Tysvær kommune_2012013306_588039 - Helse Bergen
Tysvær kommune_2012013306_588039 - Helse Bergen
Tysvær kommune_2012013306_588039 - Helse Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
mulighet for guddommelig helbredelse. (2)<br />
På bakgrunn av disse tre dimensjonene rommer åndelig/eksistensiell omsorg<br />
for alvorlig syke og døende pasienter<br />
• å være oppmerksom på pasientens eksistensielle, verdisøkende og religiøse behov<br />
og hans/hennes forsøk på mestring i forhold til disse behovene<br />
• å lytte innenfor rammen av pasientens egen livshistorie til de erfaringer og<br />
tyngdepunkter som pasienten vektlegger<br />
• å støtte og hjelpe pasienten underveis med utgangspunkt i hans/hennes eget livssyn<br />
eller eventuelle ønske om å endre eller utvikle dette.<br />
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, 2010 (2)<br />
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen påpeker<br />
at det er mye som tyder på at åndelige behov ikke blir møtt godt nok innenfor store<br />
deler av dagens norske helsevesen (2). På tross av at åndelig/eksistensiell omsorg<br />
skal være en integrert del av det palliative tilbudet og at det nasjonalt er sterke<br />
føringer for at disse behovene skal ivaretas, er det for eksempel per i dag ikke rutiner<br />
for overføring av informasjon om åndelige/eksistensielle behov når pasienter<br />
utskrives fra sykehus. Dette gjør at det kan være vanskelig å videreføre et tilbud<br />
innenfor åndelig omsorg etter utskriving til hjemmet, eller ved overføring til ny<br />
institusjon. Det er også få <strong>kommune</strong>r som har etablert et internt system for samarbeid<br />
mellom helsetjenesten og kirken eller andre aktuelle tros- og livssynssamfunn om<br />
palliative pasienter.<br />
Undersøkelser viser også at helsepersonell er usikre på hvordan man skal tilnærme<br />
seg pasientens åndelige/eksistensielle behov (6-8). Samtidig har mange kirkelig<br />
ansatte liten erfaring med alvorlig syke og døende og liten kunnskap om palliativ<br />
behandling.<br />
Dette prosjektet springer ut fra arbeidet med Nasjonalt handlingsprogram for<br />
palliasjon i kreftsomsorgen og fra lokale erfaringer av mangelen på struktur rundt<br />
oppfølgingen av palliative pasienters åndelige og eksistensielle behov i<br />
førstelinjetjenesten. Stavanger bispedømme har i samarbeid med Kompetansesenter<br />
i lindrande behandling <strong>Helse</strong>region Vest (KLB) satt fokus på et bedre samspill mellom<br />
trossamfunn og helsetjeneste. Dette har blant annet ført til at man har arrangert to<br />
konferanser og en workshop med dette som tema. Etter hvert har flere <strong>kommune</strong>r fra<br />
Fonna-området blitt trukket inn i arbeidet. På workshopen i april 2011 deltok sentrale<br />
ressurspersoner fra både kirken og helsetjenesten, både på kommunalt og<br />
foretaksnivå. Prosjektsøknaden bygger på konkrete innspill fra denne workshopen.<br />
I dette prosjektet er Den norske kirke valgt som samarbeidspartner. Kirken er uten<br />
sammenligning det største trossamfunnet med 78 % av befolkningen som<br />
medlemmer, og det eneste tros- og livssynssamfunn som er fullt landsdekkende. I<br />
flere sammenhenger har kirken også en definert rolle som representant for alle tros-<br />
og livssynssamfunn. Aktuelle eksempler er kommunale krise- og katastrofeteam,<br />
prestetjenesten i Forsvaret og institusjonsprestetjenesten. Kirken vil i alle disse<br />
sammenhenger kanalisere forespørsler videre etter behov.<br />
4