AVTALE MELLOM KIRSTEN VINJE GUNNERUD OG AUST

Dato:
Arkivref:
16.01.2009
2005/512-818/2009 / 614/C56
Aust-Agder fylkeskommune
Saksnr. Utvalg Møtedato
Fylkestinget
Saksframlegg
Saksbehandler: Per Norstrøm
ARNE VINJE GUNNERUD SKULPTUR - AVTALE MELLOM KIRSTEN
VINJE GUNNERUD OG AUST- AGDER FYLKESKOMMUNE
1. FORSLAG TIL VEDTAK
Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak:
1. Aust-Agder fylkesting vil med takk til Kirsten Vinje Gunnerud og hennes to døtre, Barbro
Tveite og Tonje Tveite, motta donasjon av verker av billedhugger Arne Vinje Gunnerud.
Framlagte avtale med Kirsten Vinje Gunnerud godkjennes.
2. Fylkesutvalget får fullmakt til å inngå deponiavtale med Aust – Agder kulturhistoriske senter
om samlingen. Som del av denne deponiavtalen avtales også at det som del av samlet
utbygging av nytt kulturhistorisk senter innlemmes et tilleggsareal på samlet 150 – 160 m2 til
å etablere fast galleri for samlingen.
3. Kostnaden på ca 4 mill. kroner knyttet til dette arealet bekostes av fylkekommunen og
innarbeides i fylkeskommunens økonomiplan og budsjett.
4. Fylkesutvalget får fullmakt til å inngå avtale med Bomuldsfabriken kunsthall om kunstfaglig
oppfølging av samlingen når den er etablert.
1

2. SAMMENDRAG
Kirsten Vinje Gunnerud med/familie donerer en betydelig kunstsamling av billedhugger Arne
Vinje Gunnerud til Aust-Agder fylkeskommune. Fylkesrådmannen foreslår at Aust-Agder
fylkeskommune etablerer et egen galleri i tilknytning til Aust-Agder kulturhistoriske senter på
Langsæ i Arendal som del av planlagt utbygging ved kulturhistoriske senteret.
3. BAKGRUNN FOR SAKEN
Arne Vinje Gunnerud var en av Norges fremste billedhuggere og levde en viktig del av sitt
kunstneriske liv i Arendal med atelier og bolig på Røed. Arne Vinje Gunnerud døde 25. april
2007.
Fylkesrådmannen har hatt dialog med Gunneruds kone Kirsten Vinje Gunnerud for å drøfte
muligheten av å kunne tilgjengeliggjøre hans kunst for allmennheten i Arendal.
3.1 Om kunstneren Arne Vinje Gunnerud
Arne Vinje Gunnerud har en lang og omfattende kunstnerisk karriere med ca 35
separatutstillinger i Norge og i utlandet. Han har dessuten deltatt i nærmere 60 gruppe - og
kollektivutstillinger i svært mange land. Han har til sammen hatt 94 kunstneriske
utsmykkingsoppdrag i Norge og i en rekke land.
Han er innkjøpt til private samlinger i Norge, Sverige, Belgia, Italia, Portugal, USA, Brasil,
Canada og Mexico og til følgende offentlige samlinger: Nasjonalgalleriet/Museet for
Samtidskunst, Riksgalleriet, Oslo kommunes kunstsamlinger, Norsk Kulturråd, Bergen
Kunstmuseum, Rogaland Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum, Museo Municipal, Golega,
Portugal og Commune di Bollate, Italia.
Han har mottatt Aust-Agder fylkeskommunes kulturpris i 1975, ble æresborger av Bollate, Italia i
1987, Ridder av St. Olavs Orden i 2001 og mottok Ingeborg og Per Palle Storms ærespris i
2005.
Kunsthistoriker Gunnar Danbolt understreker Arne Vinje Gunneruds solide posisjon blant
norske billedhuggere, og peker på hans på den ene siden mytiske og mytologiske tilnærming,
og på den andre siden hans lekende og humoristiske tilnærming i sine kunstuttrykk. Gunnerud
står etter Danbolts mening i en særstilling blant samtidens billedhuggere i Norge. I uttrykk er
Nina Sundby i samme retning mens f. eks Per Ung og Skule Waksvik operer i en mer
naturalistisk tradisjon.
Pål Hougen, magister i kunsthistorie og tidligere direktør for Oslo kommunes kunstsamlinger
avga i forbindelse med Gunnneruds separatutstilling i Arendal 2001 en uttalelse som følger som
vedlegg til denne saken.
4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER
Aust-Agder fylkeskommune mottar kunstsamlingen slik det er beskrevet i vedlagte avtale.
Fylkeskommunen inngår deretter avtale med Aust-Agder kulturhistoriske senter om at det
avsettes tilleggsareal i planlagt utbyggingsprosjekt med ca 150 - 160 m2. Det vil si at
foreliggende prosjekt utvides med dette arealet. Kostnadene ved dette tillegget vil bli ca 4 mill.
kroner som dekkes av fylkeskommunen. Utbygging skjer som del av det samlede
utbyggingsprosjektet på Langsæ.

Fylkeskommunen inngår så deponiavtale med Aust-Agder kulturhistoriske senter etter at vedtak
om å motta kunstgaven er fattet. Dette er et premiss for å kunne realisere galleriet ved AAks.
Det vil deretter bli inngått avtale med Bomuldsfabriken kunsthall om kunstfaglig oppfølging av
samlingen. Dette vil en komme tilbake til når en kjenner endelige planer for galleriet i august
2009.
4.1 Faglige merknader
Det er svært gledelig at en kan få anledning til å etablere en fast utstilling for Arne Vinje
Gunneruds kunst i Arendal, hans bosted som kunstner i voksen alder. Fylkesrådmannen mener
at Aust – Agder fylkeskommune bør være svært takknemlig for å kunne motta en samling på ca.
60 verk fra ulike deler av Gunneruds kunstnerskap. Det er flott at familien ved denne
donasjonen vil holde kunstverkene samlet, til glede for samtiden og fremtiden.
En fast samling av Arne Vinje Gunnerud kunst vil bli et viktig tilskudd til fylkets, regionens og
nasjonens kunstliv. Hans kunst finnes svært mange steder, og svært mange vil søke til denne
samlingen, fordi svært mange kjenner hans kunst. I tillegg vil nye grupper bli kjent med kunsten
og kunstneren. Samlingen vil bli et viktig element i pedagogiske opplegg for barnehager, skoler
og studenter.
Kunstsamlingen vil få permanent plassering i avsatt areal i Aaks sitt anlegg. Enkelte
gjenstander vil imidlertid også kunne plasseres i publikumsarealene i anlegget og en ser også
for seg at noen skulpturer vil finne sin plass i parken som ligger ved anlegget – en slags
skulpturpark.
Avtalen som foreligger er utarbeidet i nært samarbeid med Kirsten Vinje Gunnerud, og de
forutsetninger som ligger i avtalen synes rimelige å forholde seg til. De tema som tas opp er
både kunstnerens, i familiens og i fylkeskommunens interesse å ivareta.
Det er gjennomført samtaler med AAks ved direktør Kjell Olav Masdalen og AAks er innforstått
med og innstilt på å ta oppdraget med å synliggjøre Arne Vinje Gunneruds skulpturer som del
av sin virksomhet.
Det har også vært samtaler med Bomuldsfabriken kunsthall ved direktør Harald Solberg med
sikte på å avklare kunstfaglig oppfølging av samlingen.
5. KONKLUSJON
Fylkesrådmannen vil tilrå at Aust-Agder fylkeskommune med stor takk til Kirsten Vinje
Gunnerud og hennes to døtre Barbro Tveite og Tonje Tveite mottar denne donasjonen av
verker av billedhugger Arne Vinje Gunneruds kunstnerskap og inngår framlagte avtale med
Kirsten Vinje Gunnerud.
Fylkesrådmannen tilrår videre at det inngås deponiavtale med AAks om samlingen. Som del av
denne deponiavtalen avtales også at det som del av samlet utbygging av nytt kulturhistorisk
senter innlemmes et tilleggsareal på samlet 150 – 160 m2. Kostnader knyttet til dette arealet
bekostes av fylkekommunen og innarbeides i fylkeskommunens økonomiplan og budsjett.
Fylkesrådmannen foreslår at det inngås avtale med Bomuldsfabriken kunsthall om kunstfaglig
oppfølging av samlingen når den er etablert.

Vedlegg:
- Avtale med Kirsten Vinje Gunnerud
- Uttalelse fra Poul Hougen magister i kunsthistorie

Vedlegg 1:
Avtale
Mellom Kirsten Vinje Gunnerud og Aust-Agder fylkeskommune inngås følgende avtale:
1. Formål
For å hedre billedhugger Arne Vinje Gunneruds minne og for å bidra til at Gunnneruds kunst
gjøres tilgjengelig for allmennheten, ønsker Aust-Agder fylkeskommune å etablere et eget
galleri for Arne Vinje Gunnerud i Arendal. Galleriet vil bli etablert i tilknytning til Aust-Agder
kulturhistoriske senter på Langsæ.
2. Samlingen
Kirsten Vinje Gunnerud (donator) og hennes døtre, Barbro Tveite og Tonje Tveite gir en
betydelig samling av Arne Vinje Gunneruds verker til Aust-Agder fylkeskommune til dette
formålet. Samlingens omfang er ca. 60 arbeider. Samlingen vil gi et godt bilde av Arne Vinje
Gunnerud som billedhugger, hans utvikling og kunstneriske standpunkt. Samlingen vil bestå av
skulpturer fra forskjellige faser i Arne Vinje Gunneruds utvikling, med hovedvekt på hans modne
år.
3. Overdragelse
Samlingen doneres til Aust-Agder fylkeskommune. Overdragelse skjer på et nærmere avtalt
tidspunkt, når det er endelig vedtatt at utbyggingen på Langsæ skal skje, og senest når Aaks’
nybygg er fullført i 2012. Fra overtakelsestidspunktet overtar Aust-Agder fylkeskommune
eiendomsrett og det samlede ansvar for samlingen. Skulpturene hentes der de befinner seg av
mottaker.
4. Aust-Agder fylkeskommune forplikter seg til følgende:
Samlingen vises samlet i eget rom (ikke magasin), uten andre gjenstander i Aaks’ nybygg. Det
etableres et rom for samlingen på ca. 150-160 m2 i bygget. Større bronseskulpturer kan
eventuelt plasseres utendørs. Enkelte skulpturer kan plasseres i publikumsarealer.
Samlingen gis navnet ”Arne Vinje Gunnerud skulptur”.
Samlingen skal for alltid holdes samlet i egnede lokaler i Arendal, tilgjengelig for publikum,
forskning og studenter. Arbeider kan eventuelt lånes ut til temporære utstillinger for en kortere,
definert periode.
Samlingen forvaltes på fylkeskommunens vegne av Aust-Agder kulturhistoriske senter i
senterets anlegg på Langsæ som deponi.
Institusjonen påtar seg ansvaret for å katalogisere og fotografere samlingen, og utarbeide en
trykt katalog i samarbeid med donator.
Samlingen holdes åpen for publikum i institusjonens åpningstider. Samlingen skal formidles
aktivt, bl.a. overfor barnehager og skoler. Institusjonen legger til rette for forskning omkring
samlingen.

Institusjonen besørger vedlikehold og eventuelle reparasjoner av skulpturene.
Navnet og samlingen skal synliggjøres og profileres tydelig ved plassering av samlingen ved
Aust-Agder kulturhistoriske senter ved skilting oa. og ellers fremgå tydelig ved profilering av
institusjonen i annonser, plakater, publikasjoner, skilting, på internett oa.
Det forutsettes inngått en egen avtale med Bomuldsfabriken kunsthall eller annet faglig
kompetent miljø for å sikre kunstfaglig etablering og oppfølging av samlingen.
Fylkeskommunen vil gjerne vurdere å overta arkiv, verktøy og andre gjenstander etter
kunstneren. Dette skjer eventuelt etter egen avtale.
5. Donator, eventuelt hennes etterkommere, gir uttalelse til følgende:
Utforming av utstillingslokale (plassering av lettvegger oa)
Fargesetting og lyssetting av utstillingslokale
Plassering av skulpturene utendørs og innendørs
Utforming og fargesetting av sokler
Skilting av kunst
Aktuell uteplass for utvalgte arbeider.
6. Mislighold
Dersom Aust-Agder fylkeskommune ikke overholder sine forpliktelser i henhold til denne avtale
har donator eller hennes etterkommere rett til å tilbakekalle de donerte verk.
7. Regionale endringer
Dersom Aust-Agder fylkeskommune legges ned eller slås sammen med annen fylkeskommune
overdras denne avtalen til den nye fylkeskommunen elle r det nye regionale forvaltningsnivå.
Arendal / 2009
Kirsten Vinje Gunnerud Laila Øygarden
Donator fylkesordfører

Vedlegg 2:
Pål Hougen, magister i kunsthistorie og tidligere direktør for Oslo kommunes kunstsamlinger
uttalte i forbindelse med Gunnneruds separatutstilling i Arendal 2001 følgende:
”Gustav Vigeland sa en gang at for ham var det å skape et martyrium. Klarest har han kanskje
gitt uttrykk for det i sine parafraser over Beethoven, tynget av voldsomme syner og skapelsens
tyranni. Arne Vinje Gunnerud har gitt sitt bilde av kunstneren som skaper i smerte, veldige
krefter i vold: En naken, styrtende mann filtret inn i slyngningene til en diskantnøkkel ned mot
bassen.
Meget av det Arne Vinje Gunnerud har modellert, er en hyllest til det gode i tilværet, tremastere
med fylte seil, sol og sjø og vind, kraften og humøret og vitaliteten i spenstige dyr. Men det går
også grunnbrott under skrogene, og blant dyrene er veldige krefter bundet, ikke temmet. En
frodig fantasi som kjemper med stoffet rommer alt fra hyllest til kjærlighet og fruktbarhet, festens
glade dager med hornmusikk og 17. mai-flagg, Kristi triumf på korset, kraftutgydelser og kamp
på liv og død.
Han har øst av mange kilder, av medfødt styrke, av et godt blikk og et gjennomlevet, livlig liv, av
en tradisjonell utdannelse på Kunst- og Håndverksskolen og med Per Palle Storm på
Kunstakademiet, fra omhyggelige studier av de klassiske avstøpningene i Nasjonalgalleriet, fra
reiser i mange land, fra den impulsen det var at Europa i tiårene før han ble født (1930) fikk
øynene opp for spensten i Afrikas og indianernes kunst. Det siste har satt mange spor blant
skulpturene hans, og det fikk ham også til å vende blikket mot nordisk forhistorie: steinalderens
og bronsealderens ristninger i fjell, bronsealderens spiraler og jernalderens intrikate filtringer av
oppløste eller deformerte dyrefigurer.
Ut av det har han formet en personlig, umiskjennelig stil som ikke ligner det noen annen har
gjort; han har stilt seg på en plass som er enestående i norsk og nordisk kunst. I tankegang en
åndsfrende av Asger Jorn, på god avstand fra Jorns formverden.
Formspråket og Gunneruds verden av motiver har forandret seg i det snart halve hundreåret
han har gitt form til fantasi. Hans første glade bilde av et skip under fulle seil er så rundplastisk
og så polert i formen at den kan bringe tanken til Brancusi, som Gunnerud etter eget utsagn
verken kjente avbildninger av eller navnet på. Senere er det blitt utallige fantasier over skip,
med kvinnelig stavspryd, med fylte seil og taugverk, med vimpler og bølger og kanskje en
havfrue eller nereide under. Med årene er de blitt mer og mer gjennombrutt, og fulle av
fantasirike utbroderinger og innfall.
Gjennombrutte er mange, ja de fleste, av Gunneruds bilder fra de senere årene. Fra hans første
”Totem” er de vokst i innfallsrikdom og tilsetninger. Med de er alle sammen retningsbestemte og
frontale, og selv om de ikke er relieffer, volder det ikke noen vanskelighet å tenke seg dem
halvert og stilt opp mot en bakgrunn. Det hender at baksiden ikke er utført.
Nåtid og bronsealder går inn i et felles formspråk. ”Noen oppdager Amerika” viser et par, på
scooter (?), og ligner til gjenkjennelse på kunstnerens mange parafraser over hesten med
solhjulet i Nationalmuseet i København. Det hender hesten får hjul under beina, eller en
Torshammer på ryggen.
Han kan gi et velkjent motiv helt ulike innfallsvinkler. Han kan lage en brutal kalvariegruppe,
eller en korsfestelse med et dystert nærbilde av de romerske soldatene; det fyller nesten hele

likkfeltet. Men han kan noe mer enn close-up av grusomhet. I Arendal gravkapell har han, som
ledd i en omfattende utsmykning, vist oss den seirende Kristus omgitt av frodig vegetasjon, en
betagende parafrase over Livets tre. I Riksarkivet har han gitt treet skikkelse av Yggdrasil.
Under arbeidet med utsmykningen av Universitetet i Bergen rundt 1970 fikk Arne Gunnerud på
Universitetet se en utstilling av bergkunst. Det rettet interessen hans mot de restene vi har av
formverdenen i det forhistoriske Norden, fra veideristningene til vikingenes tid. Inntrykk av
bergkunsten setter spor i flere av hans figurer, i selve streken, i formen på et dyrehode.
Ornamentikken fra den påfølgende bronsealderen får spiraler eller fantasier etter meandre og
løpende hunder til å vrimle fram både i maritime parafraser og andre, halvt abstraherte
komposisjoner. Men studiet av jernalderens kunst, den intrikate dyreornamentikken og de
sparsomme restene av billedkunst førte fram til de dypeste og de mest originale verkene.
Han ga de sterkt forenklete kvinnefigurene på Oseberg-vevnadene plastisk form, og av de
centimeter-store gullblikkene fra Klepp på Jæren modellerte han den mer enn to meter høye
fontenen ”Fruktbarhet” med Gerd og Frøy på Aker sykehus. Paret holder en ard og en frodig
plante mellom seg, og de sterkt frontale hodene tegner seg med klare profiler. Det er gjort
omhyggelig rede for smykker og klær, men Frøys omfangsrike kappe er redusert til en diskret
markering i strek.
Han viderefører en linje i norsk billedkunst som er så spinkel at det fører på avveie å kalle den
en tradisjon. Gunnerud studerte de ofte ugjennomtrengelige komposisjonene med
sammenfletninger av dyrefigurer fra folkevandringstiden til Urnes. Gerhard Munthe hadde gjort
det før, og brukt mønstrene i vignettene til Heimskringla, alt før Oseberg-funnet var kommet for
dagen. Gustav Vigeland gjorde det kort etter at skipet, vognen og sledene var funnet, og spant
fantasier over øgler i gitteret rundt Nordraak-statuen. Nærmere forbildene la han seg da han i
smijernet på portene til skulpturparken ga udyrene på gullornamentene tredimensjonal form,
blant annet med bruk av diagonalsymmetrien fra folkevandringstiden.
Han modellerte i leire en serie gitre med relieff av de sammenfiltrede dyrene i
jernalderornamentikken, i fullplastisk form. Gunnerud gikk i nærkamp med det intrikate
formspråket, og ga flatekunsten fullplastisk form. Han kan nå og da henvise til de pæreformete
lårene, som han tredobler i sin ”Urokse”. Det samme gjør han i den truende ”Makta”
(”Conquistador”), hvor komposisjon og enkeltheter viser hen til utgangspunktet. I den bundne
Fenrisulven” bryter han for en gangs skyld med den relieffaktige frontaliteten, og lager en
komposisjon like komplisert som den billedverden den bygger på.
Som mange av Gunneruds skulpturer røper ”Fenrisulven” fortvilelse. Den tjener et uttrykk, vidt
forskjellig fra forestillingene den sprang ut av. Fenrisulven, som ganske riktig vil bryte de
båndene gudene forslagent har bundet den i, blir et bilde på kreftene i naturen. Villskapen i
framstillingen forteller oss, selv når vi ikke kjenner Voluspà, at kraften ikke er temmet, bare
bastet og bundet på unaturlig vis.
En tolkning av dyreornamentikken og dens kompliserte parallell i kjenningenes
ugjennomtrengelige formverden, går ut på at stilen selv er et middel til å binde og temme krefter
som står mennesket imot. Gunnerud har gitt sin tolkning av den bundne villskapen. Som
Sigmund Freud ser han temming og binding som fortrengning av krefter vi må erkjenne og
godta. ”Fenrisulven” blir et bilde på at det er uklokt av menneskene å fornekte naturen. På
samme måte blir vi i ”Makta” vàre den veldige kraften som jernalderens finsmeder og
treskjærere forsøkte å binde.
Da Gunnerud i 1974 gjorde en monumental skulptur av Tors fiskefangst, ga han et innlegg i
debatten om økologi, - 10-15 år før ordet var kommet på alles lepper. Tor som trør gjennom
båten i forsøket på å gjøre det umulige – å underkaste naturen menneskers behov og luner –
Tor blir et bilde på menneskehetens vei mot ødeleggelse. Naturlig kaller Gunnerud bildet av den

veldige guden for ”Vettløyse”. Den muntre fortellingen blir en advarsel mot vår ødeleggelse av
det miljøet vi lever i og er avhengige av. Den burde stå på enhver statsråds skrivebord, og på
miljøvernministerens nattbord.
Midgardsormen er kjempen i skulpturen, formet til et elegant og vakkert mønster av slyngninger.
En annen versjon av ormen alene, med utgangspunkt i vognsidene fra Oseberg, hadde
Gunnerud noen år tidligere gitt langs veggen på dekket av ”Royal Viking Sea”. Tanken på
kreftene lå dypt i Gunnerud sinn, slik den gjør i hans mange framstillinger av og fra havet, og i
den frodige ornamentikken som særkjenner så mange av arbeidene hans fra de senere år.
Det er kanskje ikke noe tilfelle at Arne Vinje Gunneruds selvportrett – så vidt jeg vet det eneste
– er et beskjedent relieff som heter ”Heimdal”. Med det har han kan hende villet si noe om hvor
sterkt han kjenner seg knyttet til en norrøn forestillingsverden. Den som vil, kan lese det som en
henvisning til at han også vet hva det innebærer å binde an med Fenrisulven, og nesten bli
druknet i eiter. Denne kunstneren har kunnet gi ulike bilder av dramaet på Golgata. Blant dem
er en av de vakreste framstillingene vi har av korsfestelsen og seieren på korset fra de senere
årene.”

Komitebehandling 17.2.2009:
Svein Harberg fremmet følgende forslag til endringer:
Pkt. 4 Administrasjon får fullmakt til å fremforhandle avtale med Bomuldsfabriken kunsthall
om kunstfaglig oppfølging av samlingen når den er etablert.
Avtalen godkjennes av fylkestinget.
Innstilling avgitt 17.02.2009 til Fylkestingets plenumsbehandling den 24.02.2009.
Komiteen avgir følgende forslag til vedtak mot 1 stemme (Ole Martin Retterholt, FRP):
Pkt. 1 Som fylkesrådmannens tilrådning i saken
Pkt. 2 Som fylkesrådmannens tilrådning i saken
Pkt. 3 Som fylkesrådmannens tilrådning i saken
Komiteens flertall bestående av: Jon Olav Strand, KRF, Svein Harberg, H, Torunn Olstad, H,
Åsa-Helene Horverak, Nina Skiftenes, FRP, Ole Martin Retterholt, FRP, Audun Tømmerås,
PP, avgir følgende innstilling:
Pkt. 4 Administrasjon får fullmakt til å fremforhandle avtale med Bomuldsfabriken kunsthall
om kunstfaglig oppfølging av samlingen når den er etablert.
Avtalen godkjennes av fylkestinget.
Komiteens mindretall bestående av: May Britt Lunde, AP, Dag Eide, AP, Kjell Leon
Andersen, AP, Tarald Myrum, SP avgir følgende innstilling:
Pkt. 4 Som fylkesrådmannens tilrådning i saken.
Behandling i plenum 24.02.2009
Ingrid Skårmo fremmet følgende forslag:
”Saken utsettes for ny behandling sammen med styret i AAKS.”
Votering over utsettelsesforsalget :
Skårmos forslag fikk 7 stemmer og falt.
……………….
Votering:
Pkt. 1,2 og 3: Komiteinnstillingen ble vedtatt med 31 mot 4 stemmer.
Pkt. 4: Ved alternativ votering mellom komiteens flertallsinnstilling og komiteens
mindretallsinnstilling ble flertallsinnstillingen vedtatt med 33 mot 2 stemmer.
Dermed var følgende vedtatt:

1. Aust-Agder fylkesting vil med takk til Kirsten Vinje Gunnerud og hennes to døtre,
Barbro Tveite og Tonje Tveite, motta donasjon av verker av billedhugger Arne Vinje
Gunnerud. Framlagte avtale med Kirsten Vinje Gunnerud godkjennes.
2. Fylkesutvalget får fullmakt til å inngå deponiavtale med Aust – Agder
kulturhistoriske senter om samlingen. Som del av denne deponiavtalen avtales også at det
som del av samlet utbygging av nytt kulturhistorisk senter innlemmes et tilleggsareal på
samlet 150 – 160 m2 til å etablere fast galleri for samlingen.
3. Kostnaden på ca 4 mill. kroner knyttet til dette arealet bekostes av fylkekommunen
og innarbeides i fylkeskommunens økonomiplan og budsjett.
4. Administrasjonen får fullmakt til å fremforhandle avtale med Bomuldsfabriken
kunsthall om kunstfaglig oppfølging av samlingen når den er etablert. Avtalen
godkjennes av fylkestinget.