Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet

DEL 3: Behovsanalyse
86
Figuren illustrerer at innføring av ny teknologi anses som kanskje den viktigste driveren
for kompetansebehovene framover. De siste tiårene har det skjedd en enorm utvikling
i bruken av teknologi, både kommunikasjonsteknologi, men ikke minst bruk av
tekno logi i diagnostisering, behandling og oppfølging av sykdommer. Å forutse eksakt
hvordan utviklingen innen teknologi vil forme morgendagens helsetjenester og hvilket
kompetansebehov vi får som følge av denne utviklingen, er selvsagt ikke mulig.
Både kommunikasjonsteknologi og nye teknologibaserte behandlingsmetoder har hatt
som formål å forbedre og ofte også å effektivisere behandling og/eller administrasjon.
Like fullt vet vi at innføring av ny teknologi ofte medfører behov for økte personellressurser:
Eksempelvis innebærer full drift av en PET-skanner tre årsverk innen
nukleærmedisin, ett årsverk for radiologer og fire for radiografer 59 . Innføring av slik
billeddiagnostikk og behandling med billedteknologi (ultralyd, MR, CT, PET etc) medfører
økt behov for spesialisert kompetanse innen både radiologi, radiografi, fysikk,
matematikk, teknologi og nukleærmedisin.
Det er ganske avgjørende for å sikre god effekt av teknologi at kompetanse i hensiktsmessig
bruk av kommunikasjonsteknologi økes betraktelig.
Vi tenker da på:
• Økt behov for grunnleggende kompetanse innen IKT blant helsepersonell for å
kunne håndtere de vanligste aktiviteter som teknologien krever
• Økt behov for teknisk kompetanse på teknologi og informatikk for å kunne
drifte og vedlikeholde teknologi
• Økt behov for kompetanse i å tolke data og nyttiggjøre seg teknologien, både
grunnleggende, men også mer avansert for å dra ut gevinster
• Økt innholdskompetanse innen eHelse: elektronisk samhandling, EPJ, telemedisin,
samt administrative elektroniske systemer.
Noen av driverne er imidlertid lettere å predikere effekten av:
I 2030 vil andelen over 67 år øke med hele 61 %. Ser vi utover 2030 viser det seg at
andelen eldre fortsetter å øke og forsørgerbyrden forverres betraktelig. Når vi samtidig
vet at eldre over 70 år i dag har fem ganger større forbruk av sykehustjenester
enn den øvrige befolkningen, gir dette grunn til bekymring. For å si noe om effekten
av endret alderssammmensetning på kompetansebehovet, blir det viktig først å se på
hvordan samhandlingsreformen tenkes iverksatt.
De følgende avsnittene gir en kortfattet oversikt over forventet sykdomsutvikling innen
utvalgte områder som etter nåværende kunnskap antas har implikasjoner for kompetansebehovet
i årene framover.
59 Aftenposten 16. juni 2011