Tysvær kommune_2012013306_588039 - Helse Bergen

De mest sentrale personellgruppene i et kriseteam vil være (kommune-)lege, politi/
lensmann, prest/diakon, (psykiatrisk) sykepleier, psykolog/psykiater, helsesøster og
sosionom.
Selv om kriseteamet sjelden vil være aktuelt å bruke i dette prosjektet, er ordningen
et eksempel på formalisert samarbeid mellom helse og kirke i lokalsamfunnet. I
kriseteamet representerer prest/diakon også de øvrige tros- og livssynssamfunn etter
en vedtatt forordning og rutine. Dette tilsvarer på mange måter institusjonspresters
funksjon. Den norske kirke er det eneste tros- og livssynssamfunn som er
landsdekkende med tjenester i alle kommuner. Kirkens representanter er derfor tildelt
en slik koordinerende rolle, og videreformidler kontakt til andre tros- og
livssynssamfunn etter behov. Denne funksjonen har en klar overføringsverdi inn i det
aktuelle prosjektet.
2.4 Erfaringer fra workshop
26. april 2011 arrangerte Stavanger bispedømme i samarbeid med Helse Fonna og
KLB en workshop med tema ”Samarbeid mellom kirken og helsevesenet”.
Workshopen var et arbeidsmøte etter to innledende konferanser om temaet, i
henholdsvis Sør- og Nord-Rogaland. Deltakerne var fagpersoner med bred erfaring
og kompetanse fra spesialist- og kommunehelsetjenesten, kirken, politikk og offentlig
forvaltning. Representantene kom fra hele Rogaland fylke, fra by- og
distriktskommuner, i alt 27 deltakere. Målsettingen for workshopen var å komme med
anbefalinger til hvordan kirken og helsevesenet kan samhandle til beste for
pasientene (se vedlegg 1).
Forslagene til regionale/lokale kompetansetiltak og struktur som vi ønsker å prøve ut
i dette prosjektet, bygger på konklusjonene fra denne workshopen.
3. NÆRMERE BESKRIVELSE AV PROSJEKTET
3.1 Målgruppe
Prosjektet retter seg mot palliative pasienter som bor hjemme eller på institusjon i de
to kommunene, samt deres pårørende. Prosjektet retter seg også mot personalet
som skal ivareta de palliative pasientene og deres pårørende.
Prosjektet er 2-årig og har fokus på kompetanseheving og utarbeiding og
implementering av rutiner for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for å kunne ivareta
åndelige/eksistensielle behov hos palliative pasienter i kommunehelsetjenesten.
Prosjektet ønskes gjennomført i en mindre landkommune (Tysvær) og en større
bykommune (Haugesund). I Haugesund vil prosjektet bli knyttet opp mot Prosjekt
Lindrende behandling i Haugesund kommune. Prosjekt lindrende behandling har
som mål å fremme samarbeid og styrke kompetansen innen palliativ omsorg og å
sikre kontinuitet i oppfølging, behandling og pleie til pasient og pårørende i palliativ
fase. To viktige arbeidsmetoder i prosjektet er oppretting av en kommunal
ressursgruppe for lindrende behandling og styrking av ressurssykepleiernes rolle og
funksjon. Begge disse metodene har stor aktualitet også for prosjektet beskrevet her.
8