Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet

DEL 2: Trendanalyse
78
Vi kan tenke oss flere typer kompetanse som egner seg for forebyggende helsearbeid.
I tillegg til de kliniske utdanningene innen samfunnspsykologi, samfunnsmedisin og
ernæring, vil samfunnsvitere kunne tilføre verdifull kompetanse i planlegging, iverksetting
og oppfølging av arbeidet.
9.2 Forhold internt i helsetjenesten
Ledelse og organisering av tjenestene
God ledelse på alle nivå i helsetjenesten ser ut til å bli stadig viktigere. God ledelse
innebærer å både ha oppmerksomheten mot driften og mot de behov for endring og
omstilling som til enhver tid kommer som følge av skiftende krav og behov. Å lede
utvikling og endring, samt å stimulere til utvikling og innføring av hensiktsmessige
arbeids- og samhandlingsformer blir viktig. Ikke minst blir det avgjørende at den
enkelte leder klarer å planlegge for tilstrekkelig og rett kompetanse og å bruke
eksisterende kompetanse på en hensiktsmessig måte.
Manglende koordinering på tvers av organisasjonsgrenser gjør at oppgaver utføres
dobbelt og arbeidsflyten rundt pasienten ikke er så effektiv som den kunne ha vært.
Manglende koordinering er ofte en utfordring ikke bare mellom organisasjonsenheter,
men også mellom faggrupper. Hvem som gjør hva er ofte et resultat av hva de ulike
faggruppene mener å ha best kompetanse på. En rigid arbeidsdeling vil ofte ha som
konsekvens at arbeidsprosesser forsinkes og at pasienten i verste fall ikke får
kvalitets riktige tjenester. Eksempler på oppgaver som det har vært diskusjon om er
blodprøvetaking, utføring av stell, forflytting av pasienter og observasjon av pasienter.
Dermed oppstår en “siloeffekt”: Hvem som gjør hva blir styrende for virksomheten,
mer en hvilke funksjoner og oppgaver som vi må løse i fellesskap rundt pasienten.
Hvis kommunehelsetjenesten skal ha en sterkere rolle i å vurdere pasienter for å
hindre unødvendige innleggelser, bør “sorteringskompetansen” eller vurderingskompetansen
styrkes betraktelig blant førstelinjepersonellet.
Kompetanse i helhetstenkning, samhandling og koordinering blir dermed viktigere
i årene framover. Ikke minst blir det avgjørende å ha høy kompetanse innen
forbedrings arbeid og organisasjonsutvikling. Dette er kompetanse som ingen enkelt
yrkesgruppe har særlige forutsetninger for å løse i dag. Omlegging av grunnutdanningene
er muligens et nødvendig virkemiddel for å få bort siloeffekten av den
tidligere profesjonstenkningen.