Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

10 Det skilles ofte mellom formell, uformell og ikke-formell kompetanse. Formell kompetanse er dokumentert gjennom vitnemål eller andre offisielle papirer fra offentlige skoler eller utdanningsinstitusjoner. Uformell kompetanse derimot, er kunnskap og ferdigheter som er tilegnet gjennom opplæringssituasjon, der det ikke er utstedt offentlig dokumentasjon. Ikke-formell kompetanse er kunnskap og ferdigheter som er tilegnet utenfor organisert opplæring, som gjennom deltakelse i fritidsaktiviteter, frivillig arbeid og gjennom lønnet og ulønnet arbeid. Ikke-formell kompetanse er som hovedregel ikke dokumentert. Kompetanse er i vår utredning ikke knyttet til noen bestemt profesjon, men et område som alle profesjoner i prinsippet kan tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter innen. Spesialisert kompetanse vil måtte bygge på grunnutdanninger og er således mer profesjonsavhengig. Spesialutdanning er videreutdanninger som er studiepoenggivende utdanning og som tilbys av universiteter og høgskoler og er ofte praksisbaserte. Bransjevise spesialistutdanninger er videreutdanninger som ikke er forskriftsregulert, og som inkluderer en stor grad av veiledet praksis i tillegg til krav om gjennomgåtte kurs. Det er yrkesorganisasjonene selv som oppretter og nedlegger spesialitetene, og som godkjenner kandidatene. Et eksempel her er psykologspesialistene. Av kapasitetsgrunner har vi også avgrenset analysen til kun å omfatte helsepersonell. Med helsepersonell mener vi personell med autorisasjon (Lov om helsepersonell § 48) eller lisens (Lov om helsepersonell § 49) i helsetjenesten eller apotek som utfører helse hjelp, samt elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører helsehjelp. I denne utredningen skal “helsepersonell” forstås som “personell med autorisa sjon som nevnt i helsepersonelloven § 48”. Med samhandlingsreform og nye lover som regulerer folkehelsearbeid og kommunale helse- og omsorgstjenester, anses det uhensiktsmessig å omhandle kompetansebehovet i primær- og spesialisthelsetjenesten separat. De forestående omleggingene vil medføre en endring i kompetansefordeling, og det er det totale behovet for spesialisert kompetanse som er interessant når fremtiden skal planlegges. For å danne seg et bilde av behovet for spesialisert kompetanse, må vi først se på beholdningen av kompetanse totalt. Derfor har vi innledningsvis i statusanalysen (kapittel 3) inkludert alt personell i helse- og omsorgstjenesten, også de som ikke er helsepersonell. Deretter omtales enkelte helsepersonellgrupper med spesialutdanning eller spesialisering. I analysen av fremtidig behov for spesialisert kompetanse (kapittel 11), vil vi derimot ikke ha fokus på de ulike yrkesgruppene, men på hvilke områder det er større eller mindre behov for spesialisert kompetanse. Et slikt område kan eksempelvis være spesialisert kompetanse på behandling og oppfølging av diabetes.
2.3 Oppbygging av analysen Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten // En status-, trEnd- og bEhovsanalysE fram mot 2030 Analysen er bygget opp med en innledende statusanalyse (del I) som inneholder nøkkel tall tilknyttet de største og mest sentrale helsepersonellgruppene/profesjonene. Her fremkommer også antall og type spesialutdanning/spesialisering tilhørende den enkelte gruppe/profesjon, der dette finnes. Del II inneholder en trendanalyse som tar utgangspunkt i de viktigste faktorene som vi antar påvirker behovet for kompetanse: • Demografisk utvikling • Endring av sykdomsbildet • Medisinsk og teknologisk utvikling • Samhandlingsreformen • Andre faktorer som sterkere pasientrettigheter, endringer i pasientrollen, forekomst av deltid m.v. Rapporten avslutter med en behovsanalyse (del III) som analyserer hvordan alle enkeltfaktorene virker sammen, og antyder hvilke konsekvenser dette vil ha for det framtidige behovet for mer spesialisert kompetanse. Det har vært en premiss at eksisterende analyser og utredninger skal benyttes der det er hensiktsmessig. 2.4 Organiseringen av arbeidet Utredningen er gjennomført av en bredt sammensatt prosjektgruppe i Helsedirektoratet bestående av: Anders Ledsak Nordlund, Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Bente Moe, Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Elin Johanne Sæther, Avdeling allmennhelsetjenester Elin Østli, Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Guro Berge Smedshaug, Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Helga Katharina Haug, Avdeling omsorgstjenester Jan Tvedt, Avdeling psykisk helse og rus Katrine Fjære Gram, Avdeling personell og utdanning Kirsti Strand, Avdeling statistikk Målfrid Monge, Avdeling eHelse Nasrin Jamedari, Avdeling eHelse Rut Prietz, Avdeling psykisk helsevern og rus 11
Page 1 and 2: Rapport IS-1966 Behovet for spesial
Page 3 and 4: Forord På oppdrag fra Helse- og om
Page 5 and 6: Behovet for spesialisert kompetanse
Page 9: 2 Om utredningen 2.1 Mandatet Helse
Page 16 and 17: DEL 1: Statusanalyse 16
Page 18 and 19: DEL 1: Statusanalyse 18 Tabell 3.1
Page 20 and 21: DEL 1: Statusanalyse 20 3.2.2 Spesi
Page 22 and 23: DEL 1: Statusanalyse 22 3.2.3 Perso
Page 24 and 25: DEL 1: Statusanalyse 24 Leger i kom
Page 28 and 29: DEL 1: Statusanalyse 28 Figur 3.3 G
Page 36 and 37: DEL 1: Statusanalyse 36 Figur 3.4 A
Page 38 and 39: DEL 1: Statusanalyse 38 Det har skj
Page 40: 40 DEL 2 Trendanalyse
Page 43 and 44: 4 Trendanalyse 4.1 Hvilke faktorer
Page 45 and 46: 5 Demografisk utvikling 5.1 Datagru
Page 49 and 50: 6 Sykdomsutvikling 6.1 Datagrunnlag
Page 51 and 52: Sansetap Behovet for spesialisert k
Page 59 and 60: Andre somatiske sykdommer Behovet f
Page 61 and 62:
Behovet for spesialisert kompetanse
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
7 Medisinsk og teknologisk utviklin
Page 67 and 68:
Kroppssensorer Behovet for spesiali
Page 69 and 70:
Tabell 7.2 Robotassistenter Behovet
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
8 Samhandlingsreformen - to lover o
Page 75 and 76:
Organisatoriske virkemidler Behovet
Page 77 and 78:
9 Andre faktorer som påvirker komp
Page 79 and 80:
Deltidsordninger Behovet for spesia
Page 81 and 82:
Page 84 and 85:
DEL 3: Behovsanalyse 84
Page 86 and 87:
DEL 3: Behovsanalyse 86 Figuren ill
Page 88 and 89:
DEL 3: Behovsanalyse 88 Akuttmedisi
Page 90 and 91:
DEL 3: Behovsanalyse 90 (2001-2015)
Page 92 and 93:
DEL 3: Behovsanalyse 92 Andre sykdo
Page 94 and 95:
DEL 3: Behovsanalyse 94 Slike løsn
Page 96 and 97:
DEL 3: Behovsanalyse 96 Helse og
Page 98 and 99:
DEL 3: Behovsanalyse 98 organiserin
Page 100 and 101:
DEL 3: Behovsanalyse 100
Page 102 and 103:
DEL 3: Behovsanalyse 102 Sum univer
Page 104 and 105:
DEL 3: Behovsanalyse 104 Avtalte å
Page 106 and 107:
DEL 3: Behovsanalyse 106 Tabell 9 H
Page 108 and 109:
DEL 3: Behovsanalyse 108 Tabell 13
Page 110:
Postboks 7000, St. Olavs plass 0130
show all

Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?