Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
17.10.2009 Slekt i Østfold / Akershus - Ancestors in Østfold / Akershus Side 224<br />
1593-94, mens Torger brukte gården fra senest 1604 til 1635.<br />
Søndre Skrikerud ser ut til å ha vært den eneste av de tre gårdene uten parteiere fra romeriksbygdene. Ola<br />
Tomasen Navestad i Skjeberg står i 1624 oppført med 1 skippund pantegods i Skrikerud, utvilsomt i den søndre<br />
gården. Oppsitterenken Elin eide hele Søndre Skrikerud i 1642, og oppsitteren Ola i 1647.<br />
Også Lille Skrikerud ser på tidlig 1600-tall ut til å ha vært i romeriksbønders eie. Amund brukte gården i<br />
1593-94, mens gården lå øde i 1604. Kjell var oppsitter fra senest 1612 til 1628. Tore var her i 1632, og Per i<br />
1637 (han skattet samme år for 10 lispund i Heiestad i Spydeberg). Torkjell bodde her fra senest 1639 til sin død<br />
omkring 1660.<br />
Biørn Amundsen på Nordre Skrikerud var utvilsomt sønn til Amund Halvorsrud i Aurskog som i 1615 bl. a. eide<br />
12½ lispund i Nordre Skrikerud og 5 lispund i Sylliås i Enebakk. Begge disse gårdsparter kom senere i Biørns eie,<br />
noe som vanskelig kan forklares med annet enn arv.<br />
Biørn er første gang oppført som bruker av Nordre Skrikerud i 1636, og han skattet da som leilending. Året etter<br />
oppga han at han eide 1 skippund i sin gård. Han var da trolig nygift, siden hans eldste datter Mari etter alt å<br />
dømme var født omkring 1638. På dette tidspunkt må han ha vært nærmere 40 år gammel, men det er ikke noe som<br />
tyder på at han hadde vært gift tidligere eller hadde drevet en annen gård.<br />
Mari ble viet allerede i juli 1657 i Trøgstad med Einar Amundsen, og den første tiden brukte de Asgjerrud i<br />
Tosebygda sørvest for Øyeren. Under en åstedssak i november 1714 opplyste hun at hun bodde på Jorud, var 78 år<br />
gammel og barnefødt på Nordre Skrikerud. Hun hadde vært hjemme i 19 år inntil hun ble gift. Prosessen fant sted<br />
fordi Per Brynildsen på Riser mente at folk fra Skrikerud hadde hogt i hans skog. Per fremla en seksmannsdom<br />
«daterit fredagen nest effter Korsmisse Om vaaren<br />
det 15 aar effter Koning Haagens Regierings Anfang i Norge»<br />
om grensedelet mellom Ruken, Riser og Skrikerud-gårdene. Dommen må ha vært avsagt i 1358 under Håkon VI<br />
Magnusson. Per Riser innga også et gammelt provsbrev<br />
«daterit 25ve Aar effter Koning Eriks antredelse»,<br />
hvor Siri Skrikerud bekreftet at hun ikke hadde rett til hogst eller havn i Riserskogen, et brev som må ha vært utgitt<br />
i 1414 i Erik av Pommerns regjeringstid. Også en seksmannsdom av 25.10.1625 mellom Torper i Hærland og<br />
Langsætter i Trøgstad ble fremlagt. Mari vitnet om at de tre Skrikerud-gårdene hadde hatt sameie, men hun viste<br />
ikke om det hadde gått noe grensedele mot Riser. Da Mari i mai 1720 døde hos sønnen Gulbrand Einarsen på<br />
Trollerud i Eidsberg, ble hennes alder oppgitt til hele 96 år, men dette var en betydelig overdrivelse. Mari hadde<br />
barnefødsler på Asgjerrud og Lier i Trøgstad mellom 1659 og 1680.<br />
I 1640 skattet Biørn også for 6 lispund i ødegården Jorud i Trøgstad.<br />
Ifølge skattematrikkelen for 1647 eide han 1 skippund 3 lispund i Nordre Skrikerud:<br />
«Biørnn Schrigerudt 23 lispund.<br />
Olluff Harcherud i Orschoug 4½ lispund.<br />
Byger bunden selff».<br />
Han betaler 7 dr. i skatt.<br />
Biørn eide i 1647 også 5 lispund i Sylliås i Enebakk, samme part som Amund Halvorsrud hadde skattet for i 1615.<br />
Oluf Harkerud i Aurskog eide 4½ lispund i Nordre Skrikerud. Hans sambygding, Frans Gunnildsen, hadde hatt<br />
en tilsvarende part på 4½ lispund i Nordre Skrikerud fra 1634 til 1642. Oluf Harkerud overtok senere en del av<br />
Gunnildrud, og trolig også Frans' part i Nordre Skrikerud. Det var imidlertid to panteparter i Nordre Skrikerud, som<br />
hver utgjorde 4½ lispund.<br />
Bjørn tilpantet seg 01.03.1647 og 05.03.1648 to parter i Nordre Skrikerud, hver på 4½ lispund. Motpartens navn<br />
er ikke oppgitt, men brevene ble undertegnet på en Berger-gård. Den sistnevnte panteparten var nok den som Oluf<br />
Harkerud hadde hatt i 1647.<br />
Transaksjonene ble oppgitt under en sak i 1666 mot fiskalen Jakob Bertelsen. Bjørns søster, Berte Amundsdatter,<br />
bodde fra midten av 1640-årene på Nordre Berger i Aurskog, og de to pantebrevene var muligens blitt utstedt der.<br />
Krabbekrigen brøt ut i 1657, og førte til nye påkjenninger for den sterkt utsatte befolkningen i grensestrøkene.<br />
Av skattelistene frem til 1660 ser vi at mange bønder i Trøgstad var forarmet, men Biørn Skrikerud betalte alltid<br />
fullt skattebeløp. Han hadde likevel sine tunge stunder med øvrigheten.<br />
I juni 1666 ble det etter stattholderens befaling holdt ekstrating i Eidsberg, hvor fiskalen Jakob Bertelsen måtte<br />
levere tilbake en rekke odelsbrev han hadde tatt beslag i. Flere bønder i Eidsberg og Trøgstad var blitt tvunget til å<br />
gi penger, men Jakob svarte at disse var «Ahnammet och der for giort Kongl: Mayt: Regenschab». Biørn hevdet at<br />
Jakob hadde fått fire riksdaler av ham for et gammelt brev som ikke hadde vært tinglyst. Han hadde måttet låne<br />
pengene av fogden Jens Biering, og hadde levert dem til Jakob. Fiskalen gikk til motangrep, og svarte «at Biørn<br />
schrigerød der wdj schall haffue løyet Indtill hand det beuiser». Saken kunne ikke avgjøres der og da, og måtte<br />
gjenopptas to måneder senere på Jakobs eget verneting i Råde, hvor generalfiskalen forsvarte ham varmt. Saken<br />
endte med forlik mellom Jakob og fogden Henrik Sørensen, som hadde vært offentlig anklager.<br />
I mars 1667 ble Biørns to pantebrev fra 1647 og 1648 på partene i Nordre Skrikerud opplest på tinget. Trolig<br />
var det ett av disse brevene eller begge som var årsaken til uenigheten mellom Biørn og fiskalen.<br />
Landkommisjonens «Jordebog» fra 1661 viser:
Change language