Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet
Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet
Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Organisatoriske virkemidler<br />
<strong>Behovet</strong> <strong>for</strong> <strong>spesialisert</strong> <strong>kompetanse</strong> i helsetjenesten // En status-, trEnd- og bEhovsanalysE fram mot 2030<br />
I Nasjonal helse- og omsorgsplan har man beskrevet ulike organisatoriske virkemidler<br />
<strong>for</strong> å legge til rette <strong>for</strong> utvikling av helse- og omsorgstjenestene i tråd med intensjonene<br />
i samhandlingsre<strong>for</strong>men. Noen av disse virkemidlene er:<br />
• Samarbeidsavtaler med et obligatorisk punkt å beskrive arenaer <strong>for</strong> dialog<br />
mellom kommuner og sykehus.<br />
• Aktiv dialog med bruker/interesse -organisasjonene og ansattes organisasjoner<br />
• Lokalmedisinske sentra vurderes som et organisatorisk virkemiddel <strong>for</strong> å legge<br />
til rette <strong>for</strong> bedre samarbeid og gode tjenester. Slike sentra kan være arena <strong>for</strong><br />
samarbeid mellom kommuner, mellom profesjoner/ tjenester i kommunen,<br />
mellom kommune og sykehus og mellom offentlige og frivillige.<br />
I tillegg skal det utvikles gode IKT-verktøy og standardiseringsarbeidet skal <strong>for</strong>sterkes.<br />
Det er også satt tydelig mål i Omsorgsplan 2015 om flere nye sykehjemsplasser og<br />
helsearbeidere i kommunene og tiltak <strong>for</strong> kvalitets- og <strong>kompetanse</strong>heving i<br />
kommunene. Det er krav om å følge opp de ulike strategiene i Omsorgsplanen 2015<br />
og delplanene, Demensplan 2015, Kompetanseløftet 2015 og Nevroplan 2015.<br />
Habiliterings- og rehabiliteringsfeltet skal gjennomgås <strong>for</strong> å avklare grenseoppgangen<br />
mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.<br />
Kommunene skal sørge <strong>for</strong> at helhetlige pasient<strong>for</strong>løp ivaretas i kjeden av <strong>for</strong>ebygging,<br />
tidlig innsats, tidlig diagnostikk, behandling, habilitering og rehabilitering og<br />
annen oppfølging. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten er sentrale i det helsefremmende<br />
og det <strong>for</strong>ebyggende arbeidet. Fastlegeordningen skal utvikles slik at stat<br />
og kommune får bedre styringsmuligheter.<br />
Spesialisthelsetjenesten på sin side skal videreutvikles og sikre god ressursutnyttelse,<br />
slik at man har råd til å ta i bruk nye metoder og få ned ventetidene. Samhandlingsre<strong>for</strong>men<br />
vil trolig innebære endrede arbeids<strong>for</strong>mer, <strong>for</strong> eksempel vridning fra individuell<br />
poliklinikk til poliklinisk tilbud til grupper av pasienter.<br />
Faglige virkemidler<br />
Kunnskap og <strong>kompetanse</strong> er grunnleggende <strong>for</strong> god kvalitet i tjenestene. Det skal<br />
legges økt vekt på nasjonale veiledere, retningslinjer, beskrivelse av gode <strong>for</strong>løp, og<br />
utarbeidelsen av disse må kvalitetssikres. Det skal også satses på økt helsetjeneste<strong>for</strong>skning.<br />
I tillegg skal vi bli flinkere til å måle kvalitet og bidra til læring både av feil og det vi får<br />
til. Kvalitet i helsetjenestene har tradisjonelt vært oppfattet som klinisk kvalitet. For å<br />
skape endringer og vite at endringer er <strong>for</strong>bedringer, kreves ikke bare fagkunnskap,<br />
men også det som beskrives som <strong>for</strong>bedringskunnskap. Denne type kunnskap består<br />
av kunnskap om prosess og system, kunnskap om variasjon og målinger, kunnskap<br />
om arbeids- og endringspsykologi samt erfaringskunnskap.<br />
75