Stiftelsens vedtekter - NHO

Retningslinjer for
Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner
(EPD Foundation Norway)
Norsk tilpasning av
ISO/CD 14025
Type III Environmental Declarations (EPD) 24.nov. 2004
INTRODUKSJON
Etterspørselen på kvantifisert og kvalitetssikret informasjon om produkter og tjenesters
miljøegenskaper har økt i den senere tid som en følge av miljøspørsmålenes stadig større strategiske
betydning i mange samfunnssektorer både nasjonalt og internasjonalt. Både i leverandørleddet og i
tilknytning til innkjøp stilles det krav til informasjon om hva varene innholder og hvilke
miljøproblemer de skaper gjennom sitt livsløp. Innenfor International Standards Organisations’s (ISO)
arbeid med standardisering av systemer for miljøledelse og verktøy utvikles en standard for såkalte
Type III miljødeklarasjoner som er tenkt å fylle dette behov.
Miljødeklarasjoner bygger på livsløpsanalyser, LCA. Livsløpsanalyser har med årene fått økende
betydning som strategisk verktøy i det samlende miljøarbeidet. De hovedsakelige bruksområder er:
• i produktutviklingsarbeid for, å belyse hvor i kjeden fra råvare til sluttprodukt den viktigste
miljøpåvirkning oppstår
• i miljøledelsesarbeidet for metodisk å identifisere såkalte betydelige miljøaspekter som er
grunnlag for å fastsette mål kontinuerlige miljøforbedringer.
• i kommunikasjonsarbeidet som grunnlag for faktabasert beskrivelse av produkters og tjenesters
miljøegenskaper.
1

Innhold
Introduksjon
1. Organisering og Ansvar i det norske Systemet for Miljøvaredeklarasjoner
1.1 Stiftelse
1.2 Styret
1.3 Teknisk komité
1.4 Registrering og offentliggjøring av deklarasjoner
1.4.1 Søknad om registrering og om endring av innhold i deklarasjonen
1.4.2 Informasjon om systemet for miljødeklarasjoner
1.4.3 Medvirkende parter
2. Omfang
3. Referanser, Termer og definisjoner
4. Hensikten med miljødeklarasjoner
5. Grunnleggende prinsipper
6. Ansvars- og oppgavefordeling
6.1 Arbeidsoppgaver for bedrifter og organisasjoner
6.1.1 Utarbeidelse av LCA-underlagsmateriell
6.1.2 Tilretteleggelse av LCA-underlagsmateriell for verifisering
6.1.3 Rutiner for løpende oppfølging
6.1.4 Muligheter for løpende oppdatering av miljødeklarasjoner.
6.2 Former for interessenters medvirkning
6.3 Verifisering
6.4 Kontroll og godkjenning av miljødeklarasjoner
7. Presentasjonsformat og kommunikasjon
7.1 Informasjon som skal inngå i deklarasjonen
7.2 Internet presentasjon av deklarasjoner
7.3 Bruk av miljødeklarasjoner i informasjon
8. Miljødeklarasjoner for sluttforbrukere
9. Brudd på retningslinjene
10. Kostnader og avgifter
11. Retningslinjenes oversyn og ikrafttredelse
Vedlegg A. Beskrivelse av bedrifters og organisasjoners arbeidsoppgaver
Vedlegg B. Beskrivelse av kompetansekrav og oppgaver for verifiseringsorganet
Vedlegg C. Beskrivelse av registreringsorganets arbeidsoppgaver
Vedlegg D. Utarbeidelse av produktkategori vedtekter, PCR
Vedlegg E. Benyttelse av miljødeklarasjoner i informasjon og markedsføring
Vedlegg F. Avgifter for tilslutning til EPD-systemet
2

1. ORGANISERING OG ANSVAR I DET NORSKE SYSTEMET FOR
MILJØDEKLARASJONER
1.1 Stiftelsen
Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner ble i 2003 etablert med like andeler av Næringslivets
Hovedorganisasjon og Byggenæringens Landsforening.
1.2 Styret
I Stiftelsens styre skal ved siden av NHO og BNL, representanter for produsenter, profesjonelle
innkjøpere, myndigheter og fagmiljøer være representert.
Stiftelsens styre er ansvarlig for utforming, drift og oppfølging av systemet og for revidering av disse
retningslinjer og vedlegg. Styret skal ta stilling til hvilke produkt- og tjenesteområder som kan
aktualiseres i systemet samt generelt å følge arbeidet og foreslå tiltak for å fremme systemets
etablering. Informasjon om og registrering av miljødeklarasjoner samt verifisering utgjør de funksjoner
som skal opprettholdes Stiftelsen for norske miljødeklarasjoner. Stiftelsen skal godkjenne PCR for de
produkter som er aktuelle i systemet.
Stiftelsen har ansvar for arbeidet i den tekniske komiteen. Styret velger styreleder i komiteen og skal
vedta hvordan medlemmene i komiteen skal velges. Stiftelsens styre skal som ansvarlig for systemet i
Norge ta størst mulig hensyn til de uttalelser som komiteen gir. Det skal også gi komiteen
tilbakemelding om hvordan uttalelsene blir behandlet.
1.3 Teknisk komité.
Den tekniske komiteen har som en viktig oppgave å ta stilling til foreslåtte PCR og bistå
registreringsenheten i arbeidet med å vedta slike. En annen viktig oppgave for den tekniske komiteen
er å foreslå tiltak for videreutvikling av tekniske LCA-spørsmål innenfor systemets ramme blant annet
basert på den internasjonale utviklingen innenfor området. I dette inngår å ha ansvar for
saksbehandling av LCA-spørsmål av teknisk karater som kan dukke opp ved revidering av
retningslinjene. Uttalelser fra komiteen skal protokollføres og være tilgjengelig for de parter som
ønsker ta del av dem.
Informasjon om arbeidsordning i den tekniske komiteen er gjengitt i Vedlegg C.2
1.4 Registrering og offentliggjøring av deklarasjoner
Registrering og offentliggjøring av informasjon om de godkjente miljødeklarasjonene skal gjøres av et
registreringsorgan. Registreringsorganets arbeidsoppgaver er nærmere beskrevet i Vedlegg C.
Registreringsorganet skal i sin virksomhet støttes av en teknisk komité. Komiteen bør ha en bred
representasjon fra berørte parter, produsenter, innkjøpere, LCA-eksperter, representanter for
verifiseringsorganer, for konsumentinteresser og for miljømyndigheter.
1.4.1. Søknad om registrering og om endring av innhold i deklarasjonen
Registreringsorganet skal registrere granskede og godkjente miljødeklarasjoner for produkter og gi
dem er registreringsnummer når søkeren leverer søknad om registrering (se Vedlegg C.3.1).
Registreringsorganet skal gi søkeren beskjed når den aktuelle produktet er godkjent for registrering.
Registreringsorganet skal så fort en endring i miljødeklarasjon er begjært, gransket og godkjent,
umiddelbart innføre endringen i den informasjon om produktet som finnes på Internet.
1.4.2 Informasjon om systemet for miljødeklarasjoner
3

All informasjon – regler for miljødeklarasjoner, informasjon om utarbeidelse av PCR, fastsatt PCR,
registrerte miljødeklarasjoner, preverifiseringer med mer skal finnes på registreringsorganets
hjemmeside.
1.4.3 Medvirkende parter
Se vedlegg A
2. OMFANG
Med de begrensede erfaringer med system for Type III miljødeklarasjoner som for tiden finnes i
verden, valgte man først å utarbeide en Teknisk Rapport (ISO/TR 14025) En teknisk rapport gir en
omtale av et bredere utvalg av forskjellige alternativer for en ønsket standard.
Høsten 2002 bestemte man å starte arbeidet mot en fullstendig standard ISO 14025. Den norske
standarden for miljødeklarasjoner er pt. basert på ISO/CD 14025
De følgende retningslinjene for miljødeklarasjoner beskriver
- systemets prinsippelle forutsetninger
- systemets organisering og medvirkende parter,
- arbeidsmoment for bedrifter og organisasjoner, verifiserings- og registreringsorganer,
- krav til den informasjon som skal inngå i en verifisert miljødeklarasjon,
- format og registreringsmåte
- regler for informasjon og markedsføring
- oppfølging av miljødeklarasjoner
Disse retningslinjene er inndelt inn i to deler:
- en hoveddel – kapittel 1 til 8 (samme titler gjenfinnes i ISO/CD 14025)
- en vedleggsdel – med seks vedlegg som mer detaljert beskriver arbeidsmomentene som skal
utføres av bedrifter og organisasjoner (Vedlegg A), verifisering (Vedlegg B) og
registreringsenhet (Vedlegg C), om utarbeidelse av produktkategori regler, PCR (Vedlegg D),
benyttelse av miljødeklarasjoner i informasjon og markedsføring (Vedlegg E) og avgifter for
tilslutning til EPD-systemet (Vedlegg F).
Hovedteksten skal gjelde frem til senest når ISO 14025 er vedtatt, offentliggjort og oversatt til norsk,
s.synligvis ila. 2006, hvoretter den skal evalueres og revideres. Vedleggene er i såkalte versjonsformer,
og kan derfor revideres og gis ut i nye utgaver etter behov uavhengig av hovedteksten.
Fremgangsmåten er beskrevet i kapittel 9.6.1.
3. REFERANSER, TERMER OG DEFINISJONER
Følgende standarder utgjør grunnlaget for miljømerker og -deklarasjoner:
ISO 14020 Environment Labelling General Principled
ISO/TR 14025 og ISO/CD 14024 Type III Environmental Declarations (EPD)
ISO 14040-14043 Life Cycle Analysis
Samme termer og definisjoner er benyttet som i ISO 14050 (miljøtermer). Her følger noen som er
særlig aktuelle for disse vedtektene:
Berørt part: individ eller gruppe som er berørt eller blir påvirket av et produktsystems miljøprestasjon
eller av resultatene fra livsløpsanalysen (ISO 14040).
Funksjonell enhet: kvantifisert navn på et produktsystem som benyttes som referanseenhet i en
livsløpsstudie (14040)
4

Informasjons modul: Datasamling i en miljødeklarasjon for en del (for eksempel. en komponent) av et
fullt livsløp.
Karakteriseringsfaktor: faktor kommet fra en karakteriseringsmodell som benyttes for å omvandle
grupperte LCI-resultat (resultat fra livsløpsanalysens inventeringsdel) til den felles enheten for
kategoriindikator (ISO14042).
Kategoriindikator for livsløpets miljøpåvirkning: kvantifiserbar presentasjon av en
miljøpåvirkningskategori (ISO 14042)
Livsløpsanalyse, LCA: sammenstilling og vurdering av ressursinnsats og utslipp fra et produktsystem
over hele livsløpet og utvurdering av et produktsystems potensielle miljøeffekter over hele livsløpet.
(ISO 14041)
Miljøaspekt: deler av en organisasjons aktiviteter/virksomhet, produkter eller tjenester som kan
innvirke på miljøet (ISO 14001)
Miljøprestasjon: resultatet av en organisasjons styring av sine miljøaspekter (ISO 14031). Merk: dette
begrep sidestilles disse retningslinjer med resultatene fra en livsløpsanalyse.
Miljøpåvirkning: hver forandring i miljøet, negativ eller positiv, som helt eller delvis er et resultat av
organisasjonens aktiviteter/virksomhet, produkter eller tjenester (ISO 14001)
Miljøpåvirkningskategori: klasse av miljøforandringer som LCI resultatene (resultat fra
livsløpsanalysens inventeringsdel) kan koples til (ISO 14042)
Produkt: vare eller tjeneste (ISO14024)
Produktgruppe: gruppe av produkter med likeverdig funksjon (ISO 14024)
Produktkategori regler (PCR): Et sett av regler for utvikling av miljødeklarasjoner for en
produktkategori.
Program for type III miljødeklarasjon: frivillig system der en industrisektor, en privat eller offentlig
organisasjon oppretter og driver et program for TYPE III miljødeklarasjoner i tråd medISO 14025
Uavhengig part: person eller enhet er uhildet i forhold til involverte parter vedrørende den sak som
skal behandles. (første part=produsent, annen part=kjøper, tredje part= helt uavhengig av økonomisk
involverte parter.)
Type III miljødeklarasjon: kvantifisert miljøinformasjon for et produkt, etter forutbestemte parametere
basert på standardserien ISO 14040 med mulighet for å legge til ytterligere miljøinformasjon etter
systemet for Type III miljødeklarasjon. (ISO/CD 14025).
Verifisert miljødeklarasjon, EPD: norsk tilpasning av ISO/CD 14025
Verifisering: prosess der en uavhengig part skriftlig forsikrer at et produkt, prosess eller tjeneste
overensstemmer med spesifiserte krav
4. HENSIKTEN MED MILJØDEKLARASJONER
Systemet med miljødeklarasjoner står åpent for alle produkter og tjenester der det fra næringslivets
side finnes interesse for å beskrive produktenes miljøegenskaper både nasjonalt og internasjonalt.
Miljødeklarasjoner har som formål å dekke forskjellige informasjonsbehov innenfor næringslivets
egne virksomhetsområder, i kunde/leverandørforholdet og som generell informasjon og markedsføring
av produkter. Deklarasjonene retter seg særlig mot de markedsaktører som ønsker lett tilgjengelig og
kvalitetssikret informasjon om produkters og tjenesters miljøegenskaper.
For oppgaveleverandøren er det viktig at informasjonen er:
- objektiv, fordi den bygger på vitenskapelige metoder og på internasjonalt godtatte systemer.
- nøytral, fordi den ikke baserer seg på kriterier som skal være oppfylt. Dette åpner
informasjonen for alle produkter og tjenester med mulighet for å spre den via Internet for å nå
alle typer målgrupper nasjonalt og internasjonalt.
- fleksibel, fordi den gir mulighet for oppdatert informasjonen i takt med eget miljøarbeidet
For en mottaker, f.eks. en profesjonell innkjøper innen næringsliv og forvaltning, gir
miljødeklarasjoner et informasjonsgrunnlag som gir saklig og sammenlignbar miljøinformasjon. Det
5

lir enklere å gjøre relevante vurderinger og sammenligninger mellom forskjellige produkter som
leverandører, distributører og entreprenører tilbyr. Opplysningene kan også benyttes av konsumenter
og da i første rekke i forhold til kapitalvarer. For en oppgaveleverandør er det viktig at informasjonen
er:
- sammenlignbar, fordi den er framskaffet og presentert på likartet måte
- kvalitetssikret, på grunn av krav om kontroll og godkjenning fra et verifiseringsorgan og
- aktuell, på grunn av krav om dokumentasjons- og oppfølgningsrutiner.
Miljødeklarasjoner beskriver produkters og tjenesters miljøegenskaper og er nøytrale fordi det ikke
foreligger forutbestemte kriterier som skal være oppfylt. Informasjonen bygger på livsløpsanalyse med
en kartlegging av bakgrunnsinformasjon samt klassifisering og karakterisering for å beskrive omfanget
av forksjellige typer miljøpåvirkning. Det er opp til mottakeren selv å gjøre seg opp sin mening ut fra
eget ståsted og ut fra de opplysninger om produktets miljøegenskaper som angis i deklarasjonen.
Grunnlaget i en verifisert miljødeklarasjon gjør det mulig for ulike former samlede vurderinger av
grunnlaget om det er ønskelig.
Systemet omfatter enkelte produkter, hele eller deler av produktsortimentet eller tjenesteutbudet under
forutsetning av at disse er likartede eller viser små og neglisjerbare forskjeller som faller innenfor
beregningsteknikkens normale variasjonsbredder. Dette beskrives mer inngående i Vedlegg A.1.2
5 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER
Type III miljødeklarasjoner har som grunnforutsetning at de skal oppfylle følgende standarder og
dokument
- ISO 14020 om generelle prinsipper for miljømerking og miljødeklarasjon
- ISO/CD 14025 om Typer III miljødeklarasjoner
- ISO 14040 – 14043 om livsløpsanalyser
I tillegg gjelder noen flere krav som kompletteringer til ISO-standardenes retningslinjer. Disse er
gjengitt i vedlegg A.1.1.
En av miljødeklarasjonenes viktigste egenskaper at de er sammenlignbare for produkter innen en og
samme produktgruppe. Det er et krav at underlagsdata er tatt fram på likartet måte og etter samme
regler. Produktkategori regler; PCR, skal utarbeides og beskrives for hvert produktområde og
tjenestetype og være basert på likheter i miljøpåvirkning mellom beslektede produkter og tjenester.
Samme prinsipper for utarbeidelse av PCR gjelder for innsatsvarer, produkter i kunde-leverandør
forhold og for sluttprodukter.
Bedrifter og organisasjoner kan, sammen eller hver for seg, utarbeide forslag til PCR.
Den hierarkiske ordning for basisdokumenter i systemet for miljødeklarasjoner er følgende:
1. Produktkategori regler, PCR
2. Retningslinjer for miljødeklarasjoner
3. ISO/CD 14025 om Type III miljødeklarasjoner
4. ISO 14040 – 14043 om livsløpsanalyser
6. ANSVARS OG OPPGAVEFORDELING
6.1 Arbeidsoppgaver for bedrifter og organisasjoner
6

6.1.1. Redegjørelse av LCA-grunnlag med henblikk på verifisering
Bedriften skal beskrive produktets eller tjenestens miljøprestasjon ut fra en livsløpsanalyse – en LCAstudie.
En livsløpsanalyse er en metode som beskriver energi- og materialbruk og en bedømning av
potensiell miljøpåvirkning ved et produkt eller tjeneste; enten i deler av livssyklusen ”fra vugge til
port”, som i LCA-sammenheng kalles Modul-deklarasjon, eller i hele levetiden ”fra vugge til grav”.
Metoden omfatter ulike trinn:
- Definisjon av mål og omfang for LCA-studien.
- Inventeringsanalyse, sammenstilling av relevant innsats og utslipp av materiell og energi hos
et produktsystem.
- Miljøpåvirkningsbedømning, dvs. en vurdering av de potensielle miljøeffektene knyttet til
innsatsen og utslippet.
- Tolkning av resultatene fra inventerings- og miljøpåvirkningsfasene i forhold til studiens
målsetting.
LCA-studiet skal følge ISO-standarder for livsløpsanalyser og kompletterende regler for bruk som
grunnlag for miljødeklarasjoner. Disse retningslinjene er gjengitt i Vedlegg A.1.
6.1.2 Tilretteleggelse av LCA-underlag for verifisering
Tilretteleggelse av LCA-underlaget skal gi et fullstendig bilde av gjennomførelse og resultater av
LCA-studiet. De PCR som er benyttet som utgangspunkt for gjennomførelsen av LCA-studien skal
angis.
Redegjørelsen av LCA-studiet bør tilpasses verifiseringsorganets rutiner for å forenkle granskningen.
Vedlegg A.3 gir veiledning for tilrettelegging av LCA-studier for verifisering.
6.1.3 Rutiner for løpende oppfølging
Bedriften plikter under løpende revisjonsperiode å opplyse til verifiseringsorganet om endringer som
er skjedd i informasjonen som ligger til grunn for innholdet i deklarasjonen.
Bedrifter som har verifisert miljødeklarasjon trenger derfor rutiner for løpende kontroll og
dokumentasjon av endringer i de opplysninger som ligger til grunn for deklarasjonen. Slike endringer
kan for eksempel gjelde råvarer og innsatsvarer, transportmåte, prosesser eller produktutforming.
Tilgang på løpende oppdatert informasjon i form av f.eks. produktfaktablad forenkler dette arbeidet.
Rutiner for oppfølging kan med fordel knyttes til et eksisterende miljøledelsessystem. I
miljøledelsessystemet finnes rutiner for intern revisjon som passer for oppfølging av opplysninger om
produkter. Dette gjør det lettere for ansatte i bedriften til selv å bedømme miljøvirkningen av mindre
endringer av verifiserte produkter. Mangler miljøledelsessystem må det bygges opp rutiner for
oppfølging.
Oppfølging kan utføres av bedriftens egne eksperter eller av ekstern LCA-ekspertise eller
organisasjon. Oppfølgingsarbeidet, eller den interne revisjonen, skal gjøres med en frekvens som godt
nok gjenspeiler hvor ofte endringer oppstår.
6.1.4. Mulighet for løpende oppdatering av innholdet i miljødeklarasjoner
Bedriften skal, ved behov, oppdatere de oppgavene som inngår i en verifisert miljødeklarasjon. Et slikt
behov for endring kan f.eks. oppstå i tilknytning til vesentlige forbedringer av produktets
miljøegenskaper. Bedriften/organisasjonen skal da initiere og la verifiseringsorgan gjennomføre en
7

kompletterende granskning av den nye informasjonen. Deretter kan bedriften/organisasjonen sende en
melding til registreringsenheten om endring av opplysninger i den aktuelle miljødeklarasjonen
sammen med ett kompletterende granskningsbevis fra verifiseringsorganet. Oppdatering av
deklarasjoner skal framgå gjennom et nytt versjonsnummer.
6.2 Former for interessentmedvirkning
Systemet for miljødeklarasjoner inneholder et antall moment som tilgodeser berørte parters
medverkning. De følger her og er beskrevet i større detalj på andre steder i disse retningslinjene.
- Systemets utforming – arbeidet i den rådgivende komiteen (Kapittel 8)
- Produktkategori regler – de krav som gjelder for bransjens tilknytning
- og for utarbeidelse av PCR (Vedlegg D.1.1)
6.3 Arbeidsoppgaver for verifiseringsorgan
Uavhengig verifikasjon av at retningslinjene for miljødeklarasjoner blir fulgt, skal utføres av godkjent
verifiseringsorgan. Dette gjelder både verifisering tilknyttet registrering av miljødeklarasjon og såkalte
oppfølgende revisjoner. Kompetansekrav som stilles til godkjente verifiseringsorgan finnes hos
registreringsenheten. Disse er gjengitt i Vedlegg B.2.
Verifiseringsorganet kan tilpasse hyppigheten av oppfølgende revisjoner etter den tillit de har til
bedriftens eller organisasjonens rutiner for intern kontroll, eller til eventuell eksistens av et ISO 14001sertifisert
kvalitets- eller miljøledelsessystem som styrker oppfølgings- og dokumentasjonsrutiner.
6.4 Kontroll og godkjenning av miljødeklarasjoner
Verifiseringsorganets arbeid i tilknytning med granskning og godkjenning av miljødeklarasjoner
omfatter fem moment. De består i kontroll av:
1. Oppgaver og sammenligninger av LCA-studiets resultater i den såkalte miljøprestasjonsdelen.
2. Oppgaver i deklarasjonens øvrige deler.
3. Presentasjon og utforming av deklarasjonsteksten.
4. Oppfølging av lover og forskrifter
5. Dokumentasjons- og oppfølgingsrutiner.
Avvik som er påpekt skal rettes opp av den part som har levert grunnlaget for granskning. Om
verifiseringsorganet finner underlag og oppgaver er tatt fram på og at beregninger er gjennomført på
en ukorrekt måte, skal rette vedkommende anmodes om rette det opp..
Resultatet av granskningen skal dokumenteres på en samlet og oversiktlig måte. Om
verifiseringsorganet finner at LCA-studiet ikke følger gjeldende krav, kan det forlange en
komplettering av materialet eller kreve at videre bearbeiding skjer i henhold til framlagt underlag. Et
slikt forlangende skal dokumenteres.
Godkjent verifisert miljødeklarasjon gjelder for en bestemt tidsperiode (såkalt revisjonsperiode).
Deretter må det utføres ny ekstern revisjon. Verifiseringsorganet vedtar revisjonsperioden i samarbeid
med bedriften/organisasjonen. Revisjonsperioden kan være mellom ett til tre år.
Godkjente verifiseringsorganer har ikke uten bedriftens/importørens tillatelse, lov til å spre
informasjon eller oppgaver som er kommet fram under revisjons- eller granskningsarbeidet.
8

Det Godkjente verifiseringsorganet skal skrive ut et granskningsbevis etter retningslinjene for
miljødeklarasjoner. Dette skal sendes registreringsorganet når det søkes om registrering av en gransket
og godkjent miljødeklarasjon.
7. PRESENTASJONSFORMAT OG KOMMUNIKASJON
7.1. Informasjon som skal inngå i deklarasjonen
Presentasjonen skal følge en felles gjenkjennelig mal inndelt i tre blokker:
1. Beskrivelse av produsent/importør samt produkt og tjeneste inklusive eventuell
Innholdsdeklarsjon
2. Presentasjon av miljøprestasjon
3. Informasjon fra bedrift og verifiseringsorgan inklusive en eventuell – Gjenvinningsdeklarasjon
Beskrivelse av produsent/importør samt produkt og tjeneste kan inneholde spesifikk informasjon om f.
eks. tilvirkningsprosessen, om miljøarbeidet hos tilvirkeren eller importøren eller om. forekomst av et
eventuelt miljøledelsessystem i pakt med ISO 14001 og/eller EMAS. Beskrivelsen kan også ha med en
Innholdsdeklarasjon i form av en fortegnelse av inngående materiell og kjemiske stoffer.
Presentasjon av miljøprestasjon skal inneholde oppgaver om ressursbruk, utslipp og avfallsgenerering.
Metodene som benyttes når underlaget tas fram skal følge de internasjonale standardene vedrørende
livsløpsanalyser (ISO 14040-14043) og man skal spesielt ta hensyn til den obligatoriske oppstillingen
av påvirkningskategorier. (Se mer om dette i Vedlegg A.2)
Informasjon fra bedriften kan berøre ulike opplysninger om produktet som bedriften ønsker å
offentliggjøre, f. eks. om produktet oppfyller kriterier av forskjellig slag eller opplysninger som er
knyttet til sikkerhet og arbeidsmiljø. Denne delen av deklarasjonen kan også ha med en
Gjenvinningsdeklarasjon. Denne kan f. eks redegjøre for forhold som er vesentlige for demontering og
gjenvinning og hvordan et produkt bør behandles når det er utslitt. Informasjon fra verifiseringsorganet
kan berøre detaljer fra verifiseringen som hvor lenge verifiseringen gjelder.
Ved utformingen og valg av uttrykksmåter mv. i den miljødeklarasjonen skal man ta hensyn til de
anbefalinger som inngår i ISO 14021 om miljømerking og miljødeklarasjoner og egne miljøuttalelser
(Type II Miljømerking).
Mer detaljert informasjon om hva som skal inngå i en miljødeklarasjonen fremgår av Vedlegg A.2.
7.2 Internetpresentasjon av deklarasjoner
Registreringsorganet skal umiddelbart offentliggjøre informasjon om det miljøvaredeklarerte produktet
på Internet og holde den oppdatert i en fortegning over samtlige miljødeklarasjoner.
Registreringsorganet skal holde all relevant informasjon tilgjengelig på engelsk.
Registreringsorganet skal ha tilgjengelig deklarasjonene i en likartet mal, dette for å forenkle
overblikket over og sammenligningen av innholdet i de registrerte miljødeklarasjonene (se Vedlegg
C.3.2). Denne malen gir en også en sammenfatning av omfangsrike deklarasjon.
Frem til endelig godkjenning og utgivelse på norsk av ISO14025 (antatt mid 2006) vil så vel verifiserte
som ikke-verifiserte miljødeklarasjoner kunne registreres på stiftelsens internetside. Ikke-verifiserte
miljødeklarasjoner kan godkjennes av registreringsenheten med basis i at LCA er gjennomført og
presentert av godkjent LCA-institutt, og at miljødeklarasjonen er presentert i tråd med NIMBUS-
9

formatet. Det må tydelig fremgå av registeroversikten og deklarasjonens forside om
miljødeklarasjonen er verifisert eller ikke.
7.3 Bruk av miljødeklarasjoner i informasjon
Bruk av miljødeklarasjoner i informasjon og markedsføring kan skje på forskjellige måter. Den
fullstendige deklarasjonen finnes tilgjengelig på Internet. Produsenten/importøren kan henvise til den.
Deklarasjonen får ikke brukes i forskjellige former av informasjonsvirksomhet før registreringen er
godkjent og offentliggjort. Hver falsk eller villedende benyttelse av deklarasjonen, EPD-logo eller
informasjonsrute som kan føre til sammenblandning med miljømerking type I er forbudt.
8. MILJØDEKLARASJONER FOR SLUTTFORBRUKERE
For miljødeklarasjoner som primært er myntet på det generelle sluttforbruker-marked krever ISO/CD
14025 tredjeparts verifikasjon. Det vil si at en verifikasjon av produsentens egen systemrevisor basert
på sertifisert ISO 14001 miljøledelsessystem ikke er tilstrekkelig..
9. BRUDD PÅ REGELVERKET
En bedrift eller en organisasjon som har en miljødeklarasjon skal ha dokumenterte rutiner for
oppfølging av de oppgaver som inngår i deklarasjonen. Om bedriften/organisasjonen ved
oppfølgingsrutinene oppdager overtredelser i form av avvik i en størrelsesorden som påvirker
deklarasjonens utforming, skal dette rapporteres til verifiseringsorganet. Det er da opp til
verifiseringsorganet å se til at avvikene blir håndtert på riktig måte etter gjeldende praksis.
Verifiseringsorganet kan i sin virksomhet med granskning og kontroll av miljødeklarasjoner oppdage
overtredelser av regelverket. Også i disse tilfeller gjelder prinsippet om at det er verifiseringsorganets
sak å gi beskjed om hvilke korrigeringer som må til samt å følge opp at bedriften/organisasjonen gjør
endringene. Bedriften skal deretter kontakte registreringsorganet.
Registreringsorganet kan oftere komme i kontakt med brudd på de regler som gjelder for benyttelse av
deklarasjonen i informasjon og markedsføring. Slike overtredelser kan også meldes av
verifiseringsorganet eller andre parter. Registreringsenheten skal i slike tilfeller gi
bedriften/organisasjonen beskjed om hvilke korrigeringer som må gjøres.
Stiftelsens styre vedtar former for rettslige og administrative tiltak ved overtredelser av bestemmelsene
i systemet for miljødeklarasjoner. I de tilfeller der verifiseringsorganet og/eller registreringsorganet
gjentatt har gitt beskjed om nødvendige korrigerende tiltak, og bedriften/ organisasjonen ikke har fulgt
dette opp innen rimelig tid, kan registreringen av den verifiserte miljødeklarasjonen bli dratt inn og
erklært ugyldig på ubestemt tid. Det er styret som fatter vedtak om inndragelse av registrering.
10. KOSTADER OG AVGIFTER
Det finnes tre forskjellige typer avgifter i systemet for miljødeklarasjoner:
For bedriftene:
10

- En årlig avgift til Næringslivets Stiftelsen for Miljødeklarasjoner for forvaltning av EPDprogrammet,
inklusive opprettholdelse av register, oppdatering av oppgaver på Internet,
deltagelse på TK-møter og for innledende bistand til innføring i systemet.
- En årlig avgift til Stiftelsen for godkjenning og registrering av miljødeklarasjoner, inklusive
PCR,
- En avgift til verifiseringsorganet for eventuell tredje parts uavhengig verifikasjon av
miljødeklarasjonen
Avgifter til registreringsorganet for tilslutning til systemet for miljødeklarasjoner er beskrevet i
Vedlegg F.
11. RETNINGSLINJENES OVERSYN OG IKRAFTTREDEN
11.1 Oversyn av retningslinjene
Senest når ISO 14025 er endelig vedtatt og utgitt på norsk (anslått mid-2006) skal Stiftelsen initiere et
oversyn av systemet med bakgrunn i den utvikling som er foregått innen området og de erfaringer som
man har fått under retningslinjenes virketid.
Oversyn av regelverket kan også ved behov initieres tidligere. Stiftelsens styre fatter vedtak om dette.
Revidering av de oppgaver som er beskrevet i vedleggene A-F, skal kunne gjøres løpende etter behov.
Fastsettelse av slike revideringer gjøres av stiftelsens styre.
11.2 Ikrafttredelse
Disse retningslinjene ble foreløpig vedtatt på Stiftelsens styremøte 04.03.03. Senere endret 20.09.04 ,
18.10.04 og 24.11.04
11

Vedlegg A
A.1. Underlagsmateriell
BESKRIVELSE AV BEDRIFTENS ARBEIDSOPPGAVER
A.1.1. Resultat fra livsløpsanalyser
Følgende internasjonale standarder skal benyttes som underlag ved datainnhenting:
ISO 14040: Miljøledelse – Livsløpsanalyse – Prinsipper og struktur
ISO 14041: Miljøledelse – Livsløpsanalyse – Definisjon av mål, omfang og inventeringsanalyse
ISO 14042 Environmental Management – Life Cycle Assessment – Life Cycle Interpretation
Det er bare mulig å sammenligne resultat fra forskjellige LCA-undersøkelse om beregninger og
presentasjoner av resultatene gjøres på samme måte. Dette er sentralt ved utformingen av underlag
som skal inngå i en verifisert miljødeklarasjon. Dette sikres gjennom kompletterende krav av generell
karakter utover de kravene i ISO-standardene.
Her følger en sammenfatning av de regler som anbefales for avgrensning, variasjonsbredde og bruk av
generelle data i stedet for organisasjonsspesifikke data og allokering utover de foreslåtte systemgrenser
og datakilder som er angitt for PCR:
- Prosesser/aktiviteter som samlet ikke bidrar med mer enn 1 % av produktets totale
miljøpåvirkning i noen av miljøpåvirkningskategoriene kan utelates fra inventeringen
- Summen av miljøpåvirkning fra ulike deler av livsløpet til de enkelte
miljøpåvirkningskategoriene (ved bruk av generelle data i stedet for bedriftsspesifikke) får ikke
overstige 10 % av produktets totale bidrag i respektive kategori.
- Likartede produkter kan inngå i samme deklarasjon om variasjonsbredden innen respektive
miljøpåvirkningskategori ikke overstige +/- 5 % (variasjonsbredden skal angis i deklarasjonen)
- Ved gjenvinning skal ingen allokering foretas
Oppdeling av livsløpsanalysen
Mangler eksakte oppgaver om hvordan produktet distribueres, benyttes og blir tatt hånd om når det er
oppbrukt, skal det gjøres en oppdeling av livsløpsanalysen. En del omfatter veien fra råvare til ferdig
produkt ved bedriftsport. Den andre omfatter distribusjonen fram til kunde, produktbenyttelse,
gjenvinning og avfallsbehandling.
- Produksjonsdel – fra bruk av råvare og energi til ferdig produkt. Oppgavene bør baseres på
bedriftsspesifikke data og gir som resultat et aktuelt og kvantitativt bilde av potensiell miljøpåvirkning
(miljøpåvirkning fra produksjon av produksjonskapital kan utelates)
- Bruksdel – fra distribusjon fra fabrikk til gjenvinning eller avfallsbehandling. Oppgavene bør
baseres på generelle data ut fra en definisjon av såkalt funksjonell enhet og resultere i en kvantitativ og
kvalitativ beskrivelse av potensiell miljøpåvirkning.
Funksjonell enhet
Den funksjonelle enheten er sentral for livsløpsanalyser. Den er en kvantitativ beskrivelse av
produktets funksjon som LCA-studiets resultat relateres til. Ved valg av funksjonell enhet bør det tas
hensyn til produktets alder. I første rekke bør den tekniske livslengden benyttes som et mål på
produktets livslengde, det vil si den tid et produkt er konstruert for å holde. Dette målet kan uttrykkes i
relevante enheter som år, driftstimer eller driftskilometer. Er det vanskelig å fastsette den tekniske
12

livslengden kan andre approksimasjoner aksepteres. Valg av et annet livslengdebegrep enn teknisk
livslengde bør klart begrunnes. Om produktets reelle livslengde er kortere enn den tekniske, bør
teknisk livslengde ikke benyttes.
Produksjonsdelen er et unntak ved valg av funksjonell enhet. I noen tilfeller kan det være bedre å velge
en funksjonell enhet i termer som ”ett produkt” eller 1 kg materiell.
Systemgrenser
Gjennom å sette systemgrenser skjer en avgrensning av deler av livsløpet og en begrensning av
dataunderlaget, noe som forenkler beregningene. Dette kan gjøres under forutsetning at man ikke
mister viktig informasjon.
Generelt skal følgende gjelde:
- Alle prosesser ”vugge til port” eller ”vugge til grav” skal være inkludert, unntak skal
begrunnes. Systemgrenser type ”vugge til port” anbefales for råvarer, innsatsvarer og
komponenter. Systemgrenser type ”vugge til grav anbefales for sluttprodukter.
- Produksjon av produksjonskapital inngår ikke
- Service, underhold og produksjon av reservedeler som har en livslengde på mer enn tre inngår
kan utelates.
- Personrelatert miljøpåvirkning som reiser til og fra arbeider, er ikke nødvendig å ta med.
Reglene for valg av systemgrensesetting er beskrevet i ISO 14041. Det er anbefalt å benytte prinsippet
om ”limited loss of information at the final product” ved systemgrensesetting i en LCA-studie som
skal benyttes til en verifisert miljødeklarasjon. Tap av informasjon som en følge av avgrensninger av
prosesser som kan utelates fra inventeringen kan aksepteres så lenge summen av tapene ikke overstiger
1%. Dette gjelder utover de systemgrenser som anges i PCR. Denne kan imidlertid vise seg for strengt
og bør derfor betraktes som en første generell regel ved avgrensninger.
Allokering
Fordelingsmetoder eller allokeringsregler bør fastsettes for de forskjellige produkter i de tilfeller
produksjonsprosessen omfatter flere produkter med felles utslipp. Det er selvsagt bedre å innhente
produktspesifikk detaljinformasjon og så unngå allokering. Metoden for unngåelse av allokering
gjennom å utvide systemgrensene, slik det er beskrevet i ISO 14041, er ikke brukbar for verifiserte
miljødeklarasjoner.
Følgende anbefales ved valg av allokeringsregler
- Multi output: allokering basert på økonomiske relasjoner, alternativt basert på hvordan
ressursbruk og utslipp endres ved kvantitative forandringer på produkter eller funksjoner som
leveres av det undersøkte systemet.
- Multi input: allokering basert på fysiske årsaker, dvs. relasjoner mellom hvordan
utslippsbelastningen fra prosessen påvirkes av endringer i innkommende utslipp.
- Open loop recycling: Ingen allokering skal gjøres for materiell til gjenvinning. Input av
gjenvunnet materiell eller energi til livsløpet skal bokføres uten at produksjonen belastes med
miljøpåvirkning fra input i tidligere livsløp. Output av produkter som går til gjenvinning skal
bokføres som output til neste livsløp.
Datakvalitet
Følgende krav stilles til datakvalitet
13

- Spesifikke data bør som hovedregel benyttes, f.eks. anleggsdata fra produksjonsprosesser eller
transporter. Blir andre typer data benyttet, skal man notere, beskrive og begrunne hvorfor.
- Generelle data skal benyttes i de tilfelles disse er mer representative, f.eks. ved innkjøp av
råvarer på et spotmarked eller i bruks- eller avfallsledd. Generelle data får også benyttes om det
ikke er tilgang på spesifikke data og om disse ikke stort merkbart påvirker sluttresultatet. PCR
kan inneholde anvisninger om hvilke generelle data som bør benyttes.
- Generelle data kan også brukes om det ikke finnes tilgang på spesifikke data, som eksempel
kan nevnes produkter som består av mange komponenter. Den generelle regelen er at summen
av bidraget fra prosesser beskrevet med generelle data i stedet for bedriftsspesifikke data ikke
får overstige 10 % av bidraget til respektive miljøpåvirkningskategori. Dette gjelder utover de
anvisninger som er angitt i PCR
- Data bør representere årsgjennomsnittet for det aktuelle året.
- Data om forurensningsbelastning fra bruksdelen skal baseres på dokumenterte tester, verifiserte
studier av produktbenyttelse eller anbefalinger om riktig bruk av et produkt.
- Databehandlingen ved alle beregninger som gjøres skal være oversiktlige og forståelige.
- Man skal benytte vanlige uttrykksmåter som enkelt beskriver forskjellig typer ressurser og
avfall.
Det står mer om beskrivning av dataunderlaget i Vedlegg A.3.2.2.
Inventeringsanalyse
Valg av metode for inventeringsanalysen påvirker sluttresultatet. Derfor er det viktig å nøye presisere
utgangspunktene for beregningene. Inventeringsanalysen bør gi et resultat som lett kan overføres til
forskjellige beregningsgrunnlag i livsløpsanalysen. Det skal være mulig å legge sammen resultatet med
andre lignende beregningsunderlag fra undersøkte delsystemer.
Informasjonen i en verifisert miljødeklarasjon beskriver ofte forløp i forskjellig tid. Prosessdata er f.
eks representative for produksjonsperioden, mens den oppgitte miljøpåvirkningen ofte er mer generelt
representativ. Tidsperioden kan være et resultat av belastning på miljøet i form av forurensningsutslipp
eller annen forstyrrelse som har konsekvens for miljøet. Informasjonen i en verifisert miljødeklarasjon
er bare aktuell så lenge ikke store endringer skjer i det underliggende materialet. Generelt bør data
uttrykkes som årsgjennomsnitt
Bedømning av miljøpåvirkning
Forskjellig bruk av ressurser og forurensningsutslipp skiller seg med hensyn til deres potensielle
miljøeffekter innefor de ulike såkalte miljøpåvirkningskategorier.
Ressursbruk klassifiseres i følgende kategorier (se mer om dette i kapittel A.2):
ikke-fornybare ressurser
- uten energiinnhold
- med energiinnhold
- Fornybare ressurser
- uten energiinnhold
- med energiinnhold
netto el-bruk
Forurensningsutslipp beskrives med hjelp av karakteriseringsfaktorer som angir ulike emners
relasjoner innen miljøpåvirkningskategoriene. Dette gir en mulighet til å beregne et mål på den
samlede potensielle miljøeffekten for hver miljøpåvirkningskategori. Hvilke karakteriseringsfaktorer
som skal benyttes for et antall sentrale miljøpåvirkningskategorier er angitt i Tabell 1 (Nedenfor).
Forekommer andre miljøpåvirkningskategorier, skal kilden angis
14

for karakteriseringsfaktorer som benyttes,
Tabell 1. Fortegnelse over karakteriseringsfaktorer
Tabell 1.1. Karakteriseringsfaktorer for drivhusgasser
Tabell 1.2 Karakteriseringsfaktorer for osonnedbrytende gasser
Tabell 1.3 Karakteriseringsfaktorer for forsurende gasser
Tabell 1.4 Karakteriseringsfaktorer for gasser som skaper marknær oson
Tabell 1.5 Karakteriseringsfaktorer for eutrofierende substanser
Tolkning av resultat
I en tolkning av resultat skal man ha med:
- identifisering av de mest dominante bidragene til LCA-resultatet fra inventeringen,
- vurdering inklusive kontroll av fullstendighet, følsomhet og overensstemmelse og
- konklusjoner og anbefalinger.
Innenfor rammen for systemet for verifiserte miljødeklarasjoner er vurderingsmomentet det mest
relevante. Dette gjøres dels i tilknytning til inventeringen og dels som en siste kontroll av
undersøkelsens fullstendighet, følsomhet og overensstemmelse.
A.1.2 Utgangspunkter for sammenlignbare produkter og tjenester innen veldefinerte
”sortiment”.
Systemet for verifiserte miljødeklarasjoner omfatter enkelte produkter og tjenester og hele eller deler
av et produktsortiment eller tjenestetilbud under forutsetning at disse er likartede og/eller har små og
neglisjerbare forskjeller som faller innenfor beregningsteknikkens normale variasjonsbredder.
En LCA-undersøkelse inneholder usikkerheter av ulike typer som gir en viss variasjonsbredde med
hensyn til sluttresultatet. Dette gjenspeiler seg i muligheten for å sammenføre likartede varer i en
deklarasjon. En regel innenfor EPD-systemet sier at summen av bidragene fra forskjellige deler av
livsløpet til respektive miljøpåvirkningskategori fra benyttelse av generelle data i stedet for
bedriftsspesifikke data ikke får overstige 10 % av produktets totale bidrag til respektive
miljøpåvirkningskategori. Tilsvarende variasjonsbredde aksepteres for forskjeller innenfor en
produktgruppe eller tjenestetilbud som kan innføres innefor rammen for en og samme deklarasjon.
Systemet for verifiserte miljødeklarasjoner inkluderer derfor en på forhånd ferdig fastsatt
variasjonsbredde som utgangspunkt for å kunne ta med flere likartede produkter på en og samme
deklarasjon. Den variasjonsbredde som anbefales skal være maksimalt pluss`/minus 5 % av de
resultatoppgaver som redevises i deklarasjonen. Avvik fra denne grunnregel skal spesielt begrunnes og
inngå i beskrivningen av PCR.
A.1.3. Oversiktlig LCA
Det kan i mange tilfeller være vanskelig og tidskrevende i detalj å kartlegge alle materiell- og
energistrømmer som bør inngå i en fullstendig livsløpsanalyse. En noe mer oversiktlig LCAundersøkelse
(screening LCA) kan gjøre det lettere å sortere fram dominerende underlagsdata til hver
miljøpåvirkningskategori. Denne måten å arbeide på får ikke vanskeliggjøre for addering i et system
som beskriver en hel produktstrøm. Metodikk for oversiktlig LCA er beskrevet av SETAC og bygger
15

på en metode i tre trinn mer eller mindre parallelt med de fire moment som er beskrevet i ISOstandarden
(simplifying LCA; Just a cut?- Final report from SETAC-Europe LCA Screening and
Stremlining Working Group – SETAC, Brussel, May 1997).
Bruken av en noe forenklet LCA-metodikk bør begrenses i tid til en revisjonsperiode. Om en bedrift
velger denne metoden skal den nøye dokumenteres og begrunnes.
A.1.4 Spesielle forhold ved mangel på LCA-data
Det vil trolig en tid framover være mangel på spesifikke LCA-data fordi mange bedrifter vil ha
vansker med å skaffe fram dem på egen hånd. Dette vil ikke være tilfelle for såkalte ”port – port data”
dvs. opplysninger om den egne virksomheten med opplysninger fra for eksempel underleverandører
(vugge –grinddata). Derfor bør det finnes en dispensasjonsregel som gir mulighet for å benytte en
proporsjonelt større andel generiske data for ”vugge – grinddata”) under en innledende
overgangsperiode, maksimalt tre år. Alle avvik fra den generelle regelen skal beskrives og begrunnes.
Det er viktig for bedrifter på ulike måter å kunne begrunne og forklare for underleverandører behovet
for de opplysninger bedriften trenger som underlag for en LCA-undersøkelse. At bedriften er i gang
med å utarbeide PCR alene eller sammen med andre bør være en god nok grunn for
underleverandørene for at gi fra seg nødvendige opplysninger særlig med tanke på regler for
konfidensialitet som gjelder innefor EPD-systemet. En forverifisering bør være tilstrekkelig for å
tilgodese spesielle informasjonsbehov.
A.2 Informasjon som skal inngå i en miljødeklarasjon
Formålet med den informasjon som skal inngå i en verifisert miljødeklarasjon er å gi et dekkende bilde
av miljøegenskaper som kan settes i samband med det deklarerte produktet eller den tjenesten for
eksempel:
- Om produsenten, bedriften eller grossisten og deres miljøarbeid
- Om produksjonsprosessen eller former for tjenesteyting
- Informasjon om varens innhold
- Informasjon om materiell- og energiflyt
- Informasjon om produktets eller tjenestens potensielle miljøpåvirkning
- Informasjon om underhold og gjenvinning
- Andre opplysninger av spesiell interesse for produsent eller bedrift
Informasjonen i en verifisert miljødeklarasjon skal struktureres og deles opp i tre hovedavsnitt:
1. Beskrivelse av produsent/importør og om produktet eller tjenesten eventuelt med en
- Innholdsdeklarasjon
2. Presentasjon av miljøprestasjon
3. Informasjon fra bedrift og verifiseringsorgan eventuelt med en
- Gjenvinningsdeklarasjon.
Beskrivelse av produsent, produkt eller tjeneste kan i tillegg til generell informasjon om bedriften
også inneholde relevante opplysninger om bedriften. Et eksempel er om bedriften har
miljøstyringssystem i hht. ISO 14001 og EMAS. Informasjon av spesiell verdi om spesifikke aspekter
vedrørende produksjonsprosessene også kan inngå.
Denne delen av miljødeklarasjonen kan også omfatte en innholdsdeklarasjon om produktets innhold av
materielle og kjemiske substanser. Den kan også omfatte informasjon av produktspesifikk karakter.
Dette kan være informasjon som produsenten vil ha med (og som ikke inngår i deklarasjonen om
16

miljøprestasjon) eller informasjon som kunder og markeder ønsker (feks. i form av såkalt "ikkeinformasjon").
Presentasjon av miljøprestasjon skal beskrive ressursbruk og forurensningsutslipp med potensiell
miljøpåvirkning for det aktuelle produktet eller tjenesten. Det er også mulig å komplettere denne
informasjonen med forklarende opplysninger til støtte for presentasjonen.
Produksjonsdelen i en verifisert miljødeklarasjon består av de deler av livsløpsanalysen som omfatter
livsløpsfasene fra råvare- og energiutvinning til ferdig produkt. Følgene informasjon skal inngå (de
titler som skal benyttes står kursivert):
• Ikke fornybare ressurser
• uten energiinnhold
• med energiinnhold
• Fornybare ressurser
• uten energiinnhold
• med energiinnhold
• Netto elbruk 1
Forurensningsutslipp (uttrykt i termer av potensiell miljøpåvirkning):
• Utslipp av drivhusgasser (uttrykt som summen av drivhuspotensial i GWP-ekvivalenter, 100 år)
• Utslipp av osonnedbrytende gasser (uttrykt som summen av osonuttynningspotensial i CFC-11ekvivalenter,
20 år)
• Utslipp av forsurende gasser (uttrykt som summen av forsuringspotensial i molH+/g max)
• Utslipp av forurensninger til vann som bidrar til forsuring (uttrykt som summen av
forsurningspotensial i g O2/g max)
I de tilfeller forurensingsutslipp ikke angis uttrykt i termer av potensiell miljøpåvirkning men som et
faktisk resultat fra inventeringsanalysen, skal dette oppgis og begrunnes. Forekommer giftige emner
skal det oppgis her.
Denne delen av deklarasjonen kan også inneholde en spesifisert liste over giftige stoffer.
Øvrig informasjon
• Avfallsgenerering (oppdelt i farlig og annet avfall)
Bruksdelen i en verifisert miljødeklarasjon består av de deler av livsløpsanalysen som omfatter fasene
fra distributør til kunde og til sist avfallshåndtering. Opplysninger som det er krav på her er av mer
allmenn karakter og kan bestå av generelle verdier og gjennomsnittsverdier om det ikke finnes mer
spesifikke og detaljerte data.
Informasjonen i bruksdelen skal baseres på en veldefinert såkalt funksjonell enhet som skal beskrives
nøyaktig. Opplysningene kan med fordel følge den oppdelingen i ressursbruk og forurensningsutslipp
som benyttes i produksjonsdelen. Forurensningsutslipp skal være basert på veldokumenterte underlag
og tester. Beregningsmetodene og kildene skal være oppgitt nøyaktig. Det kan være vanskelig på
forhånd eksakt å bestemme den informasjon som skal inngå i bruksdelen, da den er av mer
produktspesifikk karakter. Dette skal fastlegges i tilknytning til utarbeidelsen av PCR - se Vedlegg
D.1.2.
1
Tilleggsinformasjon da de energibærere som er brukt for generering av denne el er oppgitt under fornybare eller ikke
fornybare ressurser med noen unntak (f. eks. vind- og vannkraft). Elforbruket bør derfor oppgis delt opp i to grupper, el der
forbruket av energibærere er oppgitt og el der forbruket av energibærere ikke er oppgitt.
17

Er det ikke mulig å ta med alle de opplysninger som kreves for en verifisert miljødeklarasjon, må dette
begrunnes.
Informasjon fra bedrift og verifiseringsorgan kan også inneholde Gjenvinningsdeklarasjon eller
annen informasjon som bedriften ønsker å formidle.
Gjenvinningsdeklarasjon kan omfatte informasjon om sentrale forhold ved demontering av produkter
og gjenvinning av materiell i form av:
• Informasjon om hvordan gjenvinning av valgte deler eller hele produktet best kan foretas. Det kan
for eksempel være opplysninger om hvordan sammensatte materiell best deles opp eller
varematerialets smeltepunkter og energiverdier.
• Informasjon om hvordan produktet (eller deler av produktet) best kan gjenvinnes og hvordan det
best blir tatt vare på som avfall.
Informasjon om hvordan produktet skal behandles, opplysninger om service, vedlikehold og hva eieren
kan gjøre for å minske miljøpåvirkning ved bruk av produktet eller tjenesten kan også inngå.
Innhold av andre produktkrav kan også inngå i denne delen av deklarasjonen om produsenten ønsker
det.
Informasjon fra verifiseringsorganet skal bekrefte at produktet eller tjenesten følger relevante regler
og forskrifter for prosessen og produktet. Opplysninger om verifiseringsorganets navn og
verifiseringsperiodens lengde og registreringsnummer skal framgå.
A.2.1. Annen informasjon som kan inngå.
Det er en fordel om det i den senere delen av deklarasjonen er oppgitt annen mer detaljert informasjon
som har tilknytning til opplysningene i deklarasjon og forklarer hvordan man kan finne fram til den.
Dette vil øke forståelsen for hensikten med miljødeklarasjonen.
A.2.1.1. Spesiell informasjon som underlag for innkjøp
Industri og forvaltning kan ha god bruk for miljødeklarasjonene som underlag ved innkjøp. I denne
sammenheng kan det foreligge ønskemål om spesielle opplysninger i deklarasjonen. Det skal være
mulig å tilgodese dette ekstra behov for opplysninger i miljødeklarasjonen. For disse opplysningene
gjelder samme krav vedrørende granskning og godkjenning som for annen informasjon. Ved
interessentmøtene er det mulighet for å få vite om noen har dette behovet.
A.3. REDEGJØRELSEN AV LCA-UNDERLAG FOR VERIFISERING
Redegjørelsen skal gi et fullstendig bilde av LCA-undersøkelsens gjennomføring og resultat. De PCR
som er benyttet skal angis i likhet med hvilken versjon av bestemmelser for verifiserte
miljødeklarasjoner som er fulgt. Eventuelle avvik fra det generelle regelverket og PCR skal nøye
beskrives, dokumenteres og begrunnes.
A.3.1. Utformingen av redegjørelsen
Redegjørelsen av LCA-undersøkelsen skal gjøres på en måte som forenkler for verifiseringsorganet å
gjøre en uavhengig bedømmelse av datagrunnlagets kvalitet og relevans.
Data for inngående delsystem i LCA-undersøkelsen skal bli redegjort for på en oversiktlig måte og
skal følge CPM's mal for LCA-data. Samme krav gjelder for alle typer data (spesifikke eller generiske)
og for hvordan de er innhentet (personlige kontakter, spørsmålsformular, fra litteratur etc.).
18

Inventeringsresultatet skal redegjøres for separat i en oversiktlig tabell som viser adderingen av de
ulike parameterne for forskjellige livsløpsfaser. Man kan også redegjøre for inventeringsdataene
sammen med karakteriseringsfaktorer som inventeringsdataene er multiplisert med for å få fram
kategoriinikatorer.
Miljøpåvirkningsbedømmelse skal redegjøres for på en slik måte at den gir et bilde av hvordan
beregningene er gjennomført basert på inventeringsdata, gruppering av relevante miljøeffektkategorier
og adderingen av miljøpåvirkningsindikatorer innen hver kategori som et totalmål på potensiell
miljøpåvirkning for de ulike kategorier.
A.3.2. Innhold i redegjørelsen
Bedriften skal ha følgende underlag for verifiseringsorganets granskning:
1. Redegjørelse av LCA-undersøkelsen
2. Beskrivelse av dataunderlaget
3. Miljødeklarasjonen.
A.3.2.1. Redegjørelsen av LCA-undersøkelsen
Inventeringsanalyse
• Systemgrenser og allokering
• Datainnsamling (Innsamlingsprosesser, eventuelle innsamlingsformularer, spesifikke/generelle
data og henvisning til dokumentasjon)
• Validering av data (Intern kvalitetssikringsprosedyre, rutiner for oppfølging og korrigering og
identifisering av datahull)
• Inventeringsresultat (Beregningsmetoder oppdelt i produksjonsdel og bruksdel for livsløpets
forskjellige deler og totalresultatet)
Miljøpåvirkningsbedømmelse
• Klassifisering av ressursbruk
• Fordeling av inventeringens resultat (Beskrivelse av karakteriseringsresultat i form av potensiell
miljøpåvirkning i oversiktlig tabell)
Tolking
En LCA-undersøkelses tolkingsdel som ligger til grunn for en verifisert miljødeklarasjon trenger ikke
å være omfattende da store deler allerede er håndtert ved LCA-undersøkelsens gjennomføring og
fastlegging av PCR.
• Tidligere utført kritisk granskning (Forekomst av tidligere granskede og godkjente underlag til
LCA- undersøkelsen)
A.3.2.2. Beskriving av dataunderlaget
Inventering - Dokumentasjon av delsystem som inngår i LCA-undersøkelsen.
Kvalitetssikring av data og datahåndtering står sentralt i den redegjørelse som verifiseringsorganet skal
ha tilgang til. Datahåndtering ved alle beregninger skal være oversiktlige og forståelige.
Man skal redegjøre for delsystem på det aggregasjonsnivå som var tilgjengelig for den som utførte
LCA-undersøkelsen. Spesifikke data fra produksjonsanlegg eller tilsvarende skal være dokumentert på
minst anleggsnivå. Dette hindrer ikke at man redegjør for data på et høgre detaljnivå når dette er
mulig. Generelle data skal være dokumentert på det aggregasjonsnivå som var tilgjengelig for den som
19

utførte LCA-undersøkelsen. Dette innebærer at også data som er hentet fra skriftlige kilder skal bli
dokumentert. Data skaldokumenteres etter CPM's datadokumentasjonsmal:
• Beskrivelse av det tekniske systemet (Type system, geografisk beliggenhet og beskrivelse av
delsystemets funksjon)
• Generell beskriving av datainnsamling (Hensikt, referansefunksjon eller referansestrømmer,
ansvarlig for datainnsamling, systemgrenser (mot natursystem og andre tekniske system, i relasjon
til tid og geografisk dekning), allokeringer, bedømmelse av datakvalitet og deres relevans, utførte
kontroller av data og diverse administrative oppgaver (publikasjon, øvrige nedtegnelser)
• Detaljert beskrivelse av datainnsamling (Tidsperiode for datainnsamling, type metode, beskrivelse
av metode, identifisering og bedømmelse av betydningen av datalukker og håndteringen av disse,
referanser og øvrig informasjon)
• Redegjørelse av data (Redegjørelse av alle numeriske data for in- og output og deres forhold til
referansefunksjoner og referansestrømmer delt opp etter de datakategorier som er valgt for LCAundersøkelsen)
20

Vedlegg B
KOMPETANSEKRAV OG OPPGAVER FOR VERIFISERINGSORGAN
B.1 RETNINGSLINJER FOR STIFTELSENS VERIFIKASJONSKOMITE:
Verifikasjonskomite (VK) skal påse at Stiftelsens retningslinjer for verifisering av
miljødeklarasjoner type III (EPD) er i tråd med ISO 14025 og at disse blir fulgt ved utarbeidelse og
godkjenning av PCR (Product Category Rules) og EPD.
Sammensetning av VK:
Medlemmer til Stiftelsens Verifikasjonskomite skal velges av styret for en periode på tre år, med
mulighet for gjenvalg for ytterligere tre år. Verifikasjonskomiteen skal bestå av tre til fem personer
som har:
- grunnleggende kunnskap om kravene til verifikasjon i ISO 14020-serie
- kjennskap til berørte parter når det gjelder bransjer og produkter, og
- overordnet bransjekunnskap mht prosesser og produkter (PCR-vurdering).
Minst to av medlemmene skal være uavhengige i forhold til aktuelle produsenter/importører.
Verifikasjonskomiteens leder rapporterer til Stiftelsens styre v/sekretariatet
Oppnevning av fageksperter
Verifikasjonskomiteen engasjerer eller tar kontakt med bransje- og LCA-eksperter for å utarbeide
PCR når det er behov for dette.
Gjennomgåelse av PCR
PCR skal gjennomgås i henhold til ISO 14040. Gjennomgåelsen skal også finne sted hver gang en
PCR oppdateres for å bekrefte at den er utarbeidet i henhold til ISO14040-serien av standarder og
at den tilfredsstiller de generelle retningslinjene for EPD-programmet.
Uavhengig verifikasjon av LCA data
En uavhengig verifikasjon av LCA-dataene skal i det minste bekrefte at de er i henhold til:
a) aktuell(e) PCR,
b) ISO 14040-serien av standarder, og
c) de generelle retningslinjene for EPD-programmet.
6. Ansvar, kompetanse og kvalifisering av verifiseringspersonell.
Verifikasjonskomiteen skal påse at verifiseringspersonell har tilstrekkelig
a) kunnskap om aktuell industri-, produkt- og produkttilhørige miljøforhold,
b) kunnskap om prosessene for og produktene i produktkategorien,
c) ekspertise vedrørende LCA og metoder for LCA-arbeid,
d) kunnskap om de aktuelle standardene for miljømerking, deklarasjoner og LCA,
e) kunnskap om regelverket som danner bakgrunn for krav til miljødeklarasjoner, og
f) kunnskap om det norske EPD-programmet.
7. Oppnevning av tredjeparts verifiseringspersonell
Verifikasjonskomiteen anbefaler personer, og eventuelle arbeidsgivere, som tredjeparts
verifiseringspersonell til Stiftelsens styre, som så godkjenner personene med eventuelle
begrensninger eller på visse betingelser (tid, bransjer, etc).
8. Uavhengig verifikasjon av en Miljødeklarasjon type III (EPD)
En uavhengig verifikasjon skal bekrefte at en EPD er utarbeidet i henhold til:
a) ISO 14020 og ISO 14025,
b) de generelle instrukser for programmet, og
c) den aktuelle PCR.
Verifikasjonen skal skje i henhold til klare retningslinjer, og den uavhengige verifisøren skal
utarbeide en offentlig tilgjengelig rapport som dekker observasjonene.
Verifikasjonen skal bekrefte hvorvidt informasjonen i deklarasjonen er i henhold til de
underliggende LCA-dataene og hvorvidt denne informasjonen er korrekt og fundert på
vitenskapelig grunnlag..
21

Gjennomgåelsen av PCR-dokumentet og de underliggende LCA-data, og den uavhengige
verifikasjonen av deklarasjonen er to adskilte oppgaver.
Gjennomgåelsen og verifikasjonen kan gjennomføres av det samme verifikasjonspanel, forutsatt at
retningslinjene som følges er i henhold til ISO14040-serien av standarder.
9. Oppdatering av Miljødeklarasjonen
Et foretak eller en organisasjon kan ha behov for å rette eller legge til informasjonen i sin EPD. Et
krav om tillegg kan for eksempel fremstå som et resultat av vesentlige forbedringer av
miljøprestasjonen til et produkt.
Ved oppdatering av en Miljødeklarasjon skal de samme kravene tilfredsstilles som ved
utarbeidelsen av den opprinnelige deklarasjonen.
En kunngjøring om de aktuelle endringene i Miljødeklarasjonen, sammen med et dokument fra
verifisøren som bekrefter at endringene er i tråd med relevante krav, skal foretaket eller
organisasjonen sende til den programansvarlige for registrering.
10. Verifikasjon av produsent-til-konsument EPD’er
Verifikasjon av produsent-til-konsument (B2C) skal alltid utføres av tredjeparts verifisør.
B2: KOMPETANSEKRAV FOR GRANSKNINGS- OG VERIFISERINGSPERSONELL
Det skal kreves
generell kunnskap om industri og servicenæringer, samt produktrelaterte miljøproblem
god allmenn kunnskap innen LCA-området
grundig kunnskap om metode for LCA-arbeid
grundig kunnskap om relevante standarder for miljømerking og livssyklusanalyser, spesielt:
ISO 14020: Miljømerker og –deklarasjoner – allmenne prinsipper
ISO/CD 14025: Type III Environmental declarations
ISO 14040: Livssyklusanalyse – prinsipper og struktur
ISO 14041: Livssyklusanalyse – inventeringsanalyse
ISO 14042: Livssyklus impact assessment (påvirkning)
ISO 14043: Livssyklus interpretation (tolkning)
grundig kunnskap om ordningen for verifiserte miljødeklarasjoner i Norge
grundig kunnskap om regelverket for utarbeidelse av miljødeklarasjoner
god prosess- og produktkunnskap på det aktuelle produktområdet.
Det siste punktet kan sikres ved at en bransjespesialist, uten egne LCA kunnskaper, bistår under
arbeidet.
Verifiseringspersonal bør ha en avsluttet grunnutdannelse på akademisk nivå innen det relevante
teknisk/naturvitenskaplige område.
Verifiseringspersonalet bør ha minst fire års erfaring av arbeid med industrielle miljøspørsmål,
hvorav minst halvparten bør ha omfattet arbeid med LCA-analyser inkludert ett års erfaring med
operativt arbeid med gjennomføring av LCA-arbeid.
B2 ARBEIDSOPPGAVER FOR GRANSKNINGS- OG VERIFISERINGSPERSONAL
(Spesifiseres ila 2005)
22

Vedlegg C
BESKRIVING AV ARBEIDSOPPGAVER FOR REGISTRERINGSORGANET
C.1. OVESIKT OVER REGISTRERINGSORGANETS ARBEIDSOPPGAVER
Registreringsorganet skal opprettholde følgende funksjoner:
• lede systemet for verifiserte miljødeklarasjoner
• informere om systemet for verifiserte miljødeklarasjoner og de regler som gjelder bruk av
deklarasjonen i informasjon og markedsføring
• ha sekretærfunksjon for komité(er) som skal bistå registreringsorganet
• fastsette produktspesifikke regler for de produkter og tjenester som blir aktuelle innen systemet
• registrere godkjente miljødeklarasjoner
• offentliggjøre verifiserte miljødeklarasjoner på Internet,
C.2. TEKNISK KOMITÉ
C.2.1. Teknisk komité
Den teknisk komité har i første rekke følgende oppgaver:
1. ta stilling til hvilke produkt- og tjenesteområder som kan være aktuelle for systemet.
2. løpende å følge opp arbeidet og foreslå tiltak som kan fremme systemets etablering.
3. Ta stilling til foreslåtte PCR og bistå registreringsorganet i arbeidet med å fastsette PCR
4. Foreslå tiltak som kan videreutvikle tekniske LCA-forhold innenfor systemets ramme og basert på
den internasjonale utviklingen på området.
Den tekniske komiteen skal bestå av personer med kunnskap om livsløpsanalyser, LCA-arbeid og
praktisk industrielt miljøarbeid basert på livsløpsanalyser.
C.3 REGISTRERING OG OFFENTLIGGJØRELSE
C.3.1. Opplysninger skal være med ved registrering
De opplysninger som registreringsorganet skal få i samband med en søknad om registrering av en
verifisert miljødeklarasjon er:
1. Søknad om registrering med opplysninger om bedriften og en forsikring om at søkeren vil følge de
krav som gjelder for informasjon om og markedsføring av det miljøvaredeklarerte produktet eller
tjenesten.
2. Innrapporteringsmal til det såkalte Miljøledelsesarkivet som nærmere beskriver
bedriften/organisasjonen og det produktet eller tjenesten som skal registreres.
3. Signert dokument fra verifiseringsorganet som har gransket og godkjent miljødeklarasjonen.
4. Presentasjon av produktet eller tjenesten ifølge de krav som er angitt i Vedlegg A.2 og på en angitt
måte som forbereder presentasjonen for publisering på Internet. (se Vedlegg C.3.2) Om søkeren
ønsker å ha informasjonen tilgjengelig på Internet på forskjellig språk, skal denne informasjon
være gransket og godkjent av verifiseringsorganet og overleveres registreringsorganet.
På registreringsorganets hjemmeside finnes beskrivelase av forskjellige typer søknader og
søknadsformularer.
C.3.2 Beskrivelse av innrapporteringsrutiner
23

Tekst skal utformes som beskriver:
- Rapporteringsmalen for Internet
- Formatet for deklarasjonens presentasjon på Internet som bedriften skal sende/levere til
registreringsorganet (Word-format…)
- Former for løpende oppdatering av deklarasjonens opplysninger.
C.3.3. Utforming av Internetinformasjon
Det er viktig at informasjonen i en verifisert miljødeklarasjon er meningsfull for mottakeren slik at den
er brukbar i ulike sammenheng der det er behov for objektiv og sammenlignbar informasjon om
produkters og tjenesters miljøegenskaper. "Støtteinformasjon" skal være tilgjengelig i form av
forklaringer av definisjoner og begrep og generell informasjon om tilknyttede miljøspørsmål. Dette
forenkler tolkningen av og forståelsen for de opplysninger som inngår.
Oppgavene i en verifisert miljødeklarasjon skal følge en på forhånd vedtatt mal som bygger på felles
overskrifter - se Vedlegg A.2. Det skal være henvisninger til de overskrifter som krever forklaringer
som f.eks.
- forklaring av spesielle termer, begrep og opplysninger
- Henvisning videre til aktuell generell informasjon om miljø.
Forklaringer av definisjoner og begrep og generell informasjon om miljø i tilknytting til
internetpresentasjoner av verifiserte miljødeklarasjoner vil med tiden bli bygget opp i tråd med
erfaringer med markedets krav på slik informasjon
24

Vedlegg D
UTARBEIDELSE AV PRODUKTSPESIFIKKE REGLER, PCR
Å utarbeide PCR er i første rekke et arbeid for enkelte bedrifter og organisasjoner som har god
kunnskap om spesifikke miljøegenskaper hos et bestemt produkt eller tjeneste. Arbeidet skal gjøres i
samarbeid med bransje- og interesseorganisasjoner for å sikre en god kontakt med andre
produsenter/tjenesteutøvere innen en bestemt sektor. Om bedriften er alene innenfor for sitt felt, kan
bedriften selv utarbeide forslag til PCR.
D.1. Metoder for å utarbeide produktspesifikke regler
Forslag til PCR kan utarbeides på to måter
- av bedrifter og organisasjoner sammen med andre, sammen med bransje- eller
interesseorganisasjoner (om de har interesse av å delta i arbeidet)
- av enkelte bedrifter eller organisasjoner om andre aktører innenfor området mangler eller av ulike
grunner ikke kan delta i arbeidet.
Utarbeidelse av forslag til PCR skal følge visse trinn
1. Initiering og forankring
2. Utarbeidelse av forslag
3. Møte med interessenter
4. Fastsettelse
D.1.1. Initiering og forankring
Arbeidet med å utarbeide forslag til PCR kan initieres av en enkel bedrift, av en gruppe bedrifter eller
av bransje- eller interesseorganisasjoner. I de tilfeller det er en enkel bedrift som initierer arbeidet, er
forankring spesielt viktig. Bedrifter som har liknende produkter skal bli kontaktet og bli tilbudt å delta.
Styret skal sørge for at informasjon om det pågående arbeidet blir spredt, helst på sin hjemmeside, slik
at forskjellige markedsaktører får kjennskap.
D.1.2. Utarbeidelse av forslag til PCR
Utarbeidelse av forslag til PCR skal omfatte følgende punkter:
1. Valg og definisjon av produktgruppe eller tjenestetype
2. Valg og definisjon av funksjonell enhet
3. Valg og beskriving av systemgrenser
4. Valg av eventuelle egendefinerte avgrensningsregler (såkalte cut-off kritereier)
5. Valg av allokeringsregler
6. Valg av bestemte parametere for å beskrive miljøprestasjon (utover det som inngår i den generelle
malen).
7. Beskriving av den type informasjon som skal inngå i den såkalte bruksdelen i deklarasjonen om
miljøegenskaper.
8. Valg av enheter som resultatene skal uttrykkes i.
I den grad en miljødeklarasjon omfatter en innholdsdeklarasjon er det anbefalt at PCR fastsetter en
fortegnelse over materielle og kjemiske stoffer også f.eks. legerings- og tilsetningsstoffer som er
relevante for spørsmål miljødeklarasjonen skal belyse. Dette skal vare basert på kunnskap om stoffenes
miljøegenskaper. Finnes eventuelt et produktfaktablad som også har en fortegnelse over stoffer, bør
disse to fortegnelsene være tilnærmet like.
Om en eller flere av de ovenstående opplysningene utelates, skal dette begrunnes spesielt. I noen
tilfeller kan det være grunn til ytterligere å presisere produktspesifikke regler vedrørende den LCA-
25

aserte beregningsmetoden som blir fulgt ved utarbeidelsen av underlag til en verifisert
miljødeklarasjon. Det kan f.eks. berøre visse beregnete utgangspunkter i de forskjellige faser av
livsløpsanalysen eller omfatte enkelte aspekter vedrørende emballasje, transporter eller liknende.
Andre områder som kan trenge presiserende produktspesifikke regler kan være deler av avsnittet om
miljøpåvirkningsbedømmelse, spesielt i de tilfeller som er vanskelige å kvantifisere og der det er
konsensus om at det er viktig å beskrive kompletterende informasjon i generelle termer for å øke
forståelsen for produktets miljøegenskaper.
D.1.3. Møte for interessenter
Markedets aksept for og tiltro til verifiserte miljødeklarasjoner er til store del avhengig av den
troverdighet systemet har. Derfor er det viktig å sikre ulike interessenter mulighet til å komme med
synspunkter og påvirke utformingen av, i første rekke, de PCR som skal gjelde for produktgruppene og
tjenestene. Møter for interessenter før PCR skal vedtas skal sikre dette behovet. En annen viktig
hensikt med møter for interessenter er at dette er et tidlig varsel om at miljødeklarasjoner innen et
produktområde eller tjenester snart vil være tilgjengelig på markedet.
Interessentmøter skal arrangeres av den bedrift eller prosjektgruppe som utarbeider forslaget til PCR.
Direkte invitasjoner skal sendes til berørte interessenter. Et viktig bruksområde for verifiserte
miljødeklarasjoner er som underlag ved innkjøp. Derfor kan med fordel diskusjoner også føres med
profesjonelle innkjøpere innen industri og forvaltning
Alle markedsaktører skal på interessentmøtene få en fullstendig beskrivelse av forslaget til PCR og få
mulighet til å kommentere dette. Møtene bør tilpasses miljødeklarasjonenes tiltenkte bruksområde dvs.
om de skal brukes for rå- og input-varer i kunde/leverandørleddet eller for generell informasjon og
markedsføring for et ferdig produkt. Møtene bør også spesielt tilpasses i de tilfeller en enkelt bedrift
har utarbeidet forslaget til PCR. I forkant av møtet bør det være konsultasjon med registreringsorganet
som også skal inviteres til møtet.
Interessentmøter skal gjennomføres etter et bestemt felles skjema:
• Invitasjoner skal sendes bredt ut til alle berørte parter som berørte myndigheter og departement,
bransjeorganisasjoner, bedrifter og organisasjoner (ved behov også til utenlandske) med
tilknytting til det aktuelle produktområdet, miljøorganisasjoner og andre parter som har interesse
for å delta.
• Det skal gis mulighet til å komme med skriftlige synspunkter.
• En enkel beskrivelse av EPD-systemet skal være tilgjengelig slik at møtedeltakerne kan se
hvordan systemet er bygget opp og fungerer.
• Synspunkter som blir ført fram på møtene skal dokumenteres og framlegges i tilknytting til
presentasjonen av forslaget til PCR i den tekniske komiteen.
D.1.4 Fastsettelse av PCR
Registreringsorganet skal godkjenne de foreslåtte PCR og skal i dette arbeidet ta hensyn til den
tekniske komiteens oppfatning. Ved presentasjon av forslaget for vedtak i den tekniske komiteen skal
forslaget legges fram etter beskrivelsen i Vedlegg D.1.2.
I arbeidet med å fastsette PCR kan man presentere forslag underveis for den tekniske komiteen for
uttalelse. Registreringsorganet må varsles slik at saken kan settes opp på agendaen for et møte i den
tekniske komiteen. En slik diskusjon i den tekniske komiteen kan med fordel skje i forkant av et
interessentmøte.
D.1.4.1. Fastsettelse av PCR utarbeidet av en enkelt bedrift
26

En spesiell håndtering gjelder for fastsettelse av PCR i de tilfeller de er blitt utarbeidet av en enkelt
bedrift. Ofte finnes ikke de samme forutsetninger som når flere bedrifter i noen tilfeller i samarbeid
med bransje- og interesseorganisasjoner blir enige om en felles utforming av reglene. Da mangler også
et samlet syn som deles av flere parter og som man har nådd fram til gjennom bred kompetanse
innenfor området om de forutsetninger som skal gjelde for hva som skal inngå i PCR.
Den tekniske komiteen må i behandlingen av et forslag til PCR sikre seg om motivene og
utgangspunktene i de forslag som en enkel bedrift eller organisasjon legger fram. Dette skjer i form av
"utspørring" når forslaget legges fram for komiteen. Ved en slik "utspørring" skal bedriften være
representert av tilstrekkelig sakkunnskap for å kunne svare på de spørsmål som komiteens medlemmer
ønsker å stille vedrørende det framlagte forslaget.
D.1.4.2. Gyldighetstid for PCR
PCR skal være gyldig for en rimelig tidsperiode for å oppnå stabilitet i markedet. De skal derfor, om
ikke annet er angitt, gjelde for tre år.
PCR kan revideres løpende etter behov. Bedrifter eller organisasjoner som har en verifisert
miljødeklarasjon kan vise til slike behov, men det kan også utenforstående parter. Kortere
revisjonsperioder kan være aktuelt om PCR er utarbeidet av en enkelt bedrift. Anmeldelse om behov
for endring innenfor gyldighetstiden skal rettes til registreringsorganet. Arbeidsgangen for revidering
av PCR er den samme som for nye.
D.1.4.3 Offentliggjørelse av PCR
Registreringsorganet skal umiddelbart etter vedtak om fastsettelse av PCR, offentliggjøre disse på sin
hjemmeside.
Registreringsorganet skal holde tilgjengelige samtlige protokoll fra møtene i den tekniske komiteen for
de personer som ønsker å ta del i innholdet. Det mer detaljerte underlagsmaterialet og om hvordan man
har forholdt seg til utgangspunkter og til motiv for utformingen av PCR skal kunne fåes fra den eller
de som har utarbeidet underlaget.
D.2 Forverifiseing som et ledd i å utarbeide PCR
Innenfor rammen for systemet for verifiserte miljødeklarasjoner finnes mulighet for å bedrive
forsøksvirksomhet og derigjennom oppnå en såkalt forverifiseing. En forverifiseing kan bli sett på som
et første trinn i å utarbeide PCR sammen med andre parter. Dette er enklere om det er tilgang på
faktiske eksempler. Andre formål:
• gi bedrifter mulighet til å tidlig informere om sine produkters miljøegenskaper
• legge til rette for en diskusjon med berørte parter om utformingen av en eventuell innholds-
og/eller gjenvinningsdeklarasjon.
Følgende krav stilles til en forverifiseing:
1. Underlagsmaterialet skal være kommet fram etter retningslinjene i ISO 14040-43. Man kan
akseptere noe lavere krav i forhold til input i livsløpsanalysen innenfor den egne produksjonen (se mer
om dette i Vedlegg A.1.4) Avvik fra det generelle regelverket skal spesielt begrunnes og eventuelle
avvik skal godkjennes av den tekniske komiteen,
2. En foranmeldelse og granskning i den tekniske komiteen vedrørende visse spesielle spørsmål. (se
nedenfor)
27

3. En granskning av underlaget til deklarasjonen og presentasjonsmåten skal gjennomføres av et
godkjent verifiseringsorgan.
4. Berørte parter, f.eks. interesse- og bransjeorganisasjoner (om slike finnes) skal bli informert om den
kommende forverifiseingen.
Det er ikke uvanlig at mangel på data forekommer i underlag til EPD som skal forverifisees. Dette kan
aksepteres under forutsetting at de har liten miljømessig betydning og at de gjelder aktiviteter utenfor
den egne virksomheten. Forekomst av slike datahull skal opplyses. Det bør være med en kvalitativ
diskusjon om den miljøpåvirkning som kan settes i tilknytting til den type utslipp eller miljøskade som
den virksomhet hvor data mangler, kan føre til.
Behandlingen i den tekniske komiteen har til hensikt å "forgranske" forslag til forverifiseinger med
hensyn til spørsmålsstillinger som har mer karakter av bedømmelse for å på denne måten kunne
tilgodese behovet av harmonisering og likebehandling i forhold til tidligere PCR blant annet med tanke
på addering i produkt og tjenestesystemet. Se spørsmålsstillinger som komiteen spesielt skal ta stilling
til er:
• Valg og definisjon av funksjonell enhet
• Valg og beskrivelse av systemgrenser
• Valg av eventuelle egendefinerte avgrensningsregler
• Valg av allokeringsregler
Dessuten skal den tekniske komiteen, ved behov ta stilling til eventuelle avvik fra generelle regler for
benyttelse av generiske data (se Vedlegg A.1.1.).
D.2.1. Metode
Prosessen med å registrere et forverifiset produkt har følgende moment:
• anmeldelse til registreringsorganet om en forgranskning i den tekniske komiteen,
• kontroll av underlagsdata og presentasjonsmåte utført av et godkjent verifiseringsorgan,
• anmeldelse om registrering av forverifiseing til registreringsorganet,
• styrevedtak
For at deklarasjonen skal kunne bli presentert på Internet er det nødvendig at den er utformet etter den
spesifikasjon som er beskrevet i Vedlegg C.3.2.
D.2.2 Gyldighetstid
En forverifiseing gjelder for en bestemt tid - maksimalt ett år. Søkeren foreslår gyldighetstiden etter
konsultasjon med den som har gransket og godkjent underlaget blant annet begrunnet i den tid det kan
ta for å utarbeide PCR.
D.2.3 Spesielle regler ved informasjon om forverifiseing
Bedrifter eller organisasjoner som har fått en forverifiseing skal i sin informasjon om den sikre at det
framgår at produktet er registrert under disse betingelsene (dette vises også ved et spesielt
registreringsnummer). En spesiell avtale skal opprettes mellom søkeren og registreringsorganet som
angir de regler som gjelder.
28

Vedlegg E
BRUK AV MILJØDEKLARASJONER I INFORMASJON OG
MARKEDSFØRING
E.1 Bruk av miljødeklarasjoner i informasjon
Generelle regler for bruk av verifiserte miljødeklarasjoner i informasjon er angitt i hovedteksten i
kapittel 7.3
Vedlegg F
AVGIFTER VED TILSLUTNING TIL EPD-SYSTEMET
Avgiften til registreringsorganet skal dekke kostnaden med å forvalte systemet. Det betyr hovedsakelig
generell informasjon om systemet til bedrifter/organisasjoner og allmennheten, ha tilgjengelig generell
og produktspesifikk informasjon om systemet, å ha søknadspapirer for registrering, registrere
godkjente verifiserte miljødeklarasjoner og legge ut denne informasjonen på Internet. Det tilkommer
en årlig avgift som skal dekke føring av register inklusive løpende informasjon og eventuell
oppdatering av de verifiserte miljødeklarerte produktene.
Størrelse på registrerings- og årsavgift
Årsavgiften for medlemsbedrifter i ……….2005 er ………….kr. 5000.-.
Registreringsavgiften per miljødeklarasjon i 2005 er ………….kr 1000,-
29