Prosjektering Avretting

More documents

Recommendations

Info

18 3.2.8 Byggeplank på trevegger 3.2.8.1 Generelt Byggeplank på trevegger er mest aktuelt i boligbygg inntil 3 etasjer hvor hver boenhet har utgang direkte til terreng. Rømningsmulighet fra vindu eller balkong som er mindre enn 5 meter over bakken aksepteres vanligvis som rømningsvei. I andre bygningskategorier og i større bygg er det vanligvis ikke tillatt med hovedbæresystem av trekonstruksjoner i mer enn 2 etasjer. Leca Byggeplank som etasjeskillere gir enkle og rasjonelle løsninger som tilfredsstiller krav til lyd- og brannskille når det er separate boenheter i de ulike etasjene. Byggemetoden kan fortsatt være ny og uprøvet for mange prosjekterende og utførende, og det kreves derfor særskilt omtanke både under planlegging og utførelse. Forhold som spesielt må ivaretas er: LECA BYGGEPLANK PROFF • Forankring mot vindkrefter, både horisontalkrefter og vindsug. • Detaljer omkring opplegg av Byggeplank på trevegger som ivaretar krav til lyd- og branntetting • Dimensjonering av bærende trevegger hvor egenlasten fra etasjeskillere er større enn det man er vant med fra «rene» trehus 3.2.8.2 Forankring mot vindkrefter Den største utfordringen ved denne byggemetoden er overføring ned til fundament av vindkrefter som virker på den lette toppetasjen. I gavlvegger og langvegger er det forholdsvis enkelt å etablere skiver i fasadekonstruksjonen, hvor både oppadrettet vindsug og horisontale krefter føres forbi Byggeplankdekket og ned til fundament. Utfordringen ligger i skilleveggene mellom de ulike boenhetene, dersom det skal benyttes dobbeltvegg av trekonstruksjoner. Murte skillekonstruksjoner gir imidlertid enkle løsninger også her. FORUTSETNINGER: Vanlige småhus med inntil 2 etasjer over bakken regnes vanligvis som preakseptert uten nærmere dokumentasjon av husets stabilitet ved horisontal vindlast når alle yttervegger har minst ett lag platekledning. Kfr /10/. I dette kapitlet vises dimensjoneringsprinsipper og et konkret eksempel i form av et boligbygg i 3 etasjer med 2 vertikale skiller, slik at det blir i alt 9 leiligheter inkl leiligheter i sokkeletasjen. Bygningen forutsettes å ligge i skrått terreng for å ivareta krav til rømning direkte til terreng fra øverste etasje. Kjelleretasjen har bærevegger i murverk eller betong mot grunnen. Øvrige bærevegger er i trekonstruksjoner med Byggeplank som etasjeskillere. Regneeksemplene er veiledende. Dimensjonering skal foretas av ansvarlig prosjekterende for den konkrete byggesaken. Skjæroverføring mellom tresvill og øverste Byggeplankdekke vil ofte være en kritisk parameter, og regneeksemplene tar derfor utgangspunkt i dette. Figur 21 Statisk modell av bygg i 3 etasjer med etasjeskiller av Byggeplank og 2 lyd- og brannskillevegger. Øverste 2 etasjer er i bærende trekonstruksjoner og underetasjen av murverk eller betong Vindlaster etter NS 3491-4 Referansevindlast for Oslo (22 m/s), Bergen (26 m/s) og Molde (29 m/s) Terrengkategori II (spredt bebyggelse) Pålitelighetsklasse 2 etter NS 3490 Lastfaktor for vind 1,5 og for egenlast 1,0 ved stabiliserende virkning Takvinkel 30 grader Egenlast Byggeplank 250 mm E 2,6 kN/m2 (før himling og gulv) Egenlast tak og loft 1,0 kN/m2 Egenlast skillevegg 0,3 kN/m2 Husbredde (B) 6 – 12 m Avstand mellom leilighetsskiller (L) 6 – 12 m Byggehøyde pr etasje (H) 2,8 m
Ved stabilitetsberegninger kan følgende dimensjonerende skjærkapasiteter benyttes: Platekledning forbi Byggeplankdekket: 9 mm gipsplater 3 kN/m 13 mm gipsplater 5 kN/m 12 mm sponplater 7 kN/m Mekanisk forankring av svill til Byggeplank: EFP-L Fasadeplugg 10 x 135 mm 5,0 kN Gjennomgående 15 mm bolt 7,9 kN Bulldog 62 mm, 2-sidig tanning 5,6 kN Friksjonskoeffisienter ved egenlast: Tresvill på Byggeplank 0,7 Tresvill stiftet til Byggeplank, 2 stifter 90 mm pr 0,6 m 1,6 3.2.8.3 Byggeplankdekket spenner i husets lengderetning Egenlasten fra Byggeplankdekket føres ned i gavl- og leilighetsskillevegger. Dette gir den gunstigste lastsituasjonen med hensyn til byggets stabilitet. Horisontalkrefter fra vind ivaretas ved at svill på øvre Byggeplankdekke spikres fast med spikerpistol og 1 stift 90 mm c/c 300 mm. Dette er tilstrekkelig for alle varianter B og L i områder med vindlast som i Oslo. I Bergen går dette når husbredden er minst 8 m. I Molde må svillen ha ekstra forankring over leilighetsskillevegg med 2 stk EFP-L Fasadeplugg eller tilsvarende. Forankring av Byggeplankdekket til toppsvill i veggen under er ikke påkrevet i noen av tilfellene. Friksjon som følge av Byggeplankens egenlast er tilstrekkelig for overføring av horisotale vindkrefter, også ved nedre Byggeplankdekket og helt ned til grunnen. Det forutsettes at platekledning i gavl- og langvegger går kontinuerlig forbi Byggeplankdekket. 3.2.8.4 Byggeplankdekket spenner på tvers, mellom husets langvegger. Byggeplank som spenner på tvers av byggets lengderetning er vesentlig mer ugunstig mht vindavstivning, og bør alltid kontrolleres av ansvarlig prosjekterende. Forankring av toppetasjen til øvre Byggeplankdekke er uavhengig av spennretningen, og blir som beskrevet ovenfor. Forankring av Byggeplankdekket til toppsvill i leilighetsskilleveggen under er påkrevet som følge av beskjeden fastholding av egenlast i dette lasttilfellet. Det anbefales benyttet Bulldog 62 mm mellom Byggeplank og toppsvill, en stk pr 1,2 m. I tilfelle Molde trengs ytterligere forankring for husbredder mindre enn 7,5 m. Forankring av tresvill til nedre Byggeplankdekke i området over lelighetsskilleveggene skjer med 1 stift 90 mm c/c 300 mm. Dette er tilstrekkelig for alle varianter B og L i områder med vindlast som i Oslo. I Bergen holder dette når husbredden er minst 8 m og i Molde når husbredden er minst 10 m. Forankring av nedre Byggeplankdekke til toppsvill i nedre leilighetsskillevegg under er påkrevet i de fleste situasjoner. Det anbefales benyttet Bulldog 62 mm mellom Byggeplank og toppsvill, en stk pr 1,2 m i Oslo, en stk pr 0,9 m i Bergen og en stk pr 0,7 m i Molde. LECA BYGGEPLANK PROFF 19
Page 1 and 2: Leca Byggeplank Proff Tekniske løs
Page 3 and 4: 1. Generelt om Leca Byggeplank Leca
Page 5 and 6: 2.2 Fasthets- og deformasjonsegensk
Page 7 and 8: LASTVIRKNING ≤ KAPASITET Lastvirk
Page 9 and 10: 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4
Page 11 and 12: Armert påstøp kan være aktuelt h
Page 13 and 14: 3.2.5 Utkraginger Leca Byggeplank k
Page 15 and 16: a) b) c) Figur 16 Opplegg på stål
Page 17: Dimensjonerende last (kN/m) Dimensj
Page 21 and 22: Opplegget på ytterveggen må utfø
Page 23 and 24: Figur 26 Statisk modell som er beny
Page 25 and 26: 3.5 Varmeisolering Tekniske forskri
Page 27 and 28: Figur 31 Opplegg av Byggeplank på
Page 29 and 30: 5.10 Armert påstøp Som mørtel ti
Page 31 and 32: Referanser /1/ Tekniske forskrifter
Page 33 and 34: Opplegg på vegger av mur og betong
Page 35 and 36: Opplegg på trevegger: Antall og ty

Prosjektering Avretting

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?