Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

DEL 1: Statusanalyse 26 Tabell 3.6 Antall yrkesaktive spesialister under 70 år og prosentvis endring, 2000- 2011 2000 2011 %-endring Medisinsk biokjemi 91 74 -18,7 Samfunnsmedisin 500 414 -17,2 Karkirurgi 95 94 -1,1 Thoraxkirurgi 66 66 0,0 Immunologi og transfusjonsmedisin 50 51 2,0 Generell kirurgi 903 930 3,0 Barnekirurgi 17 18 5,9 Allmennmedisin 2 565 2 777 8,3 Arbeidsmedisin 201 218 8,5 Nukleærmedisin 42 46 9,5 Kjevekirurgi og munnhulesykdommer 24 27 12,5 Medisinsk mikrobiologi 88 105 19,3 Øre-nese-halssykdommer 258 310 20,2 Fordøyelsessykdommer 161 195 21,1 Øyesykdommer 292 356 21,9 Geriatri 76 95 25,0 Indremedisin 1 162 1 462 25,8 Lungesykdommer 136 174 27,9 Hud- og veneriske sykdommer 127 164 29,1 Fødselshjelp og kvinnesykdommer 450 599 33,1 Barnesykdommer 418 562 34,4 Nyresykdommer 80 108 35,0 Revmatologi 111 152 36,9 Infeksjonssykdommer 69 95 37,7 Nevrokirurgi 46 64 39,1 Urologi 106 149 40,6 Medisinsk genetikk 26 37 42,3 Psykiatri 862 1 250 45,0 Patologi 136 200 47,1 Endokrinologi 51 76 49,0 Hjertesykdommer 217 325 49,8 Anestesiologi 524 796 51,9 Klinisk farmakologi 29 45 55,2 Ortopedisk kirurgi 319 496 55,5 Fysikalsk medisin og rehabilitering 104 164 57,7 Radiologi 377 601 59,4 Gastroenterologisk kirurgi 136 222 63,2 Plastikkirurgi 68 113 66,2 Nevrologi 203 340 67,5 Onkologi 114 205 79,8 Blodsykdommer 44 81 84,1 Barne- og ungdomspsykiatri 136 263 93,4 Klinisk nevrofysiologi 17 33 94,1 Spesialistgodkjenninger leger under 70 år i Norge 11 497 14 594 26,9 Ekskl. allmennmedisin 8 932 11 817 32,3 Kilde: Legeforeningen. Brev av 19.12.2011
Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten // En status-, trEnd- og bEhovsanalysE fram mot 2030 De fleste spesialitetene har økt i antall fra 2000 til 2011. Den største økningen er innen klinisk nevrofysiologi (vel 94 %) og barne- og ungdomspsykiatri (vel 93 %). Det er også verdt å merke seg en sterk økning innen blodsykdommer, onkologi, nevrologi, generell plastikkirurgi og gastrokirurgi. For spesialitetene medisinsk biokjemi, samfunnsmedisin og karkirurgi, er det derimot en nedgang i antall i denne perioden. Immunologi og transfusjonsmedisin har kun økt med én kandidat. Kjønnsfordeling Andelen kvinner av yrkesaktive leger har økt fra 10 % i 1950 til i overkant av 40 % i 2008. Figuren nedenfor viser noen av spesialitetene fordelt på kjønn. Figur 3.2 Valg av spesialisering blant leger fordelt på kjønn. 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Kilde: Spekter/SSB Internal medicine Surgery Anestesiology Psychiatry Radiology Pediatrics Ear throat and nose Gynecology Oftalmology Laboratory medicine Oncology Patology Dermatology Average male choice percent Average female choice percent Figuren viser at en større andel menn enn kvinner velger indremedisin, kirurgi og anestesi, mens kvinner i større grad velger psykiatri, pediatri, gynekologi, laboratoriemedisin, onkologi og dermatologi. Kjønn og arbeidstid Med tanke på at andelen kvinner blant legene er økende, er det interessant å se hvilken betydning dette kan ha for arbeidskraftsbehovet. 27
Page 1 and 2: Rapport IS-1966 Behovet for spesial
Page 3 and 4: Forord På oppdrag fra Helse- og om
Page 5 and 6: Behovet for spesialisert kompetanse
Page 9 and 10: 2 Om utredningen 2.1 Mandatet Helse
Page 11 and 12: 2.3 Oppbygging av analysen Behovet
Page 16 and 17: DEL 1: Statusanalyse 16
Page 18 and 19: DEL 1: Statusanalyse 18 Tabell 3.1
Page 20 and 21: DEL 1: Statusanalyse 20 3.2.2 Spesi
Page 22 and 23: DEL 1: Statusanalyse 22 3.2.3 Perso
Page 24 and 25: DEL 1: Statusanalyse 24 Leger i kom
Page 28 and 29: DEL 1: Statusanalyse 28 Figur 3.3 G
Page 36 and 37: DEL 1: Statusanalyse 36 Figur 3.4 A
Page 38 and 39: DEL 1: Statusanalyse 38 Det har skj
Page 40: 40 DEL 2 Trendanalyse
Page 43 and 44: 4 Trendanalyse 4.1 Hvilke faktorer
Page 45 and 46: 5 Demografisk utvikling 5.1 Datagru
Page 49 and 50: 6 Sykdomsutvikling 6.1 Datagrunnlag
Page 51 and 52: Sansetap Behovet for spesialisert k
Page 59 and 60: Andre somatiske sykdommer Behovet f
Page 65 and 66: 7 Medisinsk og teknologisk utviklin
Page 67 and 68: Kroppssensorer Behovet for spesiali
Page 69 and 70: Tabell 7.2 Robotassistenter Behovet
Page 73 and 74: 8 Samhandlingsreformen - to lover o
Page 75 and 76: Organisatoriske virkemidler Behovet
Page 77 and 78:
9 Andre faktorer som påvirker komp
Page 79 and 80:
Deltidsordninger Behovet for spesia
Page 81 and 82:
Behovet for spesialisert kompetanse
Page 84 and 85:
DEL 3: Behovsanalyse 84
Page 86 and 87:
DEL 3: Behovsanalyse 86 Figuren ill
Page 88 and 89:
DEL 3: Behovsanalyse 88 Akuttmedisi
Page 90 and 91:
DEL 3: Behovsanalyse 90 (2001-2015)
Page 92 and 93:
DEL 3: Behovsanalyse 92 Andre sykdo
Page 94 and 95:
DEL 3: Behovsanalyse 94 Slike løsn
Page 96 and 97:
DEL 3: Behovsanalyse 96 Helse og
Page 98 and 99:
DEL 3: Behovsanalyse 98 organiserin
Page 100 and 101:
DEL 3: Behovsanalyse 100
Page 102 and 103:
DEL 3: Behovsanalyse 102 Sum univer
Page 104 and 105:
DEL 3: Behovsanalyse 104 Avtalte å
Page 106 and 107:
DEL 3: Behovsanalyse 106 Tabell 9 H
Page 108 and 109:
DEL 3: Behovsanalyse 108 Tabell 13
Page 110:
Postboks 7000, St. Olavs plass 0130
show all

Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?