Østfoldslekt

17.10.2009 Slekt i Østfold / Akershus - Ancestors in Østfold / Akershus Side 336
Penge - 3 skilling
Så var det krig igjen, denne gang med Sverige, 1643-45. Den ble kalt Hannibelsfeiden i Norge etter Kongens
svigersønn, Hannibal Sehested, som dengang var stattholder i Norge, og som ledet krigen. Det var denne krig som
endte så ulykkelig for Norge da vi ved freden i Brømsebro mistet Jemteland og Herjedalen. Skattene steg til det
enorme. Nye kom til, f.eks. Rosstjenesten eller Rytterskatten, den var av de mere følelige. For Willums
vedkommende utgjorde den 5½ dlr. 1 ort 3 sk. i 1643, men 12½ dlr. i 1644. Dertil kom Landsskatten, som både i
1643 og 1644 vaar 12 dlr. 1 ort 3 sk. Så alle de skatter vi kjenner fra før, dertil Knekteskatt eller Krudtpenge, Skatt
til Rigens serdeles Nødtørft, og som toppen på det hele 12 dalers-kontributionen, som dog i 1647 ble nedsatt til det
halve. Utallige bønder måtte i disse år gå fra gård og grunn, og mye jord byttet eier. Willum eier en kort tid gården
Roe eller Raade i Raade, men skiller seg snart med den igjen. Den var på ½ skippund.
Koppskatten i 1645 viser for
«Thune, Aabøyde, Wembe och Hualløer Skibbrede, Schibtued Sogenn»:
Willum Schoug - 4 [personer]».
Det har hele tiden vært et åpent spørsmål hvem som eide det andre skippund i Skog. For Willum eide kun
halvparten, og hans far Asgaut likeså. Men i 1647 leser vi i luten over 6-daler-kontributionsskatten:
«Willumb Schough Schylder til Jachob Berigh i Rachastad soegnn 1 pund,
1 pund Eiger bundenn Selff 6 daler.»
Han betaler 6 dr. i skatt.
Men Willum eier fremdeles Begbye i Borge, som skyldte 6 tønder korn, Breche i Quill sogn (Sverige) 6 tønder,
Røed i Skiptvet ½ skippund med bøxel, Riug i Skiptvet 15 lispd. med bøxel, Heller i Askim 4 lisp., med bøxel,
Kolstad i Askim 3 lisp. og Lobsgaard i Ingedal ½ lisp., begge uten bøxel, Agerøen på Hvaler 1½ hud med bøxel,
og Roelstad i Såner 6 lispd. salt uten bøxel. Men så endelig, i 1648-49 finner vi Willum som eier av hele gården
Skog, 2 skippund med bøxel og herlighet. Willum må ha vært ved usedvanlig god økonomisk makt, siden han i
disse år, da skatteflåeriet florerte på alle hold, var i stand til å ta et slikt løft som å løse til seg halve Skog. I dette
år er hans samlede inntekter 16½ dlr. 1 ort 10 sk. i landsskyld av de mange eiendommer, men derav må han ut med
det halve i Rytterskatt. I de følgende år går riktignok denne skatten ned til omkring det halve, men det er en rekke
andre skatter, tildels meget krevende. Det er stadig uoverensstemmelser og rivalisering mellom Tvillingrikenes og
Sveriges konger, og selvfølgelig gikk det ut over folket. Enten rustet Kongen til krig, eller det var krig - som oftest
med negativt resultat for Danmark-Norge, - eller også måtte de som ennå hadde noe av sitt i behold gjøre nesten
overmenneskelige anstrengelser for å bringe landet på fote igjen, - til neste krig.
14.12.1655 anla Willum Schoff sak mot Per Pedersen for at han hadde løpt av sin tjeneste. Dom (Rakkestad tingbok
nr. 11, folio 97b).
Willum ble ikke spart, dog greide han å berge sitt jordegods intakt gjennom de onde år. I 1657 kom neste krig,
Krabbekrigen, som i 1658 endte med den ulykkelige fred i Roskilde da vi mistet det rike Båhuslen, og så den
såkalte «revansjekrig», 1659-60, som enn ytterligere utarmet særlig de østlige deler av landet. Men disse kriger slapp
Willum å oppleve. Han døde i begynnelsen av 1657 og da ble gården Skog delt mellom hans enke og hans eldste
datter Rønnov og hennes mann Torchild Olluffszen Borger. (Skifte 09.11.1657.) 768
(Barn VIII:70, Far X:277)
Gift med neste ane.
Barn:
Rønnov Villumsdatter Skog. Død omkring 1675 på Skog, Skiptvet (ØF).
Rønnov var enke da hun ble gift med Torchild Olluffszen, det forstår vi fordi Torchild noen år senere
tillegges «Stifbørn». Rønnovs første mann må ha hett Erich, det fremgår bl.a. av at en av Torchilds
«Stifdøtre» kalles Erichsdatter. Dessuten heter Torchilds og Rønnovs sønn Erich, og det var en uskriven
lov at barn som en enke eller enkemann fikk i et nytt ekteskap først og fremst skulle oppkalles etter den
avdøde ektefelle. Gården Borger har vel Rønnov og hennes første mann fått av Rønnovs far da de giftet
seg. I 1626 står Willum som eier av 1½ skippd. i Borger, men siden går denne gård ut av fortegnelsen
over Willums eiendommer. Rønnov og hennes første mann, Erich, hadde i sitt ekteskap 3 barn, sønnen
Asgut eller Asgaut og døtrene Jøran og Johanne. Da Rønnov skulle inngå nytt ekteskap måtte hun
naturligvis skifte med sine barn, som dengang var små. På Rønnovs part falt altså 1 skippund på et remål
nær, og på barnas part ½ skippund. Resten av sin farsarv har vel barna fått i annet jordegods. Erich var
vel neppe helt snau selv heller, ellers hadde han vel neppe hatt noen mulighet til å bli gift med Rønnov.
Det er forresten ikke usannsynlig at Rønnovs første mann var av Skog-slekten. Erich var et navn som var
knyttet til Skog. Rønnovs annen mann, Torchild Olluffszen eller Olszen kom antagelig fra Hellesjø,
Høland. I 1661 eier han nemlig 15 lispund i denne gård, og det jordegodset har han ikke fått med sin
768 Koppskatten i 1645, Akershus Len, Thune, Aabøyde, Wembe och Hualløer Skibbrede, Schibtued Sogenn. Skattematrikkelen
av 1647, Veme skipreide, Tune, Åbygge og Hvaler fogderi, Schibtued Soegnn, folio 3. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen,
Bind II, side 365-366. Martha Østensvig: Gården Skog i Skiptvet gjennom 500 år, side 7-10. Kari Elisabeth Raanæs Herland
og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 510, 530, 576, 585.