Sterna, bind 4 nr 2 (PDF-fil) - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

(stensilcrte lister gjpr nytten). Palmgrcn har nyttct listcnc ved ~ko~sundcrspkclser og sier her: a- - - bci dcr Taxierung konnte dic Auf~cichnungsarbcit darauf beschrankt wcrdcn, cinen Strich fur jedcs konstaticrtc Paar zu ziehcn, - - - .a Vcd ferskvannsunders~kelsene har jcg funnct dct mest hensiktsmcssig 1 fgrc vanlig journal mens jeg gir rundt vatnet, for sl, n1r turcn cr fullfgrt, å samle dataene i cn ferdig liste. Øvcrst på arket har Palmgren rescrvcrt plass for datum, sted, pr($vefcitcts <strong>nr</strong>. og type, areal, vxrtype, underspkelscstid og elr. annet av intcressc. Biologiske data noteres pi arkets bakside. Fordelen ved denne ordningen skulle vrre innlyscndc. Observasjoncnc forcliggcr i cn oversiktlig form, og de Ipse arkenc kan siden ordnes slik at dataene for hver biotop cllcr hvert prgvefclt samlcs for seg. Dct villc utvilsomt vzre et stort pre om en ogsi haddc ct nytt kartriss over biotopen for hver ekskursjon. P1 dcttc kunnc cn prikke inn reirfunn og observasjoner av mer stedegne arter. Detycitrirtyett crtl dr kr.crnfifafiiv f ii~lc~rttclers~kc*lsc~tc~. Vi har flere ganger tidligere i denne artikkelen hcvdct at en kvantitativ metode kunne fortelle oss mer enn en annen, men hvilken felles nytte skal vi si dc kvantitativc metodene har? I og for seg cr det verdifullt nok at vi kan finnc ut hvor stor bcstand det cr i ct områdc, i et land cller hclc verden - cnten det nå drcicr seg om underspkelser av en rase cllcr alt som har fjzr. For den saks skyld bchpvcr en altså ikke lete etter andre grunner cllcr undskyldningcr for 3 foreta kvantitativc undcrsgkelscr. Men undcrs~kelsene har verdi langt utovcr dctte. En hadde lengt vxrt klar ovcr at viltbestanden vckslct fra ir til ar, og at f. eks. lemenen (Lcnttttris lerrrrrrt~s) i enkelte iir forekom i vcldigc mcngdcr, for si å vxrc som sunket i jorda noen år. En undrct seg ovcr grunncne til disse vekslingnc. Undcr navnet okologi oppsto dct så en ny rctning innen den biologiske forskriingcn, cn rctning som s~ktc å forklare hvorledes organisincnc rcagcrtc på hverandre og på pivirkningen fra orngivclsene. Studiet av bestandsvariasjonene og grunncne til dem ble ct sentralt ~kologisk problem. At bcslanden av noen arter vckslet, var tydelig nok, men var disse vckslingenc unntaket cller rcgclcn? Her var det de kvantitative mctodcnc trådtc hjelpende til, og det cr
ikke iitcii gruiin Elton ( 1927) sier,
Page 1 and 2: STERNA
Page 3 and 4: Fig. 1. I>c to andrikkcnc i Kurcfjo
Page 5 and 6: skutt 20. dcsember 1937 ved Norrsui
Page 7 and 8: LITTERATUR Hansen, J. W., 1911: Sjr
Page 9 and 10: Fig. 1. Dc flcstc fugleartens er te
Page 11 and 12: sett, ordnet etter hvor ofte han ha
Page 13 and 14: og ofte bare &n obscrvatgr. Palmgrc
Page 16 and 17: men den er grei fordi den sikrer en
Page 18 and 19: En del fugl vil selvf~lgelig alltid
Page 20 and 21: Fig. 4. @ksnevadtjernet i Klepp - e
Page 22 and 23: i sesongen. I fall tida tillot bare
Page 26 and 27: at en fortrinnsvis nyttcr absolutte
Page 28 and 29: W'illgohs, J. F., 1912: I:ra fuglcl
Page 30 and 31: Er oftast uttrykk for ornitosc i en
Page 32 and 33: OM ORNITOLOGISKE DAGBOKER Når en g
Page 34 and 35: Tornirisk 1941. 2 1, 4. Noen st. pi
Page 36 and 37: fjord i Troms. Sagelvvatnet er ca.
Page 38 and 39: 8. Rtrgmdr tratter i Vcst-Agder. -
Page 40 and 41: den sprsvenske bcstand. De s~rsvens

Sterna, bind 4 nr 2 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?