Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet

DEL 2: Trendanalyse
76
8.3 Samhandlingsreformen og konsekvenser for kompetansebehov
Samhandlingsreformen er et svar på blant annet at veksten i spesialisthelsetjenesten
har økt de siste årene og manglende koordinering mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
Hvordan organiseringen av helsetjenesten vil se ut i 2030, er ikke enkelt å
forutse. En mulighet er at samhandlingsreformens intensjoner er iverksatt, en annen
er at pendelen vil svinge og en ny spesialisthelsetjeneste bygges opp som svar på
eksempelvis ulikebehandling eller kompetansemangel. En siste mulighet er at skillet
mellom primær- og spesialisthelsetjeneste er opphevet.
Dersom vi tar utgangspunkt i at det første alternativet gir det riktige framtidsbildet,
innebærer det en tyngdepunktforskyvning fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten.
Kommunehelsetjenesten vil dermed ha store oppgaver knyttet til folkehelsearbeid.
En viktig forutsetning for å få et godt folkehelsearbeid i kommunene er tilstrekkelig
kompe tanse i innhenting og bruk av statistikk, kunnskap om helse- og levekårsutfordringer
fra fagfolk i tjenestene (helsestasjons- og skolehelsetjenesten og de øvrige
kommunale helse- og omsorgstjenester), samt kunnskap om utviklingstrekk i miljø og
lokalsamfunn. Det vil være et stort behov for kompetanse i å diagnostisere, behandle
og følge opp de store kronikergruppene, samt eldre med de vanligste følgesykdommer
av alderdom.
Forebyggende helsearbeid vil videre bli bygget ut med spesialisert kompetanse innen
ernæring, fysisk aktivitet, motivasjonsarbeid og grupperettede tiltak. Dette tiliser også
økt behov for samfunnsvitenskap og statistikk.
Spesialisthelsetjenesten bør ifølge dette redusere innsatsen og dermed kompetansen
innen særlig oppfølging av de store livsstilssykdommer, dersom de ikke medfører
komplikasjoner eller krever avansert behandling. I og med at mer av diagnostisering
og behandling skal følges opp i kommunene, betyr dette en reduksjon også mht på
kompetanse på de områdene hvor det er aktuelt.
Det er grunn til å tro at det blir mindre behov for pleiepersonell i spesialisthelsetjenesten,
selv om de pasientene som behandles vil bli sykere eller ha mer sammensatte
lidelser. Vi vil også anta at behovet for dagens helsesekretærer vil reduseres,
i alle fall dersom gevinsten av ny teknologi hentes ut i større grad enn hittil.
I kapittel 11 vil vi gå mer detaljert inn i kompetansebehovet som følge av reformen og
de øvrige faktorene som påvirker kompetansebehovene framover.