Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

DEL 3: Behovsanalyse 92 Andre sykdommer og kompetansebehov Hvis usikkerheten knyttet til antibiotikaresistente infeksjoner skal tas på alvor, bør det fremover være behov for kompetanse på denne type infeksjoner. 10.3 Samhandlingsreformen og nye lover som premisser for kompetansebehov SINTEF 61 la i 2005 fram følgende hypoteser for 2025: • 30 % av liggedagene for personer over 70 år vil være overført til et lavere nivå. Innleggelse ved avanserte sykehus vil være begrenset til utredning og tyngre behandling (operasjoner, intensivbehandling, hjerteovervåking og annet) • Innleggelsesfrekvensen for kronikere vil reduseres med 50 % som følge av behandlingstilbud og -programmer som omfatter egenbehandling, behandling i primærhelsetjenesten, rehabiliteringsinstitusjoner og kortere sykehusopphold for utredning • Økningen i dagbehandling innen elektiv og akutt kirurgi vil fortsette, og i 2025 utgjør dagkirurgi minst 75 % for alle kirurgiske fag • Omorganisering av operasjonsvirksomheten vil gi en kapasitetsøkning på 20 % i forhold til dagens praksis • Tendensen til at gjennomsnittlig liggetid går ned, vil fortsette. I 2025 vil gjennomsnittlig liggetid være redusert til 3 døgn. Med samhandlingsreformen ser vi at dette kan bli et ganske realistisk virkelighetsbilde. Den nåværende ansvars- og oppgavefordelingen innebærer at en stor del av ressursene i dag går til spesialisthelsetjenesten, og en mindre del til helse- og omsorgs tjenestene i kommunene. Det sterke fokuset på spesialisthelsetjenesten understøttes av flere forhold: 90 % av legeutdanningen foregår på de mest spesialiserte institu sjonene. Det har hittil uten tvil vært mest attraktivt for helsepersonell å jobbe i spesialisthelsetjenesten. Hele 9 av 10 nyutdannede sykepleiere oppgir at de ønsker å jobbe i spesialisthelsetjenesten når de er ferdige. Med innføring av samhandlingsreformen vil dette balanseforholdet måtte endres. Parallelt med oppbyggingen av forebyggende arbeid i kommunene og satsing på lokalmedisinske tjenester, er det planlagt at det skal skje en nedbygging av de tradisjonelle sykehusene. Denne omleggingen vil utvilsomt bety at kompetansebehovene i primær- og spesialisthelsetjenesten vil endres. 61 SINTEF Strategi 2025 Helse Sør-Øst. 2005
Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten // En status-, trEnd- og bEhovsanalysE fram mot 2030 10.4 Kompetansebehov i primærhelsetjenesten Samhandlingsreformen betoner viktigheten av forebyggende helsearbeid og mer kompetanse i individuelt og grupperettet forebyggende arbeid kommer til å bli nødvendig. Forebygging krever kompetanse innen en rekke områder, både breddekompetanse, men i særdeleshet spisskompetanse som er tilgjengelig for alle typer helsepersonell. De typene kompetanse som det ut fra det foreliggende materialet utpeker seg er kompetanse innen kosthold og ernæring, fysisk aktivitet og holdningsskapende virksomhet, dvs motivasjonsarbeid rettet mot atferdsendring. Den store gruppen eldre vil i langt større grad få sine tjenester fra kommunehelsetjenesten. Dette medfører et behov for kompetanse innen eldremedisin, inkludert gerontopsykologi og alderspsykiatri, oppfølging av hjerte- og karsykdommer, diabetes, KOLS, nyresvikt, sansetap og muskel- og skjelettsykdommer. “Sorteringskompetanse” eller kompetanse i å henvise de riktige pasientene til spesialisthelsetjenesten bli få stor betydning. Dette er oppgaver som krever lang klinisk erfaring og god organisasjons forståelse. Med samhandlingsreformen er intensjonen at flere i den store gruppen pasienter med kroniske sykdommer vil måtte få helsetjenester fra primærhelsetjenesten. De vil i større grad behandles og følges opp lokalt med tilhørende oppfølgingstjenester fra førstelinjen. Det innebærer at primærhelsetjenesten vil måtte få økt kompetanse både forebygging og oppfølging av de store folkesykdommene og de mindre kompliserte sykdommene i befolkningen. Hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, nyresvikt, muskel- og skjelettlidelser, KOLS, astma, allergier og overfølsomhetssykdommer, samt fedme anses som store sykdomsgrupper eller sykdommer som forventes å øke i forekomst. Det samme gjelder psykiske lidelser som eksempelvis angst og depresjon. For å kunne hjelpe pasienter og deres pårørende til å leve med kronisk sykdom, blir det økt behov for helsepedagogikk i tilknytning til lærings- og mestringssentre. For noen av disse sykdommene vil primærhelsetjenesten også kunne få oppgaver innen diagnostisering og behandling. Hvilke oppgaver kommunehelsetjenesten skal ha i oppfølging av kreftpasienter, knytter det seg foreløpig mer usikkerhet rundt. Større grad av hjemmebehandling vil utgjøre et viktig innslag i det nye lokale tilbudet. Hjemmebehandling kan enten skje i form av ambulante tjenester, monitorering av viktige parametre ved hjelp av ny teknologi med overføring av informasjon til behandlingsansvarlig egenoppfølging for de pasientene som kan håndtere teknologi. Når det gjelder monitorering av sykdommer i hjemmet, kan sensorteknologi og kommuni kasjonsteknologi bli en del av hverdagen for pasienter og helsepersonell. Målinger av blodtrykk, blodprøvetaking, målinger av oksygensopptak og andre målinger kan gjøres ved hjelp av sensorer som sender informasjonen direkte til behandler lokalt, for eksempel ved et DMS. Her kan behandler få varsling når verdiene over stiger kritiske verdier. Dette kan potensielt føre til et mindre behov for bioingeniører. 93
Page 1 and 2:
Rapport IS-1966 Behovet for spesial
Page 3 and 4:
Forord På oppdrag fra Helse- og om
Page 5 and 6:
Behovet for spesialisert kompetanse
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
2 Om utredningen 2.1 Mandatet Helse
Page 11 and 12:
2.3 Oppbygging av analysen Behovet
Page 13 and 14:
Page 16 and 17:
DEL 1: Statusanalyse 16
Page 18 and 19:
DEL 1: Statusanalyse 18 Tabell 3.1
Page 20 and 21:
DEL 1: Statusanalyse 20 3.2.2 Spesi
Page 22 and 23:
DEL 1: Statusanalyse 22 3.2.3 Perso
Page 24 and 25:
DEL 1: Statusanalyse 24 Leger i kom
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
DEL 1: Statusanalyse 28 Figur 3.3 G
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
DEL 1: Statusanalyse 36 Figur 3.4 A
Page 38 and 39:
DEL 1: Statusanalyse 38 Det har skj
Page 40:
40 DEL 2 Trendanalyse
Page 43 and 44: 4 Trendanalyse 4.1 Hvilke faktorer
Page 45 and 46: 5 Demografisk utvikling 5.1 Datagru
Page 47 and 48: Behovet for spesialisert kompetanse
Page 49 and 50: 6 Sykdomsutvikling 6.1 Datagrunnlag
Page 51 and 52: Sansetap Behovet for spesialisert k
Page 59 and 60: Andre somatiske sykdommer Behovet f
Page 65 and 66: 7 Medisinsk og teknologisk utviklin
Page 67 and 68: Kroppssensorer Behovet for spesiali
Page 69 and 70: Tabell 7.2 Robotassistenter Behovet
Page 73 and 74: 8 Samhandlingsreformen - to lover o
Page 75 and 76: Organisatoriske virkemidler Behovet
Page 77 and 78: 9 Andre faktorer som påvirker komp
Page 79 and 80: Deltidsordninger Behovet for spesia
Page 84 and 85: DEL 3: Behovsanalyse 84
Page 86 and 87: DEL 3: Behovsanalyse 86 Figuren ill
Page 88 and 89: DEL 3: Behovsanalyse 88 Akuttmedisi
Page 90 and 91: DEL 3: Behovsanalyse 90 (2001-2015)
Page 94 and 95: DEL 3: Behovsanalyse 94 Slike løsn
Page 96 and 97: DEL 3: Behovsanalyse 96 Helse og
Page 98 and 99: DEL 3: Behovsanalyse 98 organiserin
Page 100 and 101: DEL 3: Behovsanalyse 100
Page 102 and 103: DEL 3: Behovsanalyse 102 Sum univer
Page 104 and 105: DEL 3: Behovsanalyse 104 Avtalte å
Page 106 and 107: DEL 3: Behovsanalyse 106 Tabell 9 H
Page 108 and 109: DEL 3: Behovsanalyse 108 Tabell 13
Page 110: Postboks 7000, St. Olavs plass 0130
show all

Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?