Fortellingen om fremtiden i nord - Munin - Universitetet i Tromsø

som uttrykkes i den skrevne talen, gir heller ikke mine egne notater noen merverdi i forhold
til undersøkelsens formål.
Fordi det er en tale som undersøkes, hovedsakelig i form av et dokument, er oppgavens
metode en kvalitativ dokumentundersøkelse. En dokumentundersøkelse benyttes bl.a. når man
ønsker å forstå eller tolke hva personer faktisk har sagt eller gjort (Andersen, 1997:163-164).
I en kvalitativ undersøkelse av et dokument, tekst eller tale, er det flere metodiske
tilnærminger som kan benyttes. Uavhengig av tema og datamaterialets form og innhold (med
unntak av videoopptak), vil som oftest en kvalitativ analyse være en tekstanalyse (Andersen,
1997:185). Det sentrale spørsmålet er hvilken metode som best egner seg for å analysere
datamaterialet (teksten) i lys av den problemstillingen som skal besvares, samt i forhold til det
analyseverktøyet som den teoretiske rammen representerer. De klassiske metodene som
muliggjør tekstanalyser går under betegnelsene tekst-, språk-, innholds- eller diskursanalyse.
Felles for disse metodene er at de alle krever en eller annen form for systematikk eller teknikk
i behandlingen av datagrunnlaget (Jacobsen, 2005:17).
Fordi det er Jonas Gahr Støre sin utøvelse av ledelse, gjennom sin tale 29. april 2010, som står
i fokus i oppgavens problemstilling, skal metoden som benyttes i denne avhandlingen søke å
identifisere de virkemidlene som Støre benytter i denne ledelsesgjerningen for å overtale
publikum til å tro på regjeringens nordområdestrategi. Det betyr at det ikke er tilstrekkelig å
rette oppmerksomheten utelukkende mot selve det tematiske innholdet i talen.”Man ønsker å
undersøke ikke bare hva en tekst betyr, men hvordan den betyr” (Brekke, 2006:40).
3.2 Fortellinger som metode for fortolkning
“While a storyteller interprets in order to make events meaningful to his or her audience, the
researcher interprets in order to get to the truth behind the changes undergone by meaning”
(Gabriel, 2000:43).
Innenfor adferdsvitenskapene har ulike narrative tilnærminger fått økende oppmerksomhet de
siste 15-20 årene. Da behandles tekst som eksempelvis fortelling, historie, narrativ, narrasjon
eller storytelling. Den mest grunnleggende forskjellen mellom klassisk tekstanalyse og
narrativ tilnærming er at sistnevnte er fokusert på prosesser og er dermed mer dynamisk i sin
grunnleggende form (Jacobsen, 2005:204). Språket blir dessuten sett på som konstituerende
for virkeligheten (Moldenæs, 2006:15).
14