23.07.2013 Views

Tysvær kommune_2012013306_588039 - Helse Bergen

Tysvær kommune_2012013306_588039 - Helse Bergen

Tysvær kommune_2012013306_588039 - Helse Bergen

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

mulighet for guddommelig helbredelse. (2)<br />

På bakgrunn av disse tre dimensjonene rommer åndelig/eksistensiell omsorg<br />

for alvorlig syke og døende pasienter<br />

• å være oppmerksom på pasientens eksistensielle, verdisøkende og religiøse behov<br />

og hans/hennes forsøk på mestring i forhold til disse behovene<br />

• å lytte innenfor rammen av pasientens egen livshistorie til de erfaringer og<br />

tyngdepunkter som pasienten vektlegger<br />

• å støtte og hjelpe pasienten underveis med utgangspunkt i hans/hennes eget livssyn<br />

eller eventuelle ønske om å endre eller utvikle dette.<br />

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, 2010 (2)<br />

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen påpeker<br />

at det er mye som tyder på at åndelige behov ikke blir møtt godt nok innenfor store<br />

deler av dagens norske helsevesen (2). På tross av at åndelig/eksistensiell omsorg<br />

skal være en integrert del av det palliative tilbudet og at det nasjonalt er sterke<br />

føringer for at disse behovene skal ivaretas, er det for eksempel per i dag ikke rutiner<br />

for overføring av informasjon om åndelige/eksistensielle behov når pasienter<br />

utskrives fra sykehus. Dette gjør at det kan være vanskelig å videreføre et tilbud<br />

innenfor åndelig omsorg etter utskriving til hjemmet, eller ved overføring til ny<br />

institusjon. Det er også få <strong>kommune</strong>r som har etablert et internt system for samarbeid<br />

mellom helsetjenesten og kirken eller andre aktuelle tros- og livssynssamfunn om<br />

palliative pasienter.<br />

Undersøkelser viser også at helsepersonell er usikre på hvordan man skal tilnærme<br />

seg pasientens åndelige/eksistensielle behov (6-8). Samtidig har mange kirkelig<br />

ansatte liten erfaring med alvorlig syke og døende og liten kunnskap om palliativ<br />

behandling.<br />

Dette prosjektet springer ut fra arbeidet med Nasjonalt handlingsprogram for<br />

palliasjon i kreftsomsorgen og fra lokale erfaringer av mangelen på struktur rundt<br />

oppfølgingen av palliative pasienters åndelige og eksistensielle behov i<br />

førstelinjetjenesten. Stavanger bispedømme har i samarbeid med Kompetansesenter<br />

i lindrande behandling <strong>Helse</strong>region Vest (KLB) satt fokus på et bedre samspill mellom<br />

trossamfunn og helsetjeneste. Dette har blant annet ført til at man har arrangert to<br />

konferanser og en workshop med dette som tema. Etter hvert har flere <strong>kommune</strong>r fra<br />

Fonna-området blitt trukket inn i arbeidet. På workshopen i april 2011 deltok sentrale<br />

ressurspersoner fra både kirken og helsetjenesten, både på kommunalt og<br />

foretaksnivå. Prosjektsøknaden bygger på konkrete innspill fra denne workshopen.<br />

I dette prosjektet er Den norske kirke valgt som samarbeidspartner. Kirken er uten<br />

sammenligning det største trossamfunnet med 78 % av befolkningen som<br />

medlemmer, og det eneste tros- og livssynssamfunn som er fullt landsdekkende. I<br />

flere sammenhenger har kirken også en definert rolle som representant for alle tros-<br />

og livssynssamfunn. Aktuelle eksempler er kommunale krise- og katastrofeteam,<br />

prestetjenesten i Forsvaret og institusjonsprestetjenesten. Kirken vil i alle disse<br />

sammenhenger kanalisere forespørsler videre etter behov.<br />

4

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!