Årsmelding 2009 - Uni helse - Uni Research

Årsmelding 2009
Foto: Rune Eraker
Årsmeldingen finnes også på www.uni.no/helse/afe

Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse ................................................................................................................ 2
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen i 2009 ............................................................. 3
Fagmiljø ................................................................................................................................. 4
Finansiering............................................................................................................................ 5
Forskningsprosjekter .............................................................................................................. 6
Legemiddelrelaterte problemer i sykehjem........................................................................ 6
Beslutningsgrunnlag for depresjonsbehandling i sykehjem............................................... 6
Endring i forskrivningsmønster av psykofarmaka i sykehjem........................................... 7
Medikamentevaluering og -endring hos akuttinnlagte eldre.............................................. 7
Legemiddelbruk og hoftebrudd.......................................................................................... 8
Forskrivere og forskrivning av psykofarmaka i allmennmedisin og sykehus.................... 8
Tidlig identifikasjon og intervensjon ved alkoholproblemer i allmennpraksis.................. 9
COPE-studien (Cognitive Patient Education trial)............................................................. 9
Sykefravær NRF II ........................................................................................................... 10
Doctors’ determinants for sick-listing low back pain patients......................................... 11
Råd og anbefalinger om bildediagnostiske undersøkelser ved muskel-skjelettlidelser i
allmennpraksis.................................................................................................................. 11
Giardia-epidemien i Bergen ............................................................................................. 12
Impetigo i allmennpraksis – en oppfølgingsstudie........................................................... 13
Genital descens – forekomst, risikofaktorer og symptomer............................................. 13
Urinlekkasje i svangerskap og etter fødsel....................................................................... 14
Hjelpesøkningsatferd i primærhelsetjenesten ved urinlekkasje ....................................... 14
Fastflu – influensa i allmennpraksis................................................................................. 15
Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) i teori og praksis ..................................................... 15
Kronisk utmattelsessyndrom - fra erfaring til kunnskap.................................................. 16
Bedre helse for lesbiske kvinner ...................................................................................... 16
Kampen mot overvekt – mellom folkehelse og marginalisering ..................................... 17
Sykefraværsoppfølging i Norge 2009 - Raskere tilbake .................................................. 18
Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) i allmennpraksis - En
undervisningsvideo........................................................................................................... 19
Styrking av pasientens handlingsevne gjennom lege-pasientforholdet. En studie av
normative overveielser i konsultasjonen.......................................................................... 19
Publikasjoner 2009............................................................................................................... 21
AFE Bergen i mediene ......................................................................................................... 23
Arrangement, kurs og andre aktiviteter................................................................................ 24
Presentasjoner....................................................................................................................... 26
Verv og nettverk................................................................................................................... 29
2

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen i 2009
Vårt mål er å utvikle kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet med relevans for fastleger og
deres pasienter. Vi arbeider primært med problemstillinger knyttet til kronisk sykdom i
allmennpraksis, men også andre prosjekter som er i tråd med målet vårt har plass hos oss.
I 2009 har det vært betydelig økning av forskningsaktiviteten, som blant annet kan måles
gjennom en økning i antall publikasjoner. Det er god fremdrift i prosjektene som pågikk fra
før, og flere nye er i startgropen. Blant de nye prosjektene har vi svært tidsaktuelle tema, slik
som sykefravær, tidligintervensjon ved alkoholmisbruk, depresjon blant sykehjemsbeboere,
og influensa i allmennpraksis. I statsbudsjettet for 2010 er det gitt en økt bevilgning til de
allmennmedisinske forskningsenhetene som særlig skal styrke forskning omkring rus og
psykiatri. Flere av våre nye prosjekter (i tillegg til noen eksisterende) retter seg mot disse
temaene.
Vi har stort sett samme bemanning som året før, og økt aktivitet betyr derfor også økt
arbeidsbelastning. Det er samtidig god rekruttering av allmennleger som ønsker å starte med
forskning, og vi er i ferd med å få et kapasitetsproblem når det gjelder tilbud om veiledning.
Situasjonen er også utfordrende i forhold til signaler fra myndighetene om å øke forskning på
felt som psykiatri og rus. Dette er felt der vi ønsker å utvide forskningskompetansen, men
bevilgningen som gis er foreløpig ikke stor nok til å ansette nye medarbeidere med slik
kompetanse.
Vi har et utstrakt samarbeid med forskere ved andre institusjoner, både nasjonalt og
internasjonalt. Vi ønsker å styrke kontakten med utenlandske forskningsmiljøer, og har i 2009
fått god kontakt med de sterke allmennmedisinske forskningsmiljøene ved Oxford University
og University of Keele. Vi ønsker å styrke slike relasjoner i årene som kommer.
Resultatet etter tre års drift av Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen er blant annet en
rekke publiserte artikler som gjør ny kunnskap tilgjengelig for norske fastleger. Gjennom
årsmeldingen for 2009 ønsker vi å gi et innblikk i våre aktiviteter.
Bergen, 24 mars 2010
Guri Rørtveit
Forskningsleder, professor dr. med.
3

Fagmiljø
Følgende personer var tilknyttet allmennmedisinsk forskningsenhet i 2009:
• Guri Rørtveit, 100 % stilling som forskningsleder I
Professor dr.med. Spesialist i allmennmedisin
• Sabine Ruths, 50 % stilling som forsker II
Førsteamanuensis dr.med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Os
• Kirsti Malterud, 60 % stilling som forsker I
Dr.med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen
• Erik L. Werner, 40 % stilling som forsker II
Dr. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege og kommuneoverlege i Arendal
• Knut-Arne Wensaas, 40 % stilling som forsker III
Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen
• Mari Bjørkman, 40 % stilling som forsker III
Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Oslo
• Liv Tveit Walseth, 80 % stilling som forsker III
Cand. med. Spesialist i allmennmedisin
• Lillebeth Larun, 100 % stilling som forsker III
Mastergrad i folkehelse, fysioterapeut
• Kjersti Ulriksen, 20 % stilling som forsker III
Cand. polit.
• Merete Allertsen, 50 % stilling som førstekonsulent
Sykepleier
• Svein Kjosavik*, stipendiat ved UiB
Cand. med. Spesialist i allmennmedisin
• Torgeir Gilje Lid*, stipendiat ved KORFOR, Helse Vest
Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Stavanger
• Anne Kvie Sande, 50 % stilling som forsker III (3 måneder)
Cand. med.
Stillingsbetegnelser:
Forsker I: professorkompetanse
Forsker II: doktorgradskompetanse
Forsker III: forsker under veiledning
*Faglig tilknyttet, men ikke ansatt ved AFE, Bergen
4

Finansiering
Samlede inntekter for Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen året 2009:
Bevilgning fra Sosial- og helsedirektoratet (over statsbudsjettet):
Bevilgning 2009 2 000 000
Totalt 2 000 000
Eksterne prosjektmidler:
Allmennmedisinsk forskningsfond 1 870 000
Helsedirektoratet 1 568 334
Den norske legeforening 400 000
Eckbos legater 400 000
Norsk Forskningsråd 168 000
NORM* 50 000
Totalt 4 456 334
Bidrag Uni helse
Underskuddsdekning 400 000
Totalt 400 000
--------------------------------------------------------------------------------------------
Totale inntekter 2009 6 863 022
*NORM= norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober
Kommentar til finansiering for 2009:
Ekstern finansiering har vært sentral for forskningsenhetens aktivitet også dette året. Alle
forskerne ved AFE søker aktivt etter ekstern finansiering til prosjekter, reiser etc, og vi lykkes
ganske ofte med våre søknader. Underskuddet på kr. 400 000 har sin bakgrunn i at
forskningsleder gikk over i 100% forskerstilling (fra 50% de foregående årene), og samtidig
fikk godkjent professorkompetanse. Begge deler inngikk i en planlagt strategi med
kompetanseheving og ønske om ytterligere økt aktivitet. For å minske underskuddet strammet
vi inn på viktig forskningsaktivitet (reduksjon av antall kongress-reiser, reduksjon i antall
møter, innstramming av planlagt strategi- og forskningssamling fra to til en dags møte osv), i
tillegg til at forskningsleder tok permisjon i 10% av stillingen. Ingen av disse tiltakene er
farbar vei på lang sikt i en forskningsinstitusjon. Den økte basisbevilgningen for 2010 vil
forhåpentlig hindre underskudd, samtidig som vi kan ha ønsket aktivitet på forskningssiden.
5

Forskningsprosjekter
Forskningsprosjektene ved AFE Bergen retter seg mot sentrale problemstillinger innen
allmennmedisinsk klinikk. Vi har i 2009 ledet og deltatt i 22 forskningsprosjekter, mot 15
prosjekter i 2008 – med omtrent samme bemanning i de to årene. Dette innebærer at hver
enkeltforsker har svært begrenset kapasitet til å gå inn i nye prosjekter. Med tanke på
nyrekruttering av stipendiater er dette ikke en helt optimal situasjon. Imidlertid er det samtidig
et positivt uttrykk for stor forskningsaktivitet. Prosjektene viser også at AFE Bergen har et
stort nettverk av samarbeidspartnere, både nasjonalt og internasjonalt.
Legemiddelrelaterte problemer i sykehjem
Prosjektperiode: 2006 -
Økonomisk støtte fra Universitetet i Bergen
Legemidler spiller en viktig rolle i behandlingen av sykdommer og plager hos
sykehjemspasienter. Samtidig er syke og svake gamle spesielt utsatt for bivirkninger og andre
legemiddelrelaterte problemer, noe som er årsaken til 10-20% av sykehusinnleggelser blant
eldre. Formålet med prosjektet er å implementere og tverrfaglig samarbeid mellom leger og
farmasøyter i sykehjem. Effekten på forskrivningskvalitet blir evaluert. Resultatene fra
studien kan bidra til bedre forskrivningspraksis og økt livskvalitet for pasientene.
Prosjektet består av ulike delstudier
• Intervensjonsstudie: effekt av tverrfaglig samarbeid på forskrivningskvalitet
• Kvalitativ studie: legers og sykepleiernes vurdering av samarbeid med farmasøyt
• Epidemiologisk studie: forskrivningspraksis hos pasienter i sykehjem og åpen omsorg
som mottar multidosepakkede legemidler
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Kjell H
Halvorsen (UiB), Anne Gerd Granås (UiB), Per Stensland (UiB), Kirsten K Viktil
(Universitetet i Oslo).
Publikasjoner i 2009:
Kersten H, Ruths S, Wyller TB. Farmakoterapi i sykehjem. Tidsskr Nor Legeforen
2009;129:1732-5
Beslutningsgrunnlag for depresjonsbehandling i sykehjem
Prosjektperiode: 2009 -
Økonomisk støtte fra Norsk forening for allmennmedisin (AFU-stipend)
Depresjonssymptomer forekommer hyppig hos sykehjemspasienter, og en av tre behandles
med antidepressiva. De fleste sykehjemspasienter har en demenstilstand, og det kan være
6

faglig utfordrende å diagnostisere og vurdere depresjon pga overlappende symptomer og
kommunikasjonsproblem.
Det er stor variasjon mellom ulike sykehjem mht forskrivning av antidepressiva. Vi ønsker å
belyse faktorer som påvirker legens beslutninger om å iverksette, evaluere og avslutte
medikamentell depresjonsbehandling hos sykehjemspasienter.
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Kristina Riis
Iden (Tasta sykehjem, Stavanger), Stefan Hjørleifsson (UiB)
Endring i forskrivningsmønster av psykofarmaka i sykehjem
Prosjektperiode: 2009 –
Økonomisk støtte fra Helsedirektoratet
De fleste sykehjemspasienter har en demenstilstand og får som ledd i sykdommen
atferds- og psykiske symptomer, som agitasjon, hallusinasjoner, vrangforestillinger, depresjon
eller apati. Dette er en stor utfordring for sykehjemspersonalet og det blir derfor ofte prøvd
medikamentell behandling. Behandling med ulike psykofarmaka har imidlertid begrenset
effekt, og kan også medføre uheldige og alvorlige bivirkninger.
Detter er en deskriptiv studie basert på fire sykehjemskohorter. Vi vil kartlegge
foreskrivningsmønster av psykofarmaka i sykehjem i 10-årsperioden 1997-2007. Studien vil
belyse endringer i omfang av forskrivning, valg av preparater og brukermønster. Den aktuelle
bruken vil bli sammenholdt med terapianbefalinger.
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Pernille Hegre
Sørensen (HelseFonna), Geir Selbæk (Sykehuset Innlandet HF), Øyvind Kirkevold (Nasjonalt
kompetansesenter Aldring og helse), Bettina Husebø (UiB)
Medikamentevaluering og -endring hos akuttinnlagte eldre
Prosjektperiode: 2008 –
Økonomisk støtte fra Kavli’s forskningssenter for aldring og demens
Akutt innlagte eldre har ofte sammensatte helseproblemer og bruker mange ulike
medikamenter. Bergen kommune har etablert en spesialisert behandlingsavdeling ved
Storetveit sykehjem for syke eldre som befinner seg i skjæringspunktet mellom
kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Legemiddelsanering er en viktig del av
den brede, medisinskfaglige tilnærmingen i avdelingen. Prosjektet vil belyse hvordan
legemiddelbehandling påvirkes ved innleggelse i sykehus eller spesialisert
behandlingsavdeling, og om eventuelle endringer påvirker pasienters funksjonsevne.
Dette er en randomisert åpen klinisk studie. Pasienter akuttinnlagt ved medisinsk eller
ortopedisk sykehusavdeling i Bergen i tidsrommet august 2007 - juni 2008 ble randomisert til
7

spesialisert behandlingsavdeling eller fortsatt sykehusopphold. Medikamentbruk ved
spesialisert behandlingsavdeling i sykehjem sammenliknes med avdelinger i sykehus
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Marit Stordal
Bakken (Kavlis forskningssenter for aldring og demens)
Legemiddelbruk og hoftebrudd
Prosjektperiode: 2008 –
Det søkes økonomisk støtte til prosjektet
Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av hoftebrudd, og hvert år behandles ca 9000
pasienter. Eldre mennesker bruker ofte mange ulike legemidler. Beroligende midler og
blodtrykksmidler kan medføre trøtthet og ustøhet, og dermed gi økt risiko for fall og skader.
Gjennom farmakoepidemiologiske studier basert på data fra Nasjonalt reseptregister og
Nasjonalt hoftebruddregister vil sammenhengen mellom legemiddelbruk og hoftebrudd hos
eldre bli belyst
Prosjektet er blitt forsinket pga svært lang saksbehandlingstid i Helsedepartementet. Vi har nå
mottatt datauttrekk fra de ulike registrene, og disse er koblet sammen til en analysefil. Det
søkes om økonomisk støtte til prosjektet
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Marit S Bakken
(Kavlis forskningssenter for aldring og demens), Lars B Engesæter (UiB og Haukeland
Universitetssykehus), Anders Engeland (UiB og Folkehelseinstituttet), Steinar Hunskår (UiB)
Forskrivere og forskrivning av psykofarmaka i allmennmedisin og
sykehus
Prosjektperiode: 2006 –
Økonomisk støtte fra Allmennmedisinsk forskningsfond
Psykiske lidelser og symptomer forekommer hyppig i befolkningen, og legemidler spiller en
fremtredende rolle i behandlingen. De fleste av disse pasientene behandles i allmennpraksis,
og fastlegene er ansvarlig for største parten av den samlete forskrivning av psykofarmaka.
I dette prosjektet analyseres bruken av psykofarmaka innen ulike deler av helsetjenesten, for å
bidra til økt kvalitet av forskrivningspraksis. Data fra Nasjonalt Reseptregister, Stavanger
Universitetssykehus og Fastlegedatabasen er blitt koblet sammen i en prosjektdatabase. Disse
dataene gjør det mulig å sammenligne forskrivning foretatt i allmennpraksis og
spesialisthelsetjenesten.
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Steinar Hunskår (UiB), Svein Reidar Kjosavik (Allmennmedisinsk
8

forskningsenhet, Uni Helse og UiB), Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni
helse), Dag Årsland (UiB og Stavanger Universitetssykehus)
Publikasjoner i 2009:
Kjosavik SR, Ruths S, Hunskår S. Psychotropic drug use in the Norwegian general
population in 2005: data from the Norwegian Prescription Database. Pharmacoepidemiol
Drug Saf 2009;18:572-8
Tidlig identifikasjon og intervensjon ved alkoholproblemer i
allmennpraksis
Prosjektperiode: 2009 –
Økonomisk støtte: Foreløpig finansiert av Regionalt kompetansesenter for rusforskning i
Helse Vest
Prosjektets overordnete formål er å bidra til at fastlegen tidlig fanger opp tegn på skadelig og
risikofylt alkoholbruk og tilbyr oppfølging og behandling for dette på måter som er tilpasset
allmennpraksis. Hensikten er å øke fastlegenes bevissthet om rusproblemer og bidra til at
rusproblemer drøftes når det er relevant. Dette gjelder der helseproblemet pasienten kommer
for kan indikere skadelig overforbruk av alkohol, men også i andre situasjoner der det er
naturlig å etterspørre rusbruk, f.eks når pasienten kommer for såkalt helsesjekk.
Delprosjektene:
• Hva er fastlegers erfaringer med å ta initiativ til å diskutere alkoholforbruk, uten at
pasienten selv har brakt dette på bane?
• Kan longitudinelle data fra elektronisk pasientjournal brukes for å fange opp tegn på
skadelig forbruk av alkohol før pasienten selv tar opp alkohol som problem? Hvilke
diagnoser, helseproblemer og medisinske tiltak kan indikere et alkoholproblem?
• Kan et verktøy basert på longitudinelle data fra elektronisk pasientjournal hjelpe fastlegen
til å ta initiativ til å diskutere alkoholforbruk der dette er relevant? Hvilke erfaringer har
leger og pasienter fra systematisk utprøving av dette verktøyet?
Deltakere: Prosjektleder Eivind Meland (UiB), Torgeir Gilje Lid (Helse Vest/UiB), Kirsti
Malterud (AFE), Geir Egil Eide (Helse Vest), Magne Rekdal (Emetra AS).
COPE-studien (Cognitive Patient Education trial)
Prosjektperiode: 2008 – 2011
Samarbeidsprosjekt med FORMI, Bevegelsesdivisjonen, Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Gjennom dette prosjektet har leger og fysioterapeuter i primærhelsetjenesten fått opplæring i
spesifikk behandling for sine ryggpasienter. Behandlingen tar utgangspunkt i Lorimer
Moseleys ”intensive neurophysiology education”, som innebærer en opplæring av pasienten
til å forstå smertefysiologiske prinsipper og mekanismer. Akutte ryggsmerter vil normalt være
selvtilhelende i løpet av 4-6 uker, og smerter som vedvarer etter denne perioden vil gjerne
9

ikke ha et biologisk substrat, men opprettholdes som en smerteopplevelse på grunnlag av
frykt, forventninger, tidligere episoder etc.
Målsettingen var at etter ferdig opplæring skal 10 leger og 10 fysioterapeuter hver rekruttere
8-10 pasienter - (totalt 150 pasienter i intervensjonsgruppen). Pasientene som rekrutteres skal
ha sykdomsvarighet 4 uker - 12- måneder, og behandlerne skal møte disse ukentlig inntil fire
uker for å gjennomføre behandlingen etter en fastsatt manual. I kontrollgruppen er det 10
leger og 10 fysioterapeuter som ikke har gjennomgått opplæringen. Disse skal rekruttere like
mange pasienter. Kontrollgruppen skal møte sin lege/fysioterapeut ukentlig inntil fire ganger
for vanlig behandling. Hovedeffektmål er: Funksjon, sykefravær, smerte, pasienttilfredshet og
kostnadsanalyse.
Ved utløpet av 2009 var ca 75 pasienter rekruttert til studien, hvorav ca halvparten til hhv
intervensjon- og kontrollgruppe. Opprinnelig var studien designet for å kun inkludere
subakutte ryggplager (dvs inntil 12 ukers sykehistorie), men for å øke rekrutteringsgrunnlaget
har inklusjonskriteriene blitt utvidet til å omfatte inntil et års smerteepisode.
Prosjektet har mottatt støtte fra legeforeningens Kvalitetssikringsfond til å kunne dekke
pasientbehandlingen hos de deltagende leger og fysioterapeuter. Det søkes om midler for
videre finansiering av prosjektet
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Erik L. Werner (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Margreth
Grotle (forskningsleder FORMI), Kjersti Storheim (seniorforsker FORMI), Ida Løchting
(forskningsassistent FORMI)
Sykefravær NRF II
Prosjektperiode: 2008 – 2012
Økonomisk støtte: Norges forskningsråd
Muskel- og skjelettplager og andre uspesifikke tilstander med høy grad av komorbiditet (flere
plager/sykdommer) er hovedårsak til langvarig sykmelding og uføretrygd.
Avgjørelser og presisjon når det gjelder å vurdere pasientens diagnose og arbeidsuførhet er
ofte utfordrende og vanskelig og baseres i stor grad på pasientens egne beskrivelser.
Komplekse sosiale og kulturelle faktorer, i tillegg til trygde- og forsikringsordninger kan være
med på å påvirke legens valg av diagnose og behandling. Selv om det er variasjon i andel
langtidssykmeldte og sannsynligvis i tolkning og valg av diagnose, er dette et mønster vi ser i
mange vestlige land.
Prosjekt består av 3 delprosjekt:
1) Pasienthistorier: Diagnostisk praksis og tolkning av pasienthistorier.
2) RCT: Sykmelding som årsak til sykefravær.
3) Forløpsanalyse: Forløpsanalyse av sykefravær og andre trygdeytelser.
Ved utløpet av 2009 er det gjennomført i alt 4 kurs for allmennleger i Tromsø, Bergen og
Oslo (2) og i alt 56 norske fastleger har svart på spørreskjema knyttet til ti ulike
pasienthistorier. To artikler er under utarbeidelse.
10

Det har vist seg vanskelig å gjennomføre en RCT med sykmelding som studieobjekt. Denne
delen av prosjektet tar nå sikte på særlig å kartlegge hvorfor leger finner det vanskelig å
rekruttere pasienter til et prosjekt hvor sykmelding eventuelt gis etter randomisering.
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Hege Randi Eriksen (Uni helse), Erik L. Werner (Allmennmedisinsk
forskningsenhet, Uni helse), Liv Heide Magnussen (Uni helse), Silje Mæland (Uni helse),
Silje Endresen Reme (Uni helse), Holger Ursin (Uni helse).
Doctors’ determinants for sick-listing low back pain patients
Prosjektperiode 2008 – 2010.
Det foreligger mye forskningsbasert kunnskap om årsaker til sykefravær ved ryggplager, sett i
lys av pasienten selv, arbeidsforhold og samfunnsmekanismer. Det foreligger tilsvarende lite
forskning på legens rolle ved sykmelding av ryggpasienter. Dette prosjektet tar sikte på å
utforske hvilke grunner og mekanismer legen legger vekt på ved vurdering av sykmelding hos
ryggpasienter.
Prosjektet er et systematisk litteratursøk i kjente, store databaser.
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Erik L. Werner (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse); Pierre Côté
(Toronto, Canada), Jill Hayden (Hallifax, Canada) og Brona Fullen (Dublin, Irland)
Råd og anbefalinger om bildediagnostiske undersøkelser ved muskelskjelettlidelser
i allmennpraksis
Prosjektperiode 2009 – 2010
Økonomisk støtte: Kvalitetssikringsfondet, Den norske Legeforening
Det er antatt at det rekvireres et betydelig antall bildediagnostiske undersøkelser ved muskel-
skjelettlidelser i allmennpraksis som ikke får klinisk betydning. De samlede utgiftene i Norge
til slike undersøkelser har steget kraftig de siste årene, ikke minst som følge av økt
tilgjengelighet til MR undersøkelser.
På oppdrag fra Norsk Forening for Allmennmedisin (NFA), har Referansegruppen for
muskel- skjelettlidelser påtatt seg oppgaven med å samle kunnskap om optimal bruk av
bildediagnostiske undersøkelser ved muskel-skjelettlidelser i allmennpraksis, og utgi dette i et
hefte med konkrete råd og anbefalinger til fastleger.
Anbefalingene er basert på en kombinasjon av ikke-systematisk søk, egen erfaring og
gruppens konsensus. Anbefalingene blir kvalitetssikret i et samarbeid med Norsk
Radiologforening, men er rettet spesifikt mot allmennmedisin. Arbeidet er forventet
ferdigstillet sommeren 2010.
11

Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Erik L Werner (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Satya Sharma,
Jan Robert Grøndahl, Kurt Andreassen, Øystein Holmedal, Pål Kristensen
Giardia-epidemien i Bergen
Prosjektperiode: 2005-2011
Økonomisk støtte fra Allmennmedisinsk forskningsfond og Bergen kommune
Vi regner med at mer enn 2500 mennesker ble smittet under Giardia-epidemien som oppsto
helt uventet i Bergen i år 2004. Vi deltar i flere studier av de smittede, der vi bl.a. undersøker
hvor lang tid det tok før de ble friske. En rekke personer er fortsatt syke. Blant annet er det
fortsatt mange som plages med magesymptomer, og flere opplever en større trettbarhet enn
tidligere. Vi arbeider nå med å undersøke hvilke symptomer pasienter med bekreftet Giardiainfeksjon
var plaget av 3 år etter epidemien, og vi sammenlikner funnene med en
kontrollgruppe. Vi arbeider med to artikler fra dette materialet.
Vi har publisert fire artikler etter epidemien. En artikkel om diagnostiske prosesser blant leger
som var i kontakt med Giardia-pasienter før epidemien ble kjent, to artikler basert på
symptomer hos pasientene to år etter utbruddet og en artikkel som beskriver epidemien i
allmennpraksis. Ytterligere en artikkel er godkjent fra allmennpraksis-studien.
Vi arbeider nå med å utvide studien med trygde-data. Videre planlegger vi 6-års oppfølging
av pasienter og kontrollgruppe. Studiene er samarbeidsprosjekter med Institutt for
indremedisin ved UiB og Haukeland Universitetssykehus.
Personer som deltar i prosjektet:
Prosjektleder Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Knut-Arne
Wensaas (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Nina Langeland (UiB, Haukeland
Universitetssykehus), Kristine Mørch (Haukeland Universitetssykehus), Kurt Hanevik
(Haukeland Universitetssykehus), Gunnhild Hunskår (UiB)
Publikasjoner i 2009:
Mørch K, Hanevik K, Rortveit G, Wensaas K-A, Langeland N. High rate of fatigue and
abdominal symptoms two years after an outbreak of giardiasis. Trans R Soc Trop Med Hyg
2009;103:530-2
Wensaas K-A, Langeland N, Rortveit G. Prevalence of recurring symptoms after infection
with Giardia lamblia in a non-endemic area. Scand J Prim Health Care 2009; 27:12-7
Mørch K, Hanevik K, Rortveit G, Wensaas K-A, Eide GE, Hausken T, Langeland N. Risk
factors for fatigue and abdominal symptoms and fatigue two years after Giardia lamblia
infection. BMC Infectious Diseases 2009;9:206
12

Impetigo i allmennpraksis – en oppfølgingsstudie
Prosjektperiode: 2001-2012
Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsfond og NORM
Brennkopper (impetigo) er en vanlig infeksjonssykdom i huden. Det oppstår epidemier med
jevne mellomrom, men man vet lite om forekomsten i befolkninger over tid. Studien er et
samarbeidsprosjekt med kommunelegetjenesten i Austevoll, en øygruppe med nesten 4500
mennesker. Vi har registrert forekomsten av brennkopper i Austevoll i 8 år. Ved hjelp av
statistiske metoder har vi påvist tre epidemier, alle fant sted på sensommeren. I
epidemiperioder var gule stafylokokker, S. aureus, årsak til infeksjonen i signifikant flere
tilfeller enn i perioder uten epidemi, og bakterien var også tydelig mer motstandsdyktig mot
fusidinsyre under epidemier. Vi har nå utvidet studien til å undersøke bakteriestammene ikke
bare bakteriologisk med resistensmønster, men også med hensyn til genetiske faktorer. Dette
vil gi muligheter for å sammenlikne bakteriene med de som forårsaker impetigo i andre
geografiske områder, og se på endringer i stammene over tid. To artikler er publisert fra denne
studien. Vi er nå i ferd med å få resultater fra de genteknologiske analysene.
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Uni helse), Sverre
Rørtveit (Austevoll kommune, UiB), Nina Langeland (UiB og Haukeland
universitetssykehus), Dag Harald Skutlaberg (Haukeland universitetssykehus)
Genital descens – forekomst, risikofaktorer og symptomer
Prosjektperiode: 2006-2010
Økonomisk støtte fra Norges forskningsråd
”Fremfall” eller ”nedsunken livmor” er en tilstand som rammer mange kvinner, men det er
stor diskusjon i forskningsmiljøene om når dette skal regnes som normalt og når det bør
betraktes som en tilstand som kan trenge behandling. I et samarbeidsprosjekt med
gynekologer, epidemiologer og statistikere ved University of California, San Francisco, har vi
dokumentert at ca. 6% av middelaldrende kvinner i en populasjon av forskjellig etnisitet
opplever symptomer på denne tilstanden, men bare halvparten av disse kvinnene opplevde
symptomene som plagsomme. Kvinner av afro-amerikansk bakgrunn hadde mindre risiko for
å få descens enn hvite kvinner. En videreføring av dette prosjektet dreier seg om
sammenhenger mellom urinlekkasje, anal lekkasje og descens både i forekomst og med
hensyn til risikofaktorer. To artikler er publisert fra dette prosjektet, en tredje er godkjent for
publikasjon.
Personer som deltar i dette prosjektet:
Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Jeanette S. Brown (UCSF),
David H Thom (UCSF), Stephen Van Den Eeden (Kaiser Permanente), Jeanette M Creasman
(UCSF), Leslee L Subak (UCSF), Eric Vittinghoff (UCSF), Emily Whitcomb (UCSD)
13

Publikasjon i 2009:
Whitcomb EL, Rortveit G, Brown JS, Creasman JM, Thom DH, Van Den Eeden SK, Subak
LL. Racial differences in pelvic organ prolapse. Obstet Gynecol 2009;114:1271-7
Urinlekkasje i svangerskap og etter fødsel
Prosjektperiode: 2006-2010
Økonomisk støtte fra Helse Vest og Norges forskningsråd
Kvinner er utsatt for å få urinlekkasje i og etter svangerskap. I denne studien gjør vi bruk av
data fra over 40000 kvinner i den norske Mor- og barn-studien og Medisinsk fødselsregister.
Vi har vist at over halvparten av de gravide har urinlekkasje i svangerskapet i en artikkel fra
dette prosjektet. Tidligere har forskningsgruppen vist at vaginal fødsel er assosiert med mer
urinlekkasje senere i livet, men det er mye som tyder på at urinlekkasje i svangerskapet, altså
før fødselen, også spiller en vesentlig rolle for senere inkontinens. I en artikkel fra 2009
undersøker vi om kvinner som får lekkasje i svangerskapet har større risiko for inkontinens
senere, og vi ser nærmere på sammenhengen mellom urinlekkasje i svangerskapet og
fødselsmetode (keisersnitt eller vanlig vaginal fødsel). Det er første gang dette har vært gjort i
en så stor, prospektiv studie. Vi analyserer nå effekter av vektøkning i forskjellige perioder av
svangerskapet, og effekt på inkontinens etter fødselen.
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Steinar Hunskår (UiB), Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni
helse), Stian L. Wesnes (UiB), Kari Bø (Norges Idrettshøgskole)
Publikasjon i 2009:
Wesnes SL, Hunskaar S, Bø K, Rortveit G. The effect of urinary incontinence status during
pregnancy and delivery mode on urinary incontinence post partum. A cohort study. BJOG
2009;116:700-7
Hjelpesøkningsatferd i primærhelsetjenesten ved urinlekkasje
Prosjektperiode: 2008-2012
Det søkes økonomisk støtte for prosjektet
Dette er et prosjekt der det vil bli brukt data fra flere store registerstudier i Norge (HUNT,
HUSK) og i USA(RRISK) for å studere kvinners bruk av primærlege for å få hjelp ved
urinlekkasje. En systematisk oversiktsartikkel er også planlagt som del av dette prosjektet.
Prosjektet mangler økonomisk støtte. I tillegg har PhD-kandidaten vært i fødselspermisjon, så
dette prosjektet har hatt begrenset fremdrift siste år. Prosjektet er del av et internasjonalt
samarbeid.
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Steinar Hunskår (UiB), Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni
helse), Anne Kvie Sande (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), David Thom
14

(University of California, San Francisco), Maire O’Donnell (Department of General Practice,
University of Galloway, Ireland)
Fastflu – influensa i allmennpraksis
Prosjektperiode: 2009-2012
Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU) v/ Norsk forening for
allmennmedisin, Helsedirektoratet
Dette er en pasientundersøkelse om forløp, risikofaktorer og forekomst av komplikasjoner i
forbindelse med influensa-pandemien med A/H1N1-viruset høsten 2009. Lite er kjent om
risikofaktorer og komplikasjoner av viruset. Epidemien ble i utstrakt grad håndtert i
allmennpraksis, og det er fra pasienter i denne delen av helsetjenesten at vi kan få kunnskap
om forløp, risikofaktorer og forekomst av komplikasjoner. Dette er viktig kunnskap både for
klinikere og helsetjenesteplanleggere. Kunnskap om dette og om holdninger til forebyggende
tiltak er også av stor betydning for å kunne arbeide systematisk med forebygging i forhold til
både denne og senere epidemier. Vi har undersøkt influensa-sykdommen med utgangspunkt i
fastlegers pasienter og pasienter som henvender seg til legevaktene. Hoveddelen av studien er
en spørreskjemaundersøkelse som går ut til pasienter 2-3 uker etter gjennomgått influensa via
fastleger i fem kommuner. Pasientene spørres om symptomer under sykdommen, behandling,
forebyggende tiltak, risikofaktorer og bruk av helsetjenesten. Et utvalg som via
spørreskjemaet samtykker til dette, ble spurt om å avgi en blodprøve for å teste om de virkelig
hadde hatt influensa, og i så fall hvilken type.
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Kristian
Simonsen (AFU-stipend), Sverre Rørtveit (Austevoll kommune), Knut-Arne Wensaas
(Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Steinar Hunskår (UiB og Nasjonalt
kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni helse)
Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) i teori og praksis
Prosjektperiode: 2007 -
Økonomisk støtte fra Helsedirektoratet og Eckbos legater
Langvarig og uttalt uforklarlig utmattelse kan lede til betydelig funksjonstap. Betegnelsen
’kronisk utmattelsessyndrom’ eller Chronic Fatigue Syndrome (CFS) brukes om denne
tilstanden når andre aktuelle forklaringer er utelukket. Foruten energisvikt opptrer kognitive
problemer, overfølsomhet for sanseinntrykk, svimmelhet, smerter, hodepine, sår hals, hovne
lymfeknuter, søvnforstyrrelser, feberfølelse, vekslende varme- og kuldefølelse, blekhet,
hjertebank, ortostatisk intoleranse eller fordøyelsesproblemer.
Forskernettverket ’CFS i teori og praksis’ består av 8 erfarne forskere fra pediatri, psykiatri,
fysioterapi, allmennmedisin, infeksjonsmedisin, mestringspsykologi og tradisjonell kinesisk
medisin. Nettverksmedlemmene har pågående og planlagte prosjekter om kronisk
utmattelsessyndrom (CFS). Nettverkets formål er å utvikle kunnskap som kan bidra til bedre
15

forståelse av CFS, som i sin tur kan motvirke fordommer i samfunnet og helsevesenet og
avklare hva slags hjelp som er god hjelp til denne pasientgruppen.
Personer som deltar i dette prosjektet:
Kirsti Malterud - prosjektleder (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Terje Alræk
(NAFKAM, Universitetet i Tromsø), Hege R. Eriksen (Uni helse), Nina Langeland
(Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus), Lillebeth Larun (Allmennmedisinsk
forskningsenhet, Uni helse), Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse),
Bjarte Stubhaug (Helse Vest).
Publikasjoner i 2009:
Wyller VB, Eriksen HR, Malterud K. Can sustained arousal explain Chronic fatigue
syndrome? Behav Brain Funct 2009, 5:10 (23 February 2009).
Kronisk utmattelsessyndrom - fra erfaring til kunnskap
Prosjektperiode: 2008-2010
Økonomisk støtte 2008: Helsedirektoratet
Symptombildet hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome –
CFS) domineres av en omfattende utmattelse eller energisvikt som forverres av anstrengelser
og ikke lindres av hvile. Behandlingstilbudet til CFS -pasienter er utilstrekkelig, og pasientene
forteller om identitetskriser, skyldfølelse og dårlig helsehjelp. Det er behov for økt kunnskap
om tilstanden i forhold til diagnose, behandling og sykdomsforløp. Innsikt i
pasientperspektiver er avgjørende for å kunne etablere en felles forståelse av tilstanden og hva
som kan være til nytte for pasienten. Dette prosjektet er et phd-arbeid for Lillebeth Larun. Det
overordnede målet er å bidra til bedre helsetjenester for pasienter med CFS. Første delprosjekt
omfatter en systematisk gjennomgang og syntese av kvalitative studier (metaetnografi) om
erfaringer og holdninger hos pasienter og leger angående symptombelastning, diagnostikk og
behandling ved CFS. Med dette som utgangspunkt har vi gjennomført andre delprosjekt med
fokusgruppeintervjuer om betingelser for hvorvidt fysisk aktivitet kan bli til gode eller dårlige
erfaringer for CFS-pasienter. I siste delprosjekt holder vi på å kartlegge effekten av tilpasset
treningsbehandling ved å skrive en Cochrane-oversikt basert på individuelle pasientdata
(IPD). Til sammen vil dette gi et utgangspunkt for videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for
tilpasset treningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom.
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Kirsti Malterud, Lillebeth Larun (begge Allmennmedisinsk forskningsenhet,
Unifob helse).
Bedre helse for lesbiske kvinner
Prosjektperiode: 2007 – 2010
Økonomisk støtte fra Allmennmedisinsk forskningsfond
16

Prosjektet er et ph.d-arbeid for Mari Bjørkman og det overordnete mål er å bidra til bedre
helsetjenester for lesbiske kvinner. Vi ønsker å belyse følgende problemstillinger:
• Hva betyr det for lesbiske kvinner at allmennlegen kjenner deres seksuelle orientering?
• Hva slags erfaringer knyttet til seksuell orientering har norske lesbiske kvinner i møtet
med helsevesenet?
• Hva slags strategier bruker lesbiske kvinner for å mestre utfordringer de møter i
hverdagen som følge av sin seksuelle orientering?
Å være lesbisk i møtet med helsevesenet byr på spesielle utfordringer for kvinnen. Ved hvert
møte med en lege eller annen behandler må hun bestemme seg for om hun vil fortelle at hun
er lesbisk eller ikke. Hvis hun forteller det, risikerer hun å bli møtt av en negativ holdning hos
behandleren. Hvis hun ikke forteller det, risikerer hun å bli sett om en annen enn den hun er,
og det blir vanskelig for henne å ordlegge seg. Vi vet generelt lite om forholdene for lesbiske
pasienter i Skandinavia ettersom det aller meste av eksisterende forskning er utført i Nord-
Amerika. Prosjektet vil også utforske lesbiske kvinners erfaringer med å mestre situasjoner
som er vanskelige fordi de er lesbiske. Målet er å lære av gode opplevelser.
Dette er en kvalitativ studie, der vi etterspør historier med erfaringer omkring våre
problemstillinger. Forskning på en marginalisert minoritetsgruppe som lesbiske kvinner reiser
mange viktige metodologiske utfordringer, blant flere momenter er det vanskelig å rekruttere
informanter til forskning pga frykt for stigmatisering. Data i delprosjekt 2 og 3 er samlet inn
via internett. Delprosjekt 1 bygger på et fokusgruppeintervju.
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Kirsti Malterud, Mari Bjørkman (begge Allmennmedisinsk forskningsenhet,
Unifob helse)
Publikasjoner i 2009:
Malterud K, Bjorkman M, Flatval M, Ohnstad A, Thesen J, Rortveit G. Epidemiological
research on marginalized groups implies major validity challenges; lesbian health as an
example. J Clin Epidemiol 2009; 62: 703-10.
Flatval M, Malterud K. Helsefremmende erfaringer hos lesbiske kvinner. Tidsskr Nor
Legeforen 2009; 129; 2476-8.
Bjorkman M, Malterud K. Lesbian women’s experiences with health care: A qualitative
study. Scand J Prim Health Care 2009;27:238–243.
Kampen mot overvekt – mellom folkehelse og marginalisering
Prosjektperiode: 2007 -2009
Økonomisk støtte fra Helse og rehabilitering v/ LHL
Den norske befolkningen er blitt gradvis tyngre de siste tiårene, og mer enn halvparten har et
aktivitetsnivå som er lavere enn anbefalt. Kulturelle normer farger måten overvekt og
kampanjene mot overvekt forstås på. Men den overvektige oppfyller ikke kulturens krav til
måtehold og disiplin og løper en høy risiko for stigmatisering. Hva skjer med kroppsbildet,
selvforståelsen og verdigheten hos mennesker som ikke oppfyller medisinske og kulturelle
17

idealer om helse, normalitet og vekt? Hvordan påvirker slike marginaliseringsmekanismer
menneskers evne til håndtering av egen helse og sykdom? Kan et salutogenetisk og
ressursorientert perspektiv bidra til innsikt og handlingsvalg som kan motvirke
marginalisering og styrke helsen hos den som er overvektig?
I dette prosjektet ønsker vi å utforske medisinske og kulturelle betingelser for utvikling av
kunnskapsbaserte og frigjørende folkehelsestrategier i forhold til fedme på norsk. Hva vet vi
om forekomst og fordeling av fedme i den norske befolkningen? Hvilken rolle spiller
kulturens syn på overvekt for identitet og endringsmuligheter hos den enkelte? Hva skal til for
at erfaringer fra et liv med overvekt kan omsettes til selvforståelse og handlemåter som
styrker helsen for den enkelte? Og hvordan kan allmennlegen best bidra til å fremme slike
livsprosjekter?
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Kirsti Malterud, Kjersti Ulriksen (begge Allmennmedisinsk forskningsenhet,
Unifob helse)
Publikasjoner i 2009:
Malterud K, Tonstad S. Preventing obesity: Challenges and pitfalls for health promotion.
Patient Educ Couns. 2009; 76: 254–9.
Malterud K, Ulriksen K. “Norwegians fear fatness more than anything else”. A qualitative
study of normative newspaper messages on obesity and health. Patient Educ Couns. 2009
[Epub ahead of print]
Sykefraværsoppfølging i Norge 2009 - Raskere tilbake
Prosjektperiode: 2009-2010
Økonomisk støtte: Helsedirektoratet
Vellykket sykefraværsarbeid forutsetter at de forskjellige aktørene samhandler for å bidra best
mulig til at en sykmeldt arbeidstaker kommer tilbake i arbeid.
Myndighetene ønsket kunnskap om hva som fremmer og hemmer slik samhandling
og dialog. Med oppdrag fra Helsedirektoratet har Uni helse gjennomført en studie om forhold
som kan fremme aktiv sykefraværsoppfølging, med særlig fokus på betydningen av
virkemidlene i Raskere tilbake-ordningen. Hensikten var å utvikle kunnskap om
forutsetninger for å komme i gang med aktivitet tidlig i sykefraværsperioden. Studien skulle
samle erfaringer ved bruk av ulike virkemidler, beskrive forhold som kan hemme eller
fremmer sykefraværsarbeidet og undersøke ”hvor skoen trykker”. I tråd med oppdragsgivers
forutsetninger ble datainnsamling gjennomført ved hjelp av gruppeintervjuer i hver
helseregion med aktørene i sykefraværsordningen i september 2009. Analyse og
rapportskriving har pågått høsten 2009.
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Holger Ursin (Uni helse), Silje Meland (Uni helse), Kirsti Malterud
(Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse)
18

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) i allmennpraksis
- En undervisningsvideo
Prosjektperiode 2009-2020
Økonomisk støtte: Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet
Pasienter med medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS), som fibromyalgi, kronisk
utmattelsessyndrom eller irritabel tarm, trenger faglig forsvarlig helsehjelp og langvarig
oppfølging fra allmennlegen. I lege-pasient-forholdet oppstår mange utfordringer, særlig
angående felles forståelse av sykdomsmekanismer og diagnostikk, behandling og
rehabilitering. Nyere forskning gir godt grunnlag for forståelse av utvikling og vedlikehold av
symptomer, og det finnes kunnskapsbasert dokumentasjon på hvordan sykdomsbelastningen
kan endres. Vi vil lage en undervisningsvideo for allmennleger som kan bidra til bedre
forståelse av sykdomsmekanismene og kvalitetssikre kunnskapsbasert praksis. Videoen tar
utgangspunkt i 3-4 cases presentert som konsultasjoner med allmennlege og
pasient/skuespiller, der vi vil vise muligheter for mestring av de vanligste utfordringene.
Gruppediskusjoner integreres i opplegget, som dermed kan bli interaktivt samtidig som det
ikke krever ekspertledelse.
Personer som deltar i dette prosjektet: Kirsti Malterud (prosjektleder) (Allmennmedisinsk
forskningsenhet, Unifob helse) , Peter Prydz (Dnlf)
Styrking av pasientens handlingsevne gjennom lege-pasientforholdet.
En studie av normative overveielser i konsultasjonen
Prosjektperiode: 2006 – 2012
Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsfond
Allmennpraktikere opplever det som en stor utfordring å stimulere pasienter til å gjennomføre
livsstilsendringer for å forebygge og behandle sykdom. Tradisjonell informasjon om
risikofaktorer og behandling er viktig, men for at endringen skal bli gjennomført må
beslutningen også være forankret i pasientens identitet, tilhørighet og livsmål. Forforståelsen i
dette prosjektet er at allmennpraktikeren kan bidra til denne forankringen gjennom en etisk
refleksjon sammen med pasienten. Habermas teori om kommunikativ handling, der
verdimessige overveielser inngår, brukes som teoretisk rammeverk for prosjektet. I den
teoretiske delen av prosjektet presenteres denne teorien sammen med nødvendige tilpasninger
til konsultasjonen. I den praktiske delen av prosjektet er det tatt lydopptak av 15
konsultasjoner i allmennpraksis angående livsstilsendringer med påfølgende intervju av
pasient og lege. Pasienten er intervjuet på nytt etter 3 måneder. Intervjuspørsmålene er styrt
av Habermas’ teori og av fokus på ressursmobilisering. Det empiriske materialet er analysert
kvalitativt og resultatene skal presenteres to artikler. Prosjektet skal lede til en PhD-grad for
Liv T. Walseth.
Personer som deltar i dette prosjektet:
Prosjektleder Edvin Schei (Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen), Liv Tveit
19

Walseth (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Marit Skivenes (Institutt for
utdanning og helse, Universitetet i Bergen)
20

Publikasjoner 2009
A. Vitenskapelige artikler i fagfellevurderte tidsskrift
Bjørkman M, Malterud K. Lesbian women's experiences with health care: A qualitative
study. Scandinavian Journal of Primary Health Care 2009;27: 238-243.
Kjosavik SR, Ruths S, Hunskår S. Psychotropic drug use in the Norwegian general
population in 2005: data from the Norwegian Prescription Database
Pharmacoepidemiol Drug Saf 2009; 18: 572-578.
Flatval M, Malterud K. Helsefremmende erfaringer hos lesbiske. Tidsskrift for Den norske
legeforening 2009;129: 2476-8.
Stige B, Malterud K, Midtgarden T. Toward an agenda for evaluation of qualitative
research. Qualitative Health Research 2009; 19:1504-1516.
Nielsen KDB, Dyhr L, Lauritzen T, Malterud K.“Couldn’t you have done just as well
without the screening?” A qualitative study of benefits from screening as perceived by people
without a high cardiovascular risk score. Scand J Prim Health Care 2009; 27: 111-6.
Schaufel MA, Nordrehaug JE, Malterud K. "So you think I’ll survive?": a qualitative study
about doctor-patient dialogues preceding high-risk cardiac surgery or intervention. Heart
2009; 95: 1245-9.
Malterud K, Tonstad S. Preventing obesity: Challenges and pitfalls for health promotion.
Patient Educ Couns 2009;76: 254-9.
Malterud K, Bjørkman M, Flatval M, Ohnstad A, Thesen J, Rørtveit G. Epidemiological
research on marginalized groups implies major validity challenges; lesbian health as an
example. J Clin Epidemiol 2009;62: 703-710.
Malterud K, Fredriksen L, Gjerde MH. When and why can doctors' vulnerability benefit
patients? A focus group study from general practice.
Scandinavian Journal of Primary Health Care 2009; 27: 85-90.
Alræk T, Malterud K. Acupuncture for Menopausal Hot Flashes: A Qualitative Study About
Patient Experiences. The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2009; 15:153-
158.
Holge-Hazelton B, Malterud K. Gender in medicine — does it matter?
Scandinavian Journal of Public Health 2009; 37: 139-45.
Wyller VB, Eriksen HR, Malterud K. Can sustained arousal explain Chronic fatigue
syndrome? Behaviour and Brain Function 2009; 23:5:10.
Kersten H, Ruths S, Wyller TB. Farmakoterapi i sykehjem. Tidsskrift for Den norske
legeforening 2009; 129:1732-1735.
21

Mørch K, Hanevik K, Rørtveit G, Wensaas K-A, Langeland N. High rate of fatigue and
abdominal symptoms two years after an outbreak of giardiasis.
Trans R Soc Trop Med Hyg. 2009;103(5):530-2.
Whitcomb EL, Rørtveit G, Brown JS, Creasman JM, Thom DH, Van den Eeden SK, Subak
LL. Racial differences in pelvic organ prolapse. Obstetrics & Gynecology, 2009;114: 1271-7.
Wesnes SL, Hunskår S, Bø K, Rortveit G. The effect of urinary incontinence status during
pregnancy and delivery mode on incontinence postpartum. A cohort study. BJOG 2009;116:
700-7.
Mørch K, Hanevik K, Rortveit G, Wensaas K-A, Eide GE, Hausken T, Langeland N.
Severity of Giardia infection associated with post-infectious fatigue and abdominal symptoms
two years after. BMC Infectious Diseases 2009; 9:206.
Wensaas K-A, Langeland N, Rørtveit G. Prevalence of recurring symptoms after infection
with Giardia lamblia in a non-endemic area. Scand J Prim Health Care 2009; 27(1):12-7.
Werner EL, Gross DP. The effects of a media campaign on beliefs and utilization of imaging
examinations in Norwegian patients with low back pain. Norsk Epidemiologi 2009; 73-78.
Werner EL, Côté P. Low back pain and determinants of sickness absence. The European
Journal of General Practice 2009; 15:74-79.
B. Andre publikasjoner (lederartikler, kronikker, bokkapitler etc)
Rørtveit G, Staff A, Schem B-C, Busund L-T, Nakken KO, Walstad M, Dale O, Vigen T.
Hva gjør Tidsskriftets redaksjonskomite? (leder) Tidsskr Nor Legeforen 2009;129:175
Frich JC, Malterud K. Betraktninger fra frontlinjen. Tidsskrift for Den norske legeforening,
,2009;129:2670-1.
Payne C, Brown J, Castro D, Daneshgari F, Haab F, Igawa Y, Kusek J, Rortveit G, Stothers
M-A, van Kerrebroeck P, Zimmern P. Research. In: Abrams P, Cardozo L, Khoury S, Wein A
(eds). Incontinence. 2009. Pp 1713-1765.
Rørtveit G, Hunskår S. Samhandlingsreformen og universitetene. (leder) Tidsskr Nor
Legeforen 2009;129:1622
Malterud K. Allmennlegekontoret som arena for faglig forsvarlig praksis.
Helsetilsynet, 2009; 81-7., I: Bratland SZ, Lundevall S, eds. Læring av feil og klagesaker.
Malterud K. Kvalitative studier om forebyggelse. I Kamper-Jørgensen F, Almind G, Jensen
BB. Forebyggende sundhedsarbejde. Baggrund. Analyse og teori. Arbejdsmetoder. 5.udgave.
København: Munksgaard, 2009: 189-196.
Reventlow S, Hvas L, Malterud K. När det osynliga i kroppen görs synligt - kvinnors
erfarenheter av bentäthetsmätning. Studentlitteratur, 216-225, 2009
22

Walseth LT. Salutogenese. Utposten 2009, nr.7.
Werner EL. Sykmelding – et gode til besvær? Kronikk i Dagens Medisin 4. nov 2009
Schei E, Rørtveit G, Diaz E. Ny fastlegeordning! Kronikk. Aftenposten januar 2009
AFE Bergen i mediene
(listen er ikke fullstendig)
”Dialogmøte med alle på plass”. Dagens Medisin 30.01.09
Omtale av møte med helseministeren, der AFE Bergen var medarrangør
”Å sykmelde folk med muskel- og skjelettplager er en enkel løsning. Det hjelper sjelden”
Intervju med Erik L Werner i Bergens Tidende 30.03.09
”Fastleger skriver ut åtte av ti psykofarmaka”
Intervju med Svein Kjosavik i Dagens Medisin 16.06.09
”Samhandlingsreformen”
Intervju med Guri Rørtveit i NRK Dagsnytt 19.06.09
”Bør ta opp seksuell legning i konsultasjonen”
Intervju med Mari Bjørkman i Dagens Medisin 22.07.09
”Allmennleger trenger utvikling av kompetanse til nye oppgaver”
Intervju med Guri Rørtveit i Ukeavisen Mandag Morgen 20.08.09
”Kunnskap om riktig medisinering i sykehjem er viktig”
Intervju med Sabine Ruths i TV2 nyhetene 15.10.09
”Inviterer fastlegene med på influensaforskning”
Intervju med Guri Rørtveit i NRK 12.11.09
23

Arrangement, kurs og andre aktiviteter
Forskningsenheten spilte en viktig rolle i planlegging og gjennomføring av Folkehelsedagen
2009, som ble arrangert i Bergen 23.april 2009. Hovedtema var ’Gode strategier i møte med
det vi ikke forstår’. Kirsti Malterud var med i programkomiteen og flere fra
forskningsenheten hadde bidrag.
AFE og forskernettverket ’CFS i teori og praksis’ arrangerte tirsdag 20.oktober 2009 et åpent
dagsseminar om ”Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) - Hva er det og hva gjør vi?” med
professor Peter D White (Barts and the London School of Medicine and Dentistry). Lillebeth
Larun var hovedansvarlig med Kirsti Malterud i programkomiteen
Forskningsenheten var medarrangør av seminar om fastlegenes rolle i samhandlingsreformen
januar 2009, med bl.a. helseminister Bjarne Håkon Hanssen som deltaker. Guri Rørtveit
deltok i arrangementskomiteen.
Forskningsenheten var medarrangør av NFR-konferanse om allmennmedisinsk forskning
oktober 2009. Guri Rørtveit deltok i programkomiteen.
På oppdrag fra Norges forskningsråd var Guri Rørtveit på studietur til Oxford University og
University of Keele i august, sammen med forskningsleder ved AFE Oslo, Jørund Straand.
Formålet var å skape kontakt med sterke allmennmedisinske forskningsmiljøer, og lederne
ved de to engelske instituttene kom begge til NFR-konferansen nevnt over som
foredragsholdere.
Guri Rørtveit og Knut-Arne Wensaas var med på å arrangere seminar om giardia-forskning
på Solstrand i januar 2009.
Guri Rørtveit deltar i et to-årig lederutviklingsprogram i regi av Uni Research, med oppstart
i 2009.
Sabine Ruths deltok 26.02.2009 i et møte med Helsedirektoratet for å drøfte utfordringer i
sykehjemsmedisin.
Forskningsenheten og Institutt for samfunnsmedisinske fag ved UiB arrangerte 03.06.2009 en
idedugnad om sykehjemsforskning, med representanter fra bl.a. universitet, helseforetak,
høyskole og Bergen kommune. Sabine Ruths holdt innlegg om utfordringer i
sykehjemsmedisin.
I regi av NFAs referansegruppe for sykehjemsmedisin var Sabine Ruths på studietur til
Nederland i oktober, Hensikten var å lære om organisering av spesialistutdanning og
forskning i sykehjemsmedisin.
Kurs-aktiviteter
Guri Rørtveit var med på arrangere Emnekurs i allmennmedisinsk forskning i Bergen
september 2009, med flere bidragsytere fra AFE Bergen.
24

Knut-Arne Wensaas og Guri Rørtveit var med på arrangere Grunnkurs D
(allmennmedisinsk forskning) i Bergen oktober 2009, med flere bidragsytere fra AFE Bergen.
Sabine Ruths. Langvarige smertetilstander hos eldre: Medikamentell behandling” på Kurs i
smertebehandling i Bergen, 19.11.2009
Werner EL. Kurs for allmennleger i Oslo (2), Bergen og Tromsø som ledd i
forskningsprosjektet Sykefravær + kurs for allmennleger i Trondheim (Nidaroskongressen),
Sarpsborg (Østfold legeforening) og Kristiansand (Sørlandskongressen).
Larun L. Sårbare symptomer som kunnskapskilde- Kvalitative metoder i allmenn medisinsk
forskning. Emnekurs i allmennmedisinsk forskning 10.09.09.
Larun L. Klinisk emnekurs i aktivitetsmedisin 19.11.2009, Vest Agder legeforening. Er
fysisk aktivitet effektivt ved psykiske lidelser? og Fysisk aktivitet – noe for de med uforklarte
helseplager?
Malterud K. Forskning i mellomrommet mellom fantasi og fakta. PhD-kursus, Humanistisk
Sundhedsforskning SydDansk Universitet 29.-30.01.09.
Malterud K. Forskning i grenseland mellom fantasi og fakta. Kurset ’Sårbare symptomer
som kunnskapskilde – Kvalitative metoder i allmenn medisinsk forskning’, Universitetet i
Bergen. 11.09.2009.
Malterud K. Kvalitetskriterier i kvalitativ forskning. Forskerskolen/Inst. for
samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen, Medkvforsk – Kvalitative forskningsmetoder
09.10.2009.
25

Presentasjoner
Bjørkman M. Lesbiske kvinners erfaringer med helsevesenet. Muntlig presentasjon under
Nidaroskongressen, Trondheim, 22.10.09
Bjørkman M. ’Åpenhet, psysisk og fykisk helse. Noen refleksjoner’ Foredrag på dagseminar
med fokus på livssituasjon, arbeidsliv og åpenhet hos Late Bloomers, en undergruppe i LLH,
21.09.09.
Kjosavik SR, Ruths S, Hunskaar S. Forskrivning av psykofarmaka i Norge. Muntlig
presentasjon under Nidaroskongressen, Trondheim.22 okt 2009.
Larun L. Folkehelsedagen 22.04.2009. Fysisk aktivitet et gode eller onde for pasienter med
kronisk utmattelsessyndrom?
Malterud K. Behandling av CFS i et allmennmedisinsk perspektiv. Seminaret ’Giardia,
irritabel tarm-syndrom og fatigue – er det en sammenheng?’. Universitetet i Bergen, Solstrand
14.01.09.
Malterud K. Nye perspektiver på det vi ikke forstår – Kronisk utmattelsessyndrom som
eksempel. AllmänläkarDagarna Göteborg 28.01.09.
Malterud K. Medisinsk uforklarte helseplager – grensekonflikter i medisinsk teori og praksis.
Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) som eksempel. Seminaret ’Medisinsk uforklarte
helseplager – grensekonflikter i medisinsk teori og praksis?’, Høgskolen i Oslo 04.03.09.
Malterud K. Evaluering av kvalitativ forskning. Phd-kurset ’Kvalitativ metode i klinisk
psykologi, utviklingspsykologi og musikkterapi: refleksivitet, kvalitet, brukerinvolvering og
praksisrelevans’, Forskerskolen i klinisk psykologi og utviklingspsykologi, Universitetet i
Bergen 19.03.09.
Malterud K. Hvordan skrive en god artikkel? Forskningsmøte Radiologisk avdeling/Seksj for
radiologi HUS/Universitetet i Bergen 02.04.09.
Malterud K. Sykdomsmekanismer ved kronisk utmattelsessyndrom. Folkehelsedagen 2009
(Unifob helse/Rokkansenteret), Bergen 23.04.09.
Malterud K. Prioritering i møte med det vi ikke forstår. Medisinsk uforklarte plager og
symptomer som eksempel. Konferansen ’Norsk helsevirkelighet: Hvem faller utenfor –
hvorfor, og hva kan gjøres?”. Seksjon for medisinsk etikk UiO 27.-28.04.09.
Malterud K. Qualitative research methods in theory and practice. 16th Nordic Congress of
General Practice, København 15.mai 2009.
Malterud K. Hvorfor er fedmeforebygging så vanskelig? Unifob helse, Solstrand 27.08.2009.
Ruths S, Husebø B. Forskningssenter for sykehjemsmedisin. Instituttets dag 2009,
13.05.2009
26

Halvorsen KH, Ruths S, Granås AG, Viktil K. Do systematic medication reviews performed
by pharmacists improve overall prescribing quality in nursing homes? Oral presentation. 4th
Nordic Social Pharmacy and Health Services Research Conference, Oslo, June 15-16 2009.
Ruths S. Legemiddelbruk i sykehjem – en pille for hvert ille? Unifob helse, Solstrand
27.08.2009.
Ruths S. Legemiddelrelaterte problem i sykehjem. Geriatrigruppen i Bergen, 15.09.2009
Ruths S, Halvorsen KH, Granås AG, Viktil KK. Drug-related problems in Norwegian nursing
homes. Oral presentation. Wonca Europe 2009 Conferance, Basel, Switzerland, September
16-19 2009.
Ruths S, Abrahamsen Daae BC, Nygaard HA.NT-proBNP in nursing home patients with and
without heart failure. Poster. Wonca Europe 2009 Conferance, Basel, Switzerland, September
16-19 2009.
Halvorsen KH, Ruths S, Granås AG, Viktil K. Legemiddelrelaterte problem i sykehjem - løst
ved tverrfaglig samarbeid. Muntlig presentasjon under Nidaroskongressen 2009, Trondheim,
22. oktober 2009.
Rørtveit G. Hva slags kunnskap trenger vi i allmennmedisin? Innlegg på dialogmøte med
Helse- og omsorgsdepartementet 28.01.09
Rortveit G, Strand R, , Schei E. Complex Systems and Human Complexity. Oral
presentation. Wonca Europe 2009 Conference, Basel, Switzerland, September 16-19 2009
Wesnes SL Rortveit G, Hunskaar S, Bø K. Weight gain in pregnancy and urinary
incontinence. International continence society, San Fransisco 2009
Rørtveit G. Translasjonsforskning – hva kan det bety innenfor allmennmedisin? Foredrag på
NFR-konferansen “Allmennmedisinsk forskning – ut av skyggen” 3. november 2009
Wensaas K-A. Om Giardiaepidemien i Bergen og seinvirkninger i befolkningen. Foredrag
under Fagleg-pedagogisk dag ved Universitetet i Bergen 6. februar 2009.
Wensaas K-A, Langeland N, Hanevik K, Mørch K, Hausken T, Rørtveit G. Økt risiko for
irritabel tarm syndrom, funksjonell dyspepsi og kronisk utmattelse tre år etter et Giardiautbrudd.
Muntlig presentasjon under 36. årsmøte Norsk gastroenterologisk forening,
Lillehammer 8. februar 2009.
Wensaas K-A. Giardia-epidemien – hva har vi lært? Foredrag under ”Folkehelsedagen
2009”, Bergen, 23. april 2009.
Wensaas K-A, Langeland N, Hanevik K, Mørch K, Hausken T, Rortveit G. Increased risk of
irritable bowel syndrome, functional dyspepsia and fatigue three years after an outbreak of
giardiasis. Poster under Digestive Disease Week, Chicago, USA 31.5.2009.
27

Wensaas K-A, Langeland N, Hanevik K, Mørch K, Hausken T, Rortveit G. Fatigue and
Gastrointestinal Disorders Three Years After an Outbreak of Giardiasis. Poster under III
International Giardia and Cryptosporidium Conference, Orvieto, Italia, 11.-15. oktober 2009.
Wensaas K-A, Langeland N, Rortveit G. Persistent gastro-intestinal symptoms after
infection with Giardia lamblia. A one-year follow-up in general practice. Muntlig
presentasjon under III International Giardia and Cryptosporidium Conference, Orvieto, Italia,
11.-15. oktober 2009.
Wensaas K-A, Langeland N, Rørtveit G. Giardiasis-utbruddet i Bergen. En
allmennmedisinsk oppfølgingsstudie. Muntlig presentasjon under Nidaroskongressen 2009,
Trondheim, 22. oktober 2009.
Werner EL, Indahl Aa. Adressing low back pain in the work place: The Active Back Project.
Liberty Mutual Research Institute for Safety, Hopkinton, Boston, MA, USA; June 2009
(invited speaker
Werner EL. Media campaigns; the magic bullet for back pain? – Experiences from Norway.
Toronto Western Hospital University Health Network; Toronto, Canada June 12 2009
(invited speaker)
Werner EL, Storheim K, Løchting I, Grotle M. The COPE LBP trial: Cognitive Patient
Education for low back pain – a cluster randomized controlled trial in primary care. Forum X
International for Primary Care Research on Low-Back-Pain, Harvard School of Public Health,
Boston, MA, USA June, 2009 (poster presentation)
Werner EL, Storheim K, Løchting I, Grotle M. The COPE LBP trial: Cognitive Patient
Education for low back pain – a cluster randomized controlled trial in primary care. Norsk
Forening for Ryggforskning, Oslo, April 2009
28

Verv og nettverk
Guri Rørtveit
Verv:
- Leder for redaksjonskomiteen i Tidsskrift for den norske legeforening
- Faglig medarbeider i Tidsskrift for den norske legeforening
- Leder for valgkomiteen i Norsk forening for allmennmedisin
- Medlem av valgkomiteen for Leger i vitenskapelige stillinger
- Styremedlem i SKOK (Senter for kjønns- og kvinneforskning), UiB
- Medlem av International Consultation on Incontinence, Committee on Research
- Koordinator for Hippokrates (utvekslingsprogram i regi av Wonca Europe)
- Reviewer i en rekke forskjellige tidsskrifter
Nettverk:
- Forskernettverket 'Bergen Giardia Research Group'
- Forskernettverket 'Folkehelse i politikk og praksis'
- Forskernettverket 'Kronisk utmattelsessyndrom i teori og praksis'
Sabine Ruths
Verv:
- Medlem av Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU)
- Varamedlem av Fagrådet for Allmennmedisinsk forskningsfond
- Medlem av Bivirkningsnemnda for Statens legemiddelverk
- Medlem i arbeidsgruppe for De nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i
primærhelsetjenesten
- Arbeidsgruppe Alders- og sykehjemsmedisin som kompetanseområde
- Reviewer i en rekke forskjellige tidsskrifter
Nettverk:
- Norsk forening for farmakoepidemiologi (DURG Norge)
- Forskernettverk Reseptgruppen (leder)
- Forksernettverk Sykehjemsmedisin
Knut-Arne Wensaas
Verv:
- Medlem i Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe i gastroenterologi.
- Medlem i ekspertgruppe ved Kunnskapssenteret for å vurdere kostnadseffektivitet av
alendronat ved behandling av osteoporose?
- Varamedlem Fagrådet for Allmennmedisinsk forskningsfond
Nettverk:
- Forskernettverket 'Bergen Giardia Research Group'
Kirsti Malterud
Verv:
- Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for medisinsk uforklarte plager og
sykdommer (leder)
- Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid (medlem
og nettredaktør)
- Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for lesbiske og homofil helse (medlem)
29

- Reviewer i en rekke forskjellige tidsskrifter
Nettverk:
- Sosial- og helsedirektoratets kompetansenettverk for CFS/ME (medlem)
- Forskernettverket ' Helse og sykdom hos lesbiske kvinner - Et bidrag til
kunnskapsbasert praksis' (leder)
- Forskergruppen 'Kampen mot overvekt - mellom folkehelse og
marginalisering' (leder)
- Forskernettverket 'Kronisk utmattelsessyndrom i teori og praksis' (leder)
- Forskernettverket 'Folkehelse i politikk og praksis' (leder)
Erik L.Werner
Verv:
- Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for muskel- og skjelett-lidelser
- Varamedlem Allmennmedisinsk forskningsutvalg
- Reviever i en rekke forskjellige tidsskrifter
Nettverk:
- FORMI - formidlingsenheten ved Bevegelsesdivisjonen, Ullevål sykehus - en
videreføring av formidlingsenheten i Nasjonalt Ryggnettverk
Lillebeth Larun
Nettverk:
- Deltagelse i Nasjonalt kompetansenettverk for CFS/ME
- Deltagelse i CFS i teori og praksis
Liv Tveit Walseth
Verv:
- Medlem i Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for medisinsk uforklarte
plager og sykdommer
- Nasjonal representant for EGPRN (European General Practitioners Research Network)
- Leder av felles Kurskomite for Aust-Agder og Vest-Agder Legeforening
- Medlem av Vest-Agder legeforenings kollegiale støttegruppe
- Styremedlem i Filosofikafeen i Kristiansand
Svein Reidar Kjosavik
Verv:
- Varamedlem Norsk forening for farmakoepidemiologi, (DURG Norge)
Mari Bjørkman
Verv:
- Leder for Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for lesbisk og homofil helse
Nettverk
- Nettverksgruppa Rosa Kompetanse (medlem i styringsgruppa), Landsforeningen for
lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
- Forskernettverket ' Helse og sykdom hos lesbiske kvinner - Et bidrag til
kunnskapsbasert praksis'.
- Forskernettverket ’Kvalitativ forsknings nettverk’
30