Klimaendringene gjør hverdagen vanskelig for ... - Kirkens Nødhjelp

Gdr
Tekst: Marit Aspaas, marit.aspaas@nca.no
Foto: heidi B. Bye/Kirkens Nødhjelp
hva er GDR?
«GDR» er plutselig blitt en viktig forkortelse i Kirkens Nødhjelps arbeid med klima.
Men hva i all verden betyr det? Vi har spurt Therese Vangstad, politisk rådgiver i
Kirkens Nødhjelp, for tiden utplassert i Kenya for fredskorpset, om en forklaring.
DR står for Greenhouse Development
Rights. Dette er et løsnings­
forslag til hvordan en ny klimaavtale
kan se ut, utarbeidet av forsk­
ningsinstitusjonene EcoEquity og Stockholm
Environmental Institute. Hovedtrekkene i dette
forslaget er at landenes rikdom og historiske
ansvar for klimagassutslipp legges til grunn
for deres forpliktelser til å redusere både egne
og globale CO2­utslipp, samt til å betale for tilpasning
til klimaendringer i fattige land.
– Hva innebærer dette løsningsforslaget?
Selve tittelen «Greenhouse Development Rights»
sier noe om den tredelte krisen verden står
overfor. For det første har vi en klimakrise.
Vi står i fare for å påføre klimasystemet uopprettelige
skader dersom de globale utslippene
ikke reduseres dramatisk i løpet av de nærmeste
årene. Samtidig mangler millioner av
fattige mennesker tilgang til energi. Energitilgang
er helt nødvendig for å løfte mennesker
ut av fattigdom. Dette betyr at vi kan forvente
at fattige land må øke sine utslipp på sin vei
ut av fattigdommen. I tillegg til klimakrisen
og fattigdomskrisen er det store ulikheter,
PS:
Heftet «Norges klimaregning» kan bestilles
på kampanje@nca.no, eller lastes ned
fra nett på www.kirkensnodhjelp.no
22 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008
både mellom regioner og land, men også innad
i land. GDR argumenterer for at Norge og den
rike delen av verden må ta hovedansvaret for
å håndtere klimakrisen. Men forslaget sier
også at andre land, herunder de vi i dag kaller
utviklingsland, tar et selvstendig ansvar ut
ifra hvilke ressurser og hvilket historisk ansvar
de har.
– Hvorfor trenger vi dette?
Hovedproblemet i de internasjonale klimaforhandlingene
er at USA ikke vil påta seg bindende
utslippsforpliktelser. Dette gjør det svært
vanskelig for andre land med relativt store utslipp,
som Russland, Kina, Sør­Afrika, Brasil og
India, å påta seg forpliktelser. I bunn og grunn
handler det om penger. Utslippsreduksjoner har
en kostnad, og hvordan disse kostnadene skal
fordeles mellom landene, er nå den største ut­
fordringen frem mot FNs klimatoppmøte i
København til neste år. GDR er et forslag
til hvordan disse kostnadene skal fordeles.
– Hvordan skal man regne ut hva det vil koste?
Hele verdens «klimabyrde» er beregnet ut ifra
to ting:
1) Pengesummen fattige land trenger for å
tilpasse seg klimaendringene.
2) Kostnadene ved å kutte nok CO2 til å unngå
at den gjennomsnittlige temperaturen på
kloden stiger med to grader.
GDR tar som utgangspunkt at de globale
utslippene må reduseres med 6 prosent årlig
dersom man vil nå målet om 80 prosent kutt i
utslipp innen 2050 (fra 1990­nivå).
– Hvordan skal klimabyrden ifølge Gdr fordeles
konkret mellom land?
GDR foreslår at klimabyrden skal fordeles
mellom land ut ifra tre prinsipper:
1) Hvor rikt landet er.
2) Hvor mye landet har sluppet ut siden 1990.
3) Alle mennesker som tjener mindre enn 7 500
dollar årlig, tas ut av regnestykket, fordi man
mener at de har rett til å prioritere utvikling.
– Hva vil norge måtte betale ifølge en slik modell?
Ut ifra fordelingsmetoden i GDR vil Norge per
i dag stå igjen med ansvar for 0,41 prosent av
den globale «klimabyrden». Dersom man tar utgangspunkt
i den siste rapporten fra Nicholas
Stern, som anslår at det vil koste én prosent
av det globale bruttonasjonalproduktet å redde
klimaet, vil Norge ut ifra GDR måtte betale 16
milliarder kroner årlig til CO2­kutt og tilpasning.
Men det er ingen som vet sikkert hva det
vil koste, og sannsynligvis er én prosent et for
lavt anslag. Det er ikke usannsynlig at beløpet
må dobles, tredobles eller kanskje firedobles.
– er det realistisk å få til en klimaavtale basert på
Gdr i København?
Kirkens Nødhjelp mener at verden ikke har
råd til å mislykkes i København. Sammen med
vårt internasjonale nettverk både i nord og i
sør er vi nå i full gang med å påvirke politikere
og beslutningstakere slik at de tar de rette valgene
i København. I dette arbeidet er det svært
viktig at DU er med. Jo flere vi er om å kreve
at våre respektive myndigheter tar ansvar for
å løse både klimakrisen og fattigdomskrisen,
desto mer sannsynlig er det at vi lykkes. K
«Vi står i fare for å påføre klimasystemet
uopprettelige skader dersom de globale
utslippene ikke reduseres dramatisk i løpet
av de nærmeste årene.»
#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 23