Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

DEL 1: Statusanalyse 38 Det har skjedd en sterk vekst i antall årsverk i spesialisthelsetjenesten i perioden 1990- 2007 med hele 52 %. Psykologenes inntok viser at de som gruppe har økt med 276 % målt i årsverk, mens legene har økt med 96 %. Antall årsverk for fysioterapeuter, hjelpepleiere og personell uten helsefaglig utdanning, er derimot redusert i samme periode. Størst er nedgang blant de uten helsefaglig utdanning. Norge har den høyeste legedekningen i Norden. Dekningsgraden av helsepersonell generelt viser imidlertid regionale forskjeller, der Helse Vest har lavest dekningsgrad totalt sett sammenlignet med landsgjennomsnittet. Vel halvpartene av legene (under 67 år) har tatt spesialistutdanning. Antall godkjente spesialister holder seg relativt stabilt i perioden fra 2000 til 2008. Det utdannes svært få spesialister innen for eksempel geriatri, genetikk, nukleærmedisin, hematologi og immuno logi per år. Antall nye spesialister innen allmennmedisin har holdt seg noenlunde konstant i same periode. Hele 47 % av overlegene er over 58 år. Høyest antall overleger per årskull er mellom 62 og 66 år. Den høye kvinneandelen blant leger (ca. 40 %) synes ikke å påvirke antall utførte årsverk for legene i nevneverdig grad, da det ikke er markant forskjell i arbeidstid mellom kvinnelige og mannlige leger, selv blant leger med mange barn. Psykologene utmerker seg ved at det fortsatt er en “ung” profesjon i helsevesenet, der høyest andel yrkesaktive er under 39 år. Det har totalt sett også vært en økende andel spesialister i perioden 2007-2011, særlig innen klinisk voksenpsykologi (57 % økning). Når det gjelder kliniske ernæringsfysiologer, er dette en relativ liten gruppe helsepersonell. Halvparten arbeider i spesialisthelsetjenesten og svært få (2,4 %) i kommunehelsetjenesten. Her er også gjennomsnittsalderen lav sammenlignet med andre grupper og kun 7 % er over 60 år. Blant sykepleierne utdannes fleste spesialsykepleiere innen områdene psykisk helsearbeid (19,3 %), psykiatrisk sykepleie (18,5 %) og helsesøstre (17,2 %). Innen geriatri er andelen derimot kun 12,2 %. For spesialitetene jordmor og psykiatrisk sykepleier er antall spesialister høyest i de eldste alderskategoriene. Dette indikerer at avgangen for disse spesialiseringene kan bli relativt høy de nærmeste årene. Fysioterapeuter med spesialutdanning arbeider hovedsakelig i primærhelsetjenesten (60 %), mens 31 % er i spesialisthelsetjenesten. Noen spesialutdanninger utmerker seg med store andeler eldre arbeidstakere: Allmennfysioterapi og psykomotorisk fysioterapi er spesialutdanninger med høy andel eldre arbeidstakere. Ergoterapeutene har 7 spesialutdanninger. Kun en liten andel (7 % %) har tatt en slik utdanning. Spesialutdanning i somatisk helse er imidlertid den største gruppen.
Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten // En status-, trEnd- og bEhovsanalysE fram mot 2030 Selv om bioingeniørene også har en ung aldersprofil, er det en generell utvikling med en stadig større andel eldre arbeidstakere. Det har også vært en utvikling fra 2007-2011 der antall utdannede bioingeniører pr. år er stadig synkende. Av de rundt 3000 radiografene er det ca 300-400 som har spesialisering innen stråleterapi. For øvrig er noen få utdannet som sonograf (8 personer) og beskrivende radiograf (3 personer). Det har også vært en sterk vekst i personellinnsats innenfor psykisk helsevern i perioden 1998-2008 (“opptrappingsperioden”). Dekningsgraden innenfor psykisk helsevern for barn og unge har økt, og det samme gjelder innenfor tverrfaglig spesialisert rusbe handling (TSB). Hele 28 % av årsverkene innen spesialisert rusbehandling utgjøres imidlertid av personell uten helse- og sosialfaglige utdanning. I psykisk helsevern utgjør ufaglærte om lag 20 %. HELSEMOD har beregnet tilfang av nyutdannede. Tilfanget ser ut til å bli høyest for ergoterapeutene, men lavere vekst for leger og sykepleiere/jordmødre. 39
Page 1 and 2: Rapport IS-1966 Behovet for spesial
Page 3 and 4: Forord På oppdrag fra Helse- og om
Page 5 and 6: Behovet for spesialisert kompetanse
Page 9 and 10: 2 Om utredningen 2.1 Mandatet Helse
Page 11 and 12: 2.3 Oppbygging av analysen Behovet
Page 16 and 17: DEL 1: Statusanalyse 16
Page 18 and 19: DEL 1: Statusanalyse 18 Tabell 3.1
Page 20 and 21: DEL 1: Statusanalyse 20 3.2.2 Spesi
Page 22 and 23: DEL 1: Statusanalyse 22 3.2.3 Perso
Page 24 and 25: DEL 1: Statusanalyse 24 Leger i kom
Page 28 and 29: DEL 1: Statusanalyse 28 Figur 3.3 G
Page 36 and 37: DEL 1: Statusanalyse 36 Figur 3.4 A
Page 40: 40 DEL 2 Trendanalyse
Page 43 and 44: 4 Trendanalyse 4.1 Hvilke faktorer
Page 45 and 46: 5 Demografisk utvikling 5.1 Datagru
Page 49 and 50: 6 Sykdomsutvikling 6.1 Datagrunnlag
Page 51 and 52: Sansetap Behovet for spesialisert k
Page 59 and 60: Andre somatiske sykdommer Behovet f
Page 65 and 66: 7 Medisinsk og teknologisk utviklin
Page 67 and 68: Kroppssensorer Behovet for spesiali
Page 69 and 70: Tabell 7.2 Robotassistenter Behovet
Page 73 and 74: 8 Samhandlingsreformen - to lover o
Page 75 and 76: Organisatoriske virkemidler Behovet
Page 77 and 78: 9 Andre faktorer som påvirker komp
Page 79 and 80: Deltidsordninger Behovet for spesia
Page 84 and 85: DEL 3: Behovsanalyse 84
Page 86 and 87: DEL 3: Behovsanalyse 86 Figuren ill
Page 88 and 89:
DEL 3: Behovsanalyse 88 Akuttmedisi
Page 90 and 91:
DEL 3: Behovsanalyse 90 (2001-2015)
Page 92 and 93:
DEL 3: Behovsanalyse 92 Andre sykdo
Page 94 and 95:
DEL 3: Behovsanalyse 94 Slike løsn
Page 96 and 97:
DEL 3: Behovsanalyse 96 Helse og
Page 98 and 99:
DEL 3: Behovsanalyse 98 organiserin
Page 100 and 101:
DEL 3: Behovsanalyse 100
Page 102 and 103:
DEL 3: Behovsanalyse 102 Sum univer
Page 104 and 105:
DEL 3: Behovsanalyse 104 Avtalte å
Page 106 and 107:
DEL 3: Behovsanalyse 106 Tabell 9 H
Page 108 and 109:
DEL 3: Behovsanalyse 108 Tabell 13
Page 110:
Postboks 7000, St. Olavs plass 0130
show all

Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?