Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet

DEL 3: Behovsanalyse
96
Helse­ og omsorgstjenestene bør ha flere ansatte med formalisert kompetanse.
Statusanalysen om personellsituasjonen viser at eksempelvis deler av tjenestene
innen psykisk helsevern og rus har en altfor stor andel ufaglærte.
Samarbeidsavtalene mellom kommunen og helseforetakene skal legge til rette for at
det utvikles felles tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseoppbygging hos helse- og
omsorgspersonell, forskning og innovasjon som understøtter samhandlingsreformens
intensjoner. Samarbeidsavtalene bør beskrive noe om;
• Hvordan begge parter bidrar til kompetanseøkning og kunnskapsoverføring,
for eksempel gjennom faglige nettverk, hospiteringsordninger, felles møteplasser
og bruk av ambulerende team og praksiskonsulentordningen.
• Hvordan utdanningsbehovet i kommunen og i spesialisthelsetjenesten kan
sees i sammenheng, herunder særlig følge og sikre at behovet for samhandling
vektlegges i utdanning.
Koordinatorkompetanse
Behandling i spesialisthelsetjenesten vil i større grad framover skje som dagbehandling.
En endring fra døgn- til mer dagbehandling vil kreve mer koordinering. Det er grunn til
å tro at det vil blir større behov for kompetanse på koordinering av tjenester. Dette er
områder hvor det ofte krever beslutningsmyndighet, og er oppgaver som krever helsepersonell
med lang klinisk erfaring.
Både kommuner og spesialisthelsetjeneste er pålagt å ha en koordinerende enhet for
habilitering og rehabilitering. Samhandling fremstår som en av hovedoppgavene til
disse enhetene, og målet er å sikre koordinerte tjenester til de som trenger det.
Koordinatorkompetanse dreier seg ikke om formelle krav. Kompetanse handler i
denne sammenhengen både om samhandling og om innsikt og respekt for egen og
andres profesjon. For å koordinere er det behov for god kommunikasjon, samt evne
og vilje til samarbeid på tvers av enheter, sektorer og nivåer.
En kompetent koordinator har videre god systemkunnskap og kunnskap om pasientens
eller brukerens rettigheter i helse- og omsorgstjenestene.
Samfunnskompetanse
Påvirkningsperspektiv i ny folkehelselov retter oppmerksomheten mot faktorer som
påvirker helsen og tilsier et bredt samfunnsrettet folkehelsearbeid. Tiltak skal iverksettes
i alle sektorer for å skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn
som legger til rette for sunne levevaner, fellesskap, trygghet og deltakelse. Folkehelsehensyn
skal inngå som et viktig element i den generelle samfunnsplanleggingen
ved at folkehelsearbeidet forankres i ordinære plan- og styringsdokumenter i fylker og
kommuner.