Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet

Rapport IS-1966 

Behovet for spesialisert 

kompetanse i 

Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten 

helsetjenesten 

En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 

En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030

2 

Heftets tittel: Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten. 

En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 

Utgitt: 02/2012 

Bestillingsnummer: IS-1966 

Utgitt av: Helsedirektoratet 

Kontakt: Avdeling sykehustjenester 

Postadresse: Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo 

Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo 

Tlf.: 810 20 050 

Faks: 24 16 30 01 

www.helsedirektoratet.no 

Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet 

v/Trykksaksekspedisjonen 

e-post: trykksak@helsedir.no 

Tlf.: 24 16 33 68 

Faks: 24 16 33 69 

Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-1966 

Layout: Mr. Who 

Trykk: Andvord Grafisk

Forord 

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet skal Helsedirektoratet bidra i en 

gjenno mgang av spesialistområdet. Oppdraget er gitt i tildelingsbrevene til Helsedirektoratet 

2008-2011, samt i brev om presisering av oppdrag vedrørende spesialistområdet 

av 04.05.2011. 

I hovedsak handler gjennomgangen av spesialistområdet om at det skal etableres en 

helhetstenkning for spesialistutdanning for helsepersonell. Det skal oppnås bedre samsvar 

mellom myndighet og ansvar på spesialistområdet. Gjennomgangen er basert på 

politiske føringer og samhandlingsreformen, og tar opp i seg hovedretningen som ligger 

til grunn i ny helseog omsorgsplan (2011-2015), lov om kommunale helseog omsorgstjenester 

og lov om folkehelsearbeid som trådte i kraft 01.01.12. 

For å kunne foreta en gjennomgang av spesialistområdet, trenger vi mer kunnskap om 

hvilken spesialisert kompetanse det er behov for framover. Derfor har Helsedirektoratet 

foretatt en status- trend- og behovsanalyse som redegjør for dagens situasjon, samt 

helsesektorens framtidige behov for spesialisert kompetanse i helsetjenesten. Den foreliggende 

status-, trend- og behovsanalysen utgjør denne leveransen. 

Analysen ser på faktorer som avgjort vil virke inn på kompetansebehovet, slik som 

demografiske endringer, sykdomsutvikling, organisatoriske endringer slik som samhandlingsreformen, 

utvikling innen medisinsk teknologi og utstyr, samt innføring av mer 

kommunikasjonsteknologi. 

Tidshorisonten på analysen er fram mot 2030. Med en såpass lang tidshorisont, sier det 

seg selv at konklusjonene må bli overskriftsmessige og beheftet med betydelig usikkerhet. 

Å spå om fremtiden er ingen enkel oppgave. Vi må derfor presisere at en god del av 

konklusjonene må tolkes varsomt og at det kan skje endringer i forutsetningene som 

gjør at alle våre kvalifiserte gjetninger blir slått grundig til jorden. Å ikke tørre å spå, er 

om mulig en enda større risiko: det bildet som avtegner seg med hensyn til framtidig 

kompetansebehov, krever både felles planlegging av tiltak, klokskap, kombinert med 

nytenkning og en viss dristighet. 

Februar 2012 

Bjørn-Inge Larsen 

Helsedirektør 

3

4 

Innhold 

Sammendrag 6 

1 Bakgrunn 8 

2 Om utredningen 9 

2.1 Mandatet 9 

2.2 Definisjoner og avgrensninger 9 

2.3 Oppbygging av analysen 11 

2.4 Organiseringen av arbeidet 11 

DEL 1 STATUSANALYSE 

3 Statusanalyse 17 

3.1 Om datagrunnlaget 17 

3.2 Dagens personellsituasjon 17 

3.3 Enkelte helsepersonellgrupper med spesialutdanning/spesialisering 23 

3.4 Tilfang av nyutdannede 36 

3.5 Arbeidsinnvandring 37 

3.6 Oppsummering av personellstatus 37 

DEL 2 TRENDANALYSE 

4 Trendanalyse 43 

4.1 Hvilke faktorer avgjør behovet for helsepersonell 43 

5 Demografisk utvikling 45 

5.1 Datagrunnlaget 45 

5.2 Befolkningsutvikling på nasjonalt nivå 45 

5.3 Endringer i forsørgerbyrde 46 

5.4 Oppsummering av demografisk utvikling 48 

6 Sykdomsutvikling 49 

6.1 Datagrunnlaget 49 

6.2 Konsekvensene av en eldre befolkning 49 

6.3 Sykdomsutviklingen i befolkningen generelt 51 

6.4 Endringer i andel minoriteter 63 

6.5 Oppsummering og konsekvenser for kompetansebehov 63

Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten // En status-, trEnd- og bEhovsanalysE fram mot 2030 

7 Medisinsk og teknologisk utvikling 65 

7.1 Utvikling innen medisin 65 

7.2 Utviklingen innen legemidler 65 

7.3 Utviklingen innen medisinsk teknisk utstyr 66 

7.4 Medisinsk-teknologisk utvikling 66 

7.5 Telemedisin 69 

7.6 E-helse 70 

7.7 Oppsummering og konsekvenser for kompetansebehov 71 

8 Samhandlingsreformen – to lover og en plan 73 

8.1 Innholdet i samhandlingsreformen 73 

8.2 Virkemidler i reformen 73 

8.3 Samhandlingsreformen og konsekvenser for kompetansebehov 76 

9 Andre faktorer som påvirker kompetansebehovet 77 

9.1 Helsepolitiske satsningsområder 77 

9.2 Forhold internt i helsetjenesten 78 

9.3 Forhold utenfor helsetjenesten 80 

DEL 3 BEHOVSANALYSE 

10 Analyse og konklusjoner for kompetansebehov 85 

10.1 Hvordan påvirkes kompetansebehovet i helsetjenesten? 85 

10.2 Nærmere om de medisinske kompetansebehovene framover 87 

10.3 Samhandlingsreformen og nye lover som premiss for kompetansebehov 92 

10.4 Kompetansebehov i primærhelsetjenesten 93 

10.5 Kompetansebehovet i spesialisthelsetjenesten 94 

10.6 Forholdet mellom spesialisert og generalisert kompetanse 95 

10.7 System- og ledelseskompetanse 95 

10.8 En god bruk av tilgjengelig kompetanse – eksempler på jobbglidning 98 

Vedlegg 101 

5

6 

Sammendrag 

Det er for tiden stor oppmerksomhet rundt den kommende mangel på arbeidskraft og kompetanse 

i helsetjenesten. 

Framtidens kompetansebehov skapes i et komplekst samspill mellom en rekke faktorer, flere 

av dem er vanskelig å forutsi og å kvantifisere. I denne utredningen har vi imidlertid sett på 

de viktigste faktorene som vi ut fra dagens kunnskap antar vil påvirke behovet for generell og 

spesialisert kompetanse. 

En av de mest omtalte utfordringene, som også er godt dokumentert, er den forestående 

endringen i aldersprofil. Fram mot 2030 vil andelen eldre øke sterkt, med tilsvarende reduksjon 

i andelen yngre: aldersgruppen over 67 år vil øke med 64 % og de over 80 år vil øke 

med 56 %. Med kunnskap om nåværende forbruk av helsetjenester, vet vi at eldre over 70 

har fem ganger høyere forbruk av sykehustjenester enn yngre aldersgrupper. 

Endringer i sykdomsutvikling vil ikke utgjøre noen store utfordringer, men vil på sikt få konsekvenser 

for behovet for både generell og spesialisert kompetanse. 

Samhandlingsreformen representerer en desentralisering av oppgaver, og dermed av 

kompe tansebehov. Jo mer desentralisering til primærhelsetjenesten av de store gruppene, 

desto større behov for breddekompetanse. Siktemålet er at færre skal behandles i 

spesialist helsetjenesten. 

Når primærhelsetjenesten i større grad skal diagnostisere, behandle og følge opp en stor 

gruppe eldre med aldersrelaterte sykdommer, vil det oppstå et økt behov for kompetanse 

innen oppfølging av sykdommer som hjerte-/karlidelser, kreft, lungesykdommer (KOLS, 

astma), nyresvikt, muskel- og skjelettlidelser, diabetes type 2, sansetap, inkontinens, samt 

alderpsykiatriske sykdommer som eksempelvis demens. Diagnostisering og behandling av 

sykdommer vil også kunne utføres av primærhelsetjenesten, avhengig av hvilken oppgavefordeling 

som velges. Diagnostisering og behandling av kreft og hjerte-/kar vil trolig hovedsakelig 

fortsatt være en oppgave for spesialisthelsetjenesten. 

Primærhelsetjenesten vil videre få flere oppgaver knyttet til de store grupper pasienter med 

vanlige og kroniske sykdommer. Det forventes eksempelvis økning i både fedme, lungesykdommer 

(KOLS, astma), allergier, samt angst og depresjon. For noen grupper innvandrere 

med ikke-norsk/etnisk bakgrunn, er forekomsten av noen sykdommer høyere enn blant 

etnisk norske, noe som vil medføre endrede kompetansebehov. 

Dette tilsier at primærhelsetjenesten også bør ha såpass spesialisert kompetanse innen 

disse mest forekommende områdene at unødvendige innleggelser unngås. Dette aksentuerer 

også behovet for god “sorteringskompetanse” i førstelinjen, med lett tilgang til veiledning 

fra spesialisthelsetjenesten. Med etablering av akuttfunksjoner lokalt, vil også primærhelsetjenesten 

måtte ha god kompetanse innen akuttmedisin. 

Økt vekt på folkehelse og forebyggende virksomhet betyr økt kompetansebehov i primærhelsetjenesten 

innen holdningsskapende arbeid, klinisk ernæring, fysisk aktivitet, samfunnsmedisin, 

samfunnsvitenskap og samfunnspsykologi. 

Spesialisthelsetjenesten vil i framtiden få mer spesialiserte funksjoner og oppgaver. 

Diagnosti sering og behandling av mange sykdommer (som hjerte-karsykdommer, kreft


og de fleste sykdommer som krever avansert diagnostisering eller kirurgiske inngrep) vil 

fortsatt foregå i spesialisthelsetjenesten. 

Moderne teknologi innen medisinsk diagnostisering og behandling antas imidlertid å være 

den aller viktigste driveren for kompetansebehovet framover. Med innføring av ny medisinsk 

teknologi vil behovet for kompetanse innen for eksempel molekylærbiologi, klinisk farmasi, 

immunologi, nukleærmedisin, genetikk og hematologi øke. Det vil bli mer behov for nyere 

fagområder i helsetjenesten som informatikk, nanoteknologi og medisinsk fysikk. 

I løpet av de neste 20 årene vil trolig kommunikasjonsteknologien føre til helt andre måter å 

kommunisere på, noe som vil få stor innvirkning på hvordan helsetjenesten drives. 

Det vil bli økt behov for både å drifte teknologi, til å utnytte teknologien effektivt blant helsepersonellet 

som benytter den, samt å utvikle organisasjonen i takt med innføring av ny 

teknologi. 

Gjennom samhandlingsreformen får spesialisthelsetjenesten også større veiledningsansvar 

overfor primærhelsetjenesten, noe som bør resultere i økt og utvidet veiledningskompetanse. 

Innføring av samhandlingsreformen betinger endelig en ny type kompetanse som kan lette 

samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette blir ofte kalt “samhandlingskompetanse”. 

Mer konkret omfatter det kompetanse i koordinering av tjenestetilbud, 

kommunikasjon og tilretteleggig for gode og effektive pasientforløp. 

Med dette framtidsbildet, blir det avgjørende at tilgangen på rett kompetanse blir tilstrekkelig. 

Personellsituasjonen og data om tilgang og aldersprofiler innen de ulike yrkesgruppene 

tegner at bilde som gir grunn til en viss uro. Det utdannes eksempelvis svært få spesialister 

innen geriatri, genetikk, nukleærmedisin, hematologi og immunologi per år. Aldersprofilen 

eksempelvis blant jordmødre, psykiatriske sykepleiere og helsesøstre er såpass skjev at det 

forventes en stor avgang de nærmeste årene. 

I utredningen er det også gitt en viss vurdering av hvilke type kompetanse det muligens vil bli 

mindre behov for. Selv om det knytter seg stor usikkerhet til framtidsbildet, er det mye som 

tyder på at med ytterligere redusert liggetid i speisialisthelsetjenesten vil det bli mindre behov 

for pleiepersonell. Med økt bruk av moderne kommunikasjonsteknologi vil muligens også de 

tradisjonelle helsesekretærene miste noe av sin funksjon. Førstelinjen, både i primær- og 

spesialisthelsetjenesten, vil få en enda viktigere sorteringsfunksjon, noe som tilsier behovet 

for solid klinisk kompetanse og god systemforståelse for å utføre den ansvarsfulle oppgaven 

å lose pasienter til rett sted i behandlingssystemet. 

For å oppnå gode og effektive pasientforløp er det bli avgjørende at det satses på forbedringskunnskap. 

Forbedringskunnskap består både av fagkunnskap, men også av kunnskap 

om organisasjon, arbeids- og endringspsykologi og om statistikk. 

Sist, men ikke minst vil kravet til god ledelse i helsesektoren bli enda viktigere i årene som 

kommer. Å høyne kompetansen i ledelse og organisasjonsutvikling blir avgjørende for å få til 

både nødvendig omstilling og gode pasientforløp, samt hensiktsmessig utnyttelse av kompetanse 

og ressurser for øvrig. Dette vil kreve stor grad av helhetstenkning, samhandlingskompetanse 

og svært godt utviklet systemforståelse. 

7

8 

1 Bakgrunn 

Norge har i dag et av verdens beste helsevesen som innbyggerne kan benytte uten 

store kostnader for den enkelte. I 2000 lå Norge på 11. plass på verdensbasis på WHOs 

rankingliste over de beste helsetjenestene. Til tross for dette, står vi overfor store og 

komplekse utfordringer. Disse utfordringene er beskrevet i flere utredninger: En stadig 

større andel eldre befolkning, økning i visse behandlingsintensive sykdommer og store 

utfordringer knyttet til økonomisk balanse. 

Personellkostnader utgjør ca. 60 % av kostnadene i spesialisthelsetjenesten. Personellutviklingen 

blir dermed avgjørende for å få god kostnadskontroll i helsesektoren. 

I flere utredninger er det kommet analyser som viser at vi går mot et stort underskudd 

på helsepersonell framover. HELSEMOD (2007) har konkludert med at det særlig vil bli 

mangel på helsefagarbeidere og sykepleiere, men også et visst underskudd på bioingeniører, 

fysioterapeuter og tannleger. I de regionale helseforetakene er det også gjort 

analyser som viser tilsvarende konklusjoner. En del andre helsepersonellgrupper er 

ikke eksplisitt nevnt i HELSEMOD. 

Felles for analysene er at de er basert på fremskrivninger av demografiske størrelser, 

utdanningsstatistikk og vurderinger av hvilke drivere som vil være med på å forme 

helsetjenestens kompetansebehov. Dette er gode analyser å legge til grunn for å kunne 

planlegge for rett kompetanse på rett nivå i helsetjenesten. Samtidig står vi overfor en 

stadig mer kostnadsdrivende helsetjeneste som krever aktive styringsgrep for å få 

kostnadene under kontroll. Helsedirektoratet har derfor utarbeidet en analyse som ikke 

er knyttet opp mot de enkelte helsepersonellgrupper, men mot det kompetansebehovet 

vi kan se vil endre seg som følge av faktorer vi vet eller antar vil påvirke behovet.

2 Om utredningen 

2.1 Mandatet 

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å foreta en bred 

gjennomgang av spesialistområdet (oppdragsbrev av 04.05.11). Ett av områdene som 

skal vurderes er om den nåværende spesialitetsstrukturen for leger er i tråd med 

kommende behov for kompetanse. Et annet område er å se om andre enn dagens 

yrkesgrupper (leger, tannleger og optikere) bør få offentlig spesialistgodkjenning. 

For å kunne gjøre disse vurderingene på et så godt grunnlag som mulig, har Helsedirektoratet 

i denne utredningen foretatt en analyse av det kommende behovet for 

spesialisert kompetanse. 

Når behovet for spesialisert kompetanse skal vurderes, kan det ikke gjøres uavhengig 

av behovet for generell kompetanse. I utredningen har vi derfor i mange sammenhenger 

omtalt mer generelle kompetansebehov. I vårt arbeid har dette vært nødvendig for å 

kunne sortere ut de områdene med behov for spesialisert kompetanse. 

Vi har også i det innledende kapittelet om personellstatus, inkludert personellsituasjonen 

i hele helseog omsorgssektoren, nettopp fordi kompetansebehovet 

i én del av tjenesten er avhengig av de øvrige delene. 

2.2 Definisjoner og avgrensninger 

Formålet med utredningen er å få et bilde av framtidens behov for spesialisert kompetanse 

i helsetjenesten. Med spesialisert kompetanse menes kompetanse som tilegnes 

både gjennom spesialutdanninger og offentlig godkjente spesialistutdanninger, 

samt gjennom lang praksis. 

Begrepet “kompetanse” stammer fra det latinske ordet ‘competentia’ som betyr å være 

funksjonsdyktig eller å ha tilstrekkelig kunnskap, vurderingsevne, ferdigheter eller 

styrke til å utføre oppgaver og oppnå ønskede resultater”. Det latinske begrepet 

‘competere’ kan best oversettes med å komme sammen, mestring. 

Vi vil i utredningen benytte en anerkjent definisjon av Linda Lai: 

Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger 

som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med 

definerte krav og mål 

(Linda Lai 2004) 

9

10 

Det skilles ofte mellom formell, uformell og ikke-formell kompetanse. Formell kompetanse 

er dokumentert gjennom vitnemål eller andre offisielle papirer fra offentlige skoler eller 

utdanningsinstitusjoner. Uformell kompetanse derimot, er kunnskap og ferdigheter som 

er tilegnet gjennom opplæringssituasjon, der det ikke er utstedt offentlig dokumentasjon. 

Ikke-formell kompetanse er kunnskap og ferdigheter som er tilegnet utenfor organisert 

opplæring, som gjennom deltakelse i fritidsaktiviteter, frivillig arbeid og gjennom lønnet og 

ulønnet arbeid. Ikke-formell kompetanse er som hovedregel ikke dokumentert. 

Kompetanse er i vår utredning ikke knyttet til noen bestemt profesjon, men et område 

som alle profesjoner i prinsippet kan tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter 

innen. Spesialisert kompetanse vil måtte bygge på grunnutdanninger og er således mer 

profesjonsavhengig. 

Spesialutdanning er videreutdanninger som er studiepoenggivende utdanning og som 

tilbys av universiteter og høgskoler og er ofte praksisbaserte. 

Bransjevise spesialistutdanninger er videreutdanninger som ikke er forskriftsregulert, 

og som inkluderer en stor grad av veiledet praksis i tillegg til krav om gjennomgåtte kurs. 

Det er yrkesorganisasjonene selv som oppretter og nedlegger spesialitetene, og som 

godkjenner kandidatene. Et eksempel her er psykologspesialistene. 

Av kapasitetsgrunner har vi også avgrenset analysen til kun å omfatte helsepersonell. 

Med helsepersonell mener vi personell med autorisasjon (Lov om helsepersonell § 

48) eller lisens (Lov om helsepersonell § 49) i helsetjenesten eller apotek som utfører 

helse hjelp, samt elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører 

helsehjelp. I denne utredningen skal “helsepersonell” forstås som “personell med 

autorisa sjon som nevnt i helsepersonelloven § 48”. 

Med samhandlingsreform og nye lover som regulerer folkehelsearbeid og kommunale 

helseog omsorgstjenester, anses det uhensiktsmessig å omhandle kompetansebehovet 

i primær- og spesialisthelsetjenesten separat. De forestående omleggingene vil 

medføre en endring i kompetansefordeling, og det er det totale behovet for spesialisert 

kompetanse som er interessant når fremtiden skal planlegges. 

For å danne seg et bilde av behovet for spesialisert kompetanse, må vi først se på 

beholdningen av kompetanse totalt. Derfor har vi innledningsvis i statusanalysen 

(kapittel 3) inkludert alt personell i helseog omsorgstjenesten, også de som ikke er 

helsepersonell. Deretter omtales enkelte helsepersonellgrupper med spesialutdanning 

eller spesialisering. I analysen av fremtidig behov for spesialisert kompetanse (kapittel 

11), vil vi derimot ikke ha fokus på de ulike yrkesgruppene, men på hvilke områder det 

er større eller mindre behov for spesialisert kompetanse. Et slikt område kan eksempelvis 

være spesialisert kompetanse på behandling og oppfølging av diabetes.

2.3 Oppbygging av analysen 


Analysen er bygget opp med en innledende statusanalyse (del I) som inneholder 

nøkkel tall tilknyttet de største og mest sentrale helsepersonellgruppene/profesjonene. 

Her fremkommer også antall og type spesialutdanning/spesialisering tilhørende den 

enkelte gruppe/profesjon, der dette finnes. 

Del II inneholder en trendanalyse som tar utgangspunkt i de viktigste faktorene som vi 

antar påvirker behovet for kompetanse: 

• Demografisk utvikling 

• Endring av sykdomsbildet 

• Medisinsk og teknologisk utvikling 

• Samhandlingsreformen 

• Andre faktorer som sterkere pasientrettigheter, endringer i pasientrollen, forekomst 

av deltid m.v. 

Rapporten avslutter med en behovsanalyse (del III) som analyserer hvordan alle enkeltfaktorene 

virker sammen, og antyder hvilke konsekvenser dette vil ha for det framtidige 

behovet for mer spesialisert kompetanse. 

Det har vært en premiss at eksisterende analyser og utredninger skal benyttes der det 

er hensiktsmessig. 

2.4 Organiseringen av arbeidet 

Utredningen er gjennomført av en bredt sammensatt prosjektgruppe i Helsedirektoratet 

bestående av: 

Anders Ledsak Nordlund, Avdeling minoritetshelse og rehabilitering 

Bente Moe, Avdeling minoritetshelse og rehabilitering 

Elin Johanne Sæther, Avdeling allmennhelsetjenester 

Elin Østli, Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander 

Guro Berge Smedshaug, Avdeling grupperettet folkehelsearbeid 

Helga Katharina Haug, Avdeling omsorgstjenester 

Jan Tvedt, Avdeling psykisk helse og rus 

Katrine Fjære Gram, Avdeling personell og utdanning 

Kirsti Strand, Avdeling statistikk 

Målfrid Monge, Avdeling eHelse 

Nasrin Jamedari, Avdeling eHelse 

Rut Prietz, Avdeling psykisk helsevern og rus 

11

12 

Prosjektet har vært forankret i Avdeling for sykehustjenester ledet av avdelingsdirektør 

Erik Kreyberg Normann med seniorrådgiver Irene Sørås som prosjektleder. I tillegg har 

flere andre bidratt vesentlig til innhold og analyse, blant annet seniorrådgiverne Ingunn 

Løvstad Sørensen og Jørgen Holmboe i Helsedirektoratet. 

Det ble også avholdt en workshop med over 90 deltakere fra helsetjenesten og 

yrkesorganisasjonene, samt Spekter. Resultatene fra denne workshopen er innlemmet 

i rapporten. 

Yrkesorganisasjonene og SBB har bidratt med statistikk underveis i arbeidet.


13

14 

DEL 1 

Statusanalyse

DEL 1: Statusanalyse 

16

3 Statusanalyse 

3.1 Om datagrunnlaget 

I denne første delen av utredningen ser vi på nåværende status på personellområdet. 

Personellbeholdningen, samt tilvekst og avgang er faktorer som påvirker kompetansebehovet. 

Personellsituasjonen i helsesektoren kan imidlertid ikke ses på isolert: 

Behovet for personell i en sektor påvirkes av personelldekning i tilgrensende sektorer. 

Derfor tar statusanalysen innledningsvis med data for både helseog omsorgs sektoren. 

Hoveddelen av framstillingen gjelder likevel helsesektoren, både kommune- og 

spesialist helsetjenesten. Videre tar kapittelet for seg helsepersonell med spesialutdanning 

eller spesialistkompetanse (se definisjon i avsnitt 2.2). Dette indikerer at kun de 

helsepersonell gruppene som har slik utdanning eller som vi har data for vil bli kommentert 

spesielt. 

De generelle oversiktene over personell er hentet fra SSB. Data om de ulike helsepersonell 

grupper med spesialutdanning eller spesialistkompetanse er hentet fra de 

ulike yrkesorganisasjonene. Gjennom brev etterspurte vi følgende data fra 

yrkesorganisa sjonene: 

• Nøkkeltall over antall ansatte og årsverk for yrkesgruppen, fordelt på geografi 

(fylkesvis) 

• Antall ansatte (årsverk) med spesialisering, fordelt på type spesialisering 

• Alders- og kjønnsfordeling for hele gruppen og innen de ulike spesialiseringene 

• Antall norske vs. utenlandske utdannede, gjerne utviklingen de siste 10 år 

• Fordeling på sektorer; primær-, spesialisthelsetjeneste og privat virksomhet 

Både på grunn av tidsfaktoren og manglende data, har ikke yrkesorganisasjonene hatt 

fra hver yrkesorganisasjon. Det må også tas et generelt forbehold om at medlemsregistrene 

ikke alltid stemmer overens med faktisk antall yrkesutøvere, da disse avhenger 

av at medlemmene rapporterer inn endringer om blant annet arbeidsforhold. Det har 

derfor ikke vært mulig i denne rapporten å gi et nøyaktig helhetsbilde av status vedrørende 

helsepersonell og status vedrørende spesialisert personell. 

I kapittelet gir vi et overordnet bilde av personellsituasjonen. Det er særlig tallmateriale 

som kan ha konsekvenser for kompetansebehovet som er særlig omtalt. For mer 

de taljert informasjon om hver yrkesgruppe vises det til tabelloversikter i vedlegg. 

3.2 Dagens personellsituasjon 

Det finnes 29 grupper helsepersonell i Norge som jobber innenfor helse og sosialsektoren. 

1 Tabell 3.1 inkluderer alle personellgruppene og er oppdelt i 18 kategorier. 

1 Helse- og sosialnæringen omfatter alle virksomheter innen helseog sosialsektoren, med unntak av sosialtjenester uten 

botilbud som barnehager og skolefritidsordninger. I tallmaterialet fra SSB ligger også private virksomheter som utfører 

tjenester etter avtaler med kommuner og helseforetak. Her brukes tall for helseog sosialsektoren, da vi ikke har fått 

tilsvarende detaljerte data når det gjelder helseog omsorgssektoren sett under ett. 

17


18 

Tabell 3.1 Antall sysselsatte og årsverk innenfor helseog sosialnæringen etter 

utdanning, 2007, 2008 og 2009. 

Personell i helseog sosialtnæringen, sysselsatte og årsverk 

etter utdanning 4 kv. 2007 - 4 Kv. 2009 

Sysselsatte Avtalte årsverk 

Endring 

i årsverk 

2007 2008 2009 2007 2008 2009 

2007- 

2009 

Pers. uten helse og sos. 

faglig utd 

129 349 128 079 125 482 86 575 86 746 86 402 -0,2 % 

Helsefagarbeidere - - 1 206 - - 762 - 

Hjelpepleiere 59 283 59 493 59 005 44 937 45 602 45 113 0,4 % 

Omsorgsarbeidere 12 442 12 621 12 724 9 734 10 017 10 028 3,0 % 

Helsesekretærer 7 368 7 740 7 823 6 004 6 350 6 421 6,9 % 

Øvrige med videregående 

opplæring 

10 907 11 289 11 384 9 122 9 592 9 507 4,2 % 

Sum pers. med viderg. 

opplæring 

90 000 91 143 92 142 69 797 71 560 71 830 2,9 % 

Sykepleiere 55 375 56 012 56 976 45 441 46 437 46 730 2,8 % 

Sykepleiere med 

spesialutdanning 

15 303 16 113 17 467 13 626 14 412 15 400 13,0 % 

Helsesøstre 3 090 3 142 3 365 2 609 2 660 2 808 7,6 % 

Jordmødre 2 405 2 469 2 535 1 933 1 974 1 997 3,3 % 

Sum sykepleiere 76 173 77 736 80 343 63 609 65 483 66 935 5,2 % 

Fysioterapeuter 8 546 8 806 8 739 7 798 8 297 8 090 3,7 % 

Ergoterapeuter 2 611 2 668 2 745 2 332 2 395 2 458 5,4 % 

Sum ergoterapeuter og 

fysioterapauter 

11 157 11 474 11 484 10 130 10 692 10 548 4,1 % 

Barnevernspedagoger 5 461 5 639 5 893 5 001 5 205 5 396 7,9 % 

Sosionomer 8 052 8 279 8 523 7 421 7 656 7 863 6,0 % 

Vernepleiere 8 427 8 823 9 229 7 681 8 076 8 393 9,3 % 

Sum barnevernsped, 

sosion og vernepl. 

21 940 22 741 23 645 20 103 20 938 21 652 7,7 % 

Annet høgskoleutdannet 

personell 

13 754 14 071 14 826 10 947 11 221 11 570 5,7 % 

Sum høgskoleutdannet 

personell 

123 024 126 022 130 298 104 789 108 334 110 704 5,6 % 

Leger og legespesialister 18 441 19 209 19 866 18 014 18 702 19 586 8,7 % 

Psykologer 3 910 4 202 4 426 3 821 4 165 4 314 12,9 % 

Øvrig universitetsutdannet 

personell 

5 528 5 704 5 928 4 969 5 227 5 316 7,0 % 

Sum universitetutdannet 

personell 

27 879 29 115 30 220 26 804 28 093 29 216 9,0 % 

Sum sysselsatte/ 

årsverk 

370 252 374 359 378 142 287 965 294 734 298 153 3,5 % 

Årlig vekst 1,9 % 1,1 % 1,0 % 2,0 % 2,4 % 1,2 % 

Andel med helseog 

sosialfaglig utdanning 

65 % 66 % 67 % 70 % 71 % 71 % 

Kilde: Statistisk sentralbyrå SSB, registerbasert personellstatistikk


De samlede årsverkene utgjør som tabellen viser, opp mot 300 000. Tabellen viser at 

den aller største gruppen er personell med høgskoleutdanning (37 % av årsverkene i 

2009). Av disse utgjør sykepleierne den største gruppen (inkl. jordmødre, helsesøstre 

og andre spesialsykepleiere), med omtrent 80 000 sysselsatte og 67 000 årsverk eller 

ca 22 % av årsverkene. Helsefagarbeidere (inkl. omsorgsarbeidere og hjelpepleiere) 

utgjør 72 000 sysselsatte (56 000 årsverk) i 2009, noe som tilsvarer nesten 19 % av 

års verkene. Det er verdt å merke seg at personell uten helseog sosialfaglig utdanning 

utgjør nesten 29 % av årsverkene i 2009. 

Fra 2007 til 2009 økte både antall sysselsatte og antall årsverk med omtrent 10 000 

eller 3,3 %. De fleste personellkategoriene har en jevn økning i løpet av de tre årene. 

Det er en relativt stor vekst i gruppen universitetsutdannet personell med gjennomsnittlig 

9 % økning i antall årsverk, hvorav psykologer har den største veksten med 12,9 %. 

For yrkesgrupper med høgskoleutdanning er gjennomsnittsveksten 5,6 %, mens 

gruppen sykepleiere med spesialutdanning har en vekst på hele 13 %. 

3.2.1 Kommunehelsetjenesten 

Tall fra 2009 viser at omtrent 208 000 personer utfører til sammen omlag 154 000 årsverk 

innen det som betegnes som helseog sosialtjenesten i kommunene. I perioden 

fra 2007 - 2009 har veksten i sysselsatte årsverk vært på 5 %. Det viser seg at psykologene 

har den største veksten med hele 25 %, og sykepleiere med 16 % (jf tabell 1 i 

vedlegg). 

Når det gjelder legeårsverk, finner vi at størsteparten av legeårsverkene i kommunehelsetjenesten 

er næringsdrivende fastleger (73,3 %) og kun 3 % er næringsdrivende leger 

utenfor fastlegeordningen (jf tabell 2 i vedlegg). 

Legene i kommunehelsetjenesten i arbeider i hovedsak med diagnose, behandling og rehabilitering 

(82 %). Kun 8,5 % brukes innen institusjoner for eldre og funksjonshemmede. 

Tabell 3.2 Legeårsverk i kommunehelsetjenesten etter virkeområde, 2010. 

2010 

Legeårsverk i 

kommunehelsetjenesten 

(årsverk) 

Prosent 

Diagnose, behandling og rehabilitering 3 894,9 82 % 

Skole/helsestasjon 205,2 4,3 % 

Miljørettet helsevern 66,0 1,4 % 

Annet førebyggende arbeid 83,9 1.8 % 

Institusjoner for eldre og funksjonshemmede 

404,0 8,5 % 

Administrasjon 88,1 1,9 % 

Leger i alt 4 742,0 100 % 

Kilde: SSB 

19


20 

3.2.2 Spesialisthelsetjenesten 

Det har skjedd en sterk vekst i antall årsverk i spesialisthelsetjenesten i perioden 1990- 

2007 med hele 52 %. Særlig har psykologene vokst som yrkesgruppe med en økning 

på hele 276 % i tidsperioden. Det er likevel verdt å merke seg at psykologene kun utgjør 

3 % av de totale årsverkene i 2007, og fortsatt utgjør en liten yrkesgruppe i spesialisthelsetjenesten. 

Det er sykepleierne som utgjør den største gruppen, med vel 34 % av 

årsverkene, og for denne yrkesgruppen er veksten hele 70 %. Samtidig ser vi at hjelpepleierne 

har blitt kraftig redusert med hele 33 %. 

Tabell 3.3 Personellutviklingen i spesialisthelsetjenesten, 1990, 1995, 2000, 2005 

og 2007 2 . 

1990 1995 2000 2005 2007 

Endring 

1990- 

2007 

Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Prosent 

Leger 5 680 6 700 9 001 10 515 11 144 96 % 

Psykologer 766 1 074 1 758 2 548 2 878 276 % 

Offentlig godkjente sykepleiere 19 237 22 681 27 472 31 387 32 780 70 % 

Hjelpepleiere 10 327 9 107 8 396 7 513 6 884 - 33 % 

Annet personell i pasientrettet arbeid 

Ansatte innen administrasjon/kontor, 

8 049 8 645 12 615 18 361 19 360 141 % 

service-, tekniske og/eller driftsfunksjoner 

19 002 18 890 20 887 22 347 22 748 19,7 % 

Sum 63 061 67 097 80 129 92 671 95 794 52 % 

Kilde: SSB 

Årsverk som mål på arbeidskraft er imidlertid ingen éntydig størrelse. Blant annet vil 

lange fravær utgjøre en arbeidskraftsreduserende faktor. For å få et bilde av “effektiv 

arbeidskraft” i spesialisthelsetjenesten, gis en oversikt som viser avtalte årsverk ved alle 

somatiske institusjoner fordelt på år og utdanning. 

2 Årsverk er antall heltidsansatte og deltidsansatte (omregnet til heltidsansatte) pr. 31. desember i rapporteringsåret. Private 

sykehus som ikke er på offentlige helseplaner er inkludert i statistikken fra og med 1995. Fra 2000 er private opptrenings- og 

rehabiliteringsinstitusjon er inkludert i statistikken for somatiske institusjoner.


Tabell 3.4 Avtalte årsverk (ekskl. lange fravær), ved sykehus og øvrige somatiske 

institusjoner, etter helseutdanning. 2008, 2009 og 2010. 

Avtalte årsverk 

ekskl lange fravær 

2008 2009 2010 





Leger 8 981 9 361 9 527 

Psykologer 316 298 310 

Kliniske ernæringsfysiologer 104 115 137 

Sykepleiere 24 263 24 526 24 884 

Hjelpepleiere inkl. barnepleiere 4 392 4 158 3 925 

Ergoterapeuter 461 476 490 

Fysioterapeuter 1 593 1 588 1 650 

Jordmødre 1 309 1 349 1 384 

Radiografer 1 674 1 777 1 834 

Vernepleiere 311 298 306 

Bioingeniører 3 296 3 342 3 405 

Sosionomer 292 294 290 

Helsesekretærer 2 275 2 301 2 301 

Annen helseutdanning på videregående 

skolenivå 

1 034 973 1 043 

Annen helseutdanning på universitets- 

og høyskolenivå 

928 987 927 

Personell uten helse - og sosialfaglig 

utdanning 

14 124 13 512 13 265 

I alt 65 353 65 356 65 677 

Kilde: SSB 

Tabellen viser kun utviklingen over tre år og må derfor tolkes med forsiktighet. Den viser 

en svak, men jevn økning i antall årsverk for de aller fleste yrkesgruppene i perioden 

2008-2010. Økningen i årsverk er størst blant legene og sykepleierne, med ca. 600 

hver. Kliniske ernæringsfysiologer har hatt den relativt største økningen med 32 % på 

tre år, men fordi gruppen er liten blir utslagene store. Antall årsverk for fysioterapeuter, 

hjelpe pleiere og personell uten helsefaglig utdanning, er derimot redusert i samme 

periode. Størst er nedgang blant de uten helsefaglig utdanning. 

21


22 

3.2.3 Personellsituasjonen på psykisk helseog rusfeltet 

Psykisk helsevern og rus i spesialisthelsetjenesten 

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998-2008) hadde for psykisk helsevern et 

hoved fokus på desentralisering og tilgjengelighet, og for både barn, unge og voksne har 

antall polikliniske konsultasjoner økt vesentlig. Psykisk helsevern har gjennomgått en 

desentralisering, med oppbygging av distriktspsykiatriske sentra (DPS) og poliklinikker 

for barn og unges psykiske helse (BUP). Det har vært en sterk vekst i personellinnsats, 

og mer enn dobbelt så mange får nå hjelp i psykisk helsevern for voksne. Dekningsgraden 

i psykisk helsevern for barn og unge har økt fra 2 til 5 prosent i opptrappingsperioden. 

Årsverksfordelingen av ulike yrkesgrupper innen området viser at den absolutt største 

yrkesgruppen innen psykisk helsevern for barn og unge utgjøres av psykologer (nesten 

25 %). Leger/spesialister i psykiatri utgjør 9,7 %. Sosionomer og barnevernspedagoger 

utgjør henholdsvis 10,5 % og 8,7 %. 

Vel 20 % av personalet er uten helseog sosialfaglig utdanning (tabell 3 i vedlegg). 

Andelene ser noe annerledes ut i voksenpsykiatriske institusjoner. Her utgjør psykologene 

kun 9 % og leger/spesialister i psykiatri 8,3 %. Andelen uten helseog sosialfaglig 

utdanning er noenlunde lik, dvs. 18 %. Den største gruppen utgjøres av psykiatriske 

sykepleiere og sykepleiere med henholdsvis 19,5 % og 16,7 % (jf tabell 4 i vedlegg). 

Personellinnsatsen har også økt innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). 

Det er verdt å merke seg at kun 3,1 % av årsverkene innen TSB er besatt av leger eller 

psykiatere, mens hele 28 % er uten helseog sosialfaglig utdanning (jf tabell 5 i vedlegg). 

Psykisk helseog rusarbeid i kommunene 

Opptrappingsplanen for psykisk helse hadde også et sterkt fokus på styrking av det 

psykiske helsearbeidet i kommunene. Kommunene bidro i betydelig grad til denne 

styrkingen, finansiert med kommunenes “egne” midler. 

Tabell 6 i vedlegg viser imidlertid at antall årsverk har hatt en marginal økning i årene 

20072010, dvs. under én prosents økning over disse fire årene. 

Det viser seg at kun 1/3 av årsverkene rettet mot voksne har videreutdanning på feltet, 

mens kun 1/4 av årsverkene rettet mot barn og unge har slik utdanning. Fastlegenes 

innsats når det gjelder psykiske vansker og lidelser kommer i tillegg til disse tallene. 

3.2.4 Regionale ulikheter 

De fire helseregionene har ulik dekningsgrad for helsepersonell. Ser man på noen utvalgte 

yrkesgrupper, viser figur 1 i vedlegg at personelldekningen er størst i Helse Nord 

og lavest i Helse Vest (2007).


Helse Nord er best dekket beregnet i årsverk per 1000 innbyggere både når det gjelder 

leger, offentlig godkjente sykepleiere, hjelpepleiere og annet personell i pasientrettet 

arbeid. Det er særlig leger, sykepleiere og gruppen annet helsepersonell i pasientrettet 

arbeid som har den minste dekningen i Helse Vest (tabell 7 i vedlegg). 

3.3 Enkelte helsepersonellgrupper med spesialutdanning/spesialisering 

3.3.1 Leger 

Det er totalt om lag 22 075 leger under 67 år i Norge. Av disse er 45 % kvinner. Vel halvparten 

(52 %) av disse er godkjente spesialister. 

Det er per i dag ca. 225 innbyggere per lege under 67 år i Norge (eller 4,44 leger per 

1 000 innbyggere). Dette er den høyeste legedekningen i Norden. 3 Det er innenfor 

OECD bare Østerrike, Hellas og Italia som har en høyere legedekning enn Norge. 4 

Aldersfordeling 

Aldersfordelingen for overlegene er vist i figuren nedenfor. 5 

Figur 3.1 Antall overleger etter alder. 2010 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

28 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 78 79 

Antall 

Kilde: Spekter/SSB 

47,0% 

Figuren viser at 47 % av overlegene er over 58 år. Høyest antall overleger per årskull er 

mellom 62 og 66 år. Dette representerer en utfordring mht. avgang av leger. Etter fylte 

66 år er det en bratt nedadgående kurve. 

3 Nordiska Läkarfakta 2010, NOMESCO: “Health Statistics in the Nordic Countries 2010” 

4 OECD Health Data 2010 

5 Vi har ikke klart å innhente opplysninger om aldersfordelingen blant alle legene i Norge. 

23


24 

Leger i kommunehelsetjenesten 

Fastlegene utgjør majoriteten av legene i kommunehelsetjenesten. Av fastlegene er 

58 % (2550 av 4430) godkjente spesialister. Dette inkluderer også andre spesialiteter 

enn allmennmedisin. 56 % av fastlegene har gyldig spesialistgodkjenning i allmennmedisin. 

Blant legene i kommunehelsetjenesten som ikke er fastleger, er andelen 

spesialister 25,6 %. 15,6 % er spesialister i allmennmedisin. 

Legedekningen fordelt på fylkene viser til dels store forskjeller. Finnmark fylke har den 

største legedekningen regnet etter legeårsverk per 10 000 innbyggere, med 15 per 

10 000. Akershus har den laveste legedekningen med 8 legeårsverk per 10 000 innbyggere 

(jf tabell 8 i vedlegg). 

Legespesialister 

I 1950 var det 31 spesialiteter innen medisin, mens det i dag har økt til 44. I 1950 var 

det i overkant av 1000 leger med spesialistgodkjenning, mens det i 2008 var i underkant 

av 19 000 (tabell 9 i vedlegg). For hvert år tabellen dekker, øker antall spesialistgodkjenninger 

og yrkesaktive spesialister. 

Tabell 3.5 Antall godkjente legespesialister fordelt på spesialitet for årene 2000-2008 

År 

Spesialitet 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

Allmennmedisin 192 160 147 161 157 138 151 207 170 

Anestesiologi 61 42 47 64 58 83 74 66 71 

Arbeidsmedisin 13 9 11 8 12 7 4 8 6 

Barnekirurgi 13 11 12 19 18 13 15 22 31 

Barne- og ungdomspsykiatri 

1 0 1 2 1 0 0 1 0 

Barnesykdommer 36 30 27 29 26 33 36 30 32 

Blodsykdommer 3 3 1 6 5 8 4 6 3 

Bryst- og endokrinkirurgi 0 0 0 0 0 0 0 0 9 

Endokrinologi 2 5 6 4 5 2 3 6 4 

Fordøyelsessykdommer 13 8 7 5 9 11 14 6 18 

Fysikalsk medisin og 

rehabilitering 

5 11 10 8 9 9 9 4 11 

Fødselshjelp og kvinnesykdommer 

35 38 44 30 37 46 56 43 33 

Gastroenterologisk kirurgi 15 15 14 12 7 8 25 16 11 

Generell kirurgi 51 44 33 35 40 49 32 56 61 

Geriatri 6 3 1 4 6 5 8 8 5 

Hjertesykdommer 22 26 19 23 19 19 27 35 27 

Hud- og veneriske 

sykdommer 

11 7 5 8 5 7 10 6 7 

Immunologi og transfusjonsmedisin 

1 1 6 2 5 1 5 1 2


År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

Indremedisin 87 97 71 62 87 77 95 72 94 

Infeksjonssykdommer 5 3 6 3 4 5 11 2 7 

Karkirurgi 9 3 0 1 5 4 1 5 7 

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer 

1 1 0 0 2 3 1 0 6 

Klinisk farmakologi 2 3 3 0 1 3 3 5 1 

Klinisk nevrofysiologi 1 0 4 3 2 1 2 3 3 

Lungesykdommer 9 7 8 4 9 15 7 14 12 

Medisinsk biokjemi 4 4 2 3 7 4 1 6 3 

Medisinsk genetikk 3 2 2 1 2 2 2 2 0 

Medisinsk mikrobiologi 4 3 5 4 5 6 8 5 2 

Nevrokirurgi 6 4 6 2 4 4 7 3 6 

Nevrologi 15 26 13 32 15 25 20 21 16 

Nukleærmedisin 1 6 3 4 1 5 4 5 2 

Nyresykdommer 8 6 6 6 1 7 14 8 6 

Onkologi 14 7 6 7 8 16 11 16 8 

Ortopedisk kirurgi 31 23 37 22 36 40 58 53 42 

Patologi 9 8 10 9 8 12 10 19 14 

Plastikkirurgi 10 8 5 7 11 15 12 6 11 

Psykiatri 71 87 64 73 78 68 83 100 93 

Radiologi 35 32 39 38 41 62 67 60 88 

Revmatologi 6 9 4 10 5 7 12 5 7 

Samfunnsmedisin 4 5 4 4 6 3 7 4 3 

Thoraxkirurgi 3 1 4 2 2 3 2 2 5 

Urologi 10 10 11 9 8 7 14 5 20 

Øre-nese-hals sykdommer 12 16 14 15 15 20 25 32 19 

Øyesykdommer 13 16 14 16 21 21 25 33 22 

Sum 853 800 732 757 803 874 975 1007 998 

Kilde: Legeforeningen (2009): Spesialistutdanningen av leger. 

I tabell 3.5 går det fram at antall godkjente spesialister har økt med 17 % over perioden 

2000-2009. Tallene indikerer en økning innen patologi, psykiatri, radiologi, ØNH og 

øyesykdommer. Allmennmedisin ser ut til å variere mellom ca 150 og 200, men det er 

ingen trend som indikerer økning eller reduksjon i antall kandidater. Det utdannes 

få spesialister innen eksempelvis geriatri, genetikk, nukleærmedisin, hematologi og 

immuno logi per år. 

Det er imidlertid noen av spesialitetene som har høyere andel eldre og som dermed gir 

tydelige endringer i antall yrkesaktive spesialister, jf tabell 3.6. 

25


26 

Tabell 3.6 Antall yrkesaktive spesialister under 70 år og prosentvis endring, 2000- 2011 

2000 2011 %-endring 

Medisinsk biokjemi 91 74 -18,7 

Samfunnsmedisin 500 414 -17,2 

Karkirurgi 95 94 -1,1 

Thoraxkirurgi 66 66 0,0 

Immunologi og transfusjonsmedisin 50 51 2,0 

Generell kirurgi 903 930 3,0 

Barnekirurgi 17 18 5,9 

Allmennmedisin 2 565 2 777 8,3 

Arbeidsmedisin 201 218 8,5 

Nukleærmedisin 42 46 9,5 

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer 24 27 12,5 

Medisinsk mikrobiologi 88 105 19,3 

Øre-nese-halssykdommer 258 310 20,2 

Fordøyelsessykdommer 161 195 21,1 

Øyesykdommer 292 356 21,9 

Geriatri 76 95 25,0 

Indremedisin 1 162 1 462 25,8 

Lungesykdommer 136 174 27,9 

Hud- og veneriske sykdommer 127 164 29,1 

Fødselshjelp og kvinnesykdommer 450 599 33,1 

Barnesykdommer 418 562 34,4 

Nyresykdommer 80 108 35,0 

Revmatologi 111 152 36,9 

Infeksjonssykdommer 69 95 37,7 

Nevrokirurgi 46 64 39,1 

Urologi 106 149 40,6 

Medisinsk genetikk 26 37 42,3 

Psykiatri 862 1 250 45,0 

Patologi 136 200 47,1 

Endokrinologi 51 76 49,0 

Hjertesykdommer 217 325 49,8 

Anestesiologi 524 796 51,9 

Klinisk farmakologi 29 45 55,2 

Ortopedisk kirurgi 319 496 55,5 

Fysikalsk medisin og rehabilitering 104 164 57,7 

Radiologi 377 601 59,4 

Gastroenterologisk kirurgi 136 222 63,2 

Plastikkirurgi 68 113 66,2 

Nevrologi 203 340 67,5 

Onkologi 114 205 79,8 

Blodsykdommer 44 81 84,1 

Barne- og ungdomspsykiatri 136 263 93,4 

Klinisk nevrofysiologi 17 33 94,1 

Spesialistgodkjenninger leger under 70 år i Norge 11 497 14 594 26,9 

Ekskl. allmennmedisin 8 932 11 817 32,3 

Kilde: Legeforeningen. Brev av 19.12.2011


De fleste spesialitetene har økt i antall fra 2000 til 2011. Den største økningen er innen 

klinisk nevrofysiologi (vel 94 %) og barne- og ungdomspsykiatri (vel 93 %). Det er også 

verdt å merke seg en sterk økning innen blodsykdommer, onkologi, nevrologi, generell 

plastikkirurgi og gastrokirurgi. For spesialitetene medisinsk biokjemi, samfunnsmedisin 

og karkirurgi, er det derimot en nedgang i antall i denne perioden. Immunologi og transfusjonsmedisin 

har kun økt med én kandidat. 

Kjønnsfordeling 

Andelen kvinner av yrkesaktive leger har økt fra 10 % i 1950 til i overkant av 40 % i 

2008. Figuren nedenfor viser noen av spesialitetene fordelt på kjønn. 

Figur 3.2 Valg av spesialisering blant leger fordelt på kjønn. 

25,0 % 

20,0 % 

15,0 % 

10,0 % 

5,0 % 

0,0 % 


Internal medicine 

Surgery 

Anestesiology 

Psychiatry 

Radiology 

Pediatrics 

Ear throat and nose 

Gynecology 

Oftalmology 

Laboratory medicine 

Oncology 

Patology 

Dermatology 

Average male choice percent 

Average female choice percent 

Figuren viser at en større andel menn enn kvinner velger indremedisin, kirurgi og 

anestesi, mens kvinner i større grad velger psykiatri, pediatri, gynekologi, laboratoriemedisin, 

onkologi og dermatologi. 

Kjønn og arbeidstid 

Med tanke på at andelen kvinner blant legene er økende, er det interessant å se hvilken 

betydning dette kan ha for arbeidskraftsbehovet. 

27


28 

Figur 3.3 Gjennomsnittlig arbeidstid pr uke for leger, etter antall barn, fordelt på 

kvinner og menn, 2010 

44 

43 

42 

41 

40 

39 

38 

37 

36 

Kilde: Spekter 2010 

0 1 2 3 4 5 or more 

Men 

Women 

Forskjellene mellom kvinnelige og mannlige legers arbeidstid er som vi ser relativt små: 

Begge gruppene arbeider mer enn ordinær arbeidstid tilsier. Mannlige leger uten barn 

arbeider i snitt noe mindre enn sine kolleger med barn. Den reduksjonen i arbeidstid 

som vi ser hos kvinnelige leger med økende antall barn er også ganske beskjeden: 

Selv med 4-5 barn er arbeidstiden lengre enn en normalarbeidsuke på 37,5 timer. 

3.3.2 Psykologer 

Norsk Psykologforening rapporterer at det i 2010 totalt var 7500 autoriserte psykologer 

eller psykologer med midlertidig lisens. Psykologer er fortsatt er en ”ung” profesjon i 

helsevesenet, der høyest andel er under 39 år. 

Norsk Psykologforening har etablert en forbundsbasert spesialistgodkjenningsordning. 

I 2011 var det om lag 3500 psykologspesialister. I perioden 2007-2011 økte antallet med 

ca 36 %. 

Den kliniske spesialiteten har 10 fordypningsområder. Tabell 3.7 viser en oversikt over 

totalt antall psykologspesialister fordelt på fordypningsområdene for 2007 og 2011, samt 

prosentvis endring fra 2007 - 2011 for hvert område.


Tabell 3.7 Antall spesialister pr. spesialitet for årene 2007 og 2011, samt prosentvis 

endring 2007-2011 

2007 2011 

Endring 

2007-2011 

Fordypningsområde/ spesialitet Antall Antall Prosent 

Klinisk barne- og ungdomspsykologi 398 613 44 % 

Klinisk familiepsykologi 72 118 57 % 

Klinisk gerontopsykologi 19 26 32 % 

Klinisk nevropsykologi 152 225 37 % 

Klinisk voksenpsykologi 525 927 64 % 

Psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer 

84 126 38 % 

Psykologisk habilitering 46 60 30 % 

Klinisk arbeidspsykologi 0 1 - 

Klinisk psykologi med psykoterapi 68 103 47 % 

Klinisk psykologi (gammel ordning) 959 925 -1 % 

Klinisk samfunnspsykologi 0 73 - 

SUM 2605 3539 36 % 

Kilde: Psykologforeningen. Brev av november 2011 

Klinisk psykologi (gammel ordning), er den største spesialiteten (fordypningsområde), 

med om lag 950 psykologer. Den spesialiteten som økte mest fra 2007 til 2011 var 

klinisk voksenpsykologi med hele 64 %. Spesialitetene med lavest antall spesialister er 

klinisk arbeidspsykologi, med kun én spesialist i 2011. 

3.3.3 Klinisk ernæringsfysiologer 

Klinisk ernæring er et ungt fag i Norge og utdanningstilbudet i Norge ble først opprettet 

ved medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo i 1998. 

Det er 332 autoriserte kliniske ernæringsfysiologer i Norge i 2011 6 . Tabell 3.8 viser andel 

og antall kliniske ernæringsfysiologer fordelt på sektor. 

6 Tall fått fra KEFF i november 2011, som har hentet tall fra SAFH 

29


30 

Tabell 3.8 Andel og antall kliniske ernæringsfysiologer per sektor, 2011 

Kliniske ernæringsfysiologer 

Sektor Antall Andel 

Spesialisthelsetjenesten 165 50,0 % 

Kommunehelsetjenesten 8 2,4 % 

Universitets- og høgskolesektoren 34 10,2 % 

Privat 32 9,6 % 

Stat 9 2,7 % 

Pensjonert 3 0,9 % 

Annet (inkl. arbeidsledige [5 pers]) 12 3,6 % 

Ukjent 69 20,8 % 

Totalt 332 

Kilde: Kliniske ernæringsfysiologers forening 

Halvparten av de kliniske ernæringsfysiologene er ansatt i spesialisthelsetjenesten, 

mens kun 2,4 % er ansatt i kommunehelsetjenesten. 

43 prosent av de kliniske ernæringsfysiologene er i aldersgruppen 30-39 år og kun 7 % 

av ernæringsfysiologene er over 60 år (jf tabell 10 i vedlegg). 

3.3.4 Sykepleiere 

Sykepleiere utgjør den største gruppen helsepersonell i spesialisthelsetjenesten med 

omtrent 25 %. I 2011 var 112 000 personer utdannet som sykepleiere. 

Spesialutdanninger 

Det finnes mange spesialutdanninger for sykepleiere i form av studiepoenggivende 

videreutdanninger ved flere høyskoler/universitet av 12 års varighet. 

Tabell 3.9 viser totalt antall spesialsykepleiere per fagområde for 2010.


Tabell 3.9 Antall spesialsykepleiere per fagområde, 2009 og 2010 

Spesialiteter 2010 

Antall Prosent 

Anestesi 540 2,2 

Intensiv 1559 6,5 

Operasjon 817 3,4 

Barnesykepleie 412 1,7 

Geriatri/eldreomsorg inkludert 

geriatrisk sykepleier 

2943 12,2 

Helsesøster 4162 17,2 

Jordmor* 3266 13,5 

Onkologi/kreftomsorg 1727 7,2 

Psykiatrisk sykepleier 4457 18,5 

Psykisk helsearbeid 4668 19,3 

Totalt 24151 

Kilde: Norsk sykepleierforbund. Brev av november 2011, 

Tabellen viser at sykepleiere med spesialutdanning innen psykisk helsearbeid og helsesøstre 

utgjør det største spesialutdanningene, med henholdsvis 19,3 % og 18,5 %. 

Den minste gruppen er barnesykepleiere, med 1,7 %. 

Det må understrekes at antall sykepleiere innen barnesykepleie, anestesi, intensiv og 

operasjon trolig er sterkt underrapportert, i følge Norsk Sykepleierforbund. 

Tabell 11 i vedlegg viser at antall sykepleiere innen anestesi, intensiv, operasjon og barnesykepleie 

er avtagende i de eldste aldersgruppene. Blant jordmødre og psykiatriske 

sykepleiere er antall imidlertid økende i de eldste alderskategoriene. Dette indikerer at 

avgangen for disse spesialiseringene kan bli relativt høy de nærmeste årene. 

3.3.5 Vernepleiere 

I 2010 var det i overkant av 10 000 vernepleiere ansatt i helseog sosialnæringen 7 . 

Tabell 3.10 viser fordelingen innen spesialutdanninger for vernepleiere for 2010. 

7 SSB Personellstatistikk 2010 

31


32 

Tabell 3.10 Antall spesialvernepleiere fordelt på fagområde, 2010 

Vernepleiere Antall Prosent 

Geriatri/eldreomsorg 99 2,9 

Onkologi/kreftomsorg 6 0,1 

Psykisk helsearbeid 1006 29,0 

Rehabilitering 110 3,2 

Rusomsorg 477 13,8 

Barn og familie 113 3,3 

Flerkulturell forståelse (inkl. livssyn 

og etikk) 

20 0,6 

Forebyggende helsearbeid 272 7,8 

Undervisning, veiledning og konsultasjon 

437 12,6 

Ledelse og administrasjon 442 12,8 

Andre videreutdanninger 480 13,8 

Totalt 3462 

Kilde: SSB 

Den største gruppen av spesialvernepleiere er innen psykisk helsearbeid, med i overkant 

av 1000 personer i 2010. Den minste gruppen er onkologi/kreftomsorg, med 6 

personer i 2010. 

Aldersfordelingen viser at den største gruppen vernepleiere innen samtlige spesialutdanningene 

er 40-54 år (jf tabell 12 i vedlegg). 

3.3.6 Fysioterapeuter 

I 2010 var det omtrent i underkant av 14 000 personer med fysioterapiutdanning i Norge 8 . 

Av disse jobbet omtrent 9000 innenfor helseog sosialtjenesten (8345 årsverk). Av disse 

årsverkene ble omtrent 4300 utført i kommunehelsetjenesten. For en mer fullstendig 

oversikt, se tabell 13 i vedlegg. 

Fysioterapeuter med spesialutdanning 

Det finnes i dag 13 spesialutdanninger for fysioterapeutene. Tabell 3.11 viser fordelingen 

av spesialfysioterapeuter på fagområder, samt prosentandel over 55 år. 

8 Statens helsetilsyn


Tabell 3.11 Fordeling av fysioterapeuter etter fagområder. 

Antall totalt og prosentandel over 55 år. 

Fagområde Antall Prosent over 55 år 

Allmenn fysioterapi 49 60 % 

Barne- og ungdomsfysioterapi 180 42 % 

Geriatri 18 50 % 

Helse/miljø 49 45 % 

Hjerte/lungefysioterapi 23 34 % 

Idrettsfysioterapi 28 25 % 

Kvinnehelse 8 0 

Manuell terapi 78 34 % 

Nevrologisk fysioterapi 69 36 % 

Onkologisk fysioterapi 27 44 % 

Ortopedisk fysioterapi 6 50 % 

Psykomotorisk fysioterapi 222 62 % 

Revmatologisk fysioterapi 10 30 % 

Totalt 767 

Kilde: Norsk fysioterapi forbund. Brev av november 2011 

Antall spesialister er høyest innenfor områdene psykomotorisk fysioterapi (222 fysio terapeuter) 

og barne- og ungdomsfysioterapi (180 fysioterapeuter). 

Som tabellen viser har spesialfysioterapeuter ulik aldersprofil: Fysioterapeuter med 

spesialisering innen psykomotorisk fysioterapi og allmenn fysioterapi har høyest andel 

over 50 år, med henholdsvis 62 og 60 %. 

Av fysioterapeuter med spesialutdanning arbeider nesten 60 % i primærhelsetjenesten, 

mens 31 % arbeider i spesialisthelsetjenesten. Når det gjelder spesialister i primærhelsetjenesten, 

er ca. 1/3 kommunalt ansatt og 2/3 arbeider som avtalefysioterapeuter 

med driftstilskudd (se tabell 13 i vedlegg). 

3.3.7 Ergoterapeuter 

Ergoterapeututdanningen er en tre-årig høyskoleutdanning som gir internasjonal 

bachelor-grad. 

For ergoterapeutene finnes det 7 ulike spesialutdanninger. Siden 2000 har Norsk ergoterapeutforbund 

(NETF) godkjent spesialergoterapeuter i allmennhelse, barns helse, 

eldres helse, psykisk helse, somatisk helse, arbeidshelse og folkehelse. Tabell 3.13 

viser antall ergoterapeuter per fagområde for 2011. 9 Det er kun 2,5 % av ergoterapeutene 

som har spesialutdanning. 

9 Ergoterapeutene (2012): Godkjente ergoterapispesialister. http://www.netf.no/NETF/om-ergoterapi/Fakta-om-ergoterapi/ 

Spesialist-og-veiledergodkjenning/Godkjente-ergoterapispesialister 

33


34 

Tabell 3.12 Antall ergoterapeuter fordelt på spesialutdanninger, 2011. 

Fagområde Antall 

Allmennhelse 10 

Arbeidshelse 7 

Barns helse 16 

Eldres helse 12 

Folkehelse 2 

Psykisk helse 14 

Somatisk helse 35 

Totalt 96 

Kilde: Norsk ergoterapeutforbund 

Det utdannes 0-5 spesialergoterapeuter årlig på de ulike fagområdene (tabell 14 

i vedlegg) 

3.3.8 Radiografer 

I 2010 var det i underkant av 3000 yrkesaktive radiografer. 

Tabell 3.13 viser antall radiografer, antall med spesialutdanning og antall med annen 

formell videreutdanning. Tallene inkluderer ca 90 % av radiografene, dvs. de som er 

organisert 10 . 

Radiografene kan spesialisere seg innen stråleterapi, sonografi og beskrivende radiografi. 

I tillegg finnes det radiografer med formell videreutdanning innen mammografi, 

barneradiologi og medisinsk digital billedbehandling. 

Tabell 3.13 Antall radiografer med spesialutdanning og annen formell videreutdanning 

Spesialutdanning 

Stråleterapeuter 350 – 400 

Sonografer 8 

Beskrivende radiografer 

Annen formell videreutdanning 

3 * 

Mammografi 47 

Barneradiologi 25 

Medisinsk digital billedbehandling 79 

MR 130 

Kilde: Norsk Radiografforbund (* tall oppgitt pr. telefon november 2011) 

10 Det finnes også andre videreutdanninger enn de nevnt i tabellen, men tallene for disse er ikke oppgitt fra Norsk 

Radiografforbund


Stråleterapeuter utgjør den største gruppen av de spesialutdannede radiografene, 

med 350 til 400 personer. Det finnes kun 8 sonografer og 3 beskrivende radiografer. 

Av gruppen med annen formell videreutdanning, er det flest med utdanning innen MR. 

Hele 89 % av radiografene arbeider i spesialisthelsetjenesten 11 . 

3.3.9 Tannleger 

I 2010 var totalt 6176 tannleger i Norge. 12 Det er i dag etablert 7 spesialiteter for tannlegene. 

Tabell 3.14 Antall tannlegespesialister per fagområde, 2010 

Spesialistutdanninger 2010 

Kjeveortopedi 271 

Pedodonti 37 

Periodonti 108 

Oral kirurgi 76 

Kjeve- og ansiktsradiologi 7 

Endodonti 59 

Protetikk 71 

Totalt 629 

Kilde: SSB 

Tabellen viser at det er omtrent 630 tannleger, dvs. ca 10 %, som har en spesialitet. 

Flest antall tannleger er spesialist i kjeveortopedi (271 personer) og færrest i kjeve- 

og ansiktsradiologi (7 personer). 

3.3.10 Bioingeniører 

76 % av bioingeniørene arbeider i spesialisthelsetjenesten og kun 2,2 % i primærhelsetjenesten. 

I 2010 var antall sysselsatte bioingeniører 6527. 13 Figur 3.5 viser aldersfordelingen 

blant bioingeniørene i 2001 og 2010. 

Aldersfordelingen viser at bioingeniørene har en relativt “ung aldersprofil”. 

11 Norsk Radiografforbund 

12 SSB (2012) Personer i alt 15 – 85 år med helseog sosialutdanning etter fagutdanning og arbeidsstyrkestatus 4. kvartal 

2010 http://www.ssb.no/emner/06/01/hesospers/tab-2011-06-09-01.html. 

13 SSB (2011): Sysselsatte i alderen 15 – 74 år med helseog sosialfaglig utdanning, etter fagutdanning, sysselsetting og 

avtalte årsverk. Sysselsettingsprosent og åersverksprosent. 4. kvartal 2010. 

35


36 

Figur 3.4 Aldersfordelingen blant bioingeniører 2001 og 2010 

Prosentandel 

Aldersfordeling bioingeniører 2001 og 2010 

20 % 

18 % 

16 % 

14 % 

12 % 

10 % 

8 % 

6 % 

4 % 

2 % 

0 % 20-24 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50-54 år 55-59 år 60-64 år 65-69 år 70 år 

og eldre 

Antall 2001 5,1% 18,0% 16,6% 12,7% 14,5% 13,3% 10,8% 6,5% 2,1% 0,4% 

Antall 2010 1,9% 13,0% 14,2% 13,7% 12,2% 10,9% 12,0% 11,6% 8,5% 1,9% 


Den største aldersgruppen i 2001 var 25 -29 år (18 %), mens den i 2010 var 30 – 34 år 

(14 %). Figuren ovenfor illustrerer at til tross for den unge profilen, har bioingeniørene 

en stadig større andel eldre arbeidstakere. Det har også vært en utvikling fra 2007-2011 

der antall utdannede bioingeniører pr. år er stadig synkende, en nedgang på 40-50 % de 

siste årene (tabell 15 i vedlegg). 

3.3.11 Ortopediingeniører 

For ortopediingeniørene har Helsedirektoratet kun fått oppdaterte tall fra 2001. 14 Da var 

det 136 personer med kompetansen, og det ble utdannet 4 nye pr år. Det er trolig et 

underskudd på denne personellgruppen. 15 

3.4 Tilfang av nyutdannede 

Dekningen av arbeidskraft og kompetanse er avhengig av blant annet tilfanget av nyutdannede, 

dvs. utdanningskapasitet korrigert for frafall, eller ferdig utdannede kandidater 

innen en faggruppe. 

14 Sivertsen, Svein, Trondheim (2002): Bransjedemografiske data og indikatorer behovet for ortopedingeniørere i Norge. 

15 Helsedirektoratet (2007): Vurdering av behov for å øke opptaket til ortopediingeniørutdanningen.Oslo 

0,1%


HELSEMOD (SSB) har beregnet tilbudet av kandidater fordelt på de ulike utdanningskategoriene. 

I neste tabell ser vi antall årsverk innen hver yrkesgruppe, samt årlig 

utdanningskapasitet og gjennomføringsprosent. Tallene i tabellen er basert på et såkalt 

“referansealternativ”, dvs. at studentopptaket holder seg på samme nivå. 

Tabell 3.16 Beholdning, årlig utdanningskapasitet og gjennomføringsprosent for 

ulike yrkesgrupper. Landet totalt. 2007 

Utdanning 

Beholdning per 2007 

Antall årsverk 

Årlig utdanningskapasitet 

inkl utenlandsutdannede 

Studie-gjennomførings-prosent 

Leger 20 009 5 % 95 % 

Psykologer 5 335 8 % 90 % 

Bioingeniører 5 588 5 % 81 % 

Ergoterapeuter 3 035 10 % 81 % 

Fysioterapeuter 9 069 7 % 89 % 

Helsefagarbeidere 16 69 083 4 % 75 % 

Jordmødre 2 123 4 % 89 % 

Radiografer 2 421 12 % 75 % 

Sosionomer 10 765 13 % 82 % 

Sykepleiere 68 579 6 % 84 % 

Kilde: SSB - HELSEMOD 

Tabellen viser at gjennomføringsprosenten varierer. Blant medisinerstudentene er det 

hele 95 % som gjennomfører studiene, mens helsefagarbeidere og radiografer har 

lavest gjennomføringsprosent med 75 %. 

16 

3.5 Arbeidsinnvandring 

En faktor som vil påvirke behovet for arbeidskraft og kompetanse er rekruttering og/eller 

innleie av helsepersonell fra andre land. Disse dekker i dag opp mange stillinger. Den 

største gruppen blant utenlandske helsearbeidere er sykepleiere, leger og tannleger. 

Økt globalisering vil med all sannsynlighet innbære større tilfang av utenlandsk arbeidskraft. 

Kravene til språk og kulturforståelse vil imidlertid kunne dempe omfanget av denne 

utviklingen. 

3.6 Oppsummering av personellstatus 

Det finnes 29 grupper helsepersonell som totalt sett utfører opp mot 300 000 årsverk i 

helseog sosialsektoren. Sykepleierne utgjør den største gruppen med omtrent 67 000 

årsverk eller ca 22 % av årsverkene. 

16 Helsefagarbeidere består av tidligere hjelpepleiere og omsorgsarbeidere 

37


38 

Det har skjedd en sterk vekst i antall årsverk i spesialisthelsetjenesten i perioden 1990- 

2007 med hele 52 %. Psykologenes inntok viser at de som gruppe har økt med 276 % 

målt i årsverk, mens legene har økt med 96 %. Antall årsverk for fysioterapeuter, hjelpepleiere 

og personell uten helsefaglig utdanning, er derimot redusert i samme periode. 

Størst er nedgang blant de uten helsefaglig utdanning. 

Norge har den høyeste legedekningen i Norden. Dekningsgraden av helsepersonell 

generelt viser imidlertid regionale forskjeller, der Helse Vest har lavest dekningsgrad 

totalt sett sammenlignet med landsgjennomsnittet. 

Vel halvpartene av legene (under 67 år) har tatt spesialistutdanning. Antall godkjente 

spesialister holder seg relativt stabilt i perioden fra 2000 til 2008. Det utdannes svært 

få spesialister innen for eksempel geriatri, genetikk, nukleærmedisin, hematologi og 

immuno logi per år. Antall nye spesialister innen allmennmedisin har holdt seg noenlunde 

konstant i same periode. 

Hele 47 % av overlegene er over 58 år. Høyest antall overleger per årskull er mellom 

62 og 66 år. 

Den høye kvinneandelen blant leger (ca. 40 %) synes ikke å påvirke antall utførte årsverk 

for legene i nevneverdig grad, da det ikke er markant forskjell i arbeidstid mellom 

kvinnelige og mannlige leger, selv blant leger med mange barn. 

Psykologene utmerker seg ved at det fortsatt er en “ung” profesjon i helsevesenet, der 

høyest andel yrkesaktive er under 39 år. Det har totalt sett også vært en økende andel 

spesialister i perioden 2007-2011, særlig innen klinisk voksenpsykologi (57 % økning). 

Når det gjelder kliniske ernæringsfysiologer, er dette en relativ liten gruppe helsepersonell. 

Halvparten arbeider i spesialisthelsetjenesten og svært få (2,4 %) i kommunehelsetjenesten. 

Her er også gjennomsnittsalderen lav sammenlignet med andre grupper 

og kun 7 % er over 60 år. 

Blant sykepleierne utdannes fleste spesialsykepleiere innen områdene psykisk helsearbeid 

(19,3 %), psykiatrisk sykepleie (18,5 %) og helsesøstre (17,2 %). Innen geriatri 

er andelen derimot kun 12,2 %. For spesialitetene jordmor og psykiatrisk sykepleier er 

antall spesialister høyest i de eldste alderskategoriene. Dette indikerer at avgangen for 

disse spesialiseringene kan bli relativt høy de nærmeste årene. 

Fysioterapeuter med spesialutdanning arbeider hovedsakelig i primærhelsetjenesten 

(60 %), mens 31 % er i spesialisthelsetjenesten. Noen spesialutdanninger utmerker seg 

med store andeler eldre arbeidstakere: Allmennfysioterapi og psykomotorisk fysioterapi 

er spesialutdanninger med høy andel eldre arbeidstakere. 

Ergoterapeutene har 7 spesialutdanninger. Kun en liten andel (7 % %) har tatt en slik 

utdanning. Spesialutdanning i somatisk helse er imidlertid den største gruppen.


Selv om bioingeniørene også har en ung aldersprofil, er det en generell utvikling med en 

stadig større andel eldre arbeidstakere. Det har også vært en utvikling fra 2007-2011 der 

antall utdannede bioingeniører pr. år er stadig synkende. 

Av de rundt 3000 radiografene er det ca 300-400 som har spesialisering innen stråleterapi. 

For øvrig er noen få utdannet som sonograf (8 personer) og beskrivende radiograf 

(3 personer). 

Det har også vært en sterk vekst i personellinnsats innenfor psykisk helsevern i perioden 

1998-2008 (“opptrappingsperioden”). Dekningsgraden innenfor psykisk helsevern for 

barn og unge har økt, og det samme gjelder innenfor tverrfaglig spesialisert rusbe handling 

(TSB). Hele 28 % av årsverkene innen spesialisert rusbehandling utgjøres imidlertid av 

personell uten helseog sosialfaglige utdanning. I psykisk helsevern utgjør ufaglærte 

om lag 20 %. 

HELSEMOD har beregnet tilfang av nyutdannede. Tilfanget ser ut til å bli høyest for 

ergoterapeutene, men lavere vekst for leger og sykepleiere/jordmødre. 

39

40 

DEL 2 

Trendanalyse

DEL 2: Trendanalyse 

42

4 Trendanalyse 

4.1 Hvilke faktorer avgjør behovet for kompetanse 

En av de store utfordringene i helsetjenesten er å planlegge for rett og tilstrekkelig 

kompetanse. Det er imidlertid flere faktorer som vil virke inn på behovet for kompetanse 

framover. De mest sentrale faktorene som vil påvirke behovet for helsepersonell 

i form av arbeidskraft og kompetanse kan illustreres ved hjelp av følgende figur: 

Figur 4.1 Faktorer som påvirker behovet for arbeidskraft og kompetanse 17 . 

Utdannings 

kapasitet og 

innhold 

Demografisk 

utvikling 

Sykdomsutvikling 

Medisinsk 

utvikling 

Arbeidstids 

ordninger 

Profesjons 

interesser 

Organisering 

og ledelse av 

tjenestene 

Teknologisk 

utvikling 

Krav og 

forventninger 

fra pasientene 

Kompetanse 

behov 

Figuren illustrerer noen av de viktigste faktorene, uten vekting eller antagelser om 

årsaks sammenhenger. Noen faktorer lar seg kvantifisere og fremskrive, mens mange 

av de viktigste faktorene må vurderes skjønnsmessig. 

I tillegg til hva som framkommer i figuren kan helsepolitiske reformer og enkelttiltak 

være meget viktige faktorer som påvirker behovet for kompetanse og arbeidskravet. 

Samhandlingsreformen er et klart eksempel på dette. 

For å kunne oppnå dette, trengs både et godt datagrunnlag og gode analysemodeller 

som sikrer en god styring og planlegging av utdanning av alle typer helsepersonell. En 

god analysemodell må kunne si noe alle de vesentlige faktorene som er med å bestemme 

kompetansebehovet. 

I de følgende kapitelene vil hver av disse faktorene omhandles: demografisk utvikling, 

sykdomsutvikling, mulige konsekvenser av medisinsk og teknologisk utvikling, samt 

samhandlingsreformen. 

17 Helse Sør-Øst: Arbeidskraft og kompetanse mot 2020. Sentrale faktorer som påvirker behovet for arbeidskraft 

og kompetanse. 2011. 

43


44 

Analysen gjør ikke krav på en nøyaktig angivelse av framtidig kompetansebehov, 

men peker på noen sentrale utviklingstrekk og faktorer som med stor sannsynlighet vil 

påvirke behovet for kompetanse generelt, med særlig fokus på behovet for spesialisert 

kompetanse.

5 Demografisk utvikling 

5.1 Datagrunnlaget 

Fremskrivning gjort av WHO legger til grunn fallende fruktbarhet og sykelighet. Dette vil 

bidra til en dramatisk endring av befolkningens alders og kjønnsprofil, med en betydelig 

økt andel eldre. I år 2050 vil det i verden for første gang i historien være flere personer 

over 60 år enn barn og unge i gruppen 0-14 år. 

Befolkningsutviklingen framover vil påvirke både tilgjengelig arbeidsstyrke og behovet 

for helse og omsorgstjenester. For å bruke demografisk utvikling i en trendanalyse, 

må vi utvikle gode prognoser. Statistisk sentralbyrå (SSB) opererer med ulike alternative 

prognoser for befolkningsutvikling i Norge. De ulike alternativene er beregnet ut fra 

følgende komponenter: fruktbarhet, levealder, innenlands flytting (mobilitet) og nettoinnvandring 

18 . 

De ulike alternativene gir ikke særlig store utslag for den tidshorisonten denne utredningen 

har, dvs fram mot 2030. I utredningen er SSBs mellomalternativ lagt til grunn. Mellomalternativet 

innebærer et middelsnivå for alle de nevnte komponentene, og forutsetter 

et noe høyere fruktbarhetsnivå, lavere dødelighet og synkende innvandring i forhold til 

dagens nivå. 

5.2 Befolkningsutvikling på nasjonalt nivå 

Norges befolkning vil fortsette å øke framover. På landsbasis ser befolkningsutviklingen 

fordelt på aldersgrupper fram mot 2030 slik ut: 

Tabell 5.1 Folkemengde i Norge etter alder pr 1 januar. Registrert 2010. Framskrevet 

2020 og 2030. Målt i 1000 innbyggere. 

2011 

2020 2030 

Prosentvis 

endring 

2011-2030 

0-15 år 986024 1097463 1216510 23 

16-19 år 259309 259789 285633 10 

20-34 år 952601 1124715 1124372 18 

35-66 år 2085334 2232142 2421390 16 

67-79 år 415884 591360 682956 64 

80 år + 221153 226749 345642 56 

Totalt 4 920 305 5 532 218 6 076 503 23 

Befolkningsveksten i perioden 2010-2030 beregnes til å bli 23 % og passere 6 mill før 

2030. Veksten blir størst i de eldste aldersgruppene: Gruppen over 67 år vil øke med 

hele 64 %. Andelen 80 år og eldre vil stige fra 4,5 % i dag til 5,7 % i 2030, dvs en 

økning på 56 %. 

18 Fruktbarhet beregnes som summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater for kvinner 15-49 år i et kalenderår. 

Forventet levealder er det antall år en person i en gitt alder forventes å leve under gjeldende dødelighetsforhold i en periode, 

som regel et kalenderår. Nettoinnvandring er forskjellen mellom antall personer som flytter inn og ut av landet. 

45


46 

Prognosene viser at veksten vil fortsette også ut over 2030 med fortsatt sterk vekst i 

andelen personer over 67 år. Mens denne aldersgruppen i 2011 teller nær 640 000, vil 

den i 2030 telle over 1 million og i 2040 være oppe i ca 1,25 millioner (beregnet ut fra 

mellomalternativet), se figuren under som viser prognose frem mot 2050 for aldersgruppen 

67 år og eldre. 

Figur 5.1 Utviklingen i antall eldre 2000-2050 

1 400 000 

1 200 000 

1 000 000 

800 000 

600 000 

400 000 

200 000 

00 

90 år og eldre 

80-89 år 

67-79 år 

2000 2010 2020 2030 2040 2050 

Vi er med andre ord i starten på en varig vekst i andelen eldre i befolkningen. 

Over en halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 11,4 % 

av den norske befolkningen. Disse representerer 214 land og enda flere kulturer. 

5.3 Endringer i forsørgerbyrde 

Den yrkesaktive del av befolkningen (19-66 år) utgjør i dag 63 %, og vil etter samme 

framskriving synke til 59,5 % i 2030. Dette illustrerer utfordringen med at en langt 

mindre andel av befolkningen i framtiden blir yrkesaktive skattebetalere i forhold til 

andelen som har størst behov for helsetjenester. 

Beregninger av den demografiske forsørgerbyrden i perioden 20102060, viser et 

enda mer komplett bilde. Forsørgerbyrden defineres som summen av personer som 

er yngre enn 20 år eller eldre enn 65 år, dividert på antall personer i resten av befolkningen. 

Forsørgerbyrden sier med andre ord hvordan forholdet mellom antallet som 

trenger å bli forsørget er i forhold til antallet som er i yrkesaktiv alder. Forsørgerbyrden 

er på 4,8 i 2010, men forventes å forventes å synke til 4,0 i 2020 for deretter å synke 

ytterligere til 2,5 i 2060.


Figur 5.2 Utvikling i forsørgerbyrde 2010-2060 19 

Per person 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

2000 

2010 2020 2030 2040 2050 2060 

Som også denne grafen viser, vil vi i 2030 være mindre rustet til å håndtere forsørgerbyrden, 

og utviklingen fram mot 2060 utgjør en kontinuerlig forverring i forsørgerbyrden. 

I neste figur illustreres hvordan ulike aldersgrupper bidrar inn i nasjonalregnskapet. 

Som vi ser er det særlig aldersgruppen over 75-80 år som gir store nettoutgifter. 

Figur 5.2 Nettooverføringer til nasjonalregnskapet etter alder. 1000 kr per person 20 

Nettooverføringer etter alder – i 1000 kr per person 

350,0 

300,0 

250,0 

200,0 

150,0 

100,0 

50,0 

0,0 

-50,0 

-100,0 

-150,0 

-200,0 

Alderstrinn som gir netto-utgift i nasjonalregnskapet 

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 

19 SSB 2009/38 

20 Spekter/SSB 

Alderstrinn som gir netto-inntekt i nasjonalregnskapet 

47


48 

5.4 Oppsummering av demografisk utvikling 

Befolkningsutviklingen tilsier en sterk økning i andel eldre: Befolkningen over 67 år 

vil øke med 64 % fram mot 2030. Andelen eldre over 80 år vil øke med 56 %. Utover 

2030 vil denne utviklingen fortsette, slik at vi står overfor en varig endring i alderssammensetning. 

I samme periode vil forsørgerbyrden forverres, noe som gir både økt 

etterspørsel etter helsetjenester og redusert tilgang på arbeidskraft.

6 Sykdomsutvikling 

6.1 Datagrunnlaget 

Oversikt over sykdomsbildet i befolkningen og endringer over tid finnes i ulike kilder. 

Kreftregisteret har hatt oppdaterte oversikter gjennom lang tid. Smittsomme sykdommer 

rapporteres til Folkehelseinstituttet (MSIS). Enkelte regionale befolkningsundersøkelser 

(HUNT, Tromsø-undersøkelsen) har fulgt befolkningsgrupper med gjentatte 

prevalensstudier. For noen sykdomsgrupper eller behandlingsformer kan vi finne data 

gjennom nasjonale kvalitetsregistre (nefrologiregisteret, leddproteseregisteret, hjertekirurgiregisteret). 

Med etableringen av nasjonalt hjerte- og karregister vil vi kunne få 

bedre statistikk for lidelser i denne gruppen. I rapporten ”Gode helseregistre – bedre 

helse” fra Folkehelseinstituttet (2009) blir behovet for bedre helseregistre presisert. 

Det kan på denne bakgrunn gjøres beregninger av fremtidig epidemiologi basert på 

befolkningssammensetning. Langt mer usikkert er det å beregne endringer basert på 

generelt endret forekomst i de enkelte grupper. 

Prognoser om framtiden tar utgangspunkt i dagens situasjon og kunnskaper og oppfatninger 

om den dynamikk som styrer utviklingen. For en befolknings helse og for en 

organisasjon som helsetjenesten vil det på kort sikt dreie seg om relativt marginale 

endringer, dvs at bildet i morgen blir omtrent som i dag. Men selv en beskjeden årlig 

vekst på 2,3 % i forekomst av en sykdom, gir en fordobling over 30 år. 

I det følgende presenteres utviklingstrekk for enkelte store sykdomsgrupper der vi har 

noenlunde pålitelig statistikk, samt “kvalifisert synsing” fra andre kilder. 

6.2 Konsekvensene av en eldre befolkning 

Med en såpass sterk økning i andel eldre som prognosene i foregående kapittel tilsier, 

vet vi at forekomsten av visse type lidelser vil øke som en direkte konsekvens av at 

folk lever lengre. Eldre over 70 år viser seg å ha fem ganger større forbruk av sykehustjenester 

enn den øvrige befolkningen. Gruppen 80 + utgjør 5 % av befolkningen og 

bruker i dag 45 % av de somatiske sykehussengene. 

Økt levealder er den største risikofaktor for psykiske og somatiske sykdommer. 

Økningen i antall eldre vil i seg selv føre til økning av hjertesvikt, samt økt forekomst 

av hjerneslag. Det gjelder videre de fleste større kreftsykdommer, slitasjesykdommer 

i muskel- og skjelett (som slitasjegikt og osteoporose), diabetes type 2, urinlekkasje, 

kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), sansetap, samt alderspsykiatriske sykdommer 

som eksempelvis depresjon og demens. 

Artrose og operasjoner 

Det har vært en gradvis økning i operasjoner med leddproteser (spesielt hofteproteser). 

Dette kan skyldes bedret operasjonsteknikk og bedre langtidsresultater, men kan også 

skyldes befolkningens ønske om en bedre livssituasjon. Med en forventet økt 

befolknings gruppe på 70 – 90 år, vil denne utviklingen fortsette. 

49


50 

Figur 6.1 Antall hofteleddproteser pr år 

Antall operasjoner 

9000 

8000 

7000 

6000 

5000 

4000 

3000 

2000 

1000 

0 

1987 

1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 

Primæroperasjoner Reoperasjoner 

Psykiske lidelser 

Det er grunn til å tro at forekomsten av aldersrelaterte psykiske lidelser vil øke som en 

konsekvens av en aldrende befolkning. Forekomsten av demens forventes fordoblet 

fra ca 70 000 i 2010 til 140 000 personer med demenssykdom innen 204021 . Dette er 

lidelser som i dag ikke kan kureres, og som krever både medikamentelle, psykologiske 

og strukturelle tiltak, og som dermed vil kreve mye innsats fra helseog omsorgstjenestene22 

. Demens fører til flest år med alvorlig funksjonstap på slutten av livet og 

krever mest ressurser i den kommunale omsorgstjenesten. Nevropsykiatriske følgetilstander 

etter alvorlig somatisk sykdom blir også mer aktuelt som en følge av økt 

intensiv behandling av svært alvorlige somatiske sykdommer i den eldste aldersgruppen. 

Spesielt for aldersgruppen er eksistensielle problemer knyttet til aldring og død. Eldre 

mennesker opplever store endringer i sin livssituasjon, i tillegg kommer tap av livsledsager, 

venner, ensomhet, isolasjon og avhengighet av hjelp. Depresjon hos eldre 

utgjør et betydelig helseproblem, spesielt i sykehjem der forekomsten er betydelig forhøyet. 

Depresjon er sterkt knyttet til svekket fysisk helse og redusert kognitiv funksjon. 

Depresjon hos eldre er dessuten en risikofaktor for kardiovaskulære sykdommer, økt 

selvmordsfare, økt dødelighet, nedsatt funksjonsnivå med økt behov for omsorg og 

pleie. Det antas at det er en underdiagnostisering og underbehandling av depresjon 

og angst hos eldre, og at dette også gjelder diagnostisering og behandling av psykoser 

og rusavhengighet. 

Sykdomsrelatert underernæring 

En av fire på sykehus og en av tre i sykehjem er i risiko for å bli eller er underernært. 

Risikogrupper for å utvikle underernæring er eldre og pasienter med kroniske sykdommer. 

Pasienter som er underernærte har opp til tre ganger så lang liggetid, 

større bruk av medisiner og antibiotika og høyere sykelighet og dødelighet. Målrettet 

dokumentasjon av ernæringsstatus, tidlig identifisering og behandling av pasienter i 

ernæringsmessig risiko gir både helsemessige og økonomiske gevinster (IS-1580; 

Helsedirektoratet). 

21 Ferri et al: Global prevalens of Dementia: A Delphi consensus study. Lancet 366, 2112-2117 

22 Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2010, 47.

Sansetap 


Det er normalt at sansene svekkes med høy alder. En undersøkelse gjort i 2000 i en 

norsk bykommune viste at ca. 3 % av brukerne av pleie- og omsorgstjenestene hadde 

både synstap og hørselstap av så alvorlig grad at det førte til tilstanden døvblindhet. 

Det er en tilstand som medfører store problemer med kommunikasjon og orientering 

i omgivelsene. Undersøkelsen viste også at slike alvorlige sansetap i kombinasjon 

forekom hos ca 10 % av beboere i sykehjem. De fleste med alvorlige sansetap er over 

80 år. Nyere undersøkelser fra Diakonhjemmet Høyskole viser sammenheng mellom 

alvorlige sansetap i kombinasjon og fallulykker med hoftebrudd. 

6.3 Sykdomsutviklingen i befolkningen generelt 

Hjerte- og karsykdommer 

Hjerte- og karsykdommer omfatter hjerteinfarkt, angina pectoris, hjertesvikt, hjerneslag 

og perifer karinsuffisiens. 

Akutt hjerteinfarkt rammer 12 000 – 15 000 nordmenn hvert år. Forekomsten av hjerte- 

og karsykdommer i befolkningen som helhet er nå på tilbakegang i Norge. Vi finner 

også en internasjonal nedgang i dødelighet av koronarsykdommer, og dødeligheten i 

Norge har sunket betydelig. En økt innvandrerpopulasjon vil ha betydning for en økning 

i koronarsykdom, men dette vil ikke oppveie den generelle nedgangen. Det har vært 

en nedgang i åpne hjerteoperasjoner gjennom de siste 6-8 år. Frem til 2008 var det 

en økning i PCI (perkutan blokking), men dette har også flatet ut og viser nå en liten 

nedgang. 23 

Årsakene til reduksjonen for arteriosklerose skyldes vesentlig endring i livsstil (røykevaner), 

økt behandling med kolesterol- og/eller blodtrykkssenkende midler. Det kan 

også skyldes at flere lever med symptomer og plager som holdes i sjakk av medisiner. 

23 Nasjonalt hjertekirurgiregister 

51


52 

Figur 6.2 Utvikling av hjerneslag hos menn og kvinner 2000-2030. Absolutte tall 

og prosent. 

Antall nye tilfeller 

Prosentvis endring med utgangspunkt 

i “dagens” antall 


14 000 100 

12 000 

10 000 

8 000 

6 000 

4 000 

2 000 

0 

Kvinner 

2 000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2 000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 

Kreftsykdommer 

Menn 

80 

60 

40 

20 

0 

Menn 

Kvinner 

Det finnes god og pålitelig historisk statistikk i Kreftregisteret for utvikling av nye krefttilfeller. 

I dette registeret kan sykdomsutviklingen følges for ulike aldersgrupper. Derved 

kan det skilles mellom reelt endret sykdomspanorama og effekten av en endret 

alderssammensetning. 

Generelt vil økningen i de eldre befolkningsgruppene føre til økt forekomst av de fleste 

krefttyper. 50 % av alle nye krefttilfeller blir registrert hos pasienter over 70 år.


Figur 6.3 Utviklingen i antall nye krefttilfeller pr 100 000 innbyggere i perioden 

1990-2008 fordelt på krefttyper og kjønn. Kvinner 

Per 100 000 personer 

110 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

ÅR 

1990 

1991 

1992 

1993 

Helseregion Nord Helseregion Midt Helseregion Vest 

1994 

1995 

1996 

1997 

1998 

1999 

2000 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 

2008 

hele landet, magekreft 

hele landet, tykktarmskreft 

hele landet, endetarmskreft 

hele landet, lungekreft 

hele landet, føflekkreft 

hele landet, brystkreft 

hele landet, livmorhalskreft 

For mange typer kreft finner vi en stabil forekomst eller nedgang, som for magekreft 

og livmorhalskreft. For brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn har det vært 

en stor økning. Dette kan ha sammenheng med økt tidlig diagnostikk i forbindelse 

med mammografiprogrammet og bruk av PSI og biopsi. Lungekreft (særlig hos 

kvinner), tykktarmskreft, samt hudkreft har også vist en klar økning. 

Figur 6.4 Utviklingen i antall nye krefttilfeller pr 100 000 innbyggere i perioden 

1990-2008 fordelt på krefttyper og kjønn. Menn. 

Per 100 000 personer 

200 

175 

150 

125 

100 

75 

50 

25 

10 

ÅR 

1990 

1991 

1992 

1993 

1994 

1995 

1996 

1997 

1998 

1999 

2000 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 

2008 

hele landet, magekreft 

hele landet, tykktarmskreft 

hele landet, endetarmskreft 

hele landet, lungekreft 

hele landet, føflekkreft 

hele landet, prostatakreft 

53


54 

Vi har ingen sikre indikasjoner på om denne utviklingen vil fortsette, men i og med at 

årsakene til disse kreftformene (med unntak av lungekreft) ikke er dokumentert, er det 

grunn til å anta at det vil skje en ytterligere økning de nærmeste årene. 

Fedme blant barn og unge 

Overvekt og fedme beregnes ut fra IOTFs grenseverdier (International Obesity Task 

Force eller Coles indeks) som angir kjønnsspesifikke grenseverdier for aldersgruppen 

2-18 år. 

I følge Barnevekststudien 2010 24 er andelen barn med overvekt og fedme 19 prosent 

i 2010. Dette er en økning på 3 % fra 2008. Til sammen 22 prosent av jentene og 

17 prosent av guttene på 8 år er overvektige eller har fedme (beregnet ut fra IOTF 

eller Coles indeks). Forekomsten av fedme isolert sett viser seg å være uforandret i 

årene 2008-2010. Mellom 3-5 prosent har en KMI som tilsvarer fedme. 

Tidligere undersøkelser indikerer at forekomsten av overvekt og fedme har økt. En 

studie fra Bergen viser at andelen ”tunge” barn var blitt trefire ganger større i perioden 

1971-74 til 2003-06. Også en undersøkelse fra Tromsø konkluderte med at overvekt 

blant jenter på 4 år økte fra 7,4 til 16,8 prosent i perioden 1980-2005 25 . 

Selv om andelen overvektige barn og unge i Norge har økt jevnt de siste 30 årene, 

har vi ligget betydelige lavere enn land i Sør-Europa og England. 

De nevnte undersøkelsene er ikke sammenlignbare, så det er for tidlig å si noe om 

denne økningen i fedme og overvekt ser ut til å fortsette eller ikke. Når Barnevekststudien 

2012 er gjennomført, vil vi ha sikrere holdepunkter for å si noe om dette. 

Fedme blant voksne 

Stadig flere voksne utvikler fedme. I 2003 hadde mellom 14 og 22 prosent av 

40-åringer i tre utvalgte en KMI over 30. Andelen med alvorlig fedme (KMI høyere 

enn 40) utgjorde mellom 0,2 og 1,5 prosent av de fremmøtte til helseundersøkelsen 

i tre utvalgte fylker. 

Figur 6.5 viser utviklingen i overvekt og fedme i perioden 1965-2003. De siste helseundersøkelsene 

tyder på at veksten i utbredelse av fedme blant voksne fortsetter. 

24 Folkehelseinstituttets barnevekststudie 2010 

25 Dvergsnes 2005


Figur 6.5 Utviklingen av fedme fordelt på kvinner og menn 1965-2002 26 . 

Proportion BMI >30 (%) 

20 

15 

10 

5 

Men Women 

0 

Period 1965-69 1970-74 1975-79 1980-84 1985-89 1990-94 1995-99 2000-02 

Personer med fedme har statistisk sett større sannsynlighet for å utvikle diabetes 

type 2, sykdommer i galleveiene, søvnapné, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, 

hjerneslag, slitasje i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer (eksempelvis tykktarmskreft 

hos menn). 

Diabetes type 2 

Forekomsten av diabetes i befolkningen i Norge er ca 4 prosent. Kvinner har mer 

diabetes enn menn og visse innvandrergrupper har oftere diabetes enn den øvrige 

befolkningen. Blant innvandrere fra Pakistan er eksempelvis forekomsten dobbelt så 

høy som i den etnisk norske befolkningen, dvs ca 8 prosent. Forskjellene er betydelige 

selv etter korrigering for fysisk aktivitet, utdannelse, høyde og fertilitet 27 . Mye tyder på 

at forekomsten av diabetes type 2 vil øke i årene fremover, blant annet som følge av 

aldrende befolkning. Blant 60- og 75-åringer har henholdsvis fem og ti prosent kjent 

diabetes 28 . 

26 WHO Health statistics 

27 www.helsedirektoratet.no/fagnytt/diabetes 

28 www.fhi.no 

55


56 

Figur 6.6 Prevalens av diabetes hos aldersgruppen over 65 år 

Antall tilfeller i befolkningen Prosentvis endring med utgangspunkt i “dagens” antall 


60 000 

50 000 

40 000 

30 000 

20 000 

10 000 

0 

Nyresvikt 

Kvinner 

Menn 

ÅR 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 

ÅR 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

Menn 

Kvinner 

Det viser seg at antall pasienter med kronisk nyresykdom har økt sterkt gjennom de 

siste 20 år. Bakgrunnen for nyresykdom har endret seg fra infeksjoner til karlidelse 

(hypertensjon og diabetes). Det er behov for oppfølging av en stor gruppe nyretransplanterte, 

og indikasjonene for dialyse er utvidet. Økningen i nye dialysepasienter 

synes å avta noe, men med bedre teknikk og lengre overlevelse vil det være et økt 

behov for spesialpersonell innen dette feltet. 

Tabell 6.1 Prevalens av kronisk nyresykdom 1990, 1995, 2000, 2005 og 2009 

Modalitet 

År 

1990 1995 2000 2005 2009 

Hemodialyse 212 344 526 805 988 

Peritoneal dialyse 39 58 119 158 228 

Fungerende graft 1182 1560 1963 2425 2853 

Totalt 1413 1962 2608 3386 4069 

Muskel- og skjelettlidelser 

Muskel og skjelettlidelser er utbredt, og flere undersøkelser tyder på at forekomsten 

av slike plager holder seg stabil i befolkningen over tid. For de fleste er plagene lette 

og kortvarige, og kan anses som en naturlig del av livet. Mange har langvarige og/eller 

tilbakevendende plager.


I den norske befolkning rapporterer cirka 80 % at de har hatt plager fra muskel- og 

skjelettsystemet siste måned. 15-20 % av befolkningen angir at de har hatt smerter/ 

plager fra mer enn fem lokalisasjoner i muskel- og skjelettsystemet sist uke. 

Det er en tendens i senere tid til at en større andel får langvarige plager. 60 % av 

kvinner og 40 % av menn har hatt plager og stivhet i muskler og ledd i minst tre 

måneder i løpet av et år. Forekomsten av muskel- og skjelettplager er klart større 

hos eldre, de med lav utdanning, innvandrere og hos kvinner. 

For den enkelte som rammes har det ofte betydelige konsekvenser i form av smerter, 

redusert funksjon og livskvalitet. En MMI undersøkelse fra 2007 har vist at på to år har 

1, 5 millioner nordmenn oppsøkt behandling for muskel- og skjelettplager som også 

utgjør hyppigst årsak til poliklinisk kontakt ved sykehus for kvinner. 

Muskel- og skjelettlidelser er den hyppigste årsaken til legebesøk, korttids og langtids 

sykefravær, samt uføretrygd. I 2002 skyltes i alt 46 % av sykefraværet og 33 % av 

uførepensjoner muskel- og skjelettlidelser. Sammenlignet utgjorde muskel- og skjelettlidelser 

39,4 % av andelen legemeldt sykefravær, og 31,4 % av nye uførepensjonister 

i første kvartal av 2008. 

KOLS 

Forekomsten av KOLS er nesten doblet fra ca 7 % i den voksne befolkingen midt på 

1990-tallet til ca 13 % midt på 2000-tallet. Rundt 370 000 personer i Norge lever med 

KOLS i 2011. Av disse er om lag 40 % - ca 150 000 udiagnostiserte 29 . Kolsrådet anbefaler 

at alle personer over 35 år som røyker daglig eller arbeider i risikoyrker og 

som har luftveissymptomer, blir undersøkt årlig med spirometri. 

Astma, allergi og overfølsomhetssykdommer 

Forekomsten av astma og allergisk sykdom har gjennom de siste tiår øket mye og 

øker fortsatt. Dette er dokumentert gjennom Miljø-Barneastma undersøkelsen i Oslo 

med forekomst hos 10 åringer på vel 20 % 30 . Økningen i forekomst over de siste tiår 

har tiltatt, slik at økningen er høyere nå enn for 10-15 år siden. 

29 Juli 2011 - ”Nasjonalt kolsråd vurdering av Nasjonal strategi for kols-området 2006-2011 og innspill til videre arbeid på kolsområdet 

etter 2011” 

http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00350/_Nasjonalt_kolsr_d__350769a.pdf 

Rådet oppgir disse referansene på antall udiagnostiserte: A Johannessen, E Omenaas, P Bakke, A Gulsvik. Incidence of 

GOLDdefined chronic obstructive pulmonary disease in a general adult population. Int J Tuberc Lung Dis 2005, 9(8): 926 

932. 

30 Lødrup Carlsen KC, Haland G, Devulapalli CS, MuntheKaas M, Pettersen M, Granum B, et al. Asthma in every fifth child in 

Oslo, Norway: a 10-year follow up of a birth cohort study. Allergy. 2006;61(4):454-60. 

57


58 

Figur 6.7 Prevalens I forekomst av astma 1948-2005 

Prevalence (%) 

Prevalence of asthma in published Norwegian studies from 1948 

21 

20 

19 

18 

17 

16 

15 

14 

13 

12 

11 

10 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

UUS 

KCLC 

1950 

Studies marked with asterics, have employed identical questionnaires 

1960 

1970 

1980 

Økningen hos barn og ungdom vil føre til en sterkt økende forekomst hos voksne etter 

hvert som barn og ungdommen vokser opp. 

Livstidsrisikoen for astma er svært høy. Sykdommen starter tidlig i livet og medfører 

høy sykelighet, behov for oppfølging og kontroller samt stort medikamentforbruk. 

Andre allergiske sykdommer øker tilsvarende; fødemiddelallergi er økende i flere 

undersøkelser. I Miljø Barne Astma- undersøkelsen i Oslo var forekomsten av aktiv 

allergisk rhinitt hos 10 åringer 11.8 % 31 , men når man også tar med den voksne befolkningen 

affiserer allergisk rhinitt ca 20 % av befolkningen 32 . Det er rapportert markant 

økning i fødemiddelallergier i Australia, Storbritannia 33 , USA 34 og andre land 35 . Likeledes 

foreligger rapporter om dramatiske økninger i fødemiddelinduserte anafylaksier 

(allergisjokk, den mest alvorlige ytringsform av allergi) 36 . 

Nyere tall viser videre at 16 % av toåringene i Trondheim hadde eksem 37 . 70 % av 

tilfellene hadde et mildt eksem. 

31 Bertelsen RJ, Carlsen KC, Carlsen KH. Rhinitis in children: co-morbidities and phenotypes. Pediatr Allergy Immunol. 

2010;21(4 Pt 1):612-22. Epub 2010/05/07. 

32 Bousquet J, Khaltaev N, Cruz AA, Denburg J, Fokkens WJ, Togias A, et al. Allergic Rhinitis and its Impact on Asthma (ARIA) 

2008 update (in collaboration with the World Health Organization, GA(2)LEN and AllerGen). Allergy. 2008;63 Suppl 86:8-160. 

Epub 2008/03/26. 

33 Gupta R, Sheikh A, Strachan DP, Anderson HR. Time trends in allergic disorders in the UK. Thorax. 2007;62(1):91-6. Epub 

2006/09/05. 

34 Sampson HA. Update on food allergy. The Journal of allergy and clinical immunology. 2004;113(5):805-19; quiz 20. Epub 

2004/05/08. 

35 Keil T. Epidemiology of food allergy: what’s new? A critical appraisal of recent population-based studies. Current opinion in 

allergy and clinical immunology. 2007;7(3):259-63. Epub 2007/05/10. 

36 Poulos LM, Waters AM, Correll PK, Loblay RH, Marks GB. Trends in hospitalizations for anaphylaxis, angioedema, and 

urticaria in Australia, 1993-1994 to 2004-2005. J Allergy Clin Immunol. 2007;120(4):878-84. Epub 2007/10/13. 

37 Smidesang mai 2010 

1990 

2000 

2005

Andre somatiske sykdommer 


Det er også grunn til å anta at vi får økt forbruk av helsetjenester fra funksjonshemmede 

som har fått lengre levetid. Personer med Downs syndrom har for eksempel 

fått økt forventet levealder fra 20 til 60 år, og som med økende alder ofte utvikler 

flere og sammensatte lidelser. Det er også grunn til å anta at tallet på brukere av 

”oppgraderte og dyre tjenester” vil øke kraftig framover, særlig etter 2020 38 . 

Spesialisthelsetjeneste for målgruppen for habilitering (personer med psykisk 

utviklings hemning, tidlig ervervede hjerneskader, mentalt retarderte med epilepsi og 

andre nevrologiske følgetilstander, autisme med mer) krever tverrfaglig spesialisert 

utredning og krevende medisinsk oppfølgning. Særlig er spesialkompetanse innen 

nevrologi og psykiatri nødvendig. Det er i dag ca. 13 årsverk i nevrologi tilknyttet 

habiliteringstjenesten for voksne i Norge. Vel halvparten av disse er faste fulltidsstillinger. 

Det er imidlertid ikke et fullt årsverk til psykiatere totalt i habiliteringstjenestene 

i Norge. Dette til tross for at psykiske lidelser hos de pasientene som 

trenger habiliteringstjenesten er dobbelt så hyppig forekommende enn i normalbefolkningen 

39 . 

Ved Oslo universitetssykehus er det foretatt framskrivinger av liggedager innen deres 

behandlingsområder 40 . Denne oversikten gir et bilde av hvilke type sykdommer som 

muligens kan øke og i hvilken grad. 

38 SSB: 2009/38 

39 Kronikk i Aftenposten 03.11.11 av Nils Olav Aanonsen, OUS 

40 Oslo universitetssykehus: Reviderte resultater av fremskriving 2009-2009. Internt notat. 

59


60 

Tabell 6.1 Framskrivning av liggedager 2009-2030. Oslo universitetssykehus. 

Endring i liggedager 2009-2030 Prosent 

Sykdommer i åndedrettsorganene 44,0 

Sykdommer i sirkulasjonsorganene 43,5 

Infeksiøse og parasittære sykdommer 42,4 

Sykdommer i fordøyelsesorganene 41,3 

Sykdommer i hud, underhud og bryst 41,2 

Sykdommer i mannlige kjønnsorganer 40,6 

Nyre- og urinveissykdommer 39,0 

Psykiske lidelser og rus 38,5 

Sykdommer i muskel- , skjelettsystemet og bindevev 37,0 

Sykdommer i lever, galle og bukspyttkjertel 36,3 

Sykdommer i nervesystemet 36,2 

Sykdommer i bryst 36,1 

Øyesykdommer 35,4 

Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer 34,7 

Myeloproliferative sykdommer og lite differensierte svulster 32,2 

Signifikant multitraume 32,1 

Øre-, nese- og halssykdommer 31,7 

Indresekretoriske- , ernærings- og stoffskiftesykdommer 31,3 

Sykdommer i blod, bloddannende organer og immunapparat 30,9 

Forbrenninger 29,6 

Skade, forgiftninger 28,7 

Nyfødte med tilstander som har oppstått i perinatalperioden 27,5 

Sykdommer under svangerskap, fødsel og barseltid 20,1 

I disse tallene legges det til grunn en ren framskrivning. Det betyr at nye behandlingsmetoder, 

endret oppgavedeling mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, forebyggende 

medisin eller andre påvirkningsfaktorer ikke er tatt hensyn til, og de må 

dermed tolkes med forsiktighet. 

Som oversikten viser anslås infeksiøse og parasittære sykdommer til å være blant de 

tre årsakene med størst økning i liggedager. Dersom vi får økning i infeksjoner og hittil 

ukjente virus, kan sykdomsbildet endre raskt, særlig med økt forekomst av antibiotikaresistente 

infeksjoner. 

Psykiske lidelser 

Folkehelsa anslår at ca halvparten av befolkningen vil rammes av én psykisk lidelse 

i løpet av livet. Det finnes ikke tydelige holdepunkter for at forekomsten av psykiske 

lidelser og plager har økt, men flere enn tidligere får behandling 41 . 

41 www.fhi.no


Figur 6.8 Insidensutvikling (utviklingen i antall nye registrerte tilfeller) av psykiske lidelser 

pr 100 000 innbyggere i perioden 1990-2008 fordelt på aldergrupper. 

Prosent 

16 

15 

14 

13 

12 

11 

10 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

ÅR 

1998 

2002 

2005 

2008 

kjønn samlet alle voksne (16+ år) 

kjønn samlet, 16-24 år 

kjønn samlet 25-44 år 



kjønn samlet 75 + år 

I følge figuren er det særlig i aldergruppen 1624 år vi finner den største økningen. 

Om dette er et uttrykk for en reell økning eller lavere indikasjonstilling, bedre avdekkingsevne 

eller bedre registrering, vet vi ikke. Hvis dette er uttrykk for en reell økning, 

medfører det behov for ytterligere styrking av helsetjenester innen psykisk helsevern 

for barn og unge. 

Ifølge Folkehelsa er det ca 15-20 prosent av alle barn mellom tre og 18 år som har 

nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon 

og atferdsforstyrrelser. Av disse vil ca halvparten (8 prosent) ha så alvorlige symptomer 

at det oppfyller kravene til en psykiatrisk diagnose. 

Depresjon og angst forventes det også en økning av, delvis som en følge av eldre 

befolkning 42 , men også generelt i befolkningen 43 . Psykiske problemer er en vesentlig 

årsak for om lag en fjerdedel av de 900 000 personene i yrkesaktiv alder som står 

utenfor arbeidslivet i Norge 44 . I 2020 vil psykiske lidelser være den viktigste årsaken til 

sykdomsbelastning i vestlige land, og WHO antar at den samlede belastningen med 

uførhet og for tidlig død på grunn av depresjon vil øke. 

Depresjon koster samfunnet trefire ganger mer enn hver av de mest alvorlige sinnslidelsene, 

henholdsvis schizofreni, bipolar lidelse, og tre ganger så mye som selvmord 

og alvorlige personlighetsforstyrrelser. Hver tredje pasient med alvorlig somatisk 

lidelse har depresjon i moderat grad. Depresjon oppdages sjelden, underbehandles, 

fordyrer bruk av somatiske helsetjenester og svekker rehabilitering. 

42 Dagens Medisin, 11 november 2010 

43 Ny nasjonal helseog omsorgsplan 2011-2015 

44 Helsedirektoratet: Utviklingstrekkrapport 2010 

61


62 

Rus- og avhengighet 

Rusmiddelrelatert sykelighet skaper betydelige folkehelseproblemer og påfører individer 

helseproblemer som må behandles i helsevesenet. I tillegg er det betydelig 

dødelighet knyttet til rusmiddelbruk. 

I Norge har omsetningen av ren alkohol økt jevnt fra 4,47 liter per person over 15 år til 

6,75 i 2008. Nyere statistikk fra Statens institutt for rusmiddelforskning viser et økende 

antall innleggelser i somatiske sykehus med alkoholrelaterte hoveddiagnoser fra 

1999-2010. En beregning fra 1998 fant at om lag 11 % av innleggelsene i somatiske 

sykehus er alkoholrealterte. 

387 personer døde som følge av alkohol i 2009 i følge SSB, fire ganger så mange 

menn som kvinner. Totaltallet er noe under gjennomsnittet for de siste syv årene. 

Det ble på 1990-tallet estimert at om lag 1500 dødsfall årlig kan knyttes direkte til 

alkoholbruk. 

Tabell 6.2 Innleggelser i somatiske sykehus 

med alkoholrelaterte hoveddiagnoser 1999-2010 45 

ICD 

10 2 Hoved-diagnose Kjønn 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 

Totalt 2505 2594 2500 2903 2960 3099 2950 3585 4206 4418 4327 4482 

Menn 1741 1812 1778 2029 2069 2225 2047 2449 2859 3055 2896 3092 

Kvinner 764 782 722 874 891 874 903 1136 1347 1363 1431 1390 

F 100 Akutt intoksikasjon m (m) 560 633 632 789 818 880 835 1009 1330 1484 1485 1560 

F 102, 

F 104, 

Psykisk lidelse og 

atferdsforstyrrelse 

k (f) 409 458 414 472 480 492 500 698 832 836 931 929 

m (m) 813 848 752 725 706 704 651 745 814 872 757 870 

F 107 k (f) 183 193 144 170 144 118 131 159 184 190 219 187 

K 700 

– K 

704, 

Alkoholinduserte 

leverskader 

m (m) 309 273 343 466 509 600 520 656 677 660 620 624 

K 709 k (f) 160 123 155 221 256 251 259 272 326 335 268 267 

I 426 

Alkoholisk 

kardiomyopati 

m (m) 32 17 18 16 17 13 9 10 8 6 7 3 

k (f) 4 1 2 2 3 1 2 1 0 0 1 2 

K 292 Alkoholisk gastritt m (m) 27 41 33 33 19 28 32 29 30 33 27 35 

k (f) 8 7 7 9 8 12 11 6 5 2 12 5 

Storparten av helseskadene skyldes bruk av alkohol, dernest bruk av opiater (heroin). 

Men også bruk av andre rusmidler og avhengighetsskapende legemidler kan medføre 

problemer som må behandles i helsetjenesten. 

Alkoholforbruket blant eldre er i vekst, dette gjelder generelt forbruk og skadelig bruk. 

Alkoholbruk har påvisbar sammenheng med mange alminnelige sykdommer og plager 

som eldre opplever. 

45 Tallene for 2006-2009 er justert fra Rusmidler i Norge 2010 etter korreksjon fra NPR


Per 31 desember 2010 var det 6015 pasienter i LAR. Det var en økning på ca 650 

pasienter gjennom året. Det er ingen tegn til at innsøkingen til LAR flater ut. 

Andelen pasienter med dobbelproblematikk vil øke i årene som kommer grunnet 

større fokus på samtidig behandling av begge lidelser. 

Det er også helseproblemer knyttet til rusmiddelbruk i normalbefolkningen, blant annet 

helgefyll. Dette omfatter bl.a. behandlingstrengende fysiske skader etter vold, ran og 

voldtekter, trafikkulykker samt langtidstraumer som kan være så alvorlige at betydelig 

hjelpe- og støttearbeid er nødvendig. Også helseproblemer for tredjeperson, særlig 

rusmiddelbrukerens barn, partner og øvrige familie inngår her. På de fleste av områdene 

over mangler nyere systematiske oversikter som beregner skadeomfang og 

sammenheng med rusmiddelbruk, antall pasienter og kostnader for helsetjenesten. 

6.4 Endringer i andel minoriteter 

Som gruppe har innvandrere dårligere helse enn andre i Norge. SSB viser at det er 

særlig psykosomatiske og psykiske plager som skiller innvandrere fra befolkningen for 

øvrig. Ser vi på psykiske plager viser SSB-undersøkelsen at symptomer på psykiske 

problemer ligger på 9 % i hele befolkningen, mens andelen er tre ganger så høy blant 

innvandrere. Barn av innvandrere har høyere forekomst av psykiske plager enn etnisk 

norske barn. 

Befolkningsfremskrivinger viser at personer med minoritetsetnisk bakgrunn i økende 

grad vil få behov for helseog omsorgstjenester. Endringer i befolkningssammensetning 

får konsekvenser for det kommunale hjelpeapparatet, og kommunene vil bli nødt til 

å justere innretning og innhold i tjenestene for å møte utfordringene i en sammensatt 

befolkning. Det er også utfordringer i forhold til diagnostisering og behandling av 

psykiske lidelser hos en større andel eldre pasienter med flerkulturell bakgrunn. 

6.5 Oppsummering og konsekvenser for kompetansebehov 

Det forventes en sterk økning i aldersrelaterte lidelser i befolkningen. Figur 6.9 viser 

en prognose over utviklingen av de vanligste lidelsene blant eldre. 

63


64 

Figur 6.9 Endring i sykdomshyppighet for den eldste del av befolkningen 

Prosentvis endring 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

ÅR 

Aldersdemens Blodtrykk Slag Hjertesvikt 

Diabetes 

Hofteproteser 

Kreft Leddgikt Lårhalsbrudd 

2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 

Figuren viser en forventet økning på 50-60 % for alle de aldersrelaterte lidelsene: 

høyt blodtrykk, hjerneslag, hjertesvikt, diabetes, kreft, muskel- og skjelettplager, 

lårhalsbrudd og hofteslitasje/atrose. Sansetap og underernæring er også svært 

hyppig forekommende i de eldste aldersgruppene. Det forventes også en økning 

i alders relaterte psykiske lidelser som demens. Vi får ikke minst flere eldre pasienter 

med sammensatte lidelser. 

Blant den voksne befolkningen tyder det på at vi får en økning i fedme, diabetes type 

2 og sykdommer i åndedrettsorganene (eksempelvis KOLS hos kvinner og astma 

generelt), nyresvikt og allergier. Visse kreftformer som tykktarmskreft og lungekreft 

forventes økning i, samt brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn. 

Det forventes økning i forekomst av psykiske lidelser, særlig depresjon og angst. 

Sykdomsbildet indikerer sterkt et behovet for ulik (eller tverrfaglig) kompetanse og ikke 

minst kompetanse på forebygging, behandling og oppfølging av disse “vekstområdene”. 

Kompetansebehovene som følge av dette omtales grundigere i kapittel 11.

7 Medisinsk og teknologisk utvikling 

Dette kapittelet omhandler de faktorene som vil ha betydning for behovet for kompetanse 

som følge av den medisinske utvikling, innføring av nye behandlingsformer og 

teknologi inkludert velferdsteknologi, telemedisin og e-helse. 

7.1 Utvikling innen medisin 

Den medisinske utviklingen har ikke hatt de mange store sprangene i utvikling de 

senere årene: det er lenge siden en oppfinnelse på linje med penicillin ble oppdaget 

og det er trolig ingen slik ny oppfinnelse på trappene. Ett unntak er ny medisinsk viten 

innen genterapi der molekylærmedisinske teknikker vil få store konsekvenser for 

medisinsk behandling. Samtidig er det ikke oppnådd ønskede resultater på dette 

området ennå, og dette kan fortsatt ta tid. 

I en utredning fra de australske myndighetene er det skissert en mulig utvikling innen 

medisin mot stor bruk av nanomedisin, stamcellebehandling og xenotransplantasjoner. 

Figur 7.1 En mulig utvikling 46 

Radional drug design 

ICT developments 

Computer-aided surgery 

robotic surgery 

Minimally invasive 

surgery 

Tissue engineering 

New vacccines 

Genetic testing 

2005 2010 2015 2020+ 

Currently used or in late stage trials. 

Imaging advances 

Bioengineered and 

artificial organs 

Blood 

substitutes 

Gene 

therapy 

Pharmacogenomics 

Currently in early to medium stages 

of development with some successes 

already reported or trials taking place. 

Nanomedicine 

Xenotransplantation 

Stem cells 

Currently in very early stages of 

development and/or facing 

significant barriers 

Bruk av stamceller og nanomedisin vurderes som svært sannsynlig, men xenotransplantasjoner 

anses allerede som mer uaktuelt. 

7.2 Utviklingen innen legemidler 

Legemiddelskader i helsetjenesten kan ofte forklares med systemfeil, for eksempel 

ufullstendig opplæring, manglende rutiner, uklar ledelse og ansvarsdeling, eller 

manglende informasjonsoverføring. 

46 Australian Goverment: Future advances in Medical Technology. 2005 

65


66 

I forbindelse med Stortingsmelding nr 18 (2004-2005) “Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk” 

la Stortinget føringer for at legemiddelbruken må forbedres. “Legemidler” 

er også et innsatsområde i Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. 

Den overordnete målsetningen i kampanjen er riktig forskrivning og bruk av legemidlene 

gjennom flere tiltak, blant annet bedre utnyttelse av kompetent helse personell 

ved legemiddelgjennomgang. 

7.3 Utviklingen innen medisinsk teknisk utstyr 

Stortinget vedtok i 1998 en plan for utstyrsinvesteringer i sykehus for perioden 1998- 

2002 (utstyrsplanen). Denne innebar en ekstraordinær satsing på 5,3 milliarder på IT 

og medisinsk-teknisk utstyr for å styrke utstyrssituasjonen ved alle norske sykehus. 

Medisinsk-teknisk utstyr er av avgjørende betydning for å nå sentrale helsepolitiske 

mål om større kapasitet, bedre kvalitet og effektivitet i pasientbehandlingen. Manglende 

og foreldet utstyr vil bidra til å begrense sykehusenes behandlingskapasitet og 

avvikling av ventelister. I tillegg berører det pasientsikkerheten. 

For å kunne prioritere riktig ved investering i nytt medisinsk utstyr må foretakene ha 

kontroll på utstyrsparken sin og det må foreligge en strategi for oppdatering og fornyelse 

av utstyrsparken. 

7.4 Medisinsk-teknologisk utvikling 

Den medisinsk teknologiske utviklingen har vært enorm de siste årene. Teknologien kan 

kategoriseres på flere måter, men vi har valgt følgende inndeling: 

Billedveiledet behandling 

Et område der det har skjedd store endringer er innen billeddiagnostikk med utviklingen 

fra røntgen til ultralyd, CT, MR, fMRI og PET. Overgangen mellom diagnostikk og 

behandling har blitt utvisket med blant annet nye billedveiledete og mini-invasive behandlingsmetoder. 

Behandling av hjernesvulst ved 3D ultralyd er ett eksempel på hvordan 

teknologi kan brukes til å behandle lidelser som før ikke lot seg behandle, samt behandle 

pasientene på en atskillig mer skånsom måte og med langt bedre resultater. 

Teknologidrevede behandlingsmetoder 

De teknologidrevete behandlingsmetodene omfatter blant annet 

• kikkhullskirurgi 

• roboter/automatisering 

• mikro/nanoteknologi 

• genforskningsbasert behandling.

Kroppssensorer 


Kroppssensorer benyttes både til diagnostisering og behandling. Kapselendoskopi er ett 

av eksemplene på en teknologi som er på trappene. Noen av disse muliggjør behandling 

og oppfølging i andre settinger enn i institusjon, for eksempel hjemmebehandling. 

Velferdsteknologi 47 

Hovedformålet med nye velferdsteknologiske løsninger er at helseog omsorgstjenester 

kan videreutvikles og opprettholdes i en fremtid, der tilgang på tjenesteytende 

personell kan bli en knapphetsfaktor. 

“Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til 

økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og 

styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, 

psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som 

teknologisk støtte til pårørende og eller bidra til å forbedre tilgjengeligheten, ressursutnyttelse 

og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange 

tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.”, jf. NOU 2011:11 

Innovasjon i omsorg 

NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg skisserer framtidsutsiktene til noen områder innen 

velferdsteknologi. Eksemplene er i hovedsak hentet fra den europeiske «Ambiant 

Assisted Living Innovation Alliance» (AALIANCE 2009). 

47 Begrepsforklaring: Produkter som løfteroboter, robot-støvsugere er typisk velferdsteknologi som i hovedsak faller utenfor 

eHelse begrepet. Mens varslings- og lokaliseringsteknologier i stor grad vil falle inn under eHelsebegrepet. 

67


68 

Tabell 7.1 Tele-monitorering og egen oppfølging av kroniske sykdommer 

«Veikart» Kort sikt (2013) 

Tele-monitorering av 

pasient – Status vedr. 

parametre som kan 

overføres 

Bærbare 

multisensorplattformer 

Implanterte 

multisensorplattformer 

Egen håndtering av 

kroniske sykdommer 

ECG, EEG, akselerasjon, 

bevegelse, vekt, trykk, 

temperatur, hjertelyd 

Kapsler som inntas og som 

kan overføre parametre 

som pH, temperatur, 

trykk, hjertelyd, blodstrøm, 

respirasjon 

Mobiltelefon som er trådløst 

tilknyttet sensorer på eller 

inne i kroppen 

Sensorer som drives av 

batterier, også oppladbare 

Blyfri ECG og respirasjon 

Sensorer som drives av 

batterier, også oppladbare 

Pasienten deltar aktivt selv 

i oppfølging av kroniske 

sykdommer 

Middels sikt 

(2018) 

Eksterne 

biomarkører 

Sensorer 

som drives av 

energisamlere 

(f.eks. lysenergi, 

osmoseenergi) 

Sensorer 

som drives av 

energikilde 

trådløst 

Sensorer 

som drives av 

energikilde 

trådløst 

Lang sikt (2025) 

Biomarkører som er 

implantert og sender 

signaler trådløst 

Teknologi overflødiggjør 

aktiv inngripen fra 

pasienten i oppfølging av 

kroniske sykdommer

Tabell 7.2 Robotassistenter 


Robottype Kort sikt (2010) Middels sikt (2015) Lang sikt (2020+) 

Profesjonell 

«robotmedarbeider» 

Profesjonell 

rengjøringsrobot 

Personlig «rydderobot» 

Personlig 

rengjøringsrobot 

Kan lære seg 

topologi selv. Kan 

håndtere kjente 

faste objekter med 

en hånd. Symbolske 

håndbevegelser 

Kan lære seg oppgaver 

vha grafisk beskrivelse 

på kart. Kan plukke opp 

enkle faste objekter 

med en hånd 

Samler alt. Ikke i stand 

til å sortere. 

Kan navigere fra rom 

til rom 

Kan lære seg 

omgivelsene selv. Tohånds 

manipulering 

av ukjente objekter. 

Naturlig språk 

Kan lære seg 

oppgaver ved å bli 

kjørt manuelt først. 

Kan samle sammen 

uregelmessige, faste 

objekter med to hender. 

Grunnleggende 

manipulasjon av et 

begrenset antall kjente 

husholdningsartikler 

innenfor et definert 

arbeidsscenario 

Dekker garantert 

hele rom. Foretar 

rutinemessig rengjøring 

uten at bruker griper 

inn 

Kan lære seg oppgaver 

ved å se og spørre. 

Kan manipulere 

glidende, ikke faste 

objekter. Kan styres av 

hjernen. 

Selvstendig læring 

basert på eksempel 

eller semantisk 

informasjon. Kan samle 

myke objekter med to 

hender. 

Kan håndtere 

ukjente objekter 

innenfor et definert 

arbeidsscenario 

Vet hvor den er. 

Bruker vet hvor den er. 

Rengjør hele huset 

Alle disse teknologiske mulighetene gir nye perspektiver på hva som er mulig for 

helseog omsorgstjenesten å utrette overfor pasientene. De teknologiske løsningene i 

velferdsteknologien kan også videreutvikles til å benyttes både i primær- og spesialisthelsetjenesten. 

Innstillingen om velferdsteknologi fremhever et betydelig uutnyttet potensial for 

velferds teknologiske løsninger i omsorgstjenestene, samtidig som velferdsteknologi 

aldri kan erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet. 

7.5 Telemedisin 

Telemedisin kan defineres som løsninger som gir tilgang på ekspertise, pasientinformasjon 

og helsehjelp uavhengig av hvor pasient og kompetanse er geografisk lokalisert 48 . 

Det er et mål at helseog omsorgstjenester gis så nær pasientens eller brukerens hjem 

som mulig. Informasjonsteknologi åpner for nye måter å samarbeide på og nye måter 

å levere helseog omsorgstjenester på. IKT-løsninger kan gjøre at pasienter slipper å 

reise til sykehus for å få behandling, og det kan bidra til å gi pasientene et bedre lokalt 

helsetilbud. 

48 Telemedisin er en del av eHelse begrepet, men berører velferdseknologiske løsninger når det kommuniseres helsetjenester 

“i sann tid”. 

69


70 

Telemedisinske løsninger er nyttig når spesialisthelsetjenesten skal veilede personell 

i kommunene og ved hjemmebehandling. 49 Telemedisinske løsninger kan også benyttes 

i utdanning. 

7.6 E-helse 

E-helse er en samlebetegnelse som omfatter bruk av IKT i helseog omsorgssektoren. 

E-helsesystemer kan brukes til mange formål, for eksempel kommunikasjon 

mellom personell internt i en virksomhet og mellom ulike virksomheter samt mellom 

helsepersonell og pasienter. I tillegg kan e-helsesystemer integreres i medisinsk 

teknisk utstyr for å vise og dokumentere informasjon fra disse. 

Det overordnede målet for bruk av teknologi i helseog omsorgssektoren er å understøtte 

de helsefaglige arbeidsprosessene på en slik måte at det sikrer at det ytes gode 

tjenester i hele pasientforløpet. Hensiktsmessig bruk av IKT er en sentral forutsetning 

for å nå de helsepolitiske målene om en helhetlig helseog omsorgstjeneste. 

Den gjeldende nasjonale strategien for elektronisk samhandling i helseog omsorgssektoren 

er Samspill 2.0 50 . Visjonen i strategien er “helhetlige pasient- og brukerforløp 

gjennom elektronisk samhandling”. 

I Samhandlingsreformen 51 beskrives målet for IKT-politikken som “elektronisk kommunikasjon 

skal være den normale måten å kommunisere på”. Dette innebærer at all 

dokumentasjon og informasjonsutveksling skal foregå elektronisk mellom tjenesteyterne, 

og at det er elektronisk kommunikasjon mellom tjenesteytere og pasienter 

og brukere. 

Regjeringen vil i løpet av 2012 fremme en stortingsmelding om elektronisk samhandling 

i helseog omsorgssektoren. Viktige temaer i meldingen vil være tilgang til pasientopplysninger 

i elektronisk form, elektronisk informasjonsutveksling, nett tjenester til pasient 

og bruker, samt kunnskapstøtte til helsepersonell. Overgang til rene digitale plattformer 

for informasjonsforvalting aktualiserer spørsmål knyttet til personvern og behandling av 

helseopplysninger. Velferdsteknologi vil også bli et sentralt tema i denne meldingen. 

Informasjonssikkerhet 

Norm for informasjonssikkerhet skal sikre forsvarlig behandling av pasientdata internt 

i den enkelte virksomhet og trygg kommunikasjon mellom aktørene. Normen omfatter 

alle krav som må tilfredstilles for å oppfylle lov- og forskriftskrav til informasjonssikkerhet 

i helseog omsorgssektoren. 

Helsepersonell må ha kompetanse om hvilke krav til sikkerhet som gjelder ved 

elektronisk behandling av helseopplysninger. 

49 Nasjonal helseog omsorgsplan 2011-2015: http://www.regjeringen.no/pages/16251882/PDFS/ 

STM201020110016000DDDPDFS.pdf 

50 Samspill 2.0 Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helseog omsorgssektoren 2008-13, Helsedirektoratet 2008. 

http://www.helsedirektoratet.no/samspill/samspillplanen_2_0_for_2008___2013_169664 

51 St.meld.nr.47 (2008-2009), Samhandlingsreformen, Rett behandling - på rett sted – til rett tid, Helse- og 

omsorgsdepartementet.


7.7 Oppsummering og konsekvenser for kompetansebehov 

Utviklingen innen medisinsk teknologi vil med all sannsynlighet fortsette å vokse og ha 

store konesekvenser for kompetansebehovet framover. 

I spesialisthelsetjenesten vil behovet for teknologer, fysikere, ingeniører og informatikere 

øke. En utvikling mot mer bruk av stamceller og nanomedisin vil kreve en klar 

kompetansetilførsel i helsetjenesten i form av kompetanse innen nanoteknologi, 

molekylærbiologi, nukleærmedisin, farmasi, immunologi, genetikk og hematologi. 

Den teknologiske utviklingen har allerede medvirket til store endringer i helseog omsorgstjenesten. 

Innføring av ny teknologi har medvirket til kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten. 

Dagbehandlinger har økt tilsvarende. 

Figur 7.2 Utvikling i dagbehandlinger 1999-2005 52 

Dagbehandlinger 

60 000 

50 000 

40 000 

30 000 

20 000 

10 000 

0 

1999 

2001 2003 2005 

De nye minimalt invasive teknikkene gjør at pasientene vil få ytterligere kortere sykehusopphold. 

Blant annet har innføring av skopi (artroskopi, lapraskopi og endoskopi) 

ført til at en lang rekke sykdommer som før krevde innleggelse i sykehus, nå kan 

behandles poliklinisk. Innføringen av utblokking av trange blodårer har gjort en rekke 

hjerte og karkirurgiske prosedyrer overflødige, fordi de fleste av disse pasientene nå 

kan behandles som dagpasienter. 

I løpet av det kommende tiåret vil dagbehandling eller kortidsopphold ved sykehus 

muligens bli den dominerende behandlingsformen i spesialisthelsetjenesten. Dermed 

må det antas at behovet for pleiepersonell reduseres tilsvarende. 

Oppfølging og informasjon vil i større grad utføres av kommunehelsetjenesten. Sykehjem 

og andre deler av kommunehelsetjenesten bør ha et velorganisert samarbeid og 

52 SSB 

71


72 

direkte kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten for laboratorieprøver og 

avbildningsundersøkelser. 

Også i pleie- og omsorgssektoren vil teknologiske hjelpemidler få økende betydning. 

Velferdsteknologi, som blant annet omfatter høyteknologiske kommunikasjonshjelpemidler, 

varslingssystemer og hjelpemidler ved kognitiv funksjonssvikt, kan bidra til 

bedret livssituasjon og mer trygghet for brukerne. 

Videre vil innføring av ny teknologi åpne for langt større grad av hjemmebehandling. 

For eksempel kan radiografer per i dag - ved bruk av mobilt røntgenutstyr - reise hjem til 

pasienten og utføre de nødvendige undersøkelser i hjemmet. Dermed skånes pasienten 

for transport og opphold på sykehus. Sensorer kan gjøre at pasienten slipper å dra til 

sykehus for oppfølging, men kan via kommunikasjonsteknologi få veiledning i hjemmesituasjonen. 

Det er heller ikke utenkelig at pasienter snart kan ta blodprøver hjemme 

ved hjelp av ny teknologi, og dermed bli spart for å måtte reise til sykehus. 

Utviklingen innen medisinsk teknologi og velferdsteknologi vil kreve mer kompetanse 

om bruk av ulike former for elektronisk utstyr som benyttes i pasientbehandlingen og 

hvordan disse kan samvirke. Dette inkluderer også systemer som kommuniserer med 

IKT systemer slik som elektronisk pasientjournal, elektronisk kurveløsning osv. 

Det er flere nasjonale prosjekter og innsatsområder innen ehelsefeltet som vil ha 

betydning for kompetansebehovene: 

• Elektronisk pasientjournal 

• E-resept 

• Nasjonal kjernejournal 

• Nasjonal helseportal 

• Elektronisk meldingsutveksling 

Bruk av teknologiske kommunikasjonsløsninger i sykehus der pasienter lett kan finne 

nødvendig informasjon, vil kunne bidra til reduksjon i en del oppgaver. Med slik teknologi 

kan pasienten finne god informasjon om sin egen sykdom og hvordan forholde 

seg til den, noe som i sin tur kan redusere mengden henvendelser fra pasientene. 

Det er viktig å påpeke at kompetanse i bruk av teknologien ikke er tilstrekkelig hvis 

man ikke kombinerer dette med annen kompetanse. For eksempel vil dette innebære 

kunnskap om informasjonssikkerhet, pasientsikkerhet og lov- og regelverk som setter 

rammene. Helsepersonell må ha kunnskap om hva IKT i tjenesten innebærer, forstå 

hensikten med bruken av det og forstå samspillet mellom IKT og organisasjon. Videre 

må IKT kombineres med organisasjonsutvikling, endringer av rutiner og nye måter 

å samarbeide på for å oppnå effektivisering og kvalitetsforbedring. 53 Det fordrer ikke 

minst nye krav til ledere som skal bestille, prioritere og implementere ny teknologi i 

ulike deler av helsevesenet. 

53 Fosse, Erik: Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet og den industrielle revolusjonen i helsevesenet.

8 Samhandlingsreformen – to lover og en plan 

8.1 Innholdet i samhandlingsreformen 

Gjennom Nasjonal helseog omsorgplan, St.meld.16 (2011-2015) la regjeringen den 

politiske kursen for helse og omsorgstjenester og folkehelsearbeidet de neste fire 

årene. Planen presenterer målene, beskriver utfordringer og skisserer nødvendige tiltak. 

Samhandlingsreformen ble iverksatt 1. januar 2012. Den skal sikre et bærekraftig, 

helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet 

og tilpasset den enkelte bruker. I reformen legges økt vekt på: 

• helsefremmende og forebyggende arbeid 

• habilitering og rehabilitering 

• økt brukerinnflytelse 

• avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner 

og sykehus 

• at den kommunale helseog omsorgstjenesten skal styrkes, og 

• at spesialisthelsetjenesten videreutvikles. 

I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov for 

helseog omsorgstjenester i størst mulig grad skal dekkes i kommunene - forutsatt 

at kvaliteten er like god eller bedre. Dette skal gi dempet vekst i bruk av spesialisthelsetjenester. 

Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning i planlegging og 

organi sering av tjenestene med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostisering, 

behandling og oppfølging. Kommunene må se helseog omsorgssektoren i sammenheng 

med andre samfunnsområder der kommunene har ansvar og oppgaver. 

En vellykket samhandlingsreform forutsetter bedre balanse og likeverdighet mellom 

spesialist helsetjenesten og den kommunale helseog omsorgstjenesten. 

Et førende prinsipp er å desentralisere det vi kan, og sentralisere det vi må. Utredning 

og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres 

der dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldent forekommende sykdommer 

og tilstander skal sentraliseres der det er nødvendig for å sikre god kvalitet og god 

ressurs utnytting. 

8.2 Virkemidler i reformen 

For å oppnå en vellykket iverksetting, er det nødvendig med et bredt spekter av virkemidler, 

politiske, rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. 

Rettslige virkemidler 

For å sikre målsetningen i reformen, er det vedtatt to nye lover, lov om folkehelsearbeid 

og lov om kommunale helseog omsorgstjenester. 

73


74 

Folkehelseloven har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, 

herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Kunnskap om utfordringsbildet, om 

helsetilstand og påvirkningsfaktorer er utgangspunktet for det systematiske folkehelsearbeidet. 

Det er ikke nok å bare behandle, vi må gjøre noe med forholdene som gjør 

at sykdom oppstår. 

Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg 

i en befolkning. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets innsats for å påvirke 

faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger 

psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler. 

Folkehelsearbeid er dessuten arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte 

eller indirekte påvirker helsen. 

Loven legger til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Et systematisk 

folkehelsearbeid betyr at kommunen skal identifisere sine folkehelseutfordringer (§ 5). 

Oversikten over folkehelseutfordringene skal inngå som grunnlag arbeidet med kommunens 

planstrategi iht plan- og bygningsloven, og kommunen skal fastsette mål og 

strategier for folkehelsearbeidet i sitt arbeid med kommuneplaner (§ 6). For å møte 

kommunens folkehelseutfordringer, skal kommunen iverksette nødvendige tiltak 

(§ 4). Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler 

kommunen er tillagt (§ 7). Tiltak kan være knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som 

bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, 

tobakk, alkohol og rus, samt skader og ulykker (§4). 

Ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester 54 erstatter og harmoniserer 

kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Kommunene får tydeligere 

ansvar, men de får også større frihet til å organisere tjenestene etter lokale behov. 

I helseog omsorgstjenesteloven er det blant annet lovfestet tre nye oppgaver til 

kommunene: 1) Plikt til å etablere døgnplasser ved behov for øyeblikkelig hjelp, 2) 

plikt til å medvirke til og tilrettelegge for forskning i den kommunale helseog omsorgstjenesten, 

og 3) plikt til å inngå forpliktene samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten. 

Det er en klar intensjon med loven at pasientene ikke skal være kasteballer mellom 

systemene. Kommunene og sykehusene skal oppnevne koordinator for pasienter som 

trenger langvarige og sammensatte tjenester. Kommuner og sykehus skal samarbeide 

om rehabilitering og habilitering. Gjennom dette vil pasientene skal få bedre oppfølging 

og mer helhetlige og koordinerte tjenester. 

54 http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20110624-030.html&emne=HELSE*%20%2b%20OG*%20%2b%20 

OMSORGSTJENESTELOV*&&

Organisatoriske virkemidler 


I Nasjonal helseog omsorgsplan har man beskrevet ulike organisatoriske virkemidler 

for å legge til rette for utvikling av helseog omsorgstjenestene i tråd med intensjonene 

i samhandlingsreformen. Noen av disse virkemidlene er: 

• Samarbeidsavtaler med et obligatorisk punkt å beskrive arenaer for dialog 

mellom kommuner og sykehus. 

• Aktiv dialog med bruker/interesse -organisasjonene og ansattes organisasjoner 

• Lokalmedisinske sentra vurderes som et organisatorisk virkemiddel for å legge 

til rette for bedre samarbeid og gode tjenester. Slike sentra kan være arena for 

samarbeid mellom kommuner, mellom profesjoner/ tjenester i kommunen, 

mellom kommune og sykehus og mellom offentlige og frivillige. 

I tillegg skal det utvikles gode IKT-verktøy og standardiseringsarbeidet skal forsterkes. 

Det er også satt tydelig mål i Omsorgsplan 2015 om flere nye sykehjemsplasser og 

helsearbeidere i kommunene og tiltak for kvalitets- og kompetanseheving i 

kommunene. Det er krav om å følge opp de ulike strategiene i Omsorgsplanen 2015 

og delplanene, Demensplan 2015, Kompetanseløftet 2015 og Nevroplan 2015. 

Habiliterings- og rehabiliteringsfeltet skal gjennomgås for å avklare grenseoppgangen 

mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. 

Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp ivaretas i kjeden av forebygging, 

tidlig innsats, tidlig diagnostikk, behandling, habilitering og rehabilitering og 

annen oppfølging. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten er sentrale i det helsefremmende 

og det forebyggende arbeidet. Fastlegeordningen skal utvikles slik at stat 

og kommune får bedre styringsmuligheter. 

Spesialisthelsetjenesten på sin side skal videreutvikles og sikre god ressursutnyttelse, 

slik at man har råd til å ta i bruk nye metoder og få ned ventetidene. Samhandlingsreformen 

vil trolig innebære endrede arbeidsformer, for eksempel vridning fra individuell 

poliklinikk til poliklinisk tilbud til grupper av pasienter. 

Faglige virkemidler 

Kunnskap og kompetanse er grunnleggende for god kvalitet i tjenestene. Det skal 

legges økt vekt på nasjonale veiledere, retningslinjer, beskrivelse av gode forløp, og 

utarbeidelsen av disse må kvalitetssikres. Det skal også satses på økt helsetjenesteforskning. 

I tillegg skal vi bli flinkere til å måle kvalitet og bidra til læring både av feil og det vi får 

til. Kvalitet i helsetjenestene har tradisjonelt vært oppfattet som klinisk kvalitet. For å 

skape endringer og vite at endringer er forbedringer, kreves ikke bare fagkunnskap, 

men også det som beskrives som forbedringskunnskap. Denne type kunnskap består 

av kunnskap om prosess og system, kunnskap om variasjon og målinger, kunnskap 

om arbeids- og endringspsykologi samt erfaringskunnskap. 

75


76 

8.3 Samhandlingsreformen og konsekvenser for kompetansebehov 

Samhandlingsreformen er et svar på blant annet at veksten i spesialisthelsetjenesten 

har økt de siste årene og manglende koordinering mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. 

Hvordan organiseringen av helsetjenesten vil se ut i 2030, er ikke enkelt å 

forutse. En mulighet er at samhandlingsreformens intensjoner er iverksatt, en annen 

er at pendelen vil svinge og en ny spesialisthelsetjeneste bygges opp som svar på 

eksempelvis ulikebehandling eller kompetansemangel. En siste mulighet er at skillet 

mellom primær- og spesialisthelsetjeneste er opphevet. 

Dersom vi tar utgangspunkt i at det første alternativet gir det riktige framtidsbildet, 

innebærer det en tyngdepunktforskyvning fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. 

Kommunehelsetjenesten vil dermed ha store oppgaver knyttet til folkehelsearbeid. 

En viktig forutsetning for å få et godt folkehelsearbeid i kommunene er tilstrekkelig 

kompe tanse i innhenting og bruk av statistikk, kunnskap om helseog levekårsutfordringer 

fra fagfolk i tjenestene (helsestasjons- og skolehelsetjenesten og de øvrige 

kommunale helseog omsorgstjenester), samt kunnskap om utviklingstrekk i miljø og 

lokalsamfunn. Det vil være et stort behov for kompetanse i å diagnostisere, behandle 

og følge opp de store kronikergruppene, samt eldre med de vanligste følgesykdommer 

av alderdom. 

Forebyggende helsearbeid vil videre bli bygget ut med spesialisert kompetanse innen 

ernæring, fysisk aktivitet, motivasjonsarbeid og grupperettede tiltak. Dette tiliser også 

økt behov for samfunnsvitenskap og statistikk. 

Spesialisthelsetjenesten bør ifølge dette redusere innsatsen og dermed kompetansen 

innen særlig oppfølging av de store livsstilssykdommer, dersom de ikke medfører 

komplikasjoner eller krever avansert behandling. I og med at mer av diagnostisering 

og behandling skal følges opp i kommunene, betyr dette en reduksjon også mht på 

kompetanse på de områdene hvor det er aktuelt. 

Det er grunn til å tro at det blir mindre behov for pleiepersonell i spesialisthelsetjenesten, 

selv om de pasientene som behandles vil bli sykere eller ha mer sammensatte 

lidelser. Vi vil også anta at behovet for dagens helsesekretærer vil reduseres, 

i alle fall dersom gevinsten av ny teknologi hentes ut i større grad enn hittil. 

I kapittel 11 vil vi gå mer detaljert inn i kompetansebehovet som følge av reformen og 

de øvrige faktorene som påvirker kompetansebehovene framover.

9 Andre faktorer som påvirker kompetansebehovet 

9.1 Helsepolitiske satsningsområder 

Politiske og nasjonale føringer vil påvirke behovet for kompetanse i årene framover. 

I dette avsnittet omhandles et lite utvalg av de nasjonale satsningene som vil få innvirkning 

på kompetansebehovet. 

Større vekt på forebygging ligger nedfelt i samhandlingsreformen og i flere nasjonale 

handlingsplaner. 

I Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009) var kompetanseheving et vektlagt 

område med flere konkrete tiltak. Evalueringen av handlingsplan for fysisk aktivitet 

viser at området ikke har fått det løftet som tiltakene forespeilet når det gjelder å 

fremme fysisk aktivitet i grunn-, videre- og etterutdanninger. Videre viser evalue ringen 

at det er behov for å øke kompetansen i det lokale folkehelsearbeidet. 

I Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006-2010 er utdanning av 

helsepersonell løftet frem. Strategien anbefaler å få inn tobakksskadeforebygging i 

studieplanene til leger, tannleger, jordmødre og annet helsepersonell. Det medisinskfaglige 

fokuset er anbefalt styrket, og studentene bør få innføring i egnet veiledningsmetodikk, 

som motiverende intervju. I tillegg er det viktig at de som jobber eksempelvis 

på helsestasjoner, frisklivssentraler og apoteker får økt kompetanse når det gjelder 

tobakk og tobakks avvenning. 

Erfaringer fra prosjekter som har som mål å øke kompetansen innen forebygging 

hos ulike personellgrupper peker i retning av at det er nødvendig med bedre tilgang 

på klinisk ernæringsfysiologer, både til kompetanseheving og kvalitetssikring av det 

ernæringsarbeidet som gjøres i hele den kommunale helseog omsorgstjenesten. 

Bare om lag 3 % av landets kliniske ernæringsfysiologer er sysselsatt i den kommunale 

helseog omsorgstjenesten. Det er også behov for å styrke kompetansen i 

ernæring hos andre helsepersonellgrupper for å sikre god faglig forsvarlig praksis. 

Med økt vekt på forebyggende helsearbeid vurderer vi dette området som et av de 

mest sentrale kompetanseområdene å stimulere og øke kompetansen hos helsepersonell, 

både generelt, men også i form av spesialkompetanse. 

I de to nasjonale planene for seksuell helse – “Aksept og mestring. Nasjonal hiv-strategi” 

og “Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort – strategier for 

bedre seksuell helse” er det lagt vekt på styrket kompetanse hos helsepersonell. 

Planene understreker behovet for at personell i relevante helseog velferdstjenester 

må ha basiskunnskaper i sexologi for å kunne møte sine målgrupper med god hjelp 

til å takle sitt seksuelle liv og som er innrettet på deres behov for profesjonell seksuell 

helsehjelp i ulike livsfaser. Opplæring i kommunikasjon og veiledning om seksualitet, 

seksualiteter og seksuell helse som kan styrke autonomi og mestring er særlig viktig 

– ikke minst for å komme i dialog med personer i seksuelt sårbare livssituasjoner og 

seksuelle minoriteter. 

77


78 

Vi kan tenke oss flere typer kompetanse som egner seg for forebyggende helsearbeid. 

I tillegg til de kliniske utdanningene innen samfunnspsykologi, samfunnsmedisin og 

ernæring, vil samfunnsvitere kunne tilføre verdifull kompetanse i planlegging, iverksetting 

og oppfølging av arbeidet. 

9.2 Forhold internt i helsetjenesten 

Ledelse og organisering av tjenestene 

God ledelse på alle nivå i helsetjenesten ser ut til å bli stadig viktigere. God ledelse 

innebærer å både ha oppmerksomheten mot driften og mot de behov for endring og 

omstilling som til enhver tid kommer som følge av skiftende krav og behov. Å lede 

utvikling og endring, samt å stimulere til utvikling og innføring av hensiktsmessige 

arbeids- og samhandlingsformer blir viktig. Ikke minst blir det avgjørende at den 

enkelte leder klarer å planlegge for tilstrekkelig og rett kompetanse og å bruke 

eksisterende kompetanse på en hensiktsmessig måte. 

Manglende koordinering på tvers av organisasjonsgrenser gjør at oppgaver utføres 

dobbelt og arbeidsflyten rundt pasienten ikke er så effektiv som den kunne ha vært. 

Manglende koordinering er ofte en utfordring ikke bare mellom organisasjonsenheter, 

men også mellom faggrupper. Hvem som gjør hva er ofte et resultat av hva de ulike 

faggruppene mener å ha best kompetanse på. En rigid arbeidsdeling vil ofte ha som 

konsekvens at arbeidsprosesser forsinkes og at pasienten i verste fall ikke får 

kvalitets riktige tjenester. Eksempler på oppgaver som det har vært diskusjon om er 

blodprøvetaking, utføring av stell, forflytting av pasienter og observasjon av pasienter. 

Dermed oppstår en “siloeffekt”: Hvem som gjør hva blir styrende for virksomheten, 

mer en hvilke funksjoner og oppgaver som vi må løse i fellesskap rundt pasienten. 

Hvis kommunehelsetjenesten skal ha en sterkere rolle i å vurdere pasienter for å 

hindre unødvendige innleggelser, bør “sorteringskompetansen” eller vurderingskompetansen 

styrkes betraktelig blant førstelinjepersonellet. 

Kompetanse i helhetstenkning, samhandling og koordinering blir dermed viktigere 

i årene framover. Ikke minst blir det avgjørende å ha høy kompetanse innen 

forbedrings arbeid og organisasjonsutvikling. Dette er kompetanse som ingen enkelt 

yrkesgruppe har særlige forutsetninger for å løse i dag. Omlegging av grunnutdanningene 

er muligens et nødvendig virkemiddel for å få bort siloeffekten av den 

tidligere profesjonstenkningen.

Deltidsordninger 


De aller fleste yrkesgruppene i helsetjenesten er i dag kvinnedominerte. Innen helsetjenesten 

generelt er utbredelsen av deltid stor. 

Det viser seg imidlertid å være store forskjeller mellom kvinner med utdannelse 

under universitetsnivå og de med utdannelse på universitetsnivå. Blant kvinner med 

utdannelse under universitetsnivå, ligger gjennomsnittlig arbeidstid litt over ¾ av 

et normalårsverk. For kvinner med universitetsutdannelse, for eksempel leger, er 

forskjellene i arbeidstid relativt små. Kvinnelige leger jobber langt mer enn normalarbeidstid, 

selv med flere barn. Årsverkprosenten for leger uten spesialitet var i 

2008/2009 88,1 %, og for leger med spesialitet var den på 92,9 %. For psykologer var 

den 90,9 %. 

Det har vært et særlig utbredt fenomen at kvinnelige sykepleiere har jobbet deltid, 

ofte i små stillingsbrøker. Blant sykepleiere er gjennomsnittlig årsverkprosent 72,8, for 

sykepleiere med spesialutdanning som jordmødre 67,4, mens den til sammenligning 

for bioingeniører er 79,2. 

En undersøkelse 55 tyder imidlertid på at deltid blant sykepleiere ble redusert i perioden 

1977-2003, men vi vet mindre om dette er en trend som har fortsatt. Kun 25 % av 

sykepleierne jobber nå deltid. Samtidig oppgir 3 av 4 sykepleiestudenter at mulighetene 

for å jobbe deltid er en viktig motivasjonsfaktor for valg av utdanning. I longitudinelle 

studier av sykepleiere går det fram at de første 10 årene etter fullført utdanning 

er den samlede arbeidsinnsatsen kun halvparten av det den hadde vært om 

de hadde jobbet heltid. Det viser seg videre å være like vanlig å jobbe deltid selv om 

yngste barn har begynt på ungdomskolen 56 

Et regneeksempel fra Arbeidsforskningsinstituttet indikerer at ved å redusere deltidsarbeidet 

blant de som ønsker å jobbe mer, kan offentlig sektor totalt sett utløse en 

arbeidskraftsreserve på ca 14 000 årsverk 57 . 

Samtidig er det viktig å ta i betraktning at flere som jobber deltid gjør dette ut fra eget 

ønske, og at de som jobber minst tar flest ekstravakter 58 . 

Passive vaktordninger 

Det går i dag mye personalressurser med til passive vaktordninger. Ved å bygge opp 

vaktintensive og like tjenester mange steder, dras arbeidskraftbehovet opp. Ved å 

sentralisere de mest arbeidsintensive helsetjenestene, vil personalbehovet kunne 

reduseres tilsvarende. 

55 Abrahamsen, Bente: ”Deltidsarbeid på retur. En sammenlikning av tre kull sykepleiere: 1977, 1992 og 2003”. 

56 Abrahamsen, Bente: 2002 

57 Foredrag av Arild H Steen, AFI 

58 Olsen T. Arbeidskraftreserven blant deltidsansatte sykepleiere og hjelpepleiere i sykehussektoren. 

Kristiansand: Agderforskning; 2002. FoU-rapport 2002:3. 

79


80 

Endringer i pasientrollen 

Pasientrollen vil med all sannsynlighet endre seg betraktelig for en del pasienter. 

Med ny teknologi (for eksempel kroppssensorer og hjemmebehandling), samt IKTkompetanse 

kombinert med økt kunnskap om egen helse, vil pasientene i langt større 

grad innta rollen som kunder og aktive samarbeidspartnere enn passive mottakere av 

helsetjenester. Dette vil i igjen kunne fungere som en driver mer etter kostbare helsetjenester 

og arbeidskraft. 

Figur 10.1 Utviklingen i etterspørsel etter helsetjenester 

Etterspørsel 

Evne 

Reelt 

behov 

Ønsker om standardforbedringer fra pasienter og pårørende vil etter all sannsynlighet 

dra behovet for arbeidskraft ytterligere opp. 

Nye forskningsresultater 

En ytterligere driver for kompetansebehov er forskningsvirksomhet. Ny kunnskap om 

blant annet behandlingsresultater vil medvirke til nye behandlingsmetoder som igjen 

medfører behov for annen og ny kompetanse. 

10.3 Forhold utenfor helsetjenesten 

Endrede økonomiske rammebetingelser 

Et av de største usikkerhetsmomentene vi står overfor er usikkerheten i internasjonal 

økonomi, og dermed norsk økonomi. Selv om mye tyder på at Norge vil komme godt ut 

av finanskrisene, vil vi neppe være uberørt av de internasjonale økonomiske forholdene. 

Med økonomisk nedgang, vil vi kunne komme i en posisjon med mindre midler til norsk


helsevesen og større behov for en strengere prioritering. Dette vil i første rekke påvirke 

mengden av kompetansen vi kan ta oss råd til, mer enn typen kompetanse. 

Økt internasjonalisering 

Ser vi fram i tid vil endringene i pasientrollen gjør at pasientene er informerte og kompetente 

på sine egne lidelser. Kommunikasjonsteknologien gjør at kontakten med helsetjenesten 

har endret karakter. Behandlingstilbudet kan tenkes å være “grenseløst”, med 

nasjonale og internasjonale tilbud som er lett tilgjengelige. Helsetjenester “shoppes” 

på tvers av landegrenser. Kommunikasjonsteknologi betyr også at pasientene kan få 

informasjon om helsetjenester hvor som helst. Dette reiser flere problemstillinger, blant 

annet hvilke tjenester vi må ha her i landet og hvilke som evt kan kjøpes utenfra. Slike 

endringer vil følgelig ha store konsekvenser for kompetansebehovene framover. 

81

82 

DEL 3 

Behovsanalyse

DEL 3: Behovsanalyse 

84

10 Analyse og konklusjoner for kompetansebehov 

10.1 Hvordan påvirkes kompetansebehovet i helsetjenesten? 

Hvordan behovet for helsepersonell vil se ut i 2030 er det vanskelig å gi noe eksakt 

svar på. Mange og til dels motstridende faktorer vil påvirke kompetansebehovet i et 

komplekst samspill. I kapittel 4 skisserte vi noen faktorer som man med ganske stor 

sikkerhet antar vil påvirke behovet, både for generell kompetanse og spesialisert 

kompetanse. Noen av faktorene vil trekke sterkt i retning behov for økt behov kompetanse 

(drivere). Andre vil kunne trekke i retning av reduksjon i behovet for nåværende 

kompetanse (hemmere). En siste gruppe faktorer vil medvirke til helt nye behov. I tillegg 

har vi muligens ennå ikke oversikt over viktige drivere som i fremtiden vil komme 

til å ha stor betydning for kompetansebehovet. 

I figuren nedenfor har vi dimensjonert noen av de faktorene vi per i dag vurderer som 

viktig ut fra hvilken betydning de antas å ha for det fremtidige kompetansebehovet. 

Utdanningskapasitet 

og innhold 

Medisinsk 

utvikling 

Demografi 

Teknologi 

Sykdomsutvikling 

Arbeidstid 

Profesjonsinteresser 

Organisering 

og ledelse 

av tjeneste 

Krav og forventninger 

fra pasientene 

Behov for 

arbeidskraft og 

kompetanse 

85


86 

Figuren illustrerer at innføring av ny teknologi anses som kanskje den viktigste driveren 

for kompetansebehovene framover. De siste tiårene har det skjedd en enorm utvikling 

i bruken av teknologi, både kommunikasjonsteknologi, men ikke minst bruk av 

tekno logi i diagnostisering, behandling og oppfølging av sykdommer. Å forutse eksakt 

hvordan utviklingen innen teknologi vil forme morgendagens helsetjenester og hvilket 

kompetansebehov vi får som følge av denne utviklingen, er selvsagt ikke mulig. 

Både kommunikasjonsteknologi og nye teknologibaserte behandlingsmetoder har hatt 

som formål å forbedre og ofte også å effektivisere behandling og/eller administrasjon. 

Like fullt vet vi at innføring av ny teknologi ofte medfører behov for økte personellressurser: 

Eksempelvis innebærer full drift av en PET-skanner tre årsverk innen 

nukleærmedisin, ett årsverk for radiologer og fire for radiografer 59 . Innføring av slik 

billeddiagnostikk og behandling med billedteknologi (ultralyd, MR, CT, PET etc) medfører 

økt behov for spesialisert kompetanse innen både radiologi, radiografi, fysikk, 

matematikk, teknologi og nukleærmedisin. 

Det er ganske avgjørende for å sikre god effekt av teknologi at kompetanse i hensiktsmessig 

bruk av kommunikasjonsteknologi økes betraktelig. 

Vi tenker da på: 

• Økt behov for grunnleggende kompetanse innen IKT blant helsepersonell for å 

kunne håndtere de vanligste aktiviteter som teknologien krever 

• Økt behov for teknisk kompetanse på teknologi og informatikk for å kunne 

drifte og vedlikeholde teknologi 

• Økt behov for kompetanse i å tolke data og nyttiggjøre seg teknologien, både 

grunnleggende, men også mer avansert for å dra ut gevinster 

• Økt innholdskompetanse innen eHelse: elektronisk samhandling, EPJ, telemedisin, 

samt administrative elektroniske systemer. 

Noen av driverne er imidlertid lettere å predikere effekten av: 

I 2030 vil andelen over 67 år øke med hele 61 %. Ser vi utover 2030 viser det seg at 

andelen eldre fortsetter å øke og forsørgerbyrden forverres betraktelig. Når vi samtidig 

vet at eldre over 70 år i dag har fem ganger større forbruk av sykehustjenester 

enn den øvrige befolkningen, gir dette grunn til bekymring. For å si noe om effekten 

av endret alderssammmensetning på kompetansebehovet, blir det viktig først å se på 

hvordan samhandlingsreformen tenkes iverksatt. 

De følgende avsnittene gir en kortfattet oversikt over forventet sykdomsutvikling innen 

utvalgte områder som etter nåværende kunnskap antas har implikasjoner for kompetansebehovet 

i årene framover. 

59 Aftenposten 16. juni 2011


10.2 Nærmere om de medisinske kompetansebehovene framover 

De sykdommene som her er omtalt gjør ikke krav på å være utfyllende, men er ment 

å gi en pekepinn på hvilke kompetansebehov vi vil få sett i lys av sykdomsutvikling, 

organisatoriske føringer og foreliggende strategier og handlingsplaner. 

Livsstilssykdommer 

En rekke av de sykdommene vi antar kommer til å øke i befolkningen generelt kan 

karakteriseres som livsstilssykdommer. Det gjelder særlig: 

• fedme 

• diabetes type 2 

• sykdommer i åndedrettsorganene (eksempelvis KOLS hos kvinner) 

• visse kreftformer 

• nyresvikt, samt 

• sansetap. 

Flere faktorer vil kunne dempe økningen av disse sykdommene: med større vekt på 

forebyggende helsearbeid vil økningen kunne reduseres eller forekomsten holdes i 

sjakk. Primærforebyggende virksomhet hovedsakelig ligger utenfor helsetjenesten, 

men mer kompetanse innen sekundær- og tertiærforbygging vil kunne ha god effekt 

på sykdomsutviklingen. 

I og med at det er dokumentert betydelige sosiale forskjeller i hvorvidt ny kunnskap 

om kosthold og fysisk aktivitet fører til atferdsendring i befolkningen, vil effekten av 

forebyggende arbeid muligens ha ulik effekt i blant ulike grupper i befolkningen 

Skal kommunenes forebyggingsarbeid lykkes, bør det være tilgjengelig kompetanse 

innen klinisk ernæring for alle kommuner. Med den forventede økning av fedme, både 

blant barn og unge, og voksne er det særlig viktig å få mer kunnskap om betydningen 

av riktig ernæring inn i alle ledd av helsetjenesten. Det vil kunne spare den enkelte 

for alvorlige følgesykdommer som eksempelvis høyt blodtrykk, hjerte- karsykdommer, 

diabetes type 2 og muskel- og skjelettlidelser. Ernæring har også betydning for forebygging 

av psykiske plager. 

Like viktig er kompetanse innen fysisk aktivitet/trening. Betydningen av fysisk aktivitet 

for å forebygge og forhindre forverring, er godt dokumentert for de fleste av disse 

sykdommene. 

Skolehelsetjenesten er en naturlig forebyggingsarena, og for å oppnå gode resultater 

av forebygging, er det viktig med målrettet folkehelsearbeid rettet mort barn og unge. 

87


88 

Akuttmedisin 

Det vil alltid være behov for gode tjenester innen akuttmedisin i spesialisthelsetjenesten. 

Spørsmålet er om det ikke i framtiden også vil kunne bli behov for mer kompetanse 

i akuttmedisin ute i kommunene, ved eller ved lokalmedisinske sentra. Med mobile 

akuttjenester med ambulante team kan pasienten i større grad “lære der man er” og 

i kombinasjon med telemedisin og e-læring kan for eksempel rehabilitering av slagpasienter 

i langt større grad skje hjemme. 

Eldremedisin 

Basert på forekomst av sykdommer blant eldre, vet vi at med økende andel eldre vil vi 

få sterk økning av aldersrelaterte sykdommer, dvs: 

• hjerte- og karsykdommer 

• kreft (særlig tykk- og endetarmskreft, samt lungekreft) 

• slitasjesykdommer i muskler og skjelett 

• diabetes type 2 

• nyresvikt 

• KOLS 

• inkontinens 

• sansetap (syn og hørsel), samt 

• alderspsykiatriske sykdommer som demens 

I tillegg får vi flere eldre pasienter med sammensatte sykdommer. Det blir derfor 

viktig å ha kompetanse på å se mulige følgesykdommer av en primærsykdom, samt 

behandling og oppfølging som samlet sett virker. Dette indikerer et behov for breddekompetanse 

på eldremedisin ute i kommunene. Samtidig blir det viktig å ha høy 

kompetanse på å følge opp de typiske aldersrelaterte lidelsene, for eksempel slag ute 

i kommunene. 

Når eldre blir akutt syke, får de gjerne andre symptomer enn yngre. Sviktende funksjoner 

er vanlige, og når eldre får tilleggsykdommer krever det ofte en annen tilnærming 

enn når yngre pasienter får den samme sykdommen. 

Kompetanse innen medikamentregnskap blir viktig for å forhindre for store bivirkninger 

av medikamentell behandling. 

God kompetanse på terminalpleie blir sannsynligvis viktigere både i kommunene, men 

også i spesialisthelsetjenesten. 

Å ta spesialisering innen eldremedisin, har ikke vært første prioritet blant helsepersonell. 

At kun ¼ av sykepleiestudentene ønsker å jobbe med eldre gir grunn til 

bekymring, og her er det åpenbart behov for motivasjonsskapende tiltak. Samtidig


vet vi at det finnes store ubrukte ressurser blant sykepleierne når 25 % av sykepleierne 

arbeider deltid. 

Ortopedi 

Med økende andel eldre vil det bli behov både for elektive hofteproteseoperasjoner og 

behandling av brudd hos eldre. Samtidig er dette et område hvor effektiviteten fortsatt 

vil øke med mer effektive pasientforløp, slik at kapasiteten sannsynligvis ikke blir prekær 

innen dette området med den tilgang på personell vi kan se. 

Kreft 

Selv om Norge har svært mange leger per innbygger, vil en eldre befolkning i seg selv 

medføre at vi trenger flere kreftspesialister. Det viser seg også at det er en økning i 

visse type kreftformer: tykke- og endetarmskreft, prostatakreft og testikkelkreft blant 

menn og brystkreft og lungekreft blant kvinner. Den gjennomsnittlige alderen på kreftspesialister 

blant leger er i tillegg høy. Innen kreftbehandling vil bruken av ny teknologi 

både i diagnostisering, behandling og oppfølging medføre et behov for å tenke særlig 

på hvordan kompetanse innen onkologi/teknologi kan utformes. 

Lungesykdommer 

Samhandlingsreformen øker behovet for kompetansespredning ytterligere. Dersom 

primærhelsetjenesten skal ta økt ansvar for KOLS-pasienter og personer med astma- 

og allergiplager, trengs en betydelig tilførsel av kunnskap og kompetanse. Man trenger 

økt undervisning og kursvirksomhet for helsepersonell dersom ikke pasientene skal bli 

skadelidende. De planlagte regionale kompetansesentra for astma og allergi får når 

denne reformen settes i verk en økende betydning for å styrke primær og sekundærhelsetjenesten 

og ivareta de vanskelige pasienters behov. 

Når det gjelder eksempelvis KOLS, vil sannsynligvis ny teknologi stor betydning, noe 

som muliggjør færre innleggelser og bedre behandlingstilbud i hjemmet og lokalt. 

Astma og allergier 

Det er påvist at opptil 50 % av astmapasienter har manglende astmakontroll og behov 

for bedret og mer kompetent oppfølging. Dette markerer behovet for tverrfaglige regionale 

kompetanse sentra for astma og allergi, som beskrevet i Regjeringens oppdragsdokument 

for 2011 til de regionale helseforetak 

Det er et stort behov for økt kunnskap om matallergi i primærhelsetjenesten, samt 

styrke kompetansen for å kunne utføre matvareprovokasjoner og for å gi 

en korrekt diagnose så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. 

Nyremedisin 

Med en prevalensøkning på 35 % av nyresykdommer vil nefrologifaget være viktig 

å styrke. I Handlingsplan for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom 

89


90 

(2001-2015) 60 nyreplanen legges det opp til at en større grad av diagnostisering, behandling 

(i stadium 1-3) foregår lokalt, men at alvorlig nyresvikt og dialyse anbefales 

behandlet i spesialisthelsetjenesten. Dette tilsier økt kompetanse innen nefrologi blant 

aktuelle faggrupper, både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 

Muskel- og skjelettsykdommer 

Selv om det ikke har vært noen økning i forekomst av muskel- og skjelettplager, er 

forekomsten generelt såpass høy at det anses viktig å utvikle god kompetanse på 

området. Dersom omfanget av disse lidelsene skal reduseres bør det klart satses mer 

på forebyggende helsearbeid, eksempelvis fysisk aktivitet og trening. Dermed blir det 

viktig å øke satsningen på kompetanse innen feltet, særlig i primærhelsetjenesten. 

Psykisk helse 

Det forventes økning i psykiske lidelser, både blant eldre og i befolkningen som helhet. 

På dette området er det særlig kommunene som får et ansvar for oppfølging, men 

muligens også diagnostisering og behandling. 

Det individ- og grupperettede forebyggingsarbeidet må ses i sammenheng med 

utbyggingen av kommunale lavterskeltilbud i kommunene. Alt helsepersonell bør 

kjenne til hvilke forebyggende tiltak som finnes på psykisk helse. Tidlig intervensjon 

er avgjørende for psykisk helse. Det bør rettes spesiell oppmerksomhet mot barn 

som lever med foreldre som har psykiske sykdommer, misbruker rusmidler og/eller er 

voldelige. Det bør være lett tilgjengelige lavterskeltilbud med fagpersonell med spesiell 

kompetanse på psykiske vansker og sykdommer hos barn og unge i alle kommuner. 

Fordi psykiske sykdommer oppstår på bakgrunn av et komplekst samspill av flere 

risikofaktorer, vil det være nødvendig med ulike forebyggende tiltak. Når det gjelder 

miljørettet forebyggende arbeid vil mye måtte utføres utenfor helsevesenet, i samarbeid 

med andre etater, frivillige organisasjoner og politikere. 

Det er allerede registrert en mangel på psykiatere og psykologer, og vi regner med at 

behovet for høy kompetanse innen behandling av psykiske lidelser vil øke. 

Rus og avhengighet 

I kapittel 6 er det redegjort for en rekke alkoholrelaterte sykdommer og tilstander. Når 

de samfunnsmessige kostnadene beregnes til 18-20 milliarder, sier det seg selv at 

både forebygging og tidligintervensjon kan redusere noe av kostnadene. For enkeltmennesket 

det gjelder og familiene rundt alkoholmisbrukeren kan gode forebyggende 

tiltak bety mer enn de økonomiske størrelsene kan måle. 

Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet (2007 – 2010/2012) har som mål å 

redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og 

for samfunnet. Å tilby bedre kvalitet og kompetanse, samt sikre at tjenesten blir mer 

tilgjengelige har vært andre viktige prioriteringer i planen. Tidlig hjelp har over flere 

60 Helsedirektoratet 2011


år vært et viktig satsingsområde i planen, og flere departementer og direktorat samarbeider 

om satsingen på tidlig intervensjon. Selv om rusområdet omtales som et 

politisk prioritert felt, viser faktiske forhold at det er store mangler i tilbudet til denne 

gruppen. Rus er ingen særomsorg, og alle som kommer i kontakt med personer med 

potensielle rusmiddelproblemer må derfor ha tilstrekkelig kunnskap til å oppdage/ 

henvise videre. Derfor bør dette ivaretas i både grunnutdanninger og gjennom kompetansehevende 

tiltak i tjenestene. For å heve kompetansen på rusfeltet er det utviklet 

en serie veiledere og retningslinjer som bør være relevante i grunnutdanningene til 

ulike yrkesgrupper. 

Rehabilitering 

Habilitering og rehabilitering skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne 

får muligheter til deltagelse i samfunnet på egne premisser. I samhandlingsreformen 

legges det vekt på at habilitering og rehabilitering skal styrkes i kommunene. Det 

omfatter både økt kapasitet, større faglig bredd og å sikre kvalitet. Det vil bli en økning 

i antall eldre som kan forventes å få behov for rehabilitering. Samtidig viser ferske 

undersøkelser at unge personer med ulike funksjonsutfordringer ikke får et rehabiliteringstilbud, 

men går rett over på uføretrygd. 

Kommunene har fått et ansvar for å yte tjenester før, i stedet for og etter sykehusopphold. 

I denne sammenhengen er rehabilitering et viktig tiltak, også som forebyggende 

strategi, for å dempe presset på tunge omsorgstjenester ved uførhet. 

Rehabiliteringstjenestene ytes imidlertid både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten 

og i andre etater. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 

henholdsvis i kommunene og i spesialisthelsetjenesten skal bidra til samhandling om 

tiltak. Kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten er svært viktig for å etablere 

robuste fagmiljøer innen rehabilitering og habilitering i kommunene. 

Migrasjon og helse 

Forebygging av sykdommer hos etnisk ikke-norske er et område som krever særlig 

kompetanse og som ikke blir mindre viktig. 

Mestring av kroniske sykdommer 

En del av oppfølgingen av personer og pårørende med kroniske lidelser, kan avhjelpes 

ved å sette inn mestringstiltak. Etterhvert som kunnskapen om effekten av lærings- og 

mestringstilbudene dokumenteres, vil dette bli viktigere tiltak overfor de store kronikergruppene, 

både overfor somatiske og psykiske lidelser. Tilbud om læring og mestring 

av egen sykdom og vektlegging av trening og vedlikehold av funksjonsnivå må få økt 

kapasitet, større tverrfaglig bredde og bli langt bedre tilgjengelig. Det er nødvendig å 

planlegge tiltak på områder som fremmer helsegevinst. Lærings- og mestringstiltak 

bør settes inn lokalt overfor de store gruppene og sentralt overfor de mer sjeldne. 

91


92 

Andre sykdommer og kompetansebehov 

Hvis usikkerheten knyttet til antibiotikaresistente infeksjoner skal tas på alvor, bør det 

fremover være behov for kompetanse på denne type infeksjoner. 

10.3 Samhandlingsreformen og nye lover som premisser 

for kompetansebehov 

SINTEF 61 la i 2005 fram følgende hypoteser for 2025: 

• 30 % av liggedagene for personer over 70 år vil være overført til et lavere nivå. 

Innleggelse ved avanserte sykehus vil være begrenset til utredning og tyngre 

behandling (operasjoner, intensivbehandling, hjerteovervåking og annet) 

• Innleggelsesfrekvensen for kronikere vil reduseres med 50 % som følge av 

behandlingstilbud og -programmer som omfatter egenbehandling, behandling 

i primærhelsetjenesten, rehabiliteringsinstitusjoner og kortere sykehusopphold 

for utredning 

• Økningen i dagbehandling innen elektiv og akutt kirurgi vil fortsette, og i 2025 

utgjør dagkirurgi minst 75 % for alle kirurgiske fag 

• Omorganisering av operasjonsvirksomheten vil gi en kapasitetsøkning på 20 

% i forhold til dagens praksis 

• Tendensen til at gjennomsnittlig liggetid går ned, vil fortsette. I 2025 vil gjennomsnittlig 

liggetid være redusert til 3 døgn. 

Med samhandlingsreformen ser vi at dette kan bli et ganske realistisk virkelighetsbilde. 

Den nåværende ansvars- og oppgavefordelingen innebærer at en stor del av ressursene 

i dag går til spesialisthelsetjenesten, og en mindre del til helseog omsorgs tjenestene 

i kommunene. Det sterke fokuset på spesialisthelsetjenesten understøttes av flere 

forhold: 90 % av legeutdanningen foregår på de mest spesialiserte institu sjonene. 

Det har hittil uten tvil vært mest attraktivt for helsepersonell å jobbe i spesialisthelsetjenesten. 

Hele 9 av 10 nyutdannede sykepleiere oppgir at de ønsker å jobbe i 

spesialisthelsetjenesten når de er ferdige. 

Med innføring av samhandlingsreformen vil dette balanseforholdet måtte endres. 

Parallelt med oppbyggingen av forebyggende arbeid i kommunene og satsing på lokalmedisinske 

tjenester, er det planlagt at det skal skje en nedbygging av de 

tradisjonelle sykehusene. 

Denne omleggingen vil utvilsomt bety at kompetansebehovene i primær- og spesialisthelsetjenesten 

vil endres. 

61 SINTEF Strategi 2025 Helse Sør-Øst. 2005


10.4 Kompetansebehov i primærhelsetjenesten 

Samhandlingsreformen betoner viktigheten av forebyggende helsearbeid og mer 

kompetanse i individuelt og grupperettet forebyggende arbeid kommer til å bli nødvendig. 

Forebygging krever kompetanse innen en rekke områder, både breddekompetanse, 

men i særdeleshet spisskompetanse som er tilgjengelig for alle typer 

helsepersonell. De typene kompetanse som det ut fra det foreliggende materialet 

utpeker seg er kompetanse innen kosthold og ernæring, fysisk aktivitet og holdningsskapende 

virksomhet, dvs motivasjonsarbeid rettet mot atferdsendring. 

Den store gruppen eldre vil i langt større grad få sine tjenester fra kommunehelsetjenesten. 

Dette medfører et behov for kompetanse innen eldremedisin, inkludert 

gerontopsykologi og alderspsykiatri, oppfølging av hjerte- og karsykdommer, diabetes, 

KOLS, nyresvikt, sansetap og muskel- og skjelettsykdommer. “Sorteringskompetanse” 

eller kompetanse i å henvise de riktige pasientene til spesialisthelsetjenesten 

bli få stor betydning. Dette er oppgaver som krever lang klinisk erfaring og god 

organisasjons forståelse. 

Med samhandlingsreformen er intensjonen at flere i den store gruppen pasienter 

med kroniske sykdommer vil måtte få helsetjenester fra primærhelsetjenesten. De vil 

i større grad behandles og følges opp lokalt med tilhørende oppfølgingstjenester fra 

førstelinjen. Det innebærer at primærhelsetjenesten vil måtte få økt kompetanse både 

forebygging og oppfølging av de store folkesykdommene og de mindre kompliserte 

sykdommene i befolkningen. Hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, nyresvikt, 

muskel- og skjelettlidelser, KOLS, astma, allergier og overfølsomhetssykdommer, 

samt fedme anses som store sykdomsgrupper eller sykdommer som forventes å øke i 

forekomst. Det samme gjelder psykiske lidelser som eksempelvis angst og depresjon. 

For å kunne hjelpe pasienter og deres pårørende til å leve med kronisk sykdom, blir 

det økt behov for helsepedagogikk i tilknytning til lærings- og mestringssentre. 

For noen av disse sykdommene vil primærhelsetjenesten også kunne få oppgaver 

innen diagnostisering og behandling. Hvilke oppgaver kommunehelsetjenesten skal 

ha i oppfølging av kreftpasienter, knytter det seg foreløpig mer usikkerhet rundt. 

Større grad av hjemmebehandling vil utgjøre et viktig innslag i det nye lokale tilbudet. 

Hjemmebehandling kan enten skje i form av ambulante tjenester, monitorering av 

viktige parametre ved hjelp av ny teknologi med overføring av informasjon til behandlingsansvarlig 

egenoppfølging for de pasientene som kan håndtere teknologi. 

Når det gjelder monitorering av sykdommer i hjemmet, kan sensorteknologi og 

kommuni kasjonsteknologi bli en del av hverdagen for pasienter og helsepersonell. 

Målinger av blodtrykk, blodprøvetaking, målinger av oksygensopptak og andre målinger 

kan gjøres ved hjelp av sensorer som sender informasjonen direkte til behandler 

lokalt, for eksempel ved et DMS. Her kan behandler få varsling når verdiene over stiger 

kritiske verdier. Dette kan potensielt føre til et mindre behov for bioingeniører. 

93


94 

Slike løsninger fordrer kompetanse i å bruke teknologien på en optimal og hensiktsmessig 

måte, både i hjemmetjenesten, hos fastlegene og ved de lokalmedisinske 

sentrene. I denne sammenheng er det behov for både ren teknisk kompetanse på drift 

av systemene og kompetanse i å utnytte teknologien med tanke på bedre kvalitet i 

tjenestetilbudet. 

En av de store utfordringene vil bestå i å få til attraktive og kompetente fagmiljøer 

lokalt. For mange mindre kommuner kan dette vært en stor utfordring å få tak i og ha 

ressurser til førstnevnte kompetanse. Her kan interkommunalt samarbeid være en 

løsning. Dette reiser spørsmål om hvilke virkemidler som skal brukes for å oppnå 

intensjonene i samhandlingsreformen og hvilke insentiver som bør etableres for å få 

den iverksatt. Det reiser også spørsmålet om hvilke organisasjonsformer som kan 

understøtte iverksettingen, noe som ligger utenfor mandatet i denne utredningen, men 

som ikke desto mindre vil bli avgjørende. 

Pleie- og omsorgstjenestene skal videreutvikles for å ta større oppgaver og for “å bedre 

brukernes livskvalitet og mestring”. Mange brukere har mange og sammensatte sykdommer 

som krever behandling og oppfølging i hjemmet, noe som stiller stadig større 

krav til tjenestene. Langvarig kronisk syke og funksjonshemmede kan ha behov for 

omfattende pleie og omsorgstilbud i hjemmet over flere år. Andre kan ha behov i faser 

av sykdomsforløpet, som ved langtkommen progredierende sykdom eller i forbindelse 

med livets slutt. 

10.5 Kompetansebehovet i spesialisthelsetjenesten 

Spesialisthelsetjenesten vil få en klart større veiledningsansvar. Dette gjelder innen de 

fleste områder innen somatikk og psykiatri. Ny teknologi vil i tillegg medføre økt behov 

for veiledningskompetanse og kompetanse i bruk av teknologien, særlig tolkning av 

data og muligens også veiledning i hvordan nytte programvare og teknologi fullt ut. 

Høyspesialiserte tjenester, regions- og landsfunksjoner vil fortsatt organiseres i 

spesialisthelsetjenestene. Spesialisthelsetjenesten vil fortsatt utføre utredning og 

spesialisert behandling, samt behandling ved komplikasjoner. Alt tyder på at det vil bli 

et stort behov for mer spesialisert kompetanse innen eldremedisin, geriatri og indremedisin 

også her. Til tross for flere friske eldre og bedre diagnostisering og behandling 

av typiske aldersrelaterte sykdommer, er det uten tvil behov for mange flere med 

spesialkompetanse innen dette feltet som kan behandle mer kompliserte tilstander 

og sammensatte sykdommer. 

For andrelinjetjenesten vil dette innebære en ytterligere spesialisering, særlig innen 

elektiv avansert kirurgi og kreftbehandling. Dette er i tråd med Kunnskapssenterets 

oppsummeringer av sammenhengen mellom volum og kvalitet som er foretatt på blant 

annet endetarmskreft, lungekreft og eggstokkreft 62 . Videre vil spesialisthelsetjenesten 

få ytterligere behov for spesialisert kompetanse i behandling av hjertesykdommer, 

62 Kunnskapssenteret har foretatt flere kunnskapsoppsummeringer, eksempelvis: Pasientvolum og kvalitet ved 

coloncancerkirurgi. Notat september 2009.


fødselshjelp i tilfeller hvor det forventes komplikasjoner og døgnkontinuerlig akuttberedskap 

63 . 

Et nøyere blikk på kompetansebehovet framover tilsier følgende: Med større bruk 

av genteknologi og samt non-invasive kirurgimetoder blir det behov for kompetanse 

innen medisinsk fysikk, medisinsk informatikk, bioteknologi og andre teknologifag i 

spesialisthelsetjenesten. Vi vil få økt behov for spesialisering innen smale områder 

for å håndtere medisinsk behandling med ny teknologi. Dette tilsier et økt behov for 

spesialisert kompetanse innen nukleærmedisin, molekylærbiologi, klinisk farmasi, 

immunologi, hematologi og genetikk. Dagens tilvekst av godkjente spesialister innen 

alle disse områdene viser seg å være lav, mellom 0-5 per år. Det er videre allerede 

registrert mangel på spesialister innen patologi, et behov som sannsynligvis ikke vil 

minke framover. Det utdannes også få geriatere, gjennomsnittlig 5 per år. 

I diagnostisering kan moderne teknologi muliggjøre blodprøvetaking hjemme med 

elektronisk oversendelse av prøvesvar, noe som på sikt kan føre til redusert behov for 

bioingeniører i spesialisthelsetjenesten. 

10.6 Forholdet mellom generell og spesialisert kompetanse 

I flere europeiske land er det en økende erkjennelse i fagmiljøene av at det er behov 

for å justere balansen mellom generell og spesialisert kompetane. 

For høy grad av spesialisering vil i seg selv kunne være en driver for ytterligere 

kompe tanse. Tempoet i kunnskapsutvikling og teknologisk utvikling, samt hyppige 

organisatoriske reformer, skaper også behov for sterkere dynamikk. “Venstreforskyvingen” 

i samhandlingsreformen med økt vekt på forebygging og behandling 

i kommunene, vil medføre behov for endrede kompetansebehov. Denne kompetansen 

vil kunne omfatte en kombinasjon av breddekompetanse og dybdekompetanse på 

flere områder. 

For å oppnå det trengs det insentiver til å velge dette kompetanseområdet blant alle 

typer helsepersonell. Det trengs nytenkning i organiseringen av tilbudet, slik at fagmiljøer 

kan bli mer robust ute i lokalmiljøene. 

10.7 System- og ledelseskompetanse 

Samhandlingskompetanse 

Med innføring av samhandlingsreformen vil samarbeidet mellom lokalsykehus, fastleger, 

de lokalmedisinske tjenestene, hjemmetjenester, sykehjem og de ambulante 

teamene måtte styrkes. Mange betoner viktigheten av samhandlingskompetanse 

framover. Med det menes mer konkret kompetanse i koordinering av tjenestetilbud, 

kommunikasjon og tilretteleggig for gode og effektive pasientforløp. 

63 Intervju med helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, Aftenposten 4 november 2010 

95


96 

Helse og omsorgstjenestene bør ha flere ansatte med formalisert kompetanse. 

Statusanalysen om personellsituasjonen viser at eksempelvis deler av tjenestene 

innen psykisk helsevern og rus har en altfor stor andel ufaglærte. 

Samarbeidsavtalene mellom kommunen og helseforetakene skal legge til rette for at 

det utvikles felles tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseoppbygging hos helseog 

omsorgspersonell, forskning og innovasjon som understøtter samhandlingsreformens 

intensjoner. Samarbeidsavtalene bør beskrive noe om; 

• Hvordan begge parter bidrar til kompetanseøkning og kunnskapsoverføring, 

for eksempel gjennom faglige nettverk, hospiteringsordninger, felles møteplasser 

og bruk av ambulerende team og praksiskonsulentordningen. 

• Hvordan utdanningsbehovet i kommunen og i spesialisthelsetjenesten kan 

sees i sammenheng, herunder særlig følge og sikre at behovet for samhandling 

vektlegges i utdanning. 

Koordinatorkompetanse 

Behandling i spesialisthelsetjenesten vil i større grad framover skje som dagbehandling. 

En endring fra døgn- til mer dagbehandling vil kreve mer koordinering. Det er grunn til 

å tro at det vil blir større behov for kompetanse på koordinering av tjenester. Dette er 

områder hvor det ofte krever beslutningsmyndighet, og er oppgaver som krever helsepersonell 

med lang klinisk erfaring. 

Både kommuner og spesialisthelsetjeneste er pålagt å ha en koordinerende enhet for 

habilitering og rehabilitering. Samhandling fremstår som en av hovedoppgavene til 

disse enhetene, og målet er å sikre koordinerte tjenester til de som trenger det. 

Koordinatorkompetanse dreier seg ikke om formelle krav. Kompetanse handler i 

denne sammenhengen både om samhandling og om innsikt og respekt for egen og 

andres profesjon. For å koordinere er det behov for god kommunikasjon, samt evne 

og vilje til samarbeid på tvers av enheter, sektorer og nivåer. 

En kompetent koordinator har videre god systemkunnskap og kunnskap om pasientens 

eller brukerens rettigheter i helseog omsorgstjenestene. 

Samfunnskompetanse 

Påvirkningsperspektiv i ny folkehelselov retter oppmerksomheten mot faktorer som 

påvirker helsen og tilsier et bredt samfunnsrettet folkehelsearbeid. Tiltak skal iverksettes 

i alle sektorer for å skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn 

som legger til rette for sunne levevaner, fellesskap, trygghet og deltakelse. Folkehelsehensyn 

skal inngå som et viktig element i den generelle samfunnsplanleggingen 

ved at folkehelsearbeidet forankres i ordinære plan- og styringsdokumenter i fylker og 

kommuner.


For å spesifisere “samfunnskompetanse” nærmere, er det skilt mellom åtte ulike 

kompetanseelementer: 

1. Kompetanse om helsetilstanden - utfordringsbildet 

2. Kompetanse om folkehelsepolitikken – perspektiver og prinsipper 

3. Kompetanse om sosiale (og fysiske) faktorer i helse 

4. Kompetanse om utøvelse av helsefremmende og forebyggende arbeid – forvaltningsnivåer, 

aktører og prosesser 

5. Kompetanse om utøvelse av helsefremmende og forebyggende arbeid – plan 

som virkemiddel 

6. Kompetanse om utøvelse av helsefremmende og forebyggende arbeid – andre 

virkemidler 

7. Kompetanse om organisasjon, samhandling og nettverk 

8. Kompetanse om helseøkonomiske vurderinger 

Personell og kompetanseprofilen i helse og omsorgssektoren skal utvikles i tråd med 

målsettingene i Kompetanseløftet 2015 og samhandlingsreformen. Med samhandlingsreformen 

får de kommunale helse og omsorgstjenestene økt ansvar og flere oppgaver. 

Reformen innebærer en styrking av kommunehelsetjenesten når det gjelder 

kapasitet, kompetanse og kvalitet. For å kunne gi gode og kvalitetssikrede helseog 

omsorgstjenester er det helt nødvendig å ha kompetente ansatte med fagutdanning. 

Kompetanse på ledelse og organisering 

God ledelse på alle nivå ser ut til å bli stadig viktigere. God ledelse innebærer å både 

ha oppmerksomhet mot driften og mot de behov for endring og omstilling som til 

enhver tid kommer som følge av skiftende krav og behov. Skal en nå målene med 

samhandlingsreformen er både helseforetak og kommuner avhengig av gode ledere 

som har evne til å jobbe med omstillingsprosesser, etablere gode rutiner for fag og 

kvalitetsutvikling og ikke minst har evne til å skape gode arbeidsmiljø. Å rekruttere, 

utvikle og beholde personell er en forutsetning for god kvalitet i tjenestene og vil bli 

en stor utfordring i gjennomføringen av samhandlingsreformen. 

Å lede utvikling og endring, samt å stimulere til utvikling og innføring av hensiktsmessige 

arbeids- og samhandlingsformer blir viktig. Lederne må ha kunnskaper og 

ferdigheter til å lede komplekse organisasjoner med store krav til tverrfaglig samarbeid 

og evne til samspill mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Ikke minst blir det 

avgjørende at den enkelte leder klarer å planlegge for tilstrekkelig og rett kompetanse 

og å bruke eksisterende kompetanse på en hensiktsmessig måte. 

Manglende koordinering på tvers av organisasjonsgrenser gjør at oppgaver utføres 

dobbelt og arbeidsflyten rundt pasienten ikke er så effektiv som den kunne ha vært. 

En kartlegging utført av Arbeidsforskningsinstituttet 64 antyder at bedre ledelse og 

64 Aftenposten, 17. november 2010 

97


98 

organisering av arbeidet kan frigjøre store personalressurser. AFI har sammenstilt 

statistikk fra YS Arbeidslivsbarometeret, tall fra NAV Statistikk og SSB, og gir på 

bakgrunn av det noen regneeksempler som indikerer at det er store ubrukte arbeidskraftsressurser 

og kompetanse: Hele 35 650 årsverk er potensielt ikke tatt ut i det 

segmentet de har undersøkt, dvs ansatte i offentlig sektor uten høyere utdanning. 

Forutsetningen for disse analysene er blant annet endret arbeidsfordeling i hjemmet 

og at den kompetansen man opplever å ha, passer med behovene som organisasjonen 

har. 

Med mye ny teknologi blir bestillerkompetanse også avgjørende for ledere framover. 

Lederutfordringene i helsetjenesten vil øke for å ivareta helsetjenestens sørge-for 

ansvar. Ledelse på alle nivåer må legge større vekt på å utvikle en kultur for samarbeid 

på tvers av profesjonene for å sikre gode pasientforløp og for effektiv utnyttelse 

av helsepersonellets kompetanse. I tillegg er det viktig at lederen motiverer og legger 

til rette for bruk av ulike typer teknologi som blant annet skal effektivisere og forbedre 

pasientforløp, diagnostisering og behandling. 

10.8 En god bruk av tilgjengelig kompetanse – eksempler på jobbglidning 

Den forestående mangelen på tilstrekkelig arbeidskraft, fordrer at vi tenker nytt 

omkring arbeidsfordeling innen helsetjenesten. 

En god bruk av tilgjengelig kompetanse er en forutsetning for bærekraftig utvikling av 

helsetjenesten. Dette er noe som også vektlegges i andre land, først og fremst USA, 

Danmark, Finland, Nederland og England, har sett betydningen av å vurdere nye og 

utvidede roller for helsepersonellet, og endringer i oppgavefordelingen mellom leger, 

sykepleiere og annet helsepersonell. 

Som eksempel kan nevnes at det i Danmark pågår et arbeid for etablering av en rolle 

som klinisk ekspertsykepleier i kommunehelsetjenesten. Deres kompetanse rettes inn 

mot pasienter med kroniske sykdommer som KOLS, astma, diabetes, epilepsi og 

hjertesykdommer. I England arbeider kliniske ekspertsykepleiere hos fastlegene, 

walk-in klinikker (lavterskel), eldresenter og i oppsøkende virksomhet. 

Jobbglidning kan foregå horisontalt mellom faggrupper og innen samme nivå, men 

også vertikalt. Jobbglidning forutsetter kompetanseoverføring mellom faggrupper i 

spesialisthelsetjenesten, mellom spesialist- og primærhelsetjenesten og mellom sykehusene 

og kommunene. Men først og fremst forutsetter det vilje og evne til endring.

Eksempel på jobbglidning i Norge: 

Beskrivende radiografi 


Ved Vejle sykehus i Danmark har radiografer fått nye oppgaver som ledd i en 

satsing på jobbglidning. Utgangspunktet var mangel på radiologer. Ved at Radiografene 

tar en videreutdanning i skjelettrøntgen ved University of England og 

beskrivende ultralysradiografi ved Herslev sykehus. Med slik kompetanse kan 

radiografene arbeide som beskrivende radiograf. Det innebærer at de tar 

alminne lige røntgenbilder av skjelett og MR av columna. Radiografene beskriver, 

kontrasignerer, veileder både beskrivende radiografer og leger under utdanning. 

Ultralydundersøkelser av gravid 

For 30 år siden var det bare gynekologer som hadde lov til å bruke ultralyd for 

å sjekke helsa til fosteret. I dag får alle gravide ultralydundersøkelse utført av 

spesial utdannede jordmødre. Det er en god løsning for den gravide. Hun slipper 

å reise til nærmeste poliklinikk og vente på at gynekologen skal komme, innimellom 

alle andre travle og viktige gjøremål. Jordmødrene har utviklet og utvidet 

sitt fagområde, gynekologene har på sin side fått mer tid til å bli enda mer 

spesialiserte spesialister og sykehusene slapp å ansette flere gynekologer som 

det i utgangspunktet var mangel på. 

Endoskopi 

Helse Midt-Norge 90 tar nå initiativ til flere jobbglidningsprosjekter. Et eksempel 

er undersøkelse av tykktarm for å avsløre kreft tidlig nok til at sykdommen kan 

stoppes før den gjør skade. For at dette skal monne og hjelpe flere, må undersøkelser 

gjøres i stort omfang. Planen for slik masseundersøkelse begynner å ta 

form, og om ikke lenge kommer det trolig et EU-direktiv som anbefaler endoskopi 

av tykk tarmen av alle over 40 år. 

I dag er det spesialutdannede indremedisiner og kirurger som utfører endoskopi, 

og de har på langt nær tid å hjelpe alle som bør bli undersøkt. I Helse Midt-Norge 

RHF mener man at dette er undersøkelse som er godt egnet for å bli utført av sykepleiere 

med særskilt utdannelse. Når en lege skal læres opp i endoskopi, bistår en 

sykepleier med lang erfaring og formidler hvordan legen skal gjøre det. Helse Midt- 

Norge mener at alt ligger godt til rette for å overføre kompetanse og ansvar til 

sykepleiere i egne endoskopi-laboratorier, drevet av en gruppe sykepleiere 

sammen med en lege. 

90 Aftenposten, 17. november 2010 

99


100

Vedlegg 

Tabell 1 

Personell i helseog sosialtjenesten i kommunene, 

sysselsatte og årsverk etter utdanning 4 kv. 2007 - 4 Kv. 2009 


Endring i 

årsverk 

2007 2008 2009 2007 2008 2009 2007-2009 

Pers. uten helse og 

sos. faglig utd 

79 639 78 952 78 102 48 251 48 500 48 774 1 % 

Helsefagarbeidere - 1 110 - 705 - 

Hjelpepleiere 47 591 48 399 48 382 36 115 37 075 37 140 3 % 

Omsorgsarbeidere 11 862 11 990 12 151 9 262 9 481 9 567 3 % 

Helsesekretærer 

Øvrige med 

1 611 1 610 1 660 1 197 1 210 1 243 4 % 

videregående 

opplæring 

3 940 3 954 3 983 2 995 3 050 3 056 2 % 

Sum pers. med 

viderg. opplæring 

65 004 65 953 67 286 49 570 50 815 51 712 4 % 

Sykepleiere 23 230 24 004 24 821 19 195 20 050 20 746 8 % 

Sykepleiere med 

spesialutdanning 

4 930 5 216 5 714 4 390 4 656 5 078 16 % 

Helsesøstre 2 554 2 614 2 825 2 156 2 219 2 360 9 % 

Jordmødre 512 506 524 402 407 422 5 % 

Sum sykepleiere 31 226 32 340 33 884 26 144 27 332 28 606 9 % 

Fysioterapeuter 1 966 2 028 2 103 1 769 1 834 1 911 8 % 

Ergoterapeuter og 

fysioterapeuter 

1 542 1 577 1 605 1 350 1 394 1 419 5 % 

Sum ergoterapeuter 

og fysioterapauter 

3 508 3 605 3 708 3 120 3 228 3 329 7 % 

Barnevernspedagoger 3 129 3 174 3 253 2 848 2 915 2 984 5 % 

Sosionomer 4 931 5 048 5 130 4 554 4 663 4 751 4 % 

Vernepleiere 6 465 6 712 6 997 5 869 6 122 6 362 8 % 

Sum barnevernsped, 

sosion og vernepl. 

Annet 

14 525 14 934 15 380 13 271 13 701 14 097 6 % 

høgskoleutdannet 

personell 

Sum 

3 633 3 912 4 197 2 253 2 428 2 540 13 % 

høgskoleutdannet 

personell 

52 892 54 791 57 169 44 788 46 688 48 572 8 % 

Leger og 

legespesialister 

4 533 4 683 4 774 4 276 4 351 4 450 4 % 

Psykologer 

Øvrig 

143 170 178 129 153 161 25 % 

universitetsutdannet 

personell 

289 296 351 135 133 167 24 % 

101


102 

Sum 

universitetutdannet 

personell 

Sum sysselsatte/ 

årsverk 

Årlig vekst 

sysselsatte/årsverk 

Andel med helseog 

sosialfaglig 

utdanning 

Personell i helseog sosialtjenesten i kommunene, 

sysselsatte og årsverk etter utdanning 4 kv. 2007 - 4 Kv. 2009 

Kilde: Statistisk sentralbyrå SSB, registerbasert personellstatistikk 


Endring i 

årsverk 

4 965 5 149 5 303 4 540 4 637 4 778 5 % 

202 500 204 845 207 860 147 147 150 640 153 837 5 % 

3,7 % 1,2 % 1,5 % 4,3 % 2,4 % 2,1 % 

61 % 61 % 62 % 67 % 68 % 68 % 

Tabell 2 Antall legeårsverk i kommunehelsetjenesten, etter avtaleform. 2010 

2010 

Legeårsverk i kommunehelsetjenesten 

(årsverk) 

Prosent 

Næringsdrivende fastleger 3 467,7 73,3 % 

Kommunalt tilsatte leger 689,0 14,5 % 

Turnusleger 445,4 9,2 % 

Næringsdrivende leger utenfor 

fastlegeordningen 

139,8 3 % 

Leger i alt 4 742,0 100 % 

Kilde: Spekter/ SSB 

Tabell 3 Avtalte årsverk (ekskl. lange fravær) i psykisk helsevern for barn og unge, 

2010. 

Spesialister i psykiatri 

Årsverk 

30,80 

Leger 283,90 

Psykologer 813,57 

Sykepleiere 196,20 

Psykiatriske sykepleiere 157,92 

Hjelpepleiere inkl. barnepleiere 37,49 

Vernepleiere 157,93 

Barnevernspedagoger 288,79 

Sosionomer 342,27


Årsverk 

Annen helseutdanning på videregående skolenivå 83,64 

Annen helseutdanning på universitets- og høyskolenivå 

202,74 

Personell uten helse - og sosialfaglig utdanning 661,52 

I alt 3 256,77 

Kilde: SSB 

Tabell 4 Avtalte årsverk (ekskl. lange fravær) ved institusjoner i psykisk helsevern 

for voksne, 2010. 

Yrkesgruppe Avtalte årsverk 

Spesialister i psykiatri 668 

Leger 605 

Psykologer 1 393 

Sykepleiere 2 559 

Psykiatriske sykepleiere 2 987 

Hjelpepleiere inkl. barnepleiere 1 659 

Vernepleiere 699 

Barnevernspedagoger 140 

Sosionomer 611 

Annen helseutdanning på videregående skolenivå 503 


744 

Personell uten helse - og sosialfaglig utdanning 2 763 

I alt 15 331 

Kilde: SSB 

Tabell 5 Avtalte årsverk (ekskl. lange fravær), etter utdanning i tverrfaglig spesialisert 

rusbehandling, 2010. 


Spesialister i psykiatri 32 

Leger 69 

Psykologer 317 

Sykepleiere 467 

Psykiatriske sykepleiere 243 

Hjelpepleiere inkl. barnepleiere 104 


Barnevernspedagoger 161 

Sosionomer 415 

103


104 


Annen helseutdanning på videregående skolenivå 82 


184 

Personell uten helse - og sosialfaglig utdanning 898 

I alt 3 217 

Kilde: SSB 

Tabell 6 Årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid 2007–2010 etter målgruppe og 

utdanning 

2007 2008 2009 2010 

Totalt antall årsverk 12 029 12 546 12 136 12 121 

Andel til voksne (pst.) 75 77 77 78 

Andel til barn og unge (pst.) 25 23 23 22 

Andel av årsverk voksne med særskilt utdanning 

på psykisk helsefeltet (pst.) 

34 34 36 37 

Andel av årsverk barn og unge med særskilt 

utdanning på psykisk helsefeltet (pst.) 

24 28 29 24 

Figur 1 Årsverk (heltidsekvivalenter) i forhold til befolkningsgrunnlag 

- 

Alle årsverk/befolkning 

15 % 

10 % 

5 % 

0 % 

-5 % 

-10 % 


11 % 

-7 % 

-11 % 

Avvik ift lands-gjennomsnitt 

Helseregion Nord Helseregion Midt 

Helseregion Vest Helseregion SørØst 

-7 %


Tabell 7 Årsverk per 1000 innbyggere i spesialisthelsetjenesten fordelt på region 

og utdanningsbakgrunn. 2007 65 

Helseregion 

Sør-Øst 

Årsverk (per 1 000 innbyggere) 

Helseregion 

Vest 

Helseregion 

Midt-Norge 

Helseregion 

Nord 

Leger 2,36 2,11 2,19 2,68 

Psykologer 0,60 0,59 0,49 0,59 

Offentlig godkjente sykepleiere 6,70 6,19 7,23 7,56 

Hjelpepleiere 1,41 1,37 1,25 1,74 

Annet personell i pasientrettet arbeid 3,58 3,07 3,55 6,01 

Ansatte innen administrasjon/kontor, service-, 

tekniske og/eller driftsfunksjoner 

4,78 4,52 4,04 4,49 

Kilde: Spekter/ SSB 

Tabell 8 Legeårsverk i kommunehelsetjenesten etter fylke, 2010. 

01 Østfold 

2010 

Legeårsverk (pr. 10 000 innbyggere) 

9,5 

02 Akershus 8,0 

03 Oslo 10,0 

04 Hedmark 10,5 

05 Oppland 10,5 

06 Buskerud 9,0 

07 Vestfold 8,4 

08 Telemark 9,7 

09 Aust-Agder 10,1 

10 Vest-Agder 10,1 

11 Rogaland 8,6 

12 Hordaland 9,1 

14 Sogn og Fjordane 11,6 

15 Møre og Romsdal 10,1 

16 Sør-Trøndelag 9,4 

17 Nord-Trøndelag 9,7 

18 Nordland 11,4 

19 Troms 11,5 

20 Finnmark 15,1 


65 Årsverk er antall heltidsansatte og deltidsansatte (omregnet til heltidsansatte) pr. 31. desember i rapporteringsåret. Private 

sykehus som ikke er på offentlige helseplaner er inkludert i statistikken fra og med 1995. Fra 2000 er private opptrenings- og 

rehabiliteringsinstitusjoner inkludert i statistikken for somatiske institusjoner. 

Fra og med 2007 ble Helse Sør RHF og Helse Øst RHF slått sammen til Helse Sør-Øst RHF. 

105


106 

Tabell 9 Historisk oversikt over antall legespesialistgodkjenninger, antall yrkesaktive 

spesialister, antall yrkesaktive leger og andel kvinner av yrkesaktive leger, 

1950 - 2008 

År 

Antall spesialiteter 

Antall spesialistgodkjenninger 

Yrkesaktive 

spesialister 

Antall yrkesaktive 

leger 

Andel kvinner 

av yrkesaktive 

leger 

2008 44 18788 10289 19380 40,4 

2005 43 16835 9913 18089 36,1 

2001 43 14558 8769 15180 31,4 

1995 42 10637 7422 12871 27,6 

1991 43 8420 6003 11089 23,6 

1985 42 4815 3821 9176 18,1 

1981 38 4007 3301 8311 15,5 

1975 36 2809 2414 6602 13 

1970 35 2468 2171 5196 12 

1950 31 1046 1046 3330 10 

Kilde: Legeforeningen (2009). Spesialistutdanningen av leger. Oslo 

Tabell 10 Aldersfordeling for kliniske ernæringsfysiologer, antall og andel, nov. 

2011 

Alder 

Aldersfordeling for kliniske ernæringsfysiologier 

Antall Andel 

20 - 29 år 42 13,0 % 

30 - 39 år 142 43,0 % 

40 - 49 år 85 26,0 % 

50 - 59 år 41 12,0 % 

60 - 69 år 20 6,0 % 

> 70 år 2 0,6 % 

Totalt 332 

Kilde: Kliniske ernæringsfysiologers forening


Tabell 11 Aldersfordeling på spesialsykepleiere, 2009 og 2010 66 

Spesialiteter 2009 2010 

15 -39 

år 

40 - 54 

år 

55 - 66 

år 

Totalt 

15 -39 

år 

40 - 54 

år 

55 - 66 

år 

Totalt 

Anestesi 302 194 3 499 297 238 5 540 

Intensiv 802 635 26 1463 818 703 38 1559 

Operasjon 383 335 16 734 393 401 23 817 

Barnesykepleie 222 164 17 403 217 174 21 412 

Geriatri/eldreomsorg 

inkludert geriatrisk 

sykepleier 

433 1370 932 2735 459 1427 1057 2943 

Helsesøster 665 2027 1437 4129 655 1975 1532 4162 

Jordmor* 658 1364 737 2759 757 1446 1063 3266 

Onkologi/kreftomsorg 

467 827 213 1507 529 915 283 1727 

Psykiatrisk sykepleier 

130 2237 2221 4588 102 2012 2343 4457 

Psykisk helsearbeid 1262 2412 603 4277 1299 2603 766 4668 

Kilde: Norsk sykepleierforbund. Brev av november 2011. *Tall fra 2008 

Tabell 12 Antall per spesialitet for vernepleiere, fordelt på alder, 2010. 


Alder 

15-39 år 40-54 år 55 år eller eldre 

Geriatri/eldreomsorg 32 40 27 

Onkologi/kreftomsorg 0 4 2 

Psykisk helsearbeid 294 534 178 

Rehabilitering 29 67 14 

Rusomsorg 82 232 163 

Barn og familie 20 63 30 

Flerkulturell forståelse (inkl. livssyn og etikk) 1 12 7 

Forebyggende helsearbeid 39 159 74 

Undervisning, veiledning og konsultasjon 72 247 118 

Ledelse og administrasjon 103 213 126 

Andre videreutdanninger 120 244 116 

Kilde: SSB 

66 Sykepleierforbundet påpeker at det trolig er store mangler i tabellene. Det er åpenbar underrapportering anestesi/intensiv/ 

operasjon og usikkerhet for øvrige grupper, inkl barnesykepleiere. Tabellene gir likevel en indikasjon på aldersfordeling, om 

utviklingstrekk 2009 – 2010, og om sektortilhørighet (antall med videreutdanning i pleie og omsorgssektoren). 

107


108 

Tabell 13 Fysioterapeutårsverk i kommunehelsetjenesten i 2010, totalt og fordelt 

på type arbeid 

Fysioterapeuter i alt 

Fysioterapeutårsverk i kommunehelsetjenesten 

(årsverk) 

4 274 

Diagnose, behandling og rehabilitering 3 455 

Skole/helsestasjon 212 

Miljørettet helsevern 8 

Annet forebyggende arbeid 157 

Institusjoner for eldre og funksjonshemmede 366 

Administrasjon 75 

Kilde: 

Tabell 14 Antall godkjente spesialergoterapeuter per fagområde, fra 2000 til 2011 

Antall godkjenninger per år 

SpesialiseringAllmennhelseArbeidshelse 

Barns 

helse 

Eldres 

helse 

Folkehelse 

Psykisk 

helse 

Somatisk 

helse 

Antall 

-00 -01 -02 -03 -04 -05 -06 -07 -08 -09 -10 -11 

3 1 2 4 10 

1 1 1 1 1 2 7 

5 4 1 2 2 1 1 16 

7 2 1 1 1 12 

2 2 

10 1 1 1 1 14 

7 5 2 0 1 4 2 4 5 1 3 1 35 

Totalt 35 13 5 2 2 4 4 6 12 3 4 6 96 

Kilde: Norsk Ergoterapeutforbund 

Totalt


Tabell 15 Antall utdannede bioingeniører fordelt på innland/utland, 2007-2011 

Utdannede 2007 2008 2009 2010 2011 

Norge 147 161 153 106 85 

Utland 2 3 2 1 0 

Kilde: Bioingeniørfaglig Institutt, brev av november 2011 

Tabell 16 Antall bioingeniører fordelt på sektor 

Fordeling på bransje/institusjon Antall 

Kommunehelsetjeneste mv 132 

Private helsetjenester 536 

Privat annen virksomhet, produksjon og salg mv 288 

Spesialisthelsetjeneste 4435 

Undervisning mv 443 

Totalt 5834 

Kilde: Bioingeniørfaglig Institutt, brev av november 2011 

109

Postboks 7000, St. Olavs plass 

0130 Oslo 

Tlf.: 810 20 050 

Faks: 24 16 30 01 

www.helsedirektoratet.no

Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?