Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

DEL 1: Statusanalyse 20 3.2.2 Spesialisthelsetjenesten Det har skjedd en sterk vekst i antall årsverk i spesialisthelsetjenesten i perioden 1990- 2007 med hele 52 %. Særlig har psykologene vokst som yrkesgruppe med en økning på hele 276 % i tidsperioden. Det er likevel verdt å merke seg at psykologene kun utgjør 3 % av de totale årsverkene i 2007, og fortsatt utgjør en liten yrkesgruppe i spesialisthelsetjenesten. Det er sykepleierne som utgjør den største gruppen, med vel 34 % av årsverkene, og for denne yrkesgruppen er veksten hele 70 %. Samtidig ser vi at hjelpepleierne har blitt kraftig redusert med hele 33 %. Tabell 3.3 Personellutviklingen i spesialisthelsetjenesten, 1990, 1995, 2000, 2005 og 2007 2 . 1990 1995 2000 2005 2007 Endring 1990- 2007 Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Prosent Leger 5 680 6 700 9 001 10 515 11 144 96 % Psykologer 766 1 074 1 758 2 548 2 878 276 % Offentlig godkjente sykepleiere 19 237 22 681 27 472 31 387 32 780 70 % Hjelpepleiere 10 327 9 107 8 396 7 513 6 884 - 33 % Annet personell i pasientrettet arbeid Ansatte innen administrasjon/kontor, 8 049 8 645 12 615 18 361 19 360 141 % service-, tekniske og/eller driftsfunksjoner 19 002 18 890 20 887 22 347 22 748 19,7 % Sum 63 061 67 097 80 129 92 671 95 794 52 % Kilde: SSB Årsverk som mål på arbeidskraft er imidlertid ingen éntydig størrelse. Blant annet vil lange fravær utgjøre en arbeidskraftsreduserende faktor. For å få et bilde av “effektiv arbeidskraft” i spesialisthelsetjenesten, gis en oversikt som viser avtalte årsverk ved alle somatiske institusjoner fordelt på år og utdanning. 2 Årsverk er antall heltidsansatte og deltidsansatte (omregnet til heltidsansatte) pr. 31. desember i rapporteringsåret. Private sykehus som ikke er på offentlige helseplaner er inkludert i statistikken fra og med 1995. Fra 2000 er private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjon er inkludert i statistikken for somatiske institusjoner.
Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten // En status-, trEnd- og bEhovsanalysE fram mot 2030 Tabell 3.4 Avtalte årsverk (ekskl. lange fravær), ved sykehus og øvrige somatiske institusjoner, etter helseutdanning. 2008, 2009 og 2010. Avtalte årsverk ekskl lange fravær 2008 2009 2010 Avtalte årsverk ekskl lange fravær Avtalte årsverk ekskl lange fravær Leger 8 981 9 361 9 527 Psykologer 316 298 310 Kliniske ernæringsfysiologer 104 115 137 Sykepleiere 24 263 24 526 24 884 Hjelpepleiere inkl. barnepleiere 4 392 4 158 3 925 Ergoterapeuter 461 476 490 Fysioterapeuter 1 593 1 588 1 650 Jordmødre 1 309 1 349 1 384 Radiografer 1 674 1 777 1 834 Vernepleiere 311 298 306 Bioingeniører 3 296 3 342 3 405 Sosionomer 292 294 290 Helsesekretærer 2 275 2 301 2 301 Annen helseutdanning på videregående skolenivå 1 034 973 1 043 Annen helseutdanning på universitets- og høyskolenivå 928 987 927 Personell uten helse - og sosialfaglig utdanning 14 124 13 512 13 265 I alt 65 353 65 356 65 677 Kilde: SSB Tabellen viser kun utviklingen over tre år og må derfor tolkes med forsiktighet. Den viser en svak, men jevn økning i antall årsverk for de aller fleste yrkesgruppene i perioden 2008-2010. Økningen i årsverk er størst blant legene og sykepleierne, med ca. 600 hver. Kliniske ernæringsfysiologer har hatt den relativt største økningen med 32 % på tre år, men fordi gruppen er liten blir utslagene store. Antall årsverk for fysioterapeuter, hjelpe pleiere og personell uten helsefaglig utdanning, er derimot redusert i samme periode. Størst er nedgang blant de uten helsefaglig utdanning. 21
Page 1 and 2: Rapport IS-1966 Behovet for spesial
Page 3 and 4: Forord På oppdrag fra Helse- og om
Page 5 and 6: Behovet for spesialisert kompetanse
Page 9 and 10: 2 Om utredningen 2.1 Mandatet Helse
Page 11 and 12: 2.3 Oppbygging av analysen Behovet
Page 16 and 17: DEL 1: Statusanalyse 16
Page 18 and 19: DEL 1: Statusanalyse 18 Tabell 3.1
Page 22 and 23: DEL 1: Statusanalyse 22 3.2.3 Perso
Page 24 and 25: DEL 1: Statusanalyse 24 Leger i kom
Page 28 and 29: DEL 1: Statusanalyse 28 Figur 3.3 G
Page 36 and 37: DEL 1: Statusanalyse 36 Figur 3.4 A
Page 38 and 39: DEL 1: Statusanalyse 38 Det har skj
Page 40: 40 DEL 2 Trendanalyse
Page 43 and 44: 4 Trendanalyse 4.1 Hvilke faktorer
Page 45 and 46: 5 Demografisk utvikling 5.1 Datagru
Page 49 and 50: 6 Sykdomsutvikling 6.1 Datagrunnlag
Page 51 and 52: Sansetap Behovet for spesialisert k
Page 59 and 60: Andre somatiske sykdommer Behovet f
Page 65 and 66: 7 Medisinsk og teknologisk utviklin
Page 67 and 68: Kroppssensorer Behovet for spesiali
Page 69 and 70: Tabell 7.2 Robotassistenter Behovet
Page 71 and 72:
Behovet for spesialisert kompetanse
Page 73 and 74:
8 Samhandlingsreformen - to lover o
Page 75 and 76:
Organisatoriske virkemidler Behovet
Page 77 and 78:
9 Andre faktorer som påvirker komp
Page 79 and 80:
Deltidsordninger Behovet for spesia
Page 81 and 82:
Behovet for spesialisert kompetanse
Page 84 and 85:
DEL 3: Behovsanalyse 84
Page 86 and 87:
DEL 3: Behovsanalyse 86 Figuren ill
Page 88 and 89:
DEL 3: Behovsanalyse 88 Akuttmedisi
Page 90 and 91:
DEL 3: Behovsanalyse 90 (2001-2015)
Page 92 and 93:
DEL 3: Behovsanalyse 92 Andre sykdo
Page 94 and 95:
DEL 3: Behovsanalyse 94 Slike løsn
Page 96 and 97:
DEL 3: Behovsanalyse 96 Helse og
Page 98 and 99:
DEL 3: Behovsanalyse 98 organiserin
Page 100 and 101:
DEL 3: Behovsanalyse 100
Page 102 and 103:
DEL 3: Behovsanalyse 102 Sum univer
Page 104 and 105:
DEL 3: Behovsanalyse 104 Avtalte å
Page 106 and 107:
DEL 3: Behovsanalyse 106 Tabell 9 H
Page 108 and 109:
DEL 3: Behovsanalyse 108 Tabell 13
Page 110:
Postboks 7000, St. Olavs plass 0130
show all

Behovet for spesialisert kompetanse i ... - Helsedirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?