Prosjektering Avretting
Prosjektering Avretting
Prosjektering Avretting
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Leca Byggeplank Proff<br />
Tekniske løsninger<br />
<strong>Prosjektering</strong><br />
Montasje<br />
<strong>Avretting</strong><br />
R
2<br />
Leca Byggeplank,<br />
en fin arbeidsplattform<br />
for videre<br />
arbeid<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
Innholdsfortegnelse:<br />
1. Generelt om Leca Byggeplank 3<br />
2. Tekniske data 4<br />
2.1 Produktbeskrivelse 5<br />
2.2 Fasthets- og deformasjonsegenskaper 5<br />
2.3 Varmetekniske egenskaper 5<br />
2.4 Fukttekniske egenskaper 5<br />
2.5 Dimensjonsbestandighet 5<br />
2.6 Lydtekniske egenskaper 5<br />
2.7 Branntekniske egenskaper 5<br />
2.8 Bestandighet og eksponeringsklasse 5<br />
2.9 Begrensninger 5<br />
2.10 Dokumentasjon 5<br />
3. <strong>Prosjektering</strong> 6<br />
3.1 Planlegging for elementbygging 6<br />
3.1.1 <strong>Prosjektering</strong>sforutsetninger 6<br />
3.1.2 Bruksområder 6<br />
3.1.3 Forskriftskravene 6<br />
3.2 Stabilitet og bæreevne 6<br />
3.2.1 Pålitelighet og dimensjonerende laster 6<br />
3.2.2 Moment- og skjærkraftkapasitet 6<br />
3.2.3 Langtids og korttids nedbøyning 11<br />
3.2.4 Konsentrerte laster og utsparinger 11<br />
3.2.5 Utkraginger 13<br />
3.2.6 Skiveberegninger 14<br />
3.2.7 Byggeplank på stålbjelker 15<br />
3.2.8 Byggeplank på trevegger 18<br />
3.2.8.1 Generelt 18<br />
3.2.8.2 Forankring mot vindkrefter 18<br />
3.2.8.3 Byggeplankdekket i husets lengderetning 19<br />
3.2.8.4 Byggeplankdekket på tvers av husets langvegger 19<br />
3.2.8.5 Andre forhold 20<br />
3.2.8.6 Detaljer og utførelse 20<br />
3.2.8.7 <strong>Prosjektering</strong> av trevegger 22<br />
3.3 Brannteknisk prosjektering 24<br />
3.4 Lydteknisk prosjektering 24<br />
3.5 Varmeisolering 25<br />
3.6 Fuktsikring 25<br />
4. Løsninger 26<br />
5. Utførelse 28<br />
5.1 Planlegging av montasje 28<br />
5.2 Atkomst 28<br />
5.3 Utstyr og bemanning 28<br />
5.4 Tilpasning 28<br />
5.5 Utstøping av fuger 28<br />
5.6 Vinterforhold 28<br />
5.7 Overbelastning 28<br />
5.8 Slemming 28<br />
5.9 Pussavretting på gulv 28<br />
5.10 Armert påstøp 29<br />
5.11 Membran 29<br />
5.12 Papptekking 29<br />
5.13 Undersidebehandling 29<br />
5.14 Reparasjon av småskader 29<br />
5.15 Innfesting i Byggeplank 29<br />
6. Produktoversikt og Referanser 30<br />
7. Sjekklister 32
1. Generelt om Leca Byggeplank<br />
Leca Byggeplank er armerte elementer av lettklinkerbetong<br />
(Lecabetong) og har de samme materialegenskapene som Leca<br />
blokkprodukter. Bruksområder er etasjeskiller, tak, terrasser og<br />
balkonger så vel for småhus som for større bygg. Et nytt bruksområde<br />
som har vekket oppmerksomhet er Leca Byggeplank benyttet<br />
som brann- og lydisolerende etasjeskiller i trehus.<br />
Leca Byggeplank kombinerer Leca materialets<br />
gode egenskaper mht bestandighet,<br />
varme- og lydisolasjon og brannmotstand,<br />
med god bæreevne og enkel og rask montasje.<br />
I byggeperioden gir et dekke av Leca<br />
Byggeplank en fin arbeidsplattform for<br />
videre arbeid, men det er viktig å overholde<br />
elementets bæreevne ved mellomlagring av<br />
større materialkvanta. Ved lyd-, brann- og<br />
varmeisolerende konstruksjoner er alle<br />
detaljer vedrørende tetthet omkring yttervegger,<br />
bærevegger og gjennomføringer<br />
svært viktige.<br />
maxit as tilbyr planleggingsservice med<br />
utarbeidelse av montasjetegninger for alle<br />
typer prosjekter. Den lokale forhandler kan<br />
utarbeide pristilbud. Vår Kundeservice er<br />
ellers behjelpelig med veiledning og anvisninger.<br />
Det vises også til løsninger i Leca<br />
Teknisk Håndbok /13/ og til www.maxit.no.<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 3
4<br />
2. Tekniske data<br />
2.1 Produktbeskrivelse<br />
Leca Byggeplank leveres i bredde 0,6 m og<br />
lengder inntil 8,1 m.Tykkelsene er 150 mm,<br />
200 mm og 250 mm.<br />
Standard utførelse av Byggeplanken støpes<br />
av Lecabetong i gradering 4-10 mm og<br />
densitet ca 770 kg/m3 i kjernen og med<br />
finere masse i gradering 2-4 mm og densitet<br />
ca 1000 kg/m3 i bunnen. Byggeplank 250 mm<br />
Ekstraarmert (250 mm E) har finmasse også<br />
på toppen.<br />
Egenvekt ved normalt fuktinnhold (2-4 %):<br />
150 mm 120 kg/m2 200 mm 160 kg/m2 250 mm 200 kg/m2 250 mm E 260 kg/m2 Figur 1<br />
Tverrsnitt av Leca Byggeplank fra Vestnes<br />
(øverst) og fra Lillestrøm (under)<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
Leca Byggeplank produseres ved de to<br />
produksjonsstedene maxit Leca Lillestrøm<br />
og maxit Leca Vestnes etter samme prinsippielle<br />
metode, men med litt ulik armeringsutforming.<br />
I de fleste situasjoner har<br />
produksjonsstedet ingen praktisk betydning.<br />
Figur 1 viser samtlige varianter av Leca<br />
Byggeplank.<br />
Armeringen som benyttes i Leca Byggeplank<br />
er av stålkvalitet B500NA (kaldbearbeidet<br />
stål) med minimum karakteristisk flytegrense<br />
Reh = 500 MPa og minimum karakteristisk<br />
forlengelse ved maksimal last<br />
Agt = 2,5 %. Forholdet mellom bruddverdien<br />
og flyteverdien Rm /Reh = 1,05 også som<br />
karakteristisk verdi.<br />
Hovedarmeringen består av 7 mm tråd og<br />
tverrarmeringen av 5 mm tråd. Byggeplank<br />
250 mm E har 11 langsgående tråder og<br />
øvrige varianter har 6 tråder.<br />
Byggeplankens tillatte toleranser i hht<br />
NS-EN 1520 /3/ er:<br />
Lengde +/- 8 mm<br />
Bredde +/- 8 mm<br />
Tykkelse +/- 5 mm<br />
Leca Byggeplank produseres på formbord<br />
med konstant krumning som gir elementene<br />
en overhøyde som øker med elementlengden.<br />
Ved belastning av egenvekt og<br />
halv nyttelast vil Leca Byggeplank være<br />
tilnærmet plan for lengder opp til 7 m.<br />
Type Byggeplank Lillestrøm Vestnes<br />
Elementtype h1 h2 h1 h2 150 mm 115 35 85 65<br />
200 mm 115 85 85 115<br />
250 mm 115 135 85 165<br />
Målene refererer til Figur 1<br />
Pålitelighet og dimensjonerende laster<br />
Definisjon av enkelte sentrale begreper som benyttes i en prosjekteringssituasjon:<br />
Pålitelighetsklasse Relateres til konsekvens av eventuelt sammenbrudd.<br />
Jo høyere pålitelighetsklasse, desto større sikkerhet<br />
legges inn i beregningene.<br />
Karakteristiske fasthetsverdier Dokumenterte statistiske verdier, benyttes som input ved<br />
beregning av dimensjonerende kapasiteter<br />
Nominelle laster Basisverdier oppgitt i laststandardene, benyttes som input<br />
ved beregning av dimensjonerende lastvirkning<br />
Bruddgrensetilstand Her skal det regnes med sikkerhetsfaktorer både på<br />
lastvirkning og kapasiteter<br />
Bruksgrensetilstand Benyttes ved deformasjonsberegninger (nedbøyning).<br />
Det regnes med vesentlig reduserte sikkerhetsfaktorer<br />
både på lastsiden og på materialsiden<br />
Veiledende verdier I brosjyren er det gitt en del regneeksempler, hvor<br />
resultatet alltid skal kontrolleres av ansvarlig<br />
prosjekterende i den aktuelle byggesaken<br />
Statisk elementlengde Regnes lik lysåpning pluss halv oppleggslengde ved hvert<br />
opplegg.
2.2 Fasthets- og deformasjonsegenskaper<br />
Standard Ekstraarmert (E)<br />
Karakteristisk trykkfasthet fck 3,00 MPa 7,50 MPa<br />
Karakteristisk bøyestrekkfasthet ft , flk 0,50 MPa 1,26 MPa<br />
Karakteristisk skjærfasthet fvck 0,19 MPa 0,19 MPa<br />
Stivhetstall E·I for langtidslast kan regnes lik<br />
2000 kNm2 for Byggeplank 250 mm E.<br />
Tallet gjelder for ett element (bredde 0,6 m).<br />
Bæreevne og nedbøyning av<br />
Byggeplankdekke under langtidsbelastning<br />
behandles under kap 3. <strong>Prosjektering</strong>.<br />
2.3 Varmetekniske egenskaper<br />
Midlere varmekonduktivitet λ (W/mK) for<br />
Lecamassen i tørre omgivelser kan regnes<br />
til 0,23 for Standard og 0,30 for Ekstraarmert<br />
Byggeplank. Varmemotstand R (m2K/W) for hele elementykkelsen blir da:<br />
150 mm 0,65<br />
200 mm 0,87<br />
250 mm 1,09<br />
250 mm E 0,83<br />
Varmekapasiteten kan regnes å være<br />
1000 J/kgK.<br />
2.4 Fukttekniske egenskaper<br />
Normalt vil fuktinnholdet stille seg inn på 2-4<br />
vekt % avhengig av omgivelsene og overflatebehandling.<br />
Fritt vann dreneres gjennom<br />
Lecabetongens åpne porer.<br />
2.5 Dimensjonsbestandighet<br />
Temperaturutvidelseskoeffisienten kan regnes<br />
å være 0,008 mm/mK.<br />
Svinnforsøk med Leca Byggeplank viser at<br />
den overveiende del av svinnet er unnagjort<br />
etter at elementet tas ut av herdekammeret<br />
på fabrikken. Etter NS-EN 1520 kan uttørkingssvinnet<br />
i tørre omgivelser være inntil<br />
1,1 mm/m.<br />
2.6 Lydtekniske egenskaper<br />
Den åpne strukturen i Leca Byggeplank gir<br />
meget god lydabsorpsjon.<br />
Lydabsorpsjonskoeffisienten α = 0,4 er<br />
relativt konstant over hele frekvensområdet.<br />
For luft- og trinnlydisolering må overflaten<br />
poretettes.<br />
2.7 Branntekniske egenskaper<br />
Leca Byggeplank har brannmotstandsklasse<br />
REI 90/A1-s1,d0 (A 90) for alle tykkelser.<br />
Når Byggeplank benyttes i brannskillende<br />
konstruksjoner skal minst én side poretettes.<br />
Ved brannpåkjenning kun fra oversiden, vil<br />
man normalt kunne regne med en høyere<br />
brannklasse (minst REI 120).<br />
2.8 Bestandighet og eksponeringsklasse<br />
Den åpne porestrukturen gir frostbestandighet,<br />
materialet forringes ikke av sopp eller<br />
skadedyr og det er råtebestandig.<br />
Armeringens korrosjonsbeskyttelse er<br />
beregnet for følgende eksponeringsklasser i<br />
hht NS-EN 206-1 /14/:<br />
XC1 Tørre omgivelser<br />
XC3 Moderat fuktighet<br />
XC4 Balkonger og terrasser<br />
2.9 Begrensninger<br />
Leca Byggeplank har en åpen struktur, og<br />
brukt mot det fri må den derfor ha en regnog<br />
lufttettende behandling. Garasjer med<br />
Leca Byggeplank som tak må aldri tas i<br />
bruk før vanntettingen er i orden. Vanndrypp<br />
fra elementtaket er alkalisk og vil skade<br />
billakk o.l. Den åpne strukturen gjør at det<br />
også kreves en poretettende overflatebehandling<br />
dersom konstruksjonen skal virke<br />
lydisolerende eller brannseksjonerende.<br />
Leca Byggeplank inneholder sement og har<br />
derfor begrensninger ved bruk i surt miljø.<br />
I permanent fuktig rom og rom med aggressivt<br />
miljø må korrosjonsfaren vurderes<br />
spesielt.<br />
2.10 Dokumentasjon<br />
Leca Byggeplank er CE-merket etter NS-EN<br />
1520 med sertifikatnr 1111-CPD-0087.<br />
Uavhengig kontroll foretas av Kontrollrådet<br />
for betongprodukter.<br />
Brannteknisk sertifisering er foretatt av<br />
Norwegian Certification System med lisens<br />
nr 454 (Lillestrøm) og 455 (Vestnes).<br />
For FDV-dokumentasjon ved avslutning av<br />
byggesak vises til skjema utlagt på<br />
www.maxit.no.<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 5
6<br />
3. <strong>Prosjektering</strong><br />
3.1 Planlegging for<br />
elementbygging<br />
3.1.1 <strong>Prosjektering</strong>sforutsetninger<br />
Ved bruk av Leca Byggeplank har man<br />
muligheten til å redusere byggekostnadene<br />
og byggetiden. Enkelte forutsetninger i prosjekteringen<br />
bør følges:<br />
• Standardelementer brukes i størst mulig<br />
grad. Uregelmessige bygningsformer<br />
medfører at tilpasning krever ekstra tid<br />
og øker kostnadene.<br />
• Velg like elementer i størst mulig utstrekning,<br />
med få varianter.<br />
• Opplegg- og understøttelsesdetaljer<br />
beskrevet i denne anvisningen forenkler<br />
arbeidene på byggeplassen.<br />
• Utsparinger som er klarlagt på forhånd,<br />
bør utføres på våre fabrikker.<br />
• Fremtidige utvidelser kan enkelt ivaretas<br />
ved at opplegg, søyler og fundamenter<br />
dimensjoneres for dette.<br />
3.1.2 Bruksområder<br />
Det primære bruksområdet for Leca<br />
Byggeplank er boligbygg, og da særlig i forbindelse<br />
med:<br />
• Dekke over kjeller eller krypkjeller<br />
• Boligdekke mellom leiligheter<br />
• Garasjegulv<br />
• Våtrom<br />
• Etasjeskiller på trevegger<br />
• Terrasser, yttertak<br />
Denne anvisningen gir også anbefalinger og<br />
detaljer for andre bruksområder og bygningskategorier<br />
som f.eks.:<br />
• Forretnings- og kontorbygg<br />
• Institusjonsbygg<br />
• Mindre industribygg<br />
3.1.3 Forskriftskravene<br />
De viktigste kravområdene i Teknisk<br />
Forskrift med relevans til Leca Byggeplank<br />
er stabilitet og bæreevne, lyd, brann, fukt<br />
og varmeisolering. Disse blir nærmere<br />
behandlet i det følgende. Det vises også til<br />
«Sjekkliste ved prosjektering» (side 32-33)<br />
som anbefales benyttet for kontrolldokumentasjon<br />
i byggesaken.<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
3.2 Stabilitet og bæreevne<br />
3.2.1 Pålitelighet og dimensjonerende<br />
laster<br />
Lastfaktorer og pålitelighetsklasser med<br />
derav følgende krav til kontrollomfang fremgår<br />
av NS 3490 /6/.<br />
Pålitelighetsklasse 1 benyttes for småhus,<br />
rekkehus og landbruksbygg og pålitelighetsklasse<br />
2 for de fleste andre bygningskategorier<br />
hvor det er aktuelt å benytte<br />
Byggeplank.<br />
Kapasiteter kontrolleres i bruddgrensetilstanden<br />
mot ugunstigste kombinasjon av<br />
samtidig virkende laster, hvor nominelle<br />
laster multipliseres med partialfaktorer<br />
(lastfaktorer). I regneeksemplene i denne<br />
brosjyren benyttes<br />
Partialfaktor for egenlast γ G = 1,2<br />
Partialfaktor for variable laster γ Q = 1,5<br />
I bruksgrensetilstanden (nedbøyningskontroll)<br />
og når egenlasten virker stabiliserende<br />
benyttes nominelle laster, dvs γ = 1,0.<br />
Nominelle laster fremgår av NS 3491-serien.<br />
Eksempler på typiske nyttelaster fra<br />
NS 3491-1 /7/:<br />
Bolig, rom for overnatting etc 2,0 kN/m2 Kontorer, klasserom etc 3,0 kN/m2 Forretningslokaler 5,0 kN/m2 Eksempler på snølaster fra NS 3491-3 /8/:<br />
Stavanger 1,5 kN/m2 Bergen 2,0 kN/m2 Oslo, Drammen, Molde<br />
og Trondheim 3,5 kN/m2 Lillehammer, Narvik 4,5 kN/m2 Harstad 5,0 kN/m2 Tromsø 6,0 kN/m2 Røyrvik 8,0 kN/m2 Nominelle snølaster på mark gjelder for<br />
kommunesenteret. For høyereliggende<br />
områder i kommunen skal det legges til<br />
0,5 kN/m2 pr 100 m høydeforskjell.<br />
Vindlaster regnes etter NS 3491-4 /9/.<br />
Eksempler på vindlaster, i spredt bebyggelse<br />
10 m over bakkenivå:<br />
VREF (m/s) qkast (kN/m 2 )<br />
Oslo 22 0,7<br />
Bergen, Trondheim<br />
Kristiansund, Bodø<br />
26 1,0<br />
og Vardø 30 1,3<br />
For det aktuelle byggverket beregnes nominelle<br />
vindlaster, både trykk og sug, ved at<br />
verdiene for qkast multipliseres med formfaktorer<br />
for ulike ytterflater på byggverket.<br />
3.2.2 Moment- og skjærkraftkapasitet<br />
Bæreevnen i figurene 2-6 er angitt som<br />
maksimal nominell nyttelast for ulike statiske<br />
lengder av Byggeplanken. Det er lagt inn<br />
kurver for nominell egenlast i bruksgrensetilstanden<br />
fra himling og gulvkonstruksjon i<br />
lastområdene 0 – 2,0 kN/m2 .<br />
Sikkerhetsfaktorer på last og materialsiden<br />
er innarbeidet og det skal brukes statisk<br />
elementlengde når man finner den aktuelle<br />
nyttelasten. Statisk elementlengde er lysåpning<br />
pluss halv oppleggslengde ved hvert<br />
opplegg. Det er regnet med fritt opplagte<br />
elementer.<br />
Kapasitetsøkning ved 60 mm samvirkende<br />
armert påstøp er vist som stiplet linje i<br />
diagrammet. Den nominelle nyttelast som<br />
fremkommer fra diagrammet skal sammenholdes<br />
med aktuell lastkategori i Tabell 6.2<br />
i NS3491-1 /7/.
LASTVIRKNING ≤ KAPASITET<br />
Lastvirkning S f = G K • γ G + Q k • γ Q<br />
Kapasitet R d = R k / γ R<br />
S f ≤ R d<br />
PARTIALFAKTORER<br />
γ C (Betong)<br />
γ S (Stål)<br />
= 1,25<br />
= 1,25<br />
γ Gk = 1,2 (γ Gj = 1,35 og ξ = 0,88)<br />
γ Q1<br />
= 1,5<br />
KAPASITET<br />
Bruddform Strekkbrudd M sd Trykkbrudd M cd Skjærbrudd V d<br />
kNm/m kNm/m kN/m<br />
Elementtype 0,8 • A s • f sd • d 0,3 • f cx • b • d 2<br />
f v • b • d<br />
150 14,8 10,4 16,8<br />
200 20,9 20,8 23,8<br />
250 27,1 34,8 30,8<br />
250E Vestnes 49,6 87,1 30,8<br />
250E Lillestrøm 49,6 87,1 48,1<br />
Ovenfor er moment- og skjærkraftkapasiteten for Leca Byggeplank beregnet i bruddgrensetilstanden<br />
etter beregningsmodeller basert på betongstandarden NS 3473. Forutsetninger<br />
for beregning av lastvirking og kapasitet:<br />
Indre momentarm regnes lik elementtykkelsen minus 30 mm.<br />
For elementtypen 250E Lillestrøm får skjærkapasiteten en økning fordi bøylene i armeringskurven<br />
gir et betydelig bidrag. Teoretisk har man tatt omsyn til 50 % av denne effekten.<br />
EKSEMPEL<br />
Byggeplank 250 mm med statisk elementlengde (spennvidde) 5,7 m<br />
Egenlast med lett gulv og himling 3 kN/m2 Nyttelast bolig 2 kN/m2 Dimensjonerende last = 3 · 1,2 + 2 · 1,5 = 6,6 kN/m2 Dimensjonerende moment = 6,6 · 5,72 / 8 = 26,8 kNm/m < 27,1 kNm/m = ok<br />
Dimensjonerende skjærkraft = 6,6 · 5,7 / 2 = 18,8 kN/m < 30,8 kN/m = ok<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 7
8<br />
16,00<br />
14,00<br />
12,00<br />
10,00<br />
8,00<br />
6,00<br />
4,00<br />
2,00<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
Leca Byggeplank 150 mm<br />
Figur 2<br />
Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 150 mm. Påført egenlast fra himling og gulvkonstruksjon er angitt i lasttrinn<br />
fra 0 – 2,0 kN/m 2 . Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra<br />
0 – 1,0 kN/m 2 .<br />
0,0 kN/m 2<br />
0,5 kN/m 2<br />
60 mm påstøp<br />
0,0 kN/m 2<br />
1,0 kN/m 2<br />
60 mm påstøp<br />
1,0 kN/m 2<br />
1,5 kN/m 2<br />
2,0 kN/m 2<br />
Leca Byggeplank 200 mm<br />
Egenlast<br />
påført<br />
elementet<br />
0,00<br />
2080 2580 3080 3580 4080 4580 5080 5580 6080 6580<br />
Statisk elementlengde (mm)<br />
Figur 3<br />
Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 200 mm. Påført egenlast fra himling og gulvkonstruksjon er angitt i lasttrinn<br />
fra 0 – 2,0 kN/m 2 . Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra<br />
0 – 1,0 kN/m 2 .
16,00<br />
14,00<br />
12,00<br />
10,00<br />
8,00<br />
6,00<br />
4,00<br />
2,00<br />
0,0 kN/m 2<br />
0,5 kN/m 2<br />
1,0 kN/m 2<br />
60 mm påstøp<br />
0,0 kN/m 2<br />
60 mm påstøp<br />
1,0 kN/m 2<br />
1,5 kN/m 2<br />
2,0 kN/m 2<br />
Leca Byggeplank 250 mm<br />
Egenlast<br />
påført<br />
elementet<br />
0,00<br />
2580 3080 3580 4080 4580 5080 5580 6080 6580 7080<br />
Statisk elementlengde (mm)<br />
16,00<br />
14,00<br />
12,00<br />
10,00<br />
8,00<br />
6,00<br />
4,00<br />
2,00<br />
Figur 4<br />
Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 250 mm. Påført egenlast fra himling/gulv er angitt i trinn 0 – 2,0 kN/m 2 .<br />
Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 – 1,0 kN/m 2 .<br />
0,0 kN/m 2<br />
0,5 kN/m 2<br />
1,0 kN/m 2<br />
60 mm påstøp<br />
0,0 kN/m 2<br />
60 mm påstøp<br />
1,0 kN/m 2<br />
1,5 kN/m 2<br />
2,0 kN/m 2<br />
Leca Byggeplank 250E mm<br />
Vestnes<br />
Egenlast<br />
påført<br />
elementet<br />
0,00<br />
2580 3080 3580 4080 4580 5080 5580 6080 6580 7080 7580 8080 8580<br />
Statisk elementlengde (mm)<br />
Figur 5<br />
Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 250 mm Ekstraarmert fra Vestnes. Påført egenlast fra himling/gulv er angitt i trinn<br />
0 – 2,0 kN/m 2 . Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 – 1,0 kN/m 2 .<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 9
10<br />
mm<br />
24,00<br />
22,00<br />
20,00<br />
18,00<br />
16,00<br />
14,00<br />
12,00<br />
10,00<br />
8,00<br />
6,00<br />
4,00<br />
2,00<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
0,0 kN/m 2<br />
0,5 kN/m 2<br />
60 mm påstøp<br />
0,0 kN/m 2<br />
1,0 kN/m 2<br />
60 mm påstøp<br />
1,0 kN/m 2<br />
1,5 kN/m 2<br />
2,0 kN/m 2<br />
Leca Byggeplank 250E mm<br />
Lillestrøm<br />
Egenlast<br />
påført<br />
elementet<br />
0,00<br />
2580 3080 3580 4080 4580 5080 5580 6080 6580 7080 7580 8080 8580<br />
Statisk elementlengde (mm)<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
Figur 6<br />
Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 250 mm Ekstraarmert fra Lillestrøm. Påført egenlast fra himling/gulv er angitt i<br />
trinn 0 – 2,0 kN/m 2 . Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn<br />
fra 0 – 1,0 kN/m 2 .<br />
Deformasjon Leca Byggeplank 250E<br />
Lastkurver for 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 kN/m 2<br />
3,0 kN/m 2<br />
3,5 kN/m 2<br />
4,0 kN/m 2<br />
2,5 kN/m 2<br />
2,0 kN/m 2<br />
2 3 4 5 6 7 8 9<br />
Figur 7<br />
Langtids nedbøyning av Leca Byggeplank<br />
Statisk elementlengde (m)
Armert påstøp kan være aktuelt hvor Leca<br />
Byggeplank beregnes som en stiv skive.<br />
Ved slike konstruksjoner må armeringsbehovet<br />
bestemmes ut fra de statiske forhold.<br />
Den armerte påstøpen vil spesielt for korte<br />
spenn gi en økt bæreevne. Dette forutsetter<br />
fullgod heft mellom påstøpen og Leca<br />
Byggeplank. Brytes heften mellom påstøpen<br />
og Byggeplanken (f.eks. ved membran eller<br />
isolasjon), virker påstøpen som en tilleggslast.<br />
3.2.3 Langtids nedbøyning<br />
Grafene i figur 7 er et estimat på de langtids<br />
nedbøyninger man kan forvente å få for<br />
elementtypen 250E. Elementene vil ha ulik<br />
overhøyde for korte og lange spenn og grafene<br />
viser kun den tilleggsnedbøyningen<br />
man kan få ved påføring av den lastvirkning<br />
som elementene blir eksponert for. For<br />
eksempel vil et element på 6 m lengde med<br />
en påført last på 2 kN/m2 få en nedbøyning<br />
fra denne lasten på ca 10 mm. Dersom<br />
elementet har en overhøyde på 3 mm før<br />
lastpåføring, vil den totale nedbøyningen bli<br />
ca 7 mm. For ytterligere dokumentasjon<br />
vises til /15/.<br />
3.2.4 Konsentrerte laster og utsparinger<br />
Store punktlaster og stripelaster på tvers av<br />
Leca Byggeplank, som samtidig ikke gis<br />
direkte understøttelse, kan beregningsmessig<br />
fordeles. Grafene med bæreevne er<br />
referert som jevnt fordelt belastning.<br />
Avhengig av lastangrepspunkt kan punktlastene<br />
fordeles slik at maksimal moment- og<br />
skjærstyrke ikke overskrides.<br />
Store enkeltlaster fra søyler, pilastre og<br />
bærevegger skal overføres direkte til underliggende<br />
bæresystem. Der dette ikke overholdes,<br />
må belastningene fordeles f.eks.<br />
ved en påstøp eller en stålplate, og kapasiteten<br />
for de belastede elementene kontrolleres.<br />
Regler for lastfordeling tilsier at inntil<br />
50 % av en konsentrert last kan fordeles til<br />
naboelementene, men det forutsetter at det<br />
minst er to elementer på hver side av det<br />
belastede elementet og at disse naboelementene<br />
er uten utsparinger eller har andre<br />
ekstra laster.<br />
Utsparinger kan utføres på fabrikk.<br />
Mindre hulltaking og slissing som ikke skader<br />
den konstruktive armeringen, kan tas på<br />
byggeplassen uten videre kontroll. Må derimot<br />
noe av armeringen kappes, skal bære-<br />
evnen kontrolleres. Som en hovedregel kan<br />
det sies at dersom mer enn halvparten av<br />
elementets tverrsnitt kappes bort, må<br />
utvekslingsjern legges inn. Ved utsparing på<br />
byggeplass anbefales at fugene støpes ut<br />
først, såfremt dette er praktisk mulig. Etter<br />
at fugene er utstøpt vil deler av belastningen<br />
på en Leca Byggeplank overføres til<br />
naboplankene ved skjærkrefter i fugene. 60<br />
mm påstøp øker denne fordelingen ytterligere.<br />
Overførbar dimensjonerende skjærspenning<br />
i fugen kan settes til 0,14 N/mm2 .<br />
Figur 8<br />
Byggeplank lagt i utvekslingsjern ved<br />
gjennomføring for skorstein<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 11
12<br />
Ved piper, trapper o.l. utveksles Byggeplank<br />
med et tilpasset vinkel- eller flattstål, slik at<br />
lasten spesielt i montasjefasen overføres til<br />
naboelementene. Standard utvekslingsjern<br />
fås for åpninger 0,6 m og 1,2 m. For åpning<br />
på 1,8 m kan utvekslingsjern spesiallages.<br />
Lastøkningen på nabobyggeplankene må<br />
beregnes i hvert enkelt tilfelle. Ved store<br />
åpninger som trapperom gjøres utvekslinger<br />
f.eks. med ståldrager, som overfører lasten<br />
direkte til byggets bærende konstruksjon.<br />
Spenningskonsentrasjoner ved opplegg<br />
bør kontrolleres. Anbefalte minimum oppleggslengder<br />
er 50 mm på stål, 75 mm på<br />
treverk og betong og 90 mm på Leca murverk.<br />
For vurdering av kapasitet for gjennomlokning<br />
(lokal knusing under punktlast) vises<br />
til NS 3473 pkt 12.9 /16/.<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
Figur 9<br />
Leca skorstein med fri passasje<br />
gjennom Byggeplankdekket<br />
Figur 10<br />
Gjennomføring for skorstein<br />
hvor kun røykrør og isolasjon<br />
har fri passasje gjennom<br />
Byggeplankdekket
3.2.5 Utkraginger<br />
Leca Byggeplank kan krages ut over et opplegg<br />
i følge tabell 1. Det forutsettes at alle<br />
fuger utstøpes og armeres med 10 mm<br />
kamstål. Konservative verdier oppgitt for<br />
elementer fra Vestnes skyldes at disse har<br />
smalere fugebredde og følgelig mindre<br />
armeringsoverdekning, kfr. Figur 1. Som<br />
dimensjonerende last er det benyttet jevnt<br />
fordelt last på balkong 4,0 kN/m2 i følge NS<br />
3491-1 /7/.<br />
Ytterligere kapasitetsøkning kan oppnås<br />
med en strekkarmert påstøp, eller ved at<br />
Byggeplankene trekkes noe fra hverandre<br />
og gir plass for en plasstøpt armert betongbjelke.<br />
Ved utkraging armeres fugene mellom de<br />
enkelte elementer med kamstål før utstøping<br />
med maxit Tørrbetong B20, maxit<br />
Pumpebetong B20 eller tilsvarende.<br />
Armeringen skal ha 25 mm overdekning og<br />
være gjennomgående i hele byggeplankens<br />
lengde. Byggeplanken stemples opp midlertidig<br />
inntil mørtelen er fullstendig herdet.<br />
Direkte på Byggeplanken legges 20–30 mm<br />
pussavretting med fall 1:100. Underside og<br />
endekant må lufttettes f. eks. med puss eller<br />
mørtelslemming.<br />
Oversiden bør sinkbeslås og dekkes med<br />
tremmegulv. Utkragingslengde beregnes i<br />
hvert enkelt tilfelle, se tabell 1 for maksimale<br />
lengder. For større utkraginger anbefaler vi<br />
bruk av søyler.<br />
PRODUKSJONSSTED<br />
Byggeplank type Lillestrøm Vestnes<br />
150 mm 1,50 0,90<br />
200 mm 1,75 1,10<br />
250 mm 1,85 1,20<br />
250 mm E 1,85 1,20<br />
Tabell 1. Maksimal utkraging (m) av Leca Byggeplank<br />
Figur 13<br />
Prinsippskisse av utkraget balkong. Dersom det er<br />
oppvarmet rom innenfor må kuldebroproblematikken<br />
løses, som f.eks. i figur 14.<br />
Figur 11<br />
Snitt av utkraget Byggeplank med 10 mm<br />
kamstål innstøpt i fuge<br />
Figur 12<br />
Eksempler på hvordan<br />
man kan oppnå ytterligere<br />
kapasitetsøkning ved<br />
utkraging<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 13
14<br />
3.2.6 Skiveberegninger<br />
Leca Byggeplank kan brukes både som et<br />
dekke hvor kraftretningen står normalt på<br />
overflaten og som skiver hvor kraften ligger i<br />
elementets plan. Ved bruk av en armert<br />
påstøp kan det på en enkel måte etableres<br />
den skivestivhet som er nødvendig for å<br />
beholde stabiliteten. Det kan i flere tilfeller<br />
være nødvendig å begrense vertikallasten<br />
slik at strekkbånd og randdragere heller bør<br />
foretrekkes fremfor en armert påstøp.<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
Figur 14<br />
Løsning med balkong opplagret på søyler i ytterkant og med kuldebrobryter innenfor opplegg i<br />
yttervegg.<br />
Figur 15<br />
Strekkbånd og randdrager ved skivekonstruksjon
a) b) c)<br />
Figur 16<br />
Opplegg på stålbjelker, Byggeplank i ett eller to spenn<br />
3.2.7 Byggeplank på stålbjelker<br />
Detalj a) viser Byggeplank i to spenn med<br />
midtopplegg på IPE- eller HE-bjelke.<br />
Detalj b) viser Byggeplank i to spenn med<br />
opplegg inne i HE-bjelke.<br />
Detalj c) viser Byggeplank i ett spenn med<br />
endeopplegg på L-bjelke.<br />
Elementenes spennvidde er lik statisk lengde<br />
benyttet i beregningene, og er 100 – 200 mm<br />
kortere enn elementenes faktiske lengde<br />
(bestillingslengde).<br />
Opplegg på stålbjelker er aktuelt når<br />
totalt spenn for etasjeskilleren er større enn<br />
det som en enkelt Byggeplank klarer, eller<br />
hvor det er åpninger i bærevegg som bærer<br />
byggeplankdekket. Ved ensidig opplegg skal<br />
det kontrolleres for vipping.<br />
Forenklet dimensjonering etter figur 17-20 er basert på følgende forutsetninger:<br />
Nyttelast på Byggeplankdekket:<br />
2,0 kN/m2 Egenlaster fra Byggeplanken:<br />
Leca Byggeplank 150 mm 1,2 kN/m2 Leca Byggeplank 200 mm 1,6 kN/m2 Leca Byggeplank 250 mm 2,0 kN/m2 Leca Byggeplank 250 mm, ekstraarmert 2,6 kN/m2 Egenlast fra gulvbelegg og himling: 1,0 kN/m2 Det er forutsatt maxit lydgulv med egenlast 0,7 kN/m2 og lett «elektrikerhimling» på<br />
undersiden.<br />
Dimensjonerende bruddlast i tabellene er gitt med lastfaktorer 1,5 for nyttelast og 1,2 for egenlast.<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 15
16<br />
Figur 17<br />
Graf for dimensjonerende<br />
bjelkelast kN/m avhengig av<br />
samlet spennvidde for<br />
byggeplankdekket. Brukes<br />
som input i neste diagram<br />
for valg av stålbjelker.<br />
Figur 18<br />
Maksimal spennvidde<br />
for stålbjelker<br />
av HEA-profiler påført<br />
dimensjonerende last (kN/m)<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
Dimensjonerende last (kN/m)<br />
Dimensjonerende last kN/m<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
340<br />
320<br />
300<br />
280<br />
260<br />
240<br />
220<br />
200<br />
180<br />
160<br />
140<br />
120<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
0<br />
Basert på dimensjonerende bjelkelast fra figur 17 finnes maksimal bjelkelengde i de følgende<br />
diagrammene. Last fra lette skillevegger er inkludert, men vær oppmerksom på eventuelle tilleggslaster<br />
fra bærevegger eller bærende søyler. For lange spenn er nedbøyning dimensjonerende.<br />
Maksimalt akseptabel nedbøyning er satt til L/300.<br />
Lastdiagram Leca Byggeplank<br />
150 mm<br />
200 mm<br />
250 mm<br />
250E mm<br />
1 2 3 4 5 6 7 8 9<br />
Statisk elementlengde (m)<br />
HEA 300<br />
HEA 280<br />
HEA 240<br />
HEA 200<br />
Stålbjelker<br />
HEA 300<br />
HEA 280<br />
HEA 240<br />
HEA 200<br />
2 3 4 5 6 7 8 9<br />
Bjelkelengde (m)
Dimensjonerende last (kN/m)<br />
Dimensjonerende last (kN/m)<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
IPE 160<br />
IPE 120<br />
Stålbjelker<br />
IPE 160<br />
IPE 120<br />
1 2 3 4 5 6 7<br />
Bjelkelengde (m)<br />
L 200x100x12<br />
L 150x100x12<br />
Stålbjelker<br />
L 200x100x12<br />
L 150X100X12<br />
1 2 3 4 5 6 7<br />
Bjelkelengde (m)<br />
Figur 19<br />
Maksimal spennvidde for<br />
stålbjelker av IPE-profiler<br />
påført dimensjonerende<br />
last (kN/m)<br />
Figur 20<br />
Maksimal spennvidde for<br />
stålbjelker av L-profiler påført<br />
dimensjonerende last (kN/m))<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 17
18<br />
3.2.8 Byggeplank på trevegger<br />
3.2.8.1 Generelt<br />
Byggeplank på trevegger er mest aktuelt i<br />
boligbygg inntil 3 etasjer hvor hver boenhet<br />
har utgang direkte til terreng. Rømningsmulighet<br />
fra vindu eller balkong som er<br />
mindre enn 5 meter over bakken aksepteres<br />
vanligvis som rømningsvei. I andre bygningskategorier<br />
og i større bygg er det vanligvis<br />
ikke tillatt med hovedbæresystem av trekonstruksjoner<br />
i mer enn 2 etasjer.<br />
Leca Byggeplank som etasjeskillere gir<br />
enkle og rasjonelle løsninger som tilfredsstiller<br />
krav til lyd- og brannskille når det er<br />
separate boenheter i de ulike etasjene.<br />
Byggemetoden kan fortsatt være ny og<br />
uprøvet for mange prosjekterende og<br />
utførende, og det kreves derfor særskilt<br />
omtanke både under planlegging og utførelse.<br />
Forhold som spesielt må ivaretas er:<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
• Forankring mot vindkrefter, både<br />
horisontalkrefter og vindsug.<br />
• Detaljer omkring opplegg av Byggeplank<br />
på trevegger som ivaretar krav til lyd- og<br />
branntetting<br />
• Dimensjonering av bærende trevegger<br />
hvor egenlasten fra etasjeskillere er<br />
større enn det man er vant med fra<br />
«rene» trehus<br />
3.2.8.2 Forankring mot vindkrefter<br />
Den største utfordringen ved denne byggemetoden<br />
er overføring ned til fundament av<br />
vindkrefter som virker på den lette toppetasjen.<br />
I gavlvegger og langvegger er det forholdsvis<br />
enkelt å etablere skiver i fasadekonstruksjonen,<br />
hvor både oppadrettet<br />
vindsug og horisontale krefter føres forbi<br />
Byggeplankdekket og ned til fundament.<br />
Utfordringen ligger i skilleveggene mellom<br />
de ulike boenhetene, dersom det skal<br />
benyttes dobbeltvegg av trekonstruksjoner.<br />
Murte skillekonstruksjoner gir imidlertid<br />
enkle løsninger også her.<br />
FORUTSETNINGER:<br />
Vanlige småhus med inntil 2 etasjer over<br />
bakken regnes vanligvis som preakseptert<br />
uten nærmere dokumentasjon av husets<br />
stabilitet ved horisontal vindlast når alle<br />
yttervegger har minst ett lag platekledning.<br />
Kfr /10/.<br />
I dette kapitlet vises dimensjoneringsprinsipper<br />
og et konkret eksempel i form av et<br />
boligbygg i 3 etasjer med 2 vertikale skiller,<br />
slik at det blir i alt 9 leiligheter inkl leiligheter<br />
i sokkeletasjen. Bygningen forutsettes å<br />
ligge i skrått terreng for å ivareta krav til<br />
rømning direkte til terreng fra øverste etasje.<br />
Kjelleretasjen har bærevegger i murverk<br />
eller betong mot grunnen. Øvrige bærevegger<br />
er i trekonstruksjoner med Byggeplank<br />
som etasjeskillere. Regneeksemplene er<br />
veiledende. Dimensjonering skal foretas av<br />
ansvarlig prosjekterende for den konkrete<br />
byggesaken.<br />
Skjæroverføring mellom tresvill og øverste<br />
Byggeplankdekke vil ofte være en kritisk<br />
parameter, og regneeksemplene tar derfor<br />
utgangspunkt i dette.<br />
Figur 21<br />
Statisk modell av bygg i 3 etasjer med etasjeskiller av Byggeplank<br />
og 2 lyd- og brannskillevegger. Øverste 2 etasjer er i bærende<br />
trekonstruksjoner og underetasjen av murverk eller betong<br />
Vindlaster etter NS 3491-4<br />
Referansevindlast for Oslo (22 m/s), Bergen (26 m/s) og Molde (29 m/s)<br />
Terrengkategori II (spredt bebyggelse)<br />
Pålitelighetsklasse 2 etter NS 3490<br />
Lastfaktor for vind 1,5 og for egenlast 1,0 ved stabiliserende virkning<br />
Takvinkel 30 grader<br />
Egenlast Byggeplank 250 mm E 2,6 kN/m2 (før himling og gulv)<br />
Egenlast tak og loft 1,0 kN/m2 Egenlast skillevegg 0,3 kN/m2 Husbredde (B) 6 – 12 m<br />
Avstand mellom leilighetsskiller (L) 6 – 12 m<br />
Byggehøyde pr etasje (H) 2,8 m
Ved stabilitetsberegninger kan følgende dimensjonerende<br />
skjærkapasiteter benyttes:<br />
Platekledning forbi Byggeplankdekket:<br />
9 mm gipsplater 3 kN/m<br />
13 mm gipsplater 5 kN/m<br />
12 mm sponplater 7 kN/m<br />
Mekanisk forankring av svill til Byggeplank:<br />
EFP-L Fasadeplugg 10 x 135 mm 5,0 kN<br />
Gjennomgående 15 mm bolt 7,9 kN<br />
Bulldog 62 mm, 2-sidig tanning 5,6 kN<br />
Friksjonskoeffisienter ved egenlast:<br />
Tresvill på Byggeplank 0,7<br />
Tresvill stiftet til Byggeplank, 2 stifter 90 mm pr 0,6 m 1,6<br />
3.2.8.3 Byggeplankdekket spenner i husets<br />
lengderetning<br />
Egenlasten fra Byggeplankdekket føres ned<br />
i gavl- og leilighetsskillevegger. Dette gir<br />
den gunstigste lastsituasjonen med hensyn<br />
til byggets stabilitet. Horisontalkrefter fra<br />
vind ivaretas ved at svill på øvre Byggeplankdekke<br />
spikres fast med spikerpistol og<br />
1 stift 90 mm c/c 300 mm. Dette er tilstrekkelig<br />
for alle varianter B og L i områder med<br />
vindlast som i Oslo. I Bergen går dette når<br />
husbredden er minst 8 m. I Molde må svillen<br />
ha ekstra forankring over leilighetsskillevegg<br />
med 2 stk EFP-L Fasadeplugg eller tilsvarende.<br />
Forankring av Byggeplankdekket til toppsvill<br />
i veggen under er ikke påkrevet i noen av<br />
tilfellene. Friksjon som følge av Byggeplankens<br />
egenlast er tilstrekkelig for overføring<br />
av horisotale vindkrefter, også ved<br />
nedre Byggeplankdekket og helt ned til<br />
grunnen. Det forutsettes at platekledning i<br />
gavl- og langvegger går kontinuerlig forbi<br />
Byggeplankdekket.<br />
3.2.8.4 Byggeplankdekket spenner på tvers,<br />
mellom husets langvegger.<br />
Byggeplank som spenner på tvers av<br />
byggets lengderetning er vesentlig mer<br />
ugunstig mht vindavstivning, og bør alltid<br />
kontrolleres av ansvarlig prosjekterende.<br />
Forankring av toppetasjen til øvre<br />
Byggeplankdekke er uavhengig av spennretningen,<br />
og blir som beskrevet ovenfor.<br />
Forankring av Byggeplankdekket til toppsvill<br />
i leilighetsskilleveggen under er påkrevet<br />
som følge av beskjeden fastholding av<br />
egenlast i dette lasttilfellet. Det anbefales<br />
benyttet Bulldog 62 mm mellom Byggeplank<br />
og toppsvill, en stk pr 1,2 m. I tilfelle Molde<br />
trengs ytterligere forankring for husbredder<br />
mindre enn 7,5 m.<br />
Forankring av tresvill til nedre Byggeplankdekke<br />
i området over lelighetsskilleveggene<br />
skjer med 1 stift 90 mm c/c 300 mm. Dette<br />
er tilstrekkelig for alle varianter B og L i<br />
områder med vindlast som i Oslo. I Bergen<br />
holder dette når husbredden er minst 8 m<br />
og i Molde når husbredden er minst 10 m.<br />
Forankring av nedre Byggeplankdekke til<br />
toppsvill i nedre leilighetsskillevegg under er<br />
påkrevet i de fleste situasjoner. Det anbefales<br />
benyttet Bulldog 62 mm mellom<br />
Byggeplank og toppsvill, en stk pr 1,2 m i<br />
Oslo, en stk pr 0,9 m i Bergen og en stk pr<br />
0,7 m i Molde.<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 19
20<br />
3.2.8.5 Andre forhold<br />
Forankring av tak mot vindsug skjer etter<br />
vanlige retningslinjer for trehus, kfr /11/.<br />
Platekledning som går ubrutt forbi Byggeplankdekket<br />
er tilstrekkelig for mothold mot<br />
løft og velting som følge av vind i de tilfeller<br />
som er omfattet av dette regneeksempelet.<br />
Med tung taktekking (takstein) som vist i<br />
dette eksempelet er det vanligvis ikke nødvendig<br />
med ytterligere vertikal vindforankring<br />
i leilighetsskilleveggene.<br />
Skråavstivning med båndstål eller flattstål i<br />
skillevegger er en alternativ måte for opptak<br />
av både vertikalt vindsug på tak og horisontale<br />
vindkrefter. Dette må dimensjoneres av<br />
ansvarlig prosjekterende i hvert enkelt tilfelle.<br />
Hullbånd 2,0 x 25 mm kan regnes å ha en<br />
strekk-kapasitet på 12 kN. Som en tommelfingerregel<br />
kan dobbelt krysslagt skråavstivning<br />
i skilleveggene med hullbånd 2,0 x 25 mm<br />
antas å ivareta vertikal og horisontal vindlast<br />
på steder med moderat vindlast (Oslo) i<br />
regneeksemplet som er vist her.<br />
Figur 22<br />
Byggeplank spenner i husets lengderetning med<br />
opplegg på skillevegg<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
Det forutsettes at skråbåndene går over to<br />
etasjer.<br />
Når Byggeplankens spennretning går i<br />
husets lengderetning, tar man samtidig vare<br />
på strekk-krefter i langvegg på vindens<br />
le-side som følge av Byggeplankdekkets<br />
skivevirkning. Med Byggeplank på tvers av<br />
husets lengderetning må strekk i bakkant<br />
tas opp av svill e.l. Maksimal dimensjonerende<br />
strekk-kraft som skal tas opp er ca<br />
5 kN som tas av en hvilken som helst vanlig<br />
benyttet tresvill såfremt denne er utført med<br />
lastoverførende skjøter.<br />
I vårt regneeksempel er det tatt utgangspunkt<br />
i et rasjonelt byggesystem hvor<br />
Byggeplanken spenner fra skillevegg til<br />
skillevegg, dvs med relativt små leiligheter.<br />
Dersom avstanden mellom skillevegger er<br />
større, slik at Byggeplanken må legges i to<br />
spenn, anbefales det å benytte en avstivende<br />
veggskive ved opplegg. Veggskiven<br />
bør fortrinnsvis legges inn som en del av<br />
våtrom eller som del av trapperom. Avstivende<br />
veggskiver i tillegg til det beskrevne<br />
avstivningsystem i herværende regneeksempel<br />
må vurderes i hvert enkelt tilfelle.<br />
3.2.8.6 Detaljer og utførelse<br />
Leca Byggeplank må ikke monteres før<br />
stenderne i alle bærevegger er avstivet med<br />
platekledning på minst én side. Dette gjelder<br />
både utvendige og innvendige bærevegger.<br />
Skråavstivere er påkrevet i vegger som ikke<br />
har platekledning.<br />
Himling av porøse plater (spon/trefiber) eller<br />
diffusjonstett himling må ikke monteres før<br />
Byggeplanken er tilstrekkelig uttørket. Under<br />
gode uttørkingsbetingelser og temperatur<br />
minst 10º C vil 2 uker vanligvis være tilstrekkelig.<br />
For gjennomføringer av kabler og rør<br />
benyttes det tettingsprodukter (mansjetter<br />
for plastrør etc.) som er godkjent for etasjeskiller<br />
av betong.<br />
Figur 23<br />
Byggeplankdekket spenner på tvers av husets<br />
lengderetning med opplegg på langsgående yttervegger.<br />
Mekanisk forankring av bunnsvill og toppsvill er nødvendig<br />
for overføring av vindlaster.
Opplegget på ytterveggen må utføres slik at<br />
etasjeskillerens lydegenskaper ikke svekkes,<br />
samtidig skal kuldebroen for enden av<br />
Byggeplanken være minst mulig. Byggeplankens<br />
endekanter poretettes (slemmes).<br />
Diffusjonsperren (0,2 mm plastfolie) avsluttes<br />
mot svill på under- og overside av<br />
Byggeplank. Pga faren for oppsamling av<br />
vann (byggefukt) fra byggeperiode anbefales<br />
at plastfolien ikke føres forbi Byggeplankdekket.<br />
Bjelker over vinduer og dører må dimensjoneres<br />
i hvert enkelt tilfelle. For ytterveggene<br />
anbefaler vi et teoretisk opplegg på 75 mm.<br />
Fugene må støpes ut og Byggeplanken<br />
slemmes til full poretetting ved opplegget før<br />
veggen over monteres. Bunnsvilla til veggen<br />
over skal ligge an både mot Byggeplanken<br />
og veggen under. Det vil derfor være nødvendig<br />
å kubbe imellom med 48 mm x 98<br />
mm stendere utenfor Byggeplanken eller tilpasse<br />
veggen som stikker opp forbi slik at<br />
Figur 24<br />
Alternativ løsning hvor skilevegg går som<br />
sammenhengende skive forbi Byggeplankdekket.<br />
Forankring mot horisontale vindkrefter er kun<br />
nødvendig mot fundament.<br />
bunnsvilla blir liggende på både Byggeplank<br />
og vegg. Bunnsvilla og veggen over<br />
Byggeplanken må forankres til underliggende<br />
konstruksjon av hensyn til vindlast.<br />
Til innvendige bærevegger i samme boenhet<br />
er det mest aktuelt å benytte stenderdimensjon<br />
48 x 98 mm, 48 x148 mm (og<br />
eventuelt 48 x 198 mm). Andre dimensjoner<br />
kan også benyttes. Toppen anbefales<br />
avsluttet som vist under opplegg på trevegger<br />
figur 30. Det er viktig å legge merke til<br />
stålopplegget (flatstål minst 10 x 100 mm).<br />
På denne måten gjøres opplegget så bredt<br />
som mulig. På både over- og undersiden av<br />
Byggeplanken legges en tetningslist av<br />
gummi mot opplegget. Vi anbefaler å benytte<br />
maxits kompakte S-list med dimensjonene<br />
10 x 20 mm.<br />
Figur 25<br />
Leca Byggeplank lagt opp på yttervegg av 148 mm<br />
bindingsverk<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 21
22<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
3.2.8.7 <strong>Prosjektering</strong> av trevegger<br />
Dette kapitlet gir en enkel veiledning i prosjektering av trevegger som hovedbæresystem<br />
med Byggeplankdekke som etasjeskiller. Statisk modell benyttet i regneeksemplene er vist i<br />
figur 26 hvor alternativ A har takstoler som spenner mellom bærende yttervegger og alternativ<br />
B har taksperrer med understøttelse på midten. Byggeplanken spenner mellom langvegger<br />
(yttervegger) eller fra langvegg til midtbærevegg.<br />
Det refereres til følgende norske standarder:<br />
Det refereres til følgende norske standarder:<br />
NS 3470-1 <strong>Prosjektering</strong> av trekonstruksjoner<br />
NS 3490 <strong>Prosjektering</strong> av konstruksjoner. Krav til pålitelighet<br />
NS 3491-1 Egenlaster og nyttelaster<br />
NS 3491-3 Snølaster<br />
Kravområder i Tekniske forskrifter lagt til grunn for prosjekteringen:<br />
§7-3 Plassering og bæreevne<br />
§7-33 Konstruksjonssikkerhet, nyttelaster<br />
For denne bygningstypen (bolighus i tre) regnes med pålitelighetsklasse 1 og nyttelast<br />
kategori A – generelle arealer 2,0 kN/m2 og punktlast 2,0 kN<br />
<strong>Prosjektering</strong>sforutsetninger:<br />
Trelastkvalitet minimum (NS-EN338): T2/C24<br />
Kontrollklasse for prosjektering og utførelse: Begrenset<br />
Materialfaktorer: materialdel γ1 = 1,1<br />
Klimaklasse 1<br />
utførelsesdel γ2 = 1,0<br />
Fasthetsfaktorer for lastvarighet Kmod = 1,0<br />
Lastfordelingsfaktor<br />
Toleranseklasse 2<br />
KLS = 1,0<br />
Forutsatt stenderlengde 2400 mm<br />
Forutsatt senteravstand stendere 600 mm (eller mindre)<br />
Antatt lasteksentrisitet på yttervegger Kontrollregnet for 20 mm<br />
Antatt lasteksentrisitet på innervegger Sentrisk<br />
Understøttende trevegger og bygningens stabilitet må i hvert enkelt tilfelle dimensjoneres<br />
i henhold til NS 3470 <strong>Prosjektering</strong> av trekonstruksjoner.<br />
Egenlaster Tak 1,0 kN/m2 (takstein)<br />
Himling 0,5 kN/m2 (loftsbjelkelag, isolasjon, gipsplater)<br />
Yttervegg 0,6 kN/m2 (trevegg med ytterpanel av tre)<br />
Innervegg 0,4 kN/m2 (vanlig utførelse, platekledd)<br />
Byggeplank Tillegg 1,0 kN/m2 for gulv (maxit lydgulv) og himling<br />
Nyttelaster Loft 1,0 kN/m2 (atkomst gjennom luke, lagerplass)<br />
Gulv 2,0 kN/m2 Vindlast 0,64 kN/m2 i hht NS 3491-4 kurve C<br />
Snølast 2,5 kN/m2 og 4,5 kN/m2
Figur 26<br />
Statisk modell som er benyttet for dimensjonering av trevegger<br />
Dimensjonerende kapasitet for vertikallast<br />
for aktuelle veggkonstruksjoner fremgår av<br />
tabell 3. Det forutsettes at stenderne er<br />
fastholdt mot knekning om svakeste akse,<br />
f.eks. av platekledning på minst en side av<br />
veggen. Det er regnet med lastvarighetsklasse<br />
A (langtidslast). Tabell 2 viser<br />
dimensjonerende lastvirkning på trevegger<br />
som vist i figur 26.<br />
De viste eksemplene gir veiledende verdier<br />
for overslagsberegninger, og skal alltid<br />
kontrolleres av ansvarlig prosjekterende i<br />
den konkrete byggesaken. Lastene i tabell<br />
2 er angitt for Byggeplank 250 mm E og<br />
er således på sikker side dersom andre<br />
Byggeplankvarianter benyttes.<br />
HUSBREDDE (m) Trevegg variant 6 8 10 12 14<br />
Snø 2,5 1 og 4 40 53 66 79 94<br />
2 og 5 56 74 92 110 132<br />
3 20 27 33 40 47<br />
6 28 37 46 55 66<br />
Snø 4,5 1 og 4 47 63 78 93 111<br />
2 og 5 63 84 104 125 149<br />
3 24 31 39 47 56<br />
6 32 42 52 63 74<br />
Tabell 2<br />
Dimensjonerende last (kN/m) på trevegger med lastsituasjoner vist i figur 26 på steder<br />
med nominell snølast 2,5 og 4,5 kN/m 2<br />
Stenderdimensjon mm 300<br />
C/C stendere mm<br />
400 600<br />
48 x 98 73,0 54,8 36,5<br />
48 x123 127,7 95,8 63,8<br />
36 x 148 142,7 107,0 71,3<br />
48 x 148 190,3 142,8 95,2<br />
48 x 173 255,3 191,5 127,7<br />
48 x 198 319,7 239,8 159,8<br />
Tabell 3<br />
Dimensjonerende kapasitet for vertikallast for veggkonstruksjoner kN/m<br />
Eksempel: For et hus etter statisk modell<br />
B med bredde 12 m og snølast 4,5 kN/m2 vil dimensjonerende last på midtbæreveggen<br />
i underetasjen i følge tabell 2 være<br />
125 kN/m. Etter tabell 3 trenger vi her en<br />
trevegg av 48 x 148 mm stendere c/c 400<br />
mm. I dette tilfellet ville det sannsynligvis<br />
være mer fornuftig å benytte en murt<br />
bærevegg av 150 mm Leca Blokk.<br />
Dimensjonerende vindlast ihht NS 3491-4<br />
gjelder for bygg på flat mark i beskyttende<br />
lavereliggende innenlandsstrøk (vindhastighet<br />
vref = 22 m/s) med terrengruhetsfaktor<br />
II, III eller IV (pkt. 5.3) og<br />
pålitelighetsklasse 1. På grunn av krav til<br />
varmeisolering, vil yttervegger alltid være<br />
tykkere enn 98 mm. Ved bruk av den langt<br />
vanligere dimensjon 148 mm stendere i<br />
yttervegg vil det som oftest være meget<br />
god margin mht bæreevne, og ikke behov<br />
for ytterligere kontroll av vindlast på denne<br />
type bygg.<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 23
24<br />
3.3 Brannteknisk prosjektering<br />
Brannkravene fremgår av TEK §7-2<br />
Sikkerhet ved brann. I denne brosjyren forutsettes<br />
det at det prosjekteres etter preaksepterte<br />
løsninger angitt i Veiledningen til TEK.<br />
Boligbygg (risikoklasse 4) inntil 3 etasjer med<br />
utgang direkte til terreng fra hver boenhet<br />
prosjekteres i Brannklasse 1. Her kan<br />
bærende hovedsystem samt sekundære,<br />
bærende bygningsdeler ( etasjeskillere)<br />
utføres i brannmotstand R15. Branncellebegrensende<br />
vegger/dekker (mellom boenheter)<br />
skal imidlertid ha brannmotstand<br />
EI 30.<br />
Boligbygg i 3 etasjer uten direkte utgang til<br />
terreng og boligbygg i 4 etasjer tilhører<br />
brannklasse 2, hvor hovedbæresystemet<br />
skal være i ubrennbart materiale og ha<br />
brannmotstand R60. Branncellebegrensende<br />
vegger/dekker (mellom boenheter) skal her<br />
ha brannmotstand EI 60.<br />
I Brannklasse 3 er det krav om ubrennbare<br />
materialer i etasjeskillere. Dette gjelder<br />
f.eks. bygninger i 3 etasjer som inneholder<br />
forsamlings- og salgslokaler. I andre bygg<br />
gjelder ubrennbarhetskravet først fra 5 etasjer<br />
og oppover.<br />
Leca Byggeplank som er poretettet er<br />
brannklassifisert som en REI 90 (A 90)<br />
konstruksjon for alle tykkelser. Avgjørende<br />
for brannklassifiseringen er armeringens<br />
temperatur. Ved brann vil normalt bare deler<br />
av konstruksjonen få en temperaturstigning<br />
som kan medføre skade eller svekkelse av<br />
bæreevnen. Bedring av de branntekniske<br />
egenskaper kan oppnås med brannbeskyttende<br />
platekledning.<br />
For gjennomføringer av kabler og rør<br />
benyttes det tettingsprodukter (mansjetter<br />
for plastrør etc.) som er godkjent for etasjeskiller<br />
av betong. Se ellers /4/.<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
3.4 Lydteknisk prosjektering<br />
Byggeforskriftene minimumskrav til lydisolasjon mellom ulike bruksenheter er definert som<br />
klasse C etter NS 8175. I boligbygg er kravet til luftlydisolasjon R’ w 55dB og trinnlydisolasjon<br />
L’ w ≤ 53dB. Disse kravene tilfredsstilles greit med Leca Byggeplank.<br />
I det følgende vises eksempler på løsninger som tilfredsstiller krav i boliger. Undersiden er<br />
vist nedlektet med himlingsplater. En annen løsning er å helsparkle den. Leca Byggeplank<br />
skal alltid poretettes, også på endekanter for å sikre god lyddemping. Byggeplanken bør<br />
alltid monteres på svillelist. Se ellers /13/.<br />
Figur 27<br />
Eksempel på Byggeplankløsninger som tilfredsstiller lydkrav mellom boenheter<br />
≤
3.5 Varmeisolering<br />
Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven<br />
1997 (juni 2003) stiller krav til energi og<br />
effektbehov i byggverk, hvor oppfyllelse av<br />
krav kan dokumenteres på tre alternative<br />
måter:<br />
BYGNINGSDEL Innetemperatur og varmegjennomgangskoeffisient (W/m 2 K)<br />
T 20 ºC 15 ºC ≤ T < 20 ºC 10 ºC ≤ T < 15 ºC 0 ºC ≤ T < 10 ºC<br />
Yttervegger 1) 0,22 0,28 0,40 0,60<br />
Tak, gulv på grunn og mot det fri 0,15 0,20 0,30 0,60<br />
Gulv mot uoppvarmet rom 0,30 0,40 0,50 0,60<br />
Vinduer 2) , dører 1,60 2,00 2,50 3,00<br />
Glassvegger og glasstak 2,00 2,00 3,00 3,00<br />
Tabell 4<br />
Største tillatte U-verdi for ytre bygningsdeler<br />
Eksempler på U-verdier i W/m 2 K for Leca Byggeplank med og uten tilleggsisolasjon:<br />
ISOLASJONSTYKKELSE<br />
1) Yttervegger i uoppvarmet kjeller kan ha U ≤ 0,80 W/m2K 2) Vinduer i yrkesbygg kan ha U = 2,00 W/m2K for T ≤ 20 ºC<br />
Leca Byggeplank 0 mm 50 mm 100 mm 150 mm 200 mm 250 mm E<br />
150 mm 1,2 0,46 0,28 0,21 0,16 0,13<br />
200 mm 1,0 0,42 0,27 0,20 0,16 0,13<br />
250 mm 0,8 0,38 0,25 0,19 0,15 0,12<br />
250 mm E 1,0 0,43 0,27 0,20 0,16 0,13<br />
Tabell 5<br />
U-verdier i W/m 2 K med tilleggsisolering på oversiden av EPS.<br />
Det forutsettes mineralull eller ekspandert<br />
polystyren i isolasjonsklasse 37. Det skal<br />
tas hensyn til kuldebroer, som normalt innregnes<br />
i bygningsdelenes gjennomsnittlige<br />
U-verdi.<br />
3.6 Fuktsikring<br />
Krav i Teknisk forskrift finnes i § 8-37. Fukt,<br />
hvor de viktigste kravene relatert til Byggeplank<br />
er:<br />
Bygningsdeler og konstruksjoner skal være<br />
slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann,<br />
bruksvann og luftfuktighet ikke kan<br />
trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppvekst<br />
eller andre hygieniske problemer.<br />
Bad og vaskerom skal ha sluk. Rom med<br />
sluk skal ha gulv med tilstrekkelig fall mot<br />
sluk for de deler av gulvet som må antas å<br />
bli utsatt for vann regelmessig.<br />
≤<br />
• ved bruk av energirammer tilpasset forskjellige bygningskategorier<br />
• ved å tilfredsstille krav til hver enkel bygningsdels varmeisolerende yteevne<br />
• ved bruk av varmetapsrammer basert på omfordeling mellom bygningsdelene<br />
Materialer og konstruksjoner skal være så<br />
tørre ved innbygging/forsegling at det ikke<br />
oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer,<br />
nedbrytning av organiske materialer<br />
og økt avgassing.<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 25
26<br />
4. Løsninger.<br />
I dette kapitlet vises et utvalg gode detaljer<br />
som oppfyller krav til lydisolasjon, varmeisolering,<br />
kuldebroer, enkel utførelse etc.<br />
Det er her lagt vekt på knutepunkter hvor<br />
Byggeplankdekket møter veggen.<br />
Ytterligere detaljer finnes i /13/ og under<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
«Detaljtegninger» utlagt på www.maxit.no<br />
hvor nye løsninger legges ut fortløpende.<br />
Ved konstruksjonsoverganger bør forbindelsen<br />
mellom Leca Byggeplank og en<br />
bærevegg av f.eks. Leca blokker vanligvis<br />
utformes slik at eventuelle bevegelser kan<br />
Figur 28<br />
Takkonstruksjon med duo-tak og armert påstøp<br />
Figur 29<br />
Terrassekonstruksjon med tradisjonell isolering<br />
og tekking, med tremmegulv<br />
Figur 30<br />
Opplegg av Byggeplank på 98 mm trevegg med<br />
minst 100 mm stålplate på toppen<br />
finne sted. Der bygget fungerer som en<br />
«skivebygning» vil stabilitetshensyn kreve<br />
faste forbindelser. Slike forbindelser bør<br />
utformes med tanke på en spredning av<br />
lastene for å fordele eventuelle riss i<br />
konstruksjonen.
Figur 31<br />
Opplegg av Byggeplank på yttervegg av Leca Isoblokk 300 mm<br />
Figur 33<br />
Byggeplank i småhus av tillegsisolert Leca Isoblokk 250 mm<br />
over uoppvarmet kjeller<br />
Figur 32<br />
Knutepunkt med Byggeplank på Leca Lydblokk 250 mm som tilfredsstiller<br />
forskriftens lydkrav til bolig (klasse C) både horisontalt og vertikalt<br />
Figur 34<br />
Opplegg av Leca Byggeplank på grunnmur av Leca Isoblokk 250 mm<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 27
28<br />
5. Utførelse<br />
5.1 Planlegging av montasje<br />
På betong og murverk kan Byggeplank<br />
legges direkte på hvis oppleggsflaten er<br />
plan. Bruk mørtel eller pappstrimler hvis<br />
ujevnhetene er små. Dersom Byggeplank<br />
skal erstatte avstivende vegger, må den forankres<br />
i grunnmuren. Byggeplank monteres<br />
med minst 90 mm opplegg på murkronen.<br />
maxit as utarbeider montasjetegninger, elementplaner<br />
og kappelister for alle typer prosjekter.<br />
Byggeplank produseres med en viss<br />
pilhøyde (krumning oppover) som er dimensjonert<br />
slik at Byggeplanken blir tilnærmet<br />
horisontal med egenlast. Eventuell gjenværende<br />
krumning tas vanligvis opp av myk<br />
svillelist, men mindre justeringer kan være<br />
nødvendig avhengig av hva som skal oppå<br />
dekket videre.Vær også oppmerksom på at<br />
Byggeplanken kan inneholde byggfukt som<br />
må få tørke ut før Byggeplanken lukkes inne<br />
bak tette sjikt. Det vises ellers til sjekkliste<br />
for utførelse bakerst i brosjyren.<br />
5.2 Adkomst<br />
Fortløpende montasje er kostnadsbesparende.<br />
Området omkring bygget bør derfor<br />
gi plass til kran og transportutstyr, slik at<br />
mellomlagring unngås. Kran og bil må ha fri<br />
plass i 6-8 m bredde.<br />
5.3 Utstyr og bemanning<br />
Til mindre prosjekter (enebolig, garasje etc)<br />
monteres Byggeplank ved bruk av transportbilens<br />
kran. Der kranen ikke når fram<br />
over hele dekket (arbeidsradius for kranen<br />
opp til 10 m) benyttes stasjonær byggekran<br />
eller mobilkran. Normalt skal byggherren<br />
stille med to personer til montasjearbeidet.<br />
5.4 Tilpasning<br />
Uforutsette forhold kan medføre at Byggeplanken<br />
må tilpasses på byggeplassen.<br />
Bruk i så fall vinkelsliper med steinskive.<br />
Det skjæres en sliss fra under- og overside<br />
og gjennom armeringen. Deretter kan<br />
elementet knekkes.<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
5.5 Utstøping av fuger<br />
Utstøping av fuger foretas snarest mulig<br />
med maxit Tørrbetong B20, maxit<br />
Pumpebetong B20 eller JMS-mørtel.<br />
Byggeplanken skal være ubelastet mens<br />
utstøping og herding foregår. Fugene skal<br />
være godt rengjort. Der Byggeplanken skal<br />
være synlig i himling, eller ved armert<br />
påstøp, anbefales midtunderstøttelse inntil<br />
fugemørtelen og betongen er avbundet.<br />
Midtunderstøttelse forhindrer sprang mellom<br />
elementene og utilsiktet nedbøyning.<br />
Dekkets motstand mot nedbøyning øker<br />
dersom man legger inn ett stk kamstål Ø 8<br />
mm i fugene. Ved flere spenn skal det alltid<br />
benyttes 1 m lange armeringsjern i fugene<br />
over bærevegg eller annen understøttelse.<br />
5.6 Vinterforhold<br />
Byggeplank tar ikke skade av frost og<br />
nedbør under montasjen. Det må ivaretas<br />
normale tiltak for å hindre at vinterforhold<br />
forringer arbeidet. Før pussarbeider, fugeutstøping<br />
o.l bør elementene tildekkes mot<br />
snø og is.<br />
Figur 34<br />
Armeringsjern legges i fugerillene over bærevegg<br />
5.7 Overbelastning<br />
Under og etter montasjen må Byggeplanken<br />
ikke overbelastes. Mellomlagring av store<br />
materialkvanta for den øvrige byggevirsomheten<br />
i bygget må i hovedsak skje over bærevegger.<br />
5.8 Slemming<br />
Leca Byggeplank må slemmes for å hindre<br />
luft- og lydlekkasjer. Det kan ofte være<br />
praktisk å utføre poretetting samtidig med<br />
utstøping av fuger, med samme mørtel<br />
(JMS Fugemørtel) og noe tynnere<br />
konsistens (tilsett vann).<br />
5.9 Pussavretting på gulv<br />
Gulv avrettes med minst 20 mm pusslag av<br />
maxit Tørrbetong B20. Den åpne strukturen<br />
i overflaten gir god vedheft for puss og<br />
påstøp. Dersom selvutjevnende sparkel<br />
(flytesparkel) benyttes må den åpne<br />
strukturen i overflaten slemmes (poretettes)<br />
på forhånd.
5.10 Armert påstøp<br />
Som mørtel til armert påstøp benyttes maxit<br />
Tørrbetong B20 eller tilsvarende. Armeringsnett<br />
f.eks. K 131 legges i påstøpens øvre<br />
halvdel. Påstøpen bør tørke og herde langsomt<br />
f.eks. under plastfolie eller vannes<br />
hyppig. Påstøpen bør ha tykkelse minst<br />
60 mm. Grundig rengjøring av Byggeplanken<br />
er viktig for å sikre vedheft til påstøpen.<br />
5.11 Membran<br />
Ved bruk av membran er det viktig å bruke<br />
anerkjente og dokumenterte produkter hvor<br />
leggeanvisning følger med. Membran skal<br />
alltid være beskyttet med påstøp, tretremmer,<br />
belegningsstein, heller eller lignende. Alle<br />
konstruksjoner over membranen regnes<br />
som egenlast.<br />
5.12 Papptekking<br />
Byggeplank gir et trykkutjevnende underlag<br />
for papp slik at buler unngås. Det er imidlertid<br />
en fordel å bruke papptyper som kan<br />
punktklistres til underlaget. En slik tekking<br />
er bedre i stand til å oppta de små bevegelsene<br />
ved opplegg som kan opptre i<br />
elementtak. Ved papptekking vinterstid bør<br />
Byggeplanken tørkes helt opp med f.eks.<br />
gassflamme for å gi et sikkert feste. Hvis<br />
taket skal tilleggsisoleres, er en mekanisk<br />
forankring til underlaget å foretrekke. Følg<br />
pappfabrikantens anvisninger.<br />
5.13 Undersidebehandling<br />
Byggeplankens underside kan stå ubehandlet<br />
eller behandles med sement- eller latexmaling.<br />
I alminnelighet skal det ikke benyttes<br />
diffusjonstett behandling. Undersiden kan<br />
også slemmes, pusses eller sandsparkles.<br />
Ved slik behandling vil lydabsorpsjonseffekten<br />
bli borte. Behandling av Byggeplankens<br />
underside bør holdes atskilt fra eventuell<br />
veggpuss.<br />
5.14 Reparasjon av småskader<br />
Eventuelle transport- eller monteringsskader<br />
som ikke har svekket Byggeplankens bæreevne<br />
eller bestandighet, kan repareres. Sår<br />
i synlige flater kan utbedres på følgende<br />
måte:<br />
1. Såret børstes rent for løse partikler og<br />
grunnes med maxit Rep 05.<br />
2. Såret fylles med maxit Tørrbetong B20<br />
eller tilsvarende mur/pussmørtel slik at<br />
det er igjen 5 – 10 mm til ferdig overflate.<br />
Hvis såret et stort, kan det være nødvendig<br />
å legge på reparasjonsmørtel i<br />
flere omganger.<br />
3. Sement og fingradert Leca 2 – 4 mm<br />
blandes i forhold 1 : 8. Det skal tilsettes<br />
lite vann, men nok til at sementen binder<br />
seg til kornene slik at de får et glinsende<br />
utseende. Blandingen med Leca og<br />
sement trykkes fast i den ferske mørteles<br />
i såret og tildannes slik at overlaten<br />
blir mest mulig lik resten av Byggeplanken.<br />
5.15 Innfesting i Byggeplank<br />
Rørledninger, armatur, spikerslag o.l. kan<br />
festes med skruer i plastplugger eller<br />
ekspansjonsbolter for lettbetong (se leverandørenes<br />
anvisninger). Spesielt tunge<br />
objekter bør festes med klebeankere eller<br />
gjennomgående bolter og underlagsskive<br />
på oversiden. Det er også utviklet spesielle<br />
festeanordninger for takhimlinger (brann,<br />
lyd).<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 29
30<br />
6. Produktoversikt<br />
Produkt Standardlengder Transportvekt<br />
Leca Byggeplank 15 cm 238-448 cm 130 kg<br />
Leca Byggeplank 20 cm 238-598 cm 170 kg<br />
Leca Byggeplank 25 cm 298-628 cm 210 kg<br />
Leca Byggeplank 25 cm ekstraarmert 298-808 cm 280 kg<br />
Utstyr til Leca Byggeplank<br />
• Utsparing<br />
• Lengdekapp<br />
• Tverrkapp<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
• Utvekslingsjern U1 standard for ett element<br />
• Utvekslingsjern U1 mot vegg for ett element<br />
• Utvekslingsjern U2 for to elementer<br />
• Svillelist for opplegg på trevegg og Isoblokk<br />
Mørtler og avrettingsmasse<br />
maxit har et omfattende sortiment av produkter du kan trenge for fuging, påstøp og<br />
avretting av Byggeplanken. Av de mest aktuelle er betongene maxit Tørrbetong B20<br />
og maxit Pumpebetong B20, avrettingsmassene maxit Floor 4150 FineFlow og maxit<br />
Floor 4160 FineFlow Rapid. Dessuten har vi fugemørtlene maxit JMS 842 og maxit<br />
JMS 832.<br />
Komplette løsninger<br />
Vi har også flere komplette løsninger å velge mellom. Leca Komfortdekke (avbildet)<br />
som i tillegg til Byggeplankens egenskaper, også gir en kombinasjon av vannbåren<br />
gulvvarme og trinnlydsreduksjon i samme system. Leca Lyddekke som gir svært gode<br />
lydegenskaper i boligdekker (47 dB eller bedre). Kombinasjonen av Leca Byggeplank<br />
og maxit Floor gir unike egenskaper med noe som trolig er markedets mest rasjonelle<br />
produksjon og montering.
Referanser<br />
/1/ Tekniske forskrifter (TEK) til plan- og bygningsloven 1997 med endringer av 24. juni 2003<br />
/2/ (REN) Veiledning til teknisk forskrift, utgave april 2003<br />
/3/ NS-EN 1520 Prefabrikkerte elementer av lettklinkerbetong med åpen struktur, januar 2003<br />
/4/ Mur og betong i bygningsmessig brannvern. BMB <strong>Prosjektering</strong>sanvisning 2005<br />
/5/ NS 3470-1 <strong>Prosjektering</strong> av trekonstruksjoner. 5. utgave juli 1999<br />
/6/ NS 3490 <strong>Prosjektering</strong> av konstruksjoner. Krav til pålitelighet. 2. utgave desember 2004<br />
/7/ NS 3491-1 <strong>Prosjektering</strong> av konstruksjoner. Dimensjonerende laster. Del 1: Egenlaster og nyttelaster. 1. utgave desember 1998<br />
/8/ NS 3491-3 <strong>Prosjektering</strong> av konstruksjoner. Dimensjonerende laster.Del 3: Snølaster. 1. utgave mars 2001.<br />
/9/ NS 3491-4 <strong>Prosjektering</strong> av konstruksjoner. Dimensjonerende laster. Del 4: Vindlaster. 1 utgave mai 2002.<br />
/10/ NBI 520.238 Skivekonstruksjoner av tre<br />
/11/ NBI 520.241 Vindforankring av trehus<br />
/12/ NBI 520.243 Stormsikring av lette trebygninger<br />
/13/ Leca Teknisk Håndbok 2006<br />
/14/ NS-EN 206-1. Betong. Del 1: Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar (innbefattet endringsblad prA1:2003)<br />
/15/ Nedbøyninger Leca Byggeplank. Siv. ing. Tore Ingar Moen AS. Rapport maxit 03-2005.<br />
/16/ NS 3473 <strong>Prosjektering</strong> av betongkonstruksjoner. Beregnings- og konstruksjonsregler. 6. utgave september 2003<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 31
32<br />
SJEKKLISTE FOR PROSJEKTERING AV LECA BYGGEPLANK<br />
Tiltakshaver: Byggets adresse: Gårdsnr./ Bruksnummer Ansvarlig søker:<br />
Ansvarlig prosjekterende: Ansvarlig utførende:<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
Kontrollerende for prosjektering: Kontrollerende for utførelse: Dato, sign:<br />
Dokumentasjon<br />
Kvittering for utført kontroll,<br />
ref. til vedlegg etc<br />
Kontrolloppgave<br />
Hvordan skal kontrollen gjennomføres?<br />
Løsning<br />
Angi hvilke tegninger,<br />
beregninger, beskrivelser<br />
e.l som skal utarbeides<br />
<strong>Prosjektering</strong>sgrunnlag<br />
Denne brosjyren. Referanse til<br />
Kontrollområde<br />
med referanse til Tekniske forskrifter<br />
annen informasjon tilføyes<br />
i kolonnen under<br />
Når Byggeplankdekket inngår i byggets avstivningssystem<br />
skal særskilte stabilitetsberegninger fremlegges<br />
og kontrolleres<br />
Dimensjoneringsberegninger<br />
Byggverkets stabilitet (§ 7-33)<br />
Sjekk at valgt lengde og type Byggeplank har tilstrekkelig<br />
kapasitet for opptak av nyttelast og andre<br />
laster. Dimensjoneringstabellene i grafene i kap. 3.2.2<br />
i denne brosjyren er regnet i bruddgrensetilstand og<br />
angir nominelle nyttelaster i tillegg til egenlasten.<br />
Dimensjoneringsberegninger<br />
Bæreevne for Byggeplankdekket<br />
(§ 7-33)<br />
´<br />
Sjekk at spesifiserte krav til toleranser vedr. lengde<br />
og breddemål samt rettvinklethet oppfylles av Leca<br />
Byggeplank<br />
Beskrivelse<br />
Målnøyaktighet av opplegg for<br />
Byggeplank<br />
Sjekk at toleransekravet som vanligvis er ± 5 mm er<br />
tatt med i beskrivelsen<br />
Beskrivelse<br />
Planhet ved opplegg for Leca<br />
Byggeplank<br />
Påse at produktdata benyttet i prosjekteringen er i<br />
overenstemmelse med gjeldende dokumentasjon<br />
Beskrivelse<br />
Produktdokumentasjon (§ 5-1)<br />
Spesifiser at dampsperre skal legges på plass før<br />
montasje av Byggeplank og at den skal være ubeskadiget<br />
når Byggeplankdekket avsluttes i sammensatt<br />
varmeisolert yttervegg (trevegger og vegger<br />
med bæresystem av stål)<br />
Detaljtegning<br />
Dampsperre i yttervegg (§ 8-22)<br />
Påse at det blir beskrevet poretetting (slemming) av<br />
endekantene på Byggeplankdekket dersom tetthet<br />
mot luftinntrengning ikke er sikret på annen måte<br />
Beskrivelse<br />
Lufttett avslutning av<br />
Byggeplankdekket mot yttervegg<br />
(§ 8-22)
Opplegg på vegger av mur og betong: Kapasitet tilsvarende<br />
antall og type forankringsjern kontrolleres<br />
opp mot dimensjonerende lastvirkning<br />
Dimensjoneringsberegninger<br />
Beskrivelse<br />
Forankring i mur- og betongvegger<br />
(§ 7-33)<br />
Opplegg på trevegger: Kapasitet tilsvarende antall<br />
og type bolter kontrolleres opp mot dimensjonerende<br />
lastvirkning<br />
Dimensjoneringsberegninger<br />
Beskrivelse<br />
Detaljtegning<br />
Forankring i trevegger (§ 7-33)<br />
Kontroller at laster på ståldragere og utvekslingsjern<br />
føres ned til opplegg med tilstrekkelig bæreevne og<br />
deretter til fundament<br />
Dimensjoneringsberegninger<br />
Opplegg for ståldrager (§ 7-33)<br />
Opplegg på stålbjelker: Kapasitet tilsvarende antall<br />
og type forankringsjern kontrolleres opp mot dimensjonerende<br />
lastvirkning<br />
Dimensjoneringsberegninger<br />
Forankring til stålbjelker (§ 7-33)<br />
Påse at Leca Byggeplank blir montert med minst 90<br />
mm opplegg på murkrone<br />
Beskrivelse<br />
Opplegg på murkrone og<br />
midtbærevegg (§ 7-33)<br />
Påse at Leca Byggeplank blir montert med minst 75<br />
mm opplegg på tresvill og minst 50 mm på opplegg<br />
av stål<br />
Dimensjoneringsberegninger<br />
Opplegg på tresvill og stålbjelker<br />
(§ 7-33)<br />
Påse at det blir beskrevet 10 mm porøs trefiberplate<br />
eller tilsvarende hvor Leca Byggeplank går over ikke<br />
bærende skillevegg.<br />
Beskrivelse<br />
Fuge mot ikke bærende skillevegger<br />
Påse at det blir beskrevet riktig antall og type armering<br />
i fuger før disse støpes igjen, dersom dette er<br />
påkrevet av konstruktive årsaker<br />
Beskrivelse<br />
Armering av fuger mellom elementene<br />
(§ 7-33)<br />
Armert påstøp beskrives i hht kap. 3.2.2 i denne<br />
brosjyren eller egen beskrivelse.<br />
Beskrivelse<br />
Armert påstøp (§ 7-33)<br />
Sjekk at foreslått gulvkonstruksjon tilfredsstiller krav<br />
til trinnlyd og luftlydisolering dersom elementdekket<br />
ligger mellom forskjellige bruksenheter<br />
Beskrivelse<br />
Notat lyd, varme og brann<br />
Lydisolering (§ 8-42)<br />
Sjekk at foreslått gulvkonstruksjon tilfredsstiller forskriftskrav<br />
til varmeisolering dersom elementdekket<br />
ligger mellom boligrom og uoppvarmet kjeller.<br />
Beskrivelse<br />
Notat lyd, varme og brann<br />
Varmeisolering (§ 8-21)<br />
Sjekk at Byggeplankens brannklasse REI 90 tilfredsstiller<br />
brannkrav dersom elementdekket er et brannskille<br />
mellom forskjellige bruksenheter, og påse at<br />
det beskrives forsvarlig tetting av alle fuger og<br />
åpninger med mørtel eller annen ildfast masse<br />
Beskrivelse<br />
Notat lyd, varme og brann<br />
Sikkerhet mot brannspredning (§ 7-24)<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 33
34<br />
SJEKKLISTE FOR MONTASJE AV LECA BYGGEPLANK<br />
Tiltakshaver: Byggets adresse: Gårdsnr./ Bruksnummer Ansvarlig søker:<br />
Ansvarlig prosjekterende: Ansvarlig utførende:<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF<br />
Kontrollerende for prosjektering: Kontrollerende for utførelse: Dato, sign:<br />
Dokumentasjon<br />
Fotografier, kvittering for<br />
utført kontroll, ref. til<br />
vedlegg etc<br />
Kontrolloppgave<br />
Hvordan skal kontrollen gjennomføres?<br />
Utførelsesgrunnlag<br />
Denne brosjyren.<br />
Referanse til tegninger, beskrivelser eller<br />
annet grunnlag tilføyes i kolonnen under<br />
Kontrollområde<br />
med referanse til Tekniske forskrifter<br />
Påse at montasjepersonell bruker hjelm og vernebriller, og at nødvendig utstyr er for<br />
hånden, f.eks. spett, brekkjern, øks, vinkelsliper<br />
Verneutstyr, verktøy og hjelpeutstyr<br />
ved montasje<br />
Påse at det er framkomst til byggeplass og minst 6 m fri bredde inntil bygget for kran og bil<br />
Atkomst<br />
Når Byggeplankdekket inngår i byggets avstivningssystem må man påse at byggverkets<br />
stabilitet er midlertidig sikret under montasjen og inntil fugene i Byggeplankdekket<br />
er utstøpt og herdet.<br />
Byggverkets stabilitet i montasjefasen<br />
Kontroller at lengde og breddemål stemmer med tegning, og kontroller rettvinklethet<br />
ved å måle diagonaler<br />
Målnøyaktighet av opplegg for<br />
Byggeplank<br />
Kontroller at høydeavvik fra en 2 m lang rettholt ligger innenfor toleransekravet som<br />
vanligvis er ± 5 mm<br />
Planhet ved opplegg for Leca<br />
Byggeplank<br />
Kontroller at mottatte produkter stemmer overens med beskrivelsen og ta vare på<br />
kjøre- og kontrollsedler<br />
Produktdokumentasjon<br />
Kontroller at dampsperre er lagt på plass før montasje av Byggeplank og at den er<br />
ubeskadiget når Byggeplankdekket avsluttes i sammensatt varmeisolert yttervegg<br />
(trevegger og vegger med bæresystem av stål)<br />
Dampsperre i yttervegg<br />
Gummilist (S-list) skal legges inn under og over Byggeplank, mot mur, betong, svill, stål<br />
Lufttetting over og under Byggeplank<br />
Endekant av Byggeplank skal normalt slemmes for å hindre inntrenging av kaldluft i<br />
den porøse Leca-strukturen<br />
Lufttetting endekant Byggeplank<br />
Opplegg på vegger av mur og betong: Antall og type forankringsjern kontrolleres opp<br />
mot beskrivelse fra ansvarlig prosjekterende<br />
Forankring i mur- og betongvegger
Opplegg på trevegger: Antall og type bolter kontrolleres opp mot beskrivelse fra<br />
ansvarlig prosjekterende<br />
Forankring i trevegger<br />
Kontroller at ståldragere og utvekslingsjern er montert i henhold til tegning før montasje<br />
av Byggeplank<br />
Opplegg for ståldrager<br />
Opplegg på stålbjelker: Antall og type forankringsjern kontrolleres opp mot beskrivelse<br />
fra ansvarlig prosjekterende<br />
Forankring til stålbjelker<br />
Kontroller at Leca Byggeplank monteres med minst 90 mm opplegg på murkrone<br />
Opplegg på murkrone og midtbærevegg<br />
Kontroller at Leca Byggeplank monteres med minst 75 mm opplegg på tresvill og<br />
minst 50 mm på stålbjelke<br />
Opplegg på tresvill og stålbjelker<br />
Kontroller at det blir lagt inn 10 mm porøs trefiberplate eller tilsvarende hvor Leca<br />
Byggeplank går over ikke bærende skillevegg. Fotograferes<br />
Fuge mot ikke bærende skillevegger<br />
Sjekk at det legges ned riktig antall og type armering i fuger før disse støpes igjen,<br />
dersom dette er påkrevet av konstruktive årsaker. Fotograferes<br />
Armering av fuger mellom elementene<br />
Kontroller at det er satt opp riktig understøttelse når dette er ønskelig eller krevet, før<br />
istøping av fuger og eventuell armert påstøp. Midlertidig understøttelse kan være<br />
ønskelig ved lange spenn, når det er ujevn overhøyde og ved mellomlagring av<br />
materialer på Byggeplankdekket.<br />
Midlertidig understøttelse av<br />
elementdekke før istøping av fuger<br />
Dersom tunge laster mellomlagres på dekket før fuging, legges disse på stive strø som<br />
går over flere elementer (f.eks. 3 meter)<br />
Mellomlagring av tunge laster på<br />
dekket<br />
Påse at elementdekket tildekkes med plast e.l inntil utstøping av fuger og påføring av påstøp<br />
når det forventes frost og is, og ellers når man ønsker minst mulig tilførsel av byggfukt<br />
Tildekking mot fukt og frost<br />
Påse at mellomlagring av større materialmengder skjer over bærevegger eller over<br />
midlertidig understøttelse.<br />
Unngå overbelastning<br />
Påse at det blir brukt anbefalt mørtel: B20 pumpbar eller JMS.<br />
Fuging mellom elementer<br />
Kontroller at evt. armert påstøp utføres etter beskrivelsen. Ferdig utlagt armering<br />
fotograferes før støping.<br />
Armert påstøp<br />
Sjekk at ferdig gulvkonstruksjon utføres i hht tegning eller beskrivelse og at detaljer<br />
utføres riktig. Komponenter som senere blir skjult fotograferes<br />
Lydisolering<br />
Sjekk at ferdig gulvkonstruksjon utføres i hht tegning dersom elementdekket ligger<br />
mellom boligrom og uoppvarmet kjeller. Komponenter som senere blir skjult fotograferes<br />
Varmeisolering<br />
Kontroller at alle fuger og åpninger er tettet med mørtel eller annen ildfast masse når<br />
gulvkonstruksjonen ligger mellom forskjellige bruksenheter hvor det er krav om<br />
brannklasse. Detaljer fotograferes<br />
Sikkerhet mot brannspredning<br />
LECA BYGGEPLANK PROFF 35
På lag med deg som bygger<br />
maxit as, Brobekkveien 84<br />
Postboks 216 Alnabru<br />
0614 Oslo<br />
Tel: 22 88 77 00<br />
Fax: 22 64 54 54<br />
e-mail: info@maxit.no<br />
www.maxit.no<br />
På lag med deg som bygger!