Prosjektering Avretting

6
3. Prosjektering
3.1 Planlegging for
elementbygging
3.1.1 Prosjekteringsforutsetninger
Ved bruk av Leca Byggeplank har man
muligheten til å redusere byggekostnadene
og byggetiden. Enkelte forutsetninger i prosjekteringen
bør følges:
• Standardelementer brukes i størst mulig
grad. Uregelmessige bygningsformer
medfører at tilpasning krever ekstra tid
og øker kostnadene.
• Velg like elementer i størst mulig utstrekning,
med få varianter.
• Opplegg- og understøttelsesdetaljer
beskrevet i denne anvisningen forenkler
arbeidene på byggeplassen.
• Utsparinger som er klarlagt på forhånd,
bør utføres på våre fabrikker.
• Fremtidige utvidelser kan enkelt ivaretas
ved at opplegg, søyler og fundamenter
dimensjoneres for dette.
3.1.2 Bruksområder
Det primære bruksområdet for Leca
Byggeplank er boligbygg, og da særlig i forbindelse
med:
• Dekke over kjeller eller krypkjeller
• Boligdekke mellom leiligheter
• Garasjegulv
• Våtrom
• Etasjeskiller på trevegger
• Terrasser, yttertak
Denne anvisningen gir også anbefalinger og
detaljer for andre bruksområder og bygningskategorier
som f.eks.:
• Forretnings- og kontorbygg
• Institusjonsbygg
• Mindre industribygg
3.1.3 Forskriftskravene
De viktigste kravområdene i Teknisk
Forskrift med relevans til Leca Byggeplank
er stabilitet og bæreevne, lyd, brann, fukt
og varmeisolering. Disse blir nærmere
behandlet i det følgende. Det vises også til
«Sjekkliste ved prosjektering» (side 32-33)
som anbefales benyttet for kontrolldokumentasjon
i byggesaken.
LECA BYGGEPLANK PROFF
3.2 Stabilitet og bæreevne
3.2.1 Pålitelighet og dimensjonerende
laster
Lastfaktorer og pålitelighetsklasser med
derav følgende krav til kontrollomfang fremgår
av NS 3490 /6/.
Pålitelighetsklasse 1 benyttes for småhus,
rekkehus og landbruksbygg og pålitelighetsklasse
2 for de fleste andre bygningskategorier
hvor det er aktuelt å benytte
Byggeplank.
Kapasiteter kontrolleres i bruddgrensetilstanden
mot ugunstigste kombinasjon av
samtidig virkende laster, hvor nominelle
laster multipliseres med partialfaktorer
(lastfaktorer). I regneeksemplene i denne
brosjyren benyttes
Partialfaktor for egenlast γ G = 1,2
Partialfaktor for variable laster γ Q = 1,5
I bruksgrensetilstanden (nedbøyningskontroll)
og når egenlasten virker stabiliserende
benyttes nominelle laster, dvs γ = 1,0.
Nominelle laster fremgår av NS 3491-serien.
Eksempler på typiske nyttelaster fra
NS 3491-1 /7/:
Bolig, rom for overnatting etc 2,0 kN/m2 Kontorer, klasserom etc 3,0 kN/m2 Forretningslokaler 5,0 kN/m2 Eksempler på snølaster fra NS 3491-3 /8/:
Stavanger 1,5 kN/m2 Bergen 2,0 kN/m2 Oslo, Drammen, Molde
og Trondheim 3,5 kN/m2 Lillehammer, Narvik 4,5 kN/m2 Harstad 5,0 kN/m2 Tromsø 6,0 kN/m2 Røyrvik 8,0 kN/m2 Nominelle snølaster på mark gjelder for
kommunesenteret. For høyereliggende
områder i kommunen skal det legges til
0,5 kN/m2 pr 100 m høydeforskjell.
Vindlaster regnes etter NS 3491-4 /9/.
Eksempler på vindlaster, i spredt bebyggelse
10 m over bakkenivå:
VREF (m/s) qkast (kN/m 2 )
Oslo 22 0,7
Bergen, Trondheim
Kristiansund, Bodø
26 1,0
og Vardø 30 1,3
For det aktuelle byggverket beregnes nominelle
vindlaster, både trykk og sug, ved at
verdiene for qkast multipliseres med formfaktorer
for ulike ytterflater på byggverket.
3.2.2 Moment- og skjærkraftkapasitet
Bæreevnen i figurene 2-6 er angitt som
maksimal nominell nyttelast for ulike statiske
lengder av Byggeplanken. Det er lagt inn
kurver for nominell egenlast i bruksgrensetilstanden
fra himling og gulvkonstruksjon i
lastområdene 0 – 2,0 kN/m2 .
Sikkerhetsfaktorer på last og materialsiden
er innarbeidet og det skal brukes statisk
elementlengde når man finner den aktuelle
nyttelasten. Statisk elementlengde er lysåpning
pluss halv oppleggslengde ved hvert
opplegg. Det er regnet med fritt opplagte
elementer.
Kapasitetsøkning ved 60 mm samvirkende
armert påstøp er vist som stiplet linje i
diagrammet. Den nominelle nyttelast som
fremkommer fra diagrammet skal sammenholdes
med aktuell lastkategori i Tabell 6.2
i NS3491-1 /7/.