BOLIGSOSIALT PROGRAM for KRISTIANSUND ... - Husbanken

Boligsosialt program 20.01.02
4.3 Prinsipper for kommunes boligdrift.
Hjelp til anskaffelse av egen bolig.
Norsk boligpolitikk bygger på at folk flest skal eie sin egen bolig. Samme hovedlinje bør
ligger til grunn for den kommunale boligpolitikken. Dette er også bakgrunnen for at det
foreslås at kommunen skal øke låneopptaket i Husbanken og utnytte ordningen med videre
utlån.
Kvoten for etableringslån bør utvides betraktelig og det foreslås nye retningslinjer for
tildeling av lån. Kommunen bør vurdere krav om sikkerhet i form av 2. prioritetslån. Det bør
åpnes opp for utlån tilsvarende 100% av kjøpesum, alt. mot kausjon for de siste 10%.
Retningslinjer for tilskudd kan vurderes endret slik at avskrivingen går over 15-20 år i stedet
for over 10 år som i dag.
Kommunen benytter seg i dag i svært begrenset grad av låneordningene og har fått
anmodning fra Husbanken om å øke aktiviteten på dette området. I budsjett 2002 er det
vedtatt å utvide rammen for etableringslån fra 2 til 6 mill. kr.
Tilbakeblikk.
Alle boligene med unntak av nye PU – og omsorgsboliger er for lengst nedbetalt. De ble bygd
i perioden 1945 – 1975 og er nå eldre enn 25 år. Boligene ble opprinnelig finansiert med
låneopptak i Husbanken. De siste lånene ble innfridd i 1990 i forbindelse med dannelsen av
NEAS og den kapital som da ble tilgjengelig. Nevnte nedbetaling av lån ble gjort uten at det
ble sett på sammenhengen mellom kommunale boliger og kommunens totale utgiftsnivå.
Nedbetaling av lånene førte blant annet til at 52 beboere på Barmanhaugen plutselig ble fratatt
bostøtten, som var betinget av lån i Husbanken. Dette ble en vanskelig situasjon både for
beboboere og kommunen. Statlig bostøtte måtte kompenserer med kommunale
sosialhjelpsutbetalinger. Året etter endret staten reglene for bostøtte slik at ordningene
omfattet alle beboere i kommunale boliger. Problemstillingene omkring kommunale boliger er
komplekse og politikerne bør vær oppmerksom på at endringer kan få utilsiktede virkninger.
Normal avkastning på investert kapital eller representere boligmassen en melkeku og
politikernes dårlige samvittighet ?
Den kommunale boligmasen i Kristiansund har gitt kommunen kontantoverskudd i mange år.
I 1999 var overskuddet på boligmassen ca. 6,5 mill. kr.
Det er vanskelig å vurdere verdien av den samlede kommunale boligmassen. Mange boliger
er små 1-roms leiligheter og det er et generelt stort behov for vedlikehold. Dersom en antar en
gjennomsnittlig salgverdi pr. leilighet på kr. 250.000, vil boligmassen ha en salgsverdi på ca.
130 mill. kr, 6,5 mill. kr. tilsvarer da en avkastning på 5%.
Staten bidro med betydelige tilskudd den gangen de kommunale boligene ble finansiert og
bygd. Det bør vurderes om dette skal ha betydning for nivået på en rimelig avkastning.
I et foretningsmessig perspektiv tilsvarer 5% en normal avkastning, men de fleste vil være
enig i at det er problematisk at boligmassen ikke vedlikeholdes og opprustes. De
vanskeligstilte i samfunnet blir henvist til boliger hvor behovet er stort for utbedring,
tilrettelegging og opprusting. Det etiske problemstillingene blir ikke mindre dersom en skal ta
hensyn til at boligene opprinnelig er finansiert med betydelige bidrag fra staten.
De kommunale boligene har en viktig sosiale funksjon. Fagfolk innen sosialsektoren vil mene
at stabile boforhold for familiene er viktigst for å bedre familiens generelle livssituasjon.
Stabile boforhold vil kunne redusere behovet for tiltak ovenfor vanskeligstilte barn og familie
side 50