligbehovanalysen tatt
utgangspunkt at behovet i planperioden vil være ca. 71 boliger. Dette tilsvarer en halvering av
antall boliger til denne gruppen. En regner med at noen vil flytte over i ny omsorgsbolig, men
kommunen må belage seg på en vridning av tildelingen fra eldre til andre vanskeligstilte
grupper. Dette vil på sikt føre til at 71 boliger vil kunne dekke behovet.
Prosjektgruppens forslag :
Dimensjonering av den kommunale boligmassen.
Prosjektgruppen foreslår at antallet kommunale boliger opprettholdes på ca. 625 boliger.
Gruppen er kommet fram til forbedringer i boligtilbudet til følgende vanskeligstilte grupper
må prioriteres :
side 48

Boligsosialt program 20.01.02
- rusmisbrukere
- personer med psykiske lidelser
- eldre / andre vanskeligstilte på boligmarkedet (hvor kommunen har et
lovpålagt ansvar)
For å realisere dette er det behov for å opprettholde antallet kommunale boliger i
planperioden, men det foreslås en omfattende omstrukturering i form av renovering,
ombygging, sammenslåing, kjøp og salg. Prosjektgruppen har lagt vekt på at kommunen har
mange boliger uten en verdig standard eller god nok funksjonalitet. Det foreslås derfor at det
blir utarbeidet egne detaljerte forslag for følgende satsingsområder :
– Boliger for rusmisbrukere
Bygging av nye boliger, salg, ombygging og sammenslåing av eksisterende boliger
med sikte på trinnvis rehabilitering og tilbakeføring til en rusfri tilværelse. Det er
anslått at det totalt er behov for ca. 100 tilrettelagte boliger. Prosjektgruppen foreslår
at ”Arken” ikke bør inngå som en del av det framtidige boligtilbudet til rusmisbrukere,
men rehabiliteres og tilbys til andre vanskeligstilte grupper. Dalegata 52 bør
rehabiliteres og moderniseres slik at boligen inngår i et spesielt tilpasset boligtilbud til
denne gruppen. Dette innebærer at bygget inngår i en 5 trinns boligtrapp hvor Dalegata
52 utgjør trinn 4 og – 5, bofelleskap med tilsyn og avrusning /akuttbolig.
De øvrige boliger til rusmisbrukere bør så langt som mulig integreres i den ordinære
boligmassen, men det må også satses på noe samlokalisering av boliger med tilsyn.
– Boliger for personer med psykiske lidelser
Det er behov for ytterligere 15 boliger i tillegg til de 16 boligene som nå bygges på
Bergan. Også her vil det være behov for å samlokalisere en del av boligene for å
organisere tilsyn og oppfølging.
– Boliger for eldre og andre personer som er vanskeligstilt på boligmarkedet
Det er behov for renovering og standardheving i de fleste boligene. Med en opprusting
av de kommunale boligene, Tolaasenga – området, m.v. vil man kunne disponere et
variert utvalg av kommunale leiligheter som kan brukes fleksibelt i forhold til ulike
grupper vanskeligstilte.
For å bosette flyktninger har bystyret vedtatt (sak 01/57) en investeringsramme på inntil 20
mill. kr. Gjennom rehabilitering av eksisterende boliger, nybygging, kjøp av brukte boliger og
andeler i borettslag skal det skaffes til veie 29 boliger. Prosjektgruppen foreslår at byggeklare
kommunale tomter i Demningen og Morkelveien kan disponeres til bygging av boliger for
flyktninger eller andre vanskeligstilte. I tillegg vurderes det å utvide Ivar Asens gt. 13. Private
byggeklare tomter vil også bli vurdert dersom disse har en gunstig beliggenhet og pris.
Planens forslag til omstrukturering og rehabilitering av deler av den kommunale boligmassen
forutsettes finansiert ved statlige tilskudd og låneordninger i kombinasjon med
husleieinntekter. Dette forusettes at kommunens overskudd fra husleie over tid føres tilbake til
boligformål. Allerede fra 2003 bør deler av dette overskuddet inngå som en del av
finansieringen. Det forslås også at kommunale boliger som er uegnet til kommunens formål
selges og at inntekter fra salg benyttes til kommunale egenandeler ved utbygging og
rehabilitering. Prosjektgruppen har forutsatt at staten nå følger opp boliger til vanskeligstilte
som et eget satsningsområde og at utarbeidelse av boligsosial plan vil gi kommunen et
fortrinn når det gjelder statlige overføringer og tilskudd.
side 49

Boligsosialt program 20.01.02
4.3 Prinsipper for kommunes boligdrift.
Hjelp til anskaffelse av egen bolig.
Norsk boligpolitikk bygger på at folk flest skal eie sin egen bolig. Samme hovedlinje bør
ligger til grunn for den kommunale boligpolitikken. Dette er også bakgrunnen for at det
foreslås at kommunen skal øke låneopptaket i Husbanken og utnytte ordningen med videre
utlån.
Kvoten for etableringslån bør utvides betraktelig og det foreslås nye retningslinjer for
tildeling av lån. Kommunen bør vurdere krav om sikkerhet i form av 2. prioritetslån. Det bør
åpnes opp for utlån tilsvarende 100% av kjøpesum, alt. mot kausjon for de siste 10%.
Retningslinjer for tilskudd kan vurderes endret slik at avskrivingen går over 15-20 år i stedet
for over 10 år som i dag.
Kommunen benytter seg i dag i svært begrenset grad av låneordningene og har fått
anmodning fra Husbanken om å øke aktiviteten på dette området. I budsjett 2002 er det
vedtatt å utvide rammen for etableringslån fra 2 til 6 mill. kr.
Tilbakeblikk.
Alle boligene med unntak av nye PU – og omsorgsboliger er for lengst nedbetalt. De ble bygd
i perioden 1945 – 1975 og er nå eldre enn 25 år. Boligene ble opprinnelig finansiert med
låneopptak i Husbanken. De siste lånene ble innfridd i 1990 i forbindelse med dannelsen av
NEAS og den kapital som da ble tilgjengelig. Nevnte nedbetaling av lån ble gjort uten at det
ble sett på sammenhengen mellom kommunale boliger og kommunens totale utgiftsnivå.
Nedbetaling av lånene førte blant annet til at 52 beboere på Barmanhaugen plutselig ble fratatt
bostøtten, som var betinget av lån i Husbanken. Dette ble en vanskelig situasjon både for
beboboere og kommunen. Statlig bostøtte måtte kompenserer med kommunale
sosialhjelpsutbetalinger. Året etter endret staten reglene for bostøtte slik at ordningene
omfattet alle beboere i kommunale boliger. Problemstillingene omkring kommunale boliger er
komplekse og politikerne bør vær oppmerksom på at endringer kan få utilsiktede virkninger.
Normal avkastning på investert kapital eller representere boligmassen en melkeku og
politikernes dårlige samvittighet ?
Den kommunale boligmasen i Kristiansund har gitt kommunen kontantoverskudd i mange år.
I 1999 var overskuddet på boligmassen ca. 6,5 mill. kr.
Det er vanskelig å vurdere verdien av den samlede kommunale boligmassen. Mange boliger
er små 1-roms leiligheter og det er et generelt stort behov for vedlikehold. Dersom en antar en
gjennomsnittlig salgverdi pr. leilighet på kr. 250.000, vil boligmassen ha en salgsverdi på ca.
130 mill. kr, 6,5 mill. kr. tilsvarer da en avkastning på 5%.
Staten bidro med betydelige tilskudd den gangen de kommunale boligene ble finansiert og
bygd. Det bør vurderes om dette skal ha betydning for nivået på en rimelig avkastning.
I et foretningsmessig perspektiv tilsvarer 5% en normal avkastning, men de fleste vil være
enig i at det er problematisk at boligmassen ikke vedlikeholdes og opprustes. De
vanskeligstilte i samfunnet blir henvist til boliger hvor behovet er stort for utbedring,
tilrettelegging og opprusting. Det etiske problemstillingene blir ikke mindre dersom en skal ta
hensyn til at boligene opprinnelig er finansiert med betydelige bidrag fra staten.
De kommunale boligene har en viktig sosiale funksjon. Fagfolk innen sosialsektoren vil mene
at stabile boforhold for familiene er viktigst for å bedre familiens generelle livssituasjon.
Stabile boforhold vil kunne redusere behovet for tiltak ovenfor vanskeligstilte barn og familie
side 50

Boligsosialt program 20.01.02
og redusere tallet på antall barnevernstilfeller. Eller som Winston Churchil sa det : ”Vi skaper
bygningene. Deretter skaper de oss ! ”
Boligenes virkning på kommuneøkonomien – Eksempel fra Tromsø.
I Tromsø som i mange andre kommuner var det kun en mindre del av dem som søkte om
bolig og kunne dokumenter særlige grunner, som fikk tildelt en av Tromsø kommunens 923
boliger.
I samarbeid med Byggforsk fikk Tromsø beregnet det boligsosiale engasjementet, medregnet
de langsikte kapitalutgiftene på boligmassen, til å ha en verdi i størrelsesorden 69 mill. kr.
Med bakgrunn i disse tallene ble Tromsø anbefalt å utvide boligtilbudet. Økt antall
kommunale boliger vil som oftest føre til økt skatteinngang og reduserte
sosialhjelpsutbetaling. I 1997 ble det i Tromsø kommune utbetalt 60 mill. kr. i
sosialhjelpsutbetalinger, ½ parten av disse, 30 mill. kr. gikk til personer bosatt på det private
boligmarkedet. Utenom selve boligdriften beregnet Norges byggforskningsinstitutt effekten
av bygging av nye kommunale boliger til kr. 370,- pr. bolig pr. måned.
I Tromsø ble det også anbefalt å bygge rimelige ungdomsboliger med 30% boligtilskudd fra
Husbanken. En mente disse kunne bli selvfinansierende og svært lønnsomme for Tromsø
kommune. Byggforsk hevdet også i sin rapport at bygging av kommunale boliger fører til at
de dårligste utleieboligene faller ut av markedet.
Boligers virkning på kommuneøkonomien i Kristiansund.
For enkelte grupper er det ikke ønskelig eller nesten umulig å skaffe seg egen bolig i
Kristiansund. Disse er helt avhengig av kommunens leietilbud eller det private leiemarkedet.
Norges Byggforskningsinstitutt har tidligere vurdert spørsmål om "kommunale utleieboliger"
på oppdrag fra andre kommuner i Norge. Byggforsk peker på at tildeling av kommunale
leiligheter påvirker inntekts- og kostnadsposter på andre steder i kommunens regnskaper enn
de som er direkte knyttet til boligforvaltningen. Det har vist seg at spesielt at
sosialhjelputbetalingene blir påvirket. Der hvor det har vært foretatt undersøkelser viser det
seg at boutgiftene i kommunale boliger blir lavere enn i alternativene. Byggforsk peker på at
kommunene i slike saker alltid vil bli værende med et betydelig ansvar, og behov for egen
kompetanse og kapasitet bør nøye vurderes. Kommunale boliger gir kommunen økonomiske
fordeler, og Byggforsk anbefaler at norske kommuner bør eie en større del av boligmassen for
å kunne gi et tilstrekkelig tilbud til de svakerestilte.
I Norge er prisene i det private leiemarkedet omtrent alltid høyre enn de kommunale satsene,
og bostøtte utbetales bare i tilfeller hvor boligen er husbankfinansiert, organisert som
andelsleielighet eller i kommunal eie. Utgifter til sosialhjelpen vil bli ”flyttet over” til staten
gjennom bygging av kommunale boliger. Med andre ord kan en hevde at det er direkte
fordyrene å ikke ha eller mangle kommunale boliger.
Kommunal boligmassen gir kommunen en rekke fordeler og virker positivt på andre
budsjettområder. For eksempel vil en uten kommunale boliger måtte regne med at utbetaling
av den statlige bostøtten ville bli dramatisk redusert. I 1999 ble det utbetalt 9,2 mill. kr. i
bostøtte i Kristiansund. De samlede sosialhjelpsutbetalinger i Kristiansund samme år tilsvarer
ca. 15 mill. kr. Selv om det er et betydelig akkumulerte vedlikeholdsbehovet er det fortsatt
meget god økonomi for Kristiansund kommune å eie en stor nok del av boligmassen.
De fleste kommuner lander på at de vil eie boligmassen selv. Det er mange grunner til dette :
- regelverket for bostøtte
- virkningene på sosialhjelpsbudsjettet
- staten /Husbankens vilkår i forbindelse med tilskuddsordninger og låneopptak
side 51

Boligsosialt program 20.01.02
Når kommunene velger en annen eieform.
Den mest vanlige eieform er kommunale boliger og andelsleiligheter i borettslag. Noen
kommuner har overført hele eller deler av boligmassen til en stiftelse eller et aksjeselskap. For
å motta statlige tilskudd må stiftelsene eller aksjeselskapene ha 100% kommunalt eierskap.
I forbindelse med organisering til kommunale stiftelser og - aksjeselskap blir det ofte frigjort
mye midler. Kommunen tar opp store lån og forutsetter at renter og avdrag blir nedbetalt med
husleie (- økninger). Det har vist seg i andre kommuner at denne måten å gjøre det på har
negative sosiale virkninger. Leietagere i eldre - og trygdeboliger har opplevd store
husleieøkninger uten at bostandarden er blitt forbedres i det hele tatt.
Omsorgsboliger organisert som borettslagsleieligheter kan gi ulik rett til
omsorgstjenestene i Kristiansund !
I forbindelse med bygging av omsorgsboliger er det for Boxaspenenga, Roligheten og
Karitunet vedtatt at boligene skal organiseres som borettslagsleieligheter. Loven er slik at
kommunen ikke kan eie mer enn ca. 50% av leilighetene. Disse andelene må da kjøpes av
beboeren til en regulert pris. Når leielighetene er nye er det for den første beboere bestemt at
innskuddet skal være kr.1. De 9 første år skal det bare betales renter, ikke avdrag. Etter hvert
som beboerne betaler avdrag på lånet vil innskuddet øke. Når lånet er nedbetalt vil innskuddet
tilsvare den opprinnelige byggekostnaden (justert for prisstigning). For å få en av disse
omsorgsboligene må søker, i tillegg til å dokumentere pleiebehov, garantere for et innskuddet.
Problemet med dette er at det kan bli vanskeligere å administrere tildelinger på en rettferdig
måte. Tildeling gjøres normalt etter en behovvurdering av søkerne, men til ledige
”innskuddsleiligheter” kan bare mennesker med formue søke. På ledige ”kommunale
leiligheter” vil alle kunne søke som før. Spørsmålet er om innbyggerne etter dette har like
rettigheter i forhold til omsorgstjenestene ?
Organisering med borettslagformen fører etter hvert til at ½ parten av beboerne må binde en
betydelig del av sin formue i omsorgsleiligheten. For de fleste vil det da bli nødvendig å selge
huset eller hytta. I livets siste fase er det sannsynlig at de fleste eldre har en forventning om et
kommunalt tilbud uten innskudd. Dette kan om noen år føre til at kommunen får finansielle
problem i forhold til låneopptakene.
Nye boliger for kostbare for unge og vanskeligstilte ?
Husbanken mener nye konkurranseformer kan bidra til økt boligbygging for unge og
vanskeligstilte og viser til eksempler hvor kommuner har gjennomført ”kompaktbolig -
konkurranse”. Dette innebærer at byggebransjen blir bedt om å foreslå løsninger på et fastlagt
bygningsvolum og en forhåndsdefinert totalpris pr. bolig. For å stimulere bygging har
kommunen i slike tilfeller ofte bidratt med gratis tomt. Prisen fastsettes med utgangspunkt i
brukers betalingsevne. Tiltakshaver må selvfølgelig opptre profesjonelt og fastsette en
akseptabel pris for at arkitekt og entreprenører skal kunne finne fram til gode løsninger.
Kommunen må imidlertid finne fram til aktuelle tomter og arrangere konkurransen. Slike
konkurranser kan benyttes både i tilfeller hvor det er de unge /vanskeligstilte som skal eie
boligen og i forbindelse med bygging av kommunale utleieboliger.
Det generelle prisnivået på leiligheter i Kristiansund har foreløpig vært såpass lavt at nye
boliger sannsynligvis vil bli dyrere enn nye kompaktboliger. Prosjektgruppen har ikke
foreslått dette nå. Det kan allikevel bli aktuelt med denne konkurranseformen i forbindelse
med nybygging av utleieboliger tilrettelagt for bofelleskap og tilsyn.
side 52

Boligsosialt program 20.01.02
Organisering av boligkontor, tildeling av leiligheter, bostøtte samt Husbankens låne og
tilskuddsordninger.
Ovenfor er det pekt på en rekke problemstilinger knyttet til kommunens boliger.
Boligspørsmål er integrert i en rekke politikkområder, har betydning for mange administrative
enheter og er et viktig fundament for dagens tjenestetilbud. I forbindelse med K2000 vil
hovedutvalg forsvinne, administrasjonen vil bli organisert i ca. 50 nye virksomheter, og de
kommunale oppgavene må fordeles mellom disse. Denne prosessen, etableringen av
servicekontor og virksomhet for tildeling og koordinering, vil bli styrende for organisering av
kommunes boligdrift. Endringene vil sannsynligvis føre til at tildelingen blir tverrfaglig og at
all tildeling samles i den nye virksomheten. For å få en effektiv boligdrift kan det være aktuelt
å organiserer alle kommunale boliger i en felles boligpool.
Prosjektgruppen mener at det samtidig med etablering av virksomhet for tildeling, så må
Det legges stor vekt på å etablere en velfungerende bo – veiledningstjeneste. Denne tjenesten
kan med fordel tilhøre virksomhet for tildeling. Det bør i hvert fall lages en tydelig instruks
for denne tjenesten slik at ansvar lagt til bo – veiledningstjenesten tydelig skilles fra
boligdriftens ansvar.
Det er behov for nye tildelingskriterier for vanskeligstilte eldre.
Prosjektgruppen har her pekt på en rekke sentrale problemstillinger innenfor kommunes
boligdrift som det er naturlig å eksponere i sammenheng med boligsosial plan og behov for
endringer i kommunens boligdrift. De samme problemstillingene er også like aktuelle i
forbindelse med prosjekt ”K2000” og organisering av bygge- og eiendomsseksjonen.
Prosjektgruppen peker allikevel på at det er viktig med en klargjøring og ny grenseoppgang
for virksomhetens ansvar i bolig – sakene. Det må være fokus på samarbeid og
nettverksbygging. Når det gjelder ansvar for utleievirksomheten, bostøtte samt Husbankens
låne og tilskuddsordninger bør disse 3 oppgavene legges til samme virksomhet.
Prinsipp om kostnadsdekkende husleie.
Kostnadsdekkende husleie for alle boliger. Dette er viktig for å synliggjøre eventuelle skulte
subsidier, (kommunal bostøtte) og for at beregningsgrunnlaget for bostøtten skal bli riktig.
Det er også et spørsmål om det er riktig å subsidiere husleie i omsorgsboliger når
vanskeligstilte i kommunale boliger betaler markedsleie.
Mange vil nok også være enig i at det er et etisk dilemma at de vanskeligstilt i Kristiansund
tilbys boliger som forfaller, samtidig som husleien de betaler representerer et betydelig bidrag
til fellesskapet.
Prosjektgruppens forslag :
Prinsipper for kommunens boligdrift :
– Økt hjelp til anskaffelse av egen bolig. I budsjett 2002 er det vedtatt å utvide
rammen for etableringslån fra 2 til 6 mill. kr. Det er behov for justering av
retningslinjer for videre utlån. Dette gjelder bl.a. endring av krav om sikkerhet
til 2. prioritet og evt. mulighet for utlån tilsvarende 100% av kjøpesum.
– I prinsippet bør kostnadsdekkende husleie for alle boliger legges til grunn.
Dette er viktig for å synliggjøre eventuelle subsidier, og for at
beregningsgrunnlaget for bostøtten skal bli riktig. Det bør utredes om eventuell
side 53

Boligsosialt program 20.01.02
nødvendig kommunal subsidiering bør skje ved innføring av kommunal
bostøtte.
– Tildelingen av boliger må ta utgangspunkt i det lovpålagte ansvaret i helse og
sosiallovgivningen. Det er imidlertid viktig å sikre tverrfaglig medvirkning og
koordinering. Det bør utarbeides tildelingskriterier som er retningsgivende for
prioritering av eldre og vanskeligstilte.
– Det legges opp til en klargjøring og grenseoppgang for ansvar i forhold til
tildeling, oppfølging og drift av boligene. Videre bør en vurdere
sammenhengen mellom utleie, bostøtte og Husbankens låne-/
tilskuddsordninger og verdien av å ha dette i samme virksomhet. Viktige
oppgaver vil blant annet være å etablere en velfungerende bo- og
veiledningstjeneste og hvor grenseoppgangen mot den ”rene” boligdrift er
avklart.
side 54

Boligsosialt program 20.01.02
5. VEDLEGG
Skjematisk oversikt over husbankens virkemidler. (SIS 01.12.1999)
Tabelloversikt : ”Boligbehovsanalyse – tilgjengelige kommunale boliger – udekket
behov.”
5. LITTERATURLISTE
Dokumenter knyttet
til forhold i
Kristiansund
kommune :
Lov, forskrift,
departement :
- Utkast, av desember 1999, til kommuneplan for Kristiansund,
langsiktig del, 2000 – 2009.
- Utkast, av 15.7.96, til kommuneplanens arealdel 1996 – 2005,
1:15.000,
- Oversiktskart over reguleringsplaner, 1:10.000, 19.5.00
- À jour list over alle reguleringsplaner, 19.5.00
- Bygningssjefen, feb. 2000, ”Oversikt over antall boliger i
feltutbygginger og fortettingsområder.”
- Temakart, (under utarbeidelse), ”Byggeår & boliger/leieligheter
i Kristiansund.”
- Demografi Kristiansund (utarbeidet av Raadhuus as for NBBL)
- Potensialvurdering Kristiansund
- Potensialvurdering Kristiansund inklusive Frei
- Formannskapet, 23/2000, ”Asyl – og flyklingesituasjonen i
Kristiansund.”
- Bystyret, 1994, ”Boligprogram 1994 – 1997”
- Bystyret 30.3.82, ”Regler for salg av kommunale tomter i
Kristiansund.”
- Vurdering og drøfting av de fysiske muligheter for utvikling av
pleie og omsorgstjenestene i Kristiansund. Arkitektkompaniet
AS og Bygge, Slyngstad & Husby AS, 18.11.97, 8.12.97 og
16.3.98. Omfatter Kristiansund sykehjem, campingplasstomten,
tomt på Nordlandet og de kommunale boligene på Tolaasenga.
-
- Departement, st.meld.49, ”om boligetablering for unge og
vanskeligstilte”
- Departement, st.meld.28, ”oppfølging av habitt II, miljøhensyn
i bolig og byggesektoren”
- Departement, ”habitt II, fra gjenreisning til miljøutfordringer”
- Departement, ”veiledning og informasjon om kommunens
boligpolitiske mål og utfordringer” (Solli mener det er komme ny utgave av
denne)
side 55

Boligsosialt program 20.01.02
Byggforsk : - Prosjektrapport 1999, ”den store boligdugnaden, boforhold for
flyktninger”
- Rapport 1998, ”bolig og levevilkår”
- A310.107, ”arealplantyper” (1990)
- A312.010, ”planlegging av småhusområder” (94)
- 211.031, ”endringer i boligmassen i kommunene 1981 – 1990.
(1995)
- G.211.140, ”boforhold for unge voksne” (1994)
- 312.027, ”fortettingsplanlegging i småhusområder” (1999)
- 211.305 ”vekst i antall eldre og behov for
Asplan viak for
Kommunal og
arbeidsdepartementer
:
institusjonsplasser/omsorgsboliger i kommunene (1995)
- På vei mot en helhetlig kommunal boligpolitikk ? ( om
helhetlig, tverrsektorielt, aktørmatrise, felles boligpolitisk
dokument )
- Kommunal boligpolitisk praksis
Husbanken : - Kompendium fra husbankens fagdag 09.06.1999.
- Forslag til disposisjon av boligprogram, 8.2.2000.
- Aktivitetskart for kartlegging og vurdering av
finansieringsvirkemiddelbruken, mottatt 06.04.00.
- Innspill til veileder for boligsosiale handlingsplaner, 17.04.00,
kap. 2, ”organisering og prosess” og 18.04.00, kap. 5,
”boligvirkemidlene, person- og prosjektvirkemidler ”
NBBL :
Eksempler på
boligprogram fra
Oslo kommune :
Eksempler på
boligprogram
Fra andre kommuner
i Norge :
-
- Samling av diverse artikler om ungdomsboliger
- Perspektiv – lavinnskuddsboliger, ”en utredning om integrerte
lavinnskuddsboliger i borettslag”
- Veiledningshefte for lokale boligstrategier
- Praktisk veileder for bydeler som skal utarbeide boligprogram
- Bydelene Grorud, Østensjø, Sogn, Nordstrand og Romsås.
- Lørenskog kommune, ”boligpakke for Lørenskogs ungdom” og
andre noen andre boligpolitiske tema”
- Tromsø kommune, ”boligsosial melding”
- Ålesund kommune, ”boligpolitisk redegjørelse”
- Sola kommune, ”boligadministrasjon og rutinebeskrivelse”
- Bodø kommune, ”boligpolitisk program 1995 – 1998,
bystyresak vedtatt 9/3-95.”
Diverse : - Nordiske kooperativa och allmennyttiga bostadsføretags
organisation, rom for alle”
side 56