Fortellingen om fremtiden i nord - Munin - Universitetet i Tromsø

Selv om Støres fortelling om ”Fremtiden i nord” ikke har en tydelig begynnelse og slutt, og
de ulike temaene ikke nødvendigvis henger sammen i en kronologisk rekkefølge, så anser jeg
stoffet til å ha tilstrekkelig materiale for en dramatisering på basis av sentrale komponenter i
den episke fortellerstrukturen.
Fortolkningen av teksten og konteksten i ”Fortellingen om fremtiden i nord” innebærer at jeg
inntar en rolle som forteller fordi jeg selv skaper en narrativ tekst gjennom denne måten å
fortolke og fremstille datamaterialet på.
3.4 Storytelling – den strategiske fortellingen
Storytelling er en variant av narrativ tilnærming og har sitt utspring særlig innen
organisasjons- og omdømmefagene. Storytelling er med andre ord en teknikk hvor man
bevisst bruker fortellinger i en bestemt strategisk hensikt. ”Slike forteljingar kan brukast
medvite til å skape ønskte førestellingar både hos medlemmene i organisasjonen – skape
oppslutnad om produkt, policies eller organisasjonen meir allment – og hos eit publikum som
ein er avhengig av legitimitet og støtte hos” (Kvåle & Wæraas, 2006:78). Gabriel (2000) er
inne på det samme når han hevder at en karakteristikk ved fortellinger – i motsetning til det
mer generelle og overordnede begrepet narrativer – er at en fortelling kan tillegges en spesiell
betydning, en spesiell hensikt. I dette ligger en forståelse av at storytelling kan være et
redskap for leder til å påvirke tilhengerne eksempelvis i endringsprosesser. Det sentrale med
storytelling er derfor om fortellingen er effektiv i forhold til dens strategiske formål.
Fortellingers empatiske makt er stor (Moldenæs, 2006:17) og det er dette som betraktes som
fortellingers viktigste ”konkurransefortrinn” i et kommunikasjonsperspektiv. Grints
(2000/2001) antagelser om forhold som påvirker overtalelsesmekanismen har sterke
likhetstrekk med bruken av fortellinger – storytelling - som praksis for effektiv
kommunikasjon og påvirkning. En leder må kunne være i stand til å formidle og ”selge” sine
ønsker, og et av (makt)midlene som anses som mest effektivt, er evnen til å overtale. Dette
krever både fagkunnskap og retoriske evner (Jacobsen & Thorsvik, 2007:416). I tillegg har
storytelling en viktig funksjon når det gjelder å stimulere til et forpliktende engasjement
(”commitment”) og å utøve sosial kontroll (Wilkins og Martins, 1979 i Gabriel, 2000:89).
Spørsmålet jeg forsøker å besvare er om Støre bedriver storytelling når han taler om
nordområdestrategien 29. april 2010? Svaret på dette spørsmålet forutsetter en hypotese om at
Støre har en bestemt strategisk hensikt med sin nordområdefortelling. Analysen av ”den lille
18