Sterna, bind 4 nr 2 (PDF-fil) - Museum Stavanger

STERNA

Tidsskrift utgitt av
Stavanger Museum og
Norsk ornltologlsk forening.
Btnd 4, hefte 2 Mal 1960
RØDHODET AM), Netia rtcfina ( PALLAS),
EN NY ART FOR NORGE
Denne vakre andearten bk observert pi Åven i Kurefjorden,
Østfold 4. mai 1918. 2 hanner i praktdrakt svgmre side om side
og furasjerte på grunt vann bare ca. 30 m fra land. Her holdt
de seg i omtrent et kvarter og trakk seg så etter hvert lengre
unna. Det var rikelig tid for meg og min assistent Odd Lund ti1
å studere dem i kikkerten, og det var lett d identifisere arren.
Det var uren rvil de samme cmerkelige endene* Olav Hogstad
ag Lund haddc sett tidligere på dagen og som jeg ct par dager
tidligere hadde observert, men på grunn av lang avstand ikke
var i stand til i bestemme.
4. mai ble ikke vårt siste mgte med den r~dhodete anden. Ved
%tiden 10. mai kom Lund over de to hannene på omtrent samme
sted som forrige gang, og de holdt seg der fremdeles da jeg kom
til ved 5-10-tiden. Fuglene svgmte helt inne i strandlinjen, var
meget lite sky og innb~d til fotografering, Det tok meg nlermerc
en hdv time å hente fotogafiapparatet, men fuglene var fremdeles
på sammc plass da jeg vendte tilbake. Jeg kom på ca, 10
meters hold, men dessverre var avstanden ennå for stor for mitt

Fig. 1. I>c to andrikkcnc i Kurcfjordcn. Foto N.-J. Y.
enklc fotoutstyr til 3 gi rioc bra fotografi. Etter at jeg hadde tatt
noen fi billeder, svgmtc de to hannene i rolig tempo utover fordi
jeg blc for nxrgiicndc.
Pi ettermiddagen ble de sammc ekseinplarene skremt opp i
en sivbevokst strandlinje av min nye assistent Per Pethon Gulbrandsen,
som var kommet sammc dag.
Hannen av dcn r~dhodete dykkandcn Iiar en meget karaktcristisk
fjrrdrakt og vil vel neppe kunne forveksles med noen av
virc andre ender når man får den på en noenlunde rimelig avstand.
Hode, strupe og lials er kobbcrrgdc. Forlciigede, stive og
lyscrc fjrr fra paiinen strekker seg helt bak i nakkcn og danner
cn =hjelm> som forstorrcr hodet betraktelig. Nakkcn, brystet,
buken og overgumyen er svarte, rygg, vinger og stjert brungri,
sidene under de sammenlagte vinger hvite. I skulderomr.ldet
peker en hvit, langaktil: flekk p3 skri bakover mot ryggsiden,
og vingen har et hvitt langsgående felt ilar bakkanten. Nebbet
er rodt og bciiin er rode.
Hunnen har ikke hannens fargeprakt, og navnet cr hcllcr ikke
betegnende for henne. Hun er overveiende gribrun med lys

underside og hvitt vingesycil. Mest karaktcristisk er hodets fargctegninger
som den deler bare med svartand-hunn. hien hunnen
av rodhodct and Iiar enni skarpere kontrast mellom den mdrkcbrune
issen og nakken og dc gråhvite kinnene, markert rncd en
skarp fargcgrensc i en rett linje fra nebbroten gjennom gyct til
nakkcn.
Jeg vil nevne noen av de feltkjcnnetegn jcg bet merke i ved
min kontakt med hannen av den rgdhodetc andcn.
Sammenlignet rncd sine nxrc slektninger blant dykkciidcne:
taffeland, toppand og bcrgand, virkct den rgdhodctc anden svrrt
stor og fldt temmelig hgyt på vannet. Stjerten var boyd noe ncdover,
men var tydelig synlig over vannflaten. Hodct virket stort
og kantet, med hgy pannc og flat isse. Det rgdc nebbet var
temmelig lysende i spissen, så fargcn hcr kunnc sccs på lang
avstand. I fjzrdraktens farger var det dct rodaktigc hodet med
en svart kile opp i nakkcn, de Iivitc sidcnc med tverrflammer i
gråbrunt Ilverst og nederst, og sxrlig de hvite skulderflekkene,
jcg heftet meg mest ved.
Også fuglenes mltc i enirre seg pi minner megct om gressender.
Dc to hannene holdt seg på megct grunt vann med
mudderbunn. Ustanselig stakk de hodet og halscn ned under
vannflaten og hentet opp f~de fra bunnen. Påfallende var livor
tctt fuglene til enhver tid lå inn til hverandre når dc sgkte f~de,
oftcst så tctt at de skubbet kroppen mot hverandre. Dette vanskcliggjordc
fotograferingen, for jeg mlttc skrcnime dcm litt
utover for å få dem p.? avstand så artskari~kterenc kunnc vises
mcr tydelig.
Ogsi i hindbokene er det fremlicvet flere overcnsstcmmclser
mellom dcn rpdhodcte andcn og gressendcnc. I folge Withcrby
ct al. (1949) beveger dcn seg hyppigere pi Iand enn de andre
dykkendene, beveger seg lettere og med mer horisontalt stillet
kropp og kan undcr tiden også grcsse på Iand. Dcn furasjerer
gjcrne langs stranden pi grunt vann ved R stikkc hodct ned
cllcr ogsi ved i astå pl hodet, rncd bakdelen stikkende over
vaniiflatcn. Men dcn dukkcr frivillig og mcgct godt der vannet
cr dypt nok, med cn varighet av opp til 30 sekunder.
Den rodhodetc andcn er en mcgct sjeldcn fugl i de skaiidinaviske
land. I Sverige er det barc gjort 1 funn: En hunn blc

skutt 20. dcsember 1937 ved Norrsuiida, Runmaro i Stockholms
skjxrgård av Sven Blomquist. Det var et enslig, forbiflygende
individ (Lonnberg 1938). I Finnland ble en hann skutt ved
Fogl6, Åland 21. dcsember 1944 (E. Jung i fglgc Holmstrom
et al. 1947), og en skadet hann ble funnet i Imatra i Sgrpst-
Finnland 22. desember 1954 (Putkoncn 195 5).
I Danmark foreligger det funn av den rgdhodete andcn bide
fra forrige og dette århundre: Stadilfjord, Vcst-Jylland 22. juli
1872, R~dvig, Sjxlland 15. januar 1892, Veilen på Tåsinge, Fyn
15. november 1914 (Hprring 1919), Rodby, Lolland (4 individcr
hvorav 1 skutt) 6. scptcmbcr 193 1 (Hgrring 1932), Svenborgsund,
Fyn (en hann) 8. februar 1936 (Hdrring 1936). Forplantning
ble påvist i 1940 idet en hunn med 6 unger ble observert
17. juli i Indcrfjord ved Nakskov på Lolland. Arten ble
obscrvert der for fgrste gang 7. mai og ved flere anledninger
senere. 23. mai såes 2 par og en enslig hann. Året etter ble det
plvist minst 4 par (Petersen 1942). Det fgrstc reir med egg ble
funnet 24. mai 1942 i Inderfjorden og året etter fant man 3 reir,
og det ble antatt at hele 16-19 individcr holdt seg der - altsi
en betydelig gkning av bestanden (Pctcrscn 1943). Lgppenthin
( 1956) betegner den rgdhodcte anden nå som rugefugl både p3
Spr- og Vest-Lolland og den cr ogsi pårist rugende pi Nord-
Falster (meddelt av O. Wilhjclm 1943 ifglge Lgppcnthin 1946).
Senere er den obscrvert blant annet ved Ulfborg, Nissum Fjord,
Vest-Jylland 25. mai 1952 (1 hunn, Pedersen og Jensen 1956)
og ved K~ge, Sjælland 17. oktober 195 3 (Hansen 195 5 ).
Figur 2 viser utbredelsen i Europas vestlige deler. I Russland
gir den nord til 53 O n. br. Arten viser seg tilfeldig i Nord-
Frankrike, Belgia, Holland (ruget i Holland 1942 ifglgc Sluitcrs
1942 og Strcsemann 1943), Dc baltiske stater, Polen, Ungarn
og Vest-Russland. En rekkc funn er gjort p3 De britiske gycr.
Et rugefunn i 1937 beror på individer som er sluppet ut (Withcrby
et al. 1949). Utenom Europa er den vesentlig en sgr-asiatisk
art.
Den r~dhodete andcn horer ifolge Kalela ( 1946) til de fugler
son1 i senere 3r har vrrt i utbredelse i Europa fra sorost. Ekspansjonen
syncs 3 være i gang i slutten av 19 1 O-irene i Tysklaiirl
(kfr. Nicthammer 193 8), og siden 1939 har arten forskjgvct dc

1:ig 2. Utbredelse av rodhodct and
(etter l>eterwn, Blountfort. Hol-
lom, med tilfoyelse av finnestcder
i Norge, Sverige og Finnland).
nord-vestlige grensene av sitt utbrcdclsesområdc til Danmark,
Nordvest-Tyskland og Holland (kfr. Strescmann 1943 ) . Selv
om utbredelsesperioden har vzrt av kort varighet, synes tenden-
sen å vxre at ekspansjonen har foregått invasjonsaktig - det
vil si sprangvis ofte til fjerntliggende områder. Dette kommer
også til uttrykk ved den pifallende diskontinuitet i utbredelsen
i Europa (se fig.).
De to hannene av den rgdhodete anden i Kurefjorden våren
1958 må oppfattes som streifende individer som hadde slått seg
til på stedet for en tid, antagelig på grunn av gode nrringsvilkår
i de store omridene med blgt bunn og meget grunt vann.
'Two male individuals of h7eft

LITTERATUR
Hansen, J. W., 1911: Sjrldncrc fuglc vcd K6gc. - Dansk Orn. 1:oren. Tidsskr.
49: 149.
Holmstriim, C. T., 1'. Hcnrici. E. Rosenberg & R. Soderbcrg, 1947: \';ra fåglar
i Nordcn 4. - Stockholm.
Hr$rring, R., 1919: Danmarks Fauna 23. Fuglc I. Andcfuglc og Hgnscfuglc. -
Kpbcnhavn.
Harring, R.. 1932: 1:uglenc ved de danskc fyr i 1930. - \'idcnsk. Xfcdd. Danik
naturh. Foren. 92: 385+54.
Hgrring, R., 1936: 1:uglene vcd de danskc fyr i 1934. - Ibid. 99: 331-372.
Kalcla, O., 1946: Zur Ausbrcitungsgcschichtc der Vogel wegetationsreichcr
hcen. - Ann. Acad. Sci. 1:cnn. Ser. A 11'. Biologica 12: 1-8 1.
I.onnbcrg, E., 1938: Den rodhuvade dykanden, hirtta rtrfina, Pallas, ny fiir
Sveriges fauna. - Fauna & Flora 33: 40-4 1.
Lpppcnthin, B., 1946: Fortcgnclsc ovcr Danmarks fuglc. - Kpbcnhavn.
L6ppcnthin, U., 1916: Rettelser og tilfpjclser til Fortcgnclsc ovcr Danmarks
fugle. - Dansk. Orn. Forcn. Tidsskr. Sa: 234-245.
Nicthammer. G., 1938: Handbuch dcr dcutschcn Vogelkunde 2. - Leipzig.
I'cdcrscn, E. Torp & L. Lyncborg Jcnscn. 1956: Nissum Fjords fuglc. - Dansk
Orn. Forcn. Tidsskr. 10: 1-66.
Petersen, E., 1942: Rpdhovedct and (Nettri rrrfitra, Pall.), som ny ynglefugl i
Danmark. - Danske Fuglc 19: 1-5.
I'ctcrscn, E., 1943: lagttagclscr ovcr fuglcfaunacn paa Nakskov Indrefjord o):
Auncde Strand. - Dansk Orn. Forcn. Tidsskr. 37: 60-88.
Peterson, R. T., G. Mountforc & P. A. D. Hollom, 19 51: Europas figlar.
(Svcnsk bcarbeidclsc ved C.-F. Lundcvall.) - Stockholm.
Putkoncn, T. A., 1951: Die Kolbenente, Nrfto rtrfina (I'all.), in Finnland und
ihre allgemeinc \'erbreitung. (Finsk med tysk sammendrag.) - Orn. Fcnn.
32: 20-21.
Sluitcrs, J. E., 1942: Hct brocdcn van dc Kroonccnd. Nrtta ritfinrr (Pall.). in
Nederland in 1942. - Ardca 3 1: 281-284.
Strcsemann, E., 1943: Briiten der Kolbencnte in Danemark 1941-42 und in
Holland 1942. - Orn. hfonatsber. 51: 41.
\Vitherby, H. F., F. C. T. Jourdain, N. F. Ticchurst & I). W. Tuckcr, 1949:
The handbook of British birds 3. - London.

Obl KVANTITATIVE FUGLEUNDERSØKELSER
Ornitologien kan deles opp i en rekke spesialområder. Det er
så. mange slike at ingen har noen mulighet for å beherske dem
alle like godt. Ornitologen må fgr eller siden spesialisere seg.
Kanskje velger han da den rene systematikken som virkefelt,
eller kanskje dyrepsykologien. Noen fascineres av trekk og vand-
ringer, andre velger produksjon og avkastning som spesialområ-
der. I de to-tre siste ti-årene har studiene av grenseforskyvninger,
vekslingene i bestanden og årsakene til disse vekslingene vxrt blant
ornitologiens store slagere, og de er det også i dag. Men f#r vi kan
si noe sikkert om hvorvidt en art er vanligere eller sjeldnere enn
tidligere, må vi lære oss å vurdere stgrrelsen av en bestand. I
denne artikkelen skal jeg forsgke å gi en oversikt over metoder
som - med vekslende hell - har vxrt nyttet ved kvantitative
fugleundersgkelser.
I-lisf orikk.
En slags kvantitative angivelser finner vi selv i de eldste naturbpkene.
En viss hjelp var det vel i dem for samtiden, men de var
for upresise til at forskjellige opplysninger kan sammenliknes.
Uttrykk som sjelden, vanlig, tdlrik osv. sto ikke for det samme
hos forskjellige forfattere, og enda verre, en og samme forfatter
brukte dem ikke likt til forskjellige tider eller på forskjellige arter.
Sundstrom ( 1927) forteller om et tilfelle hvor han unders~kte
et område kvantitativt og fant at lerke (Alaltdu art~er~sis)
og bokfink (Fringilla coclcbs) forekom i mengde forholdene 1 : 1 00.
En annen forsker hadde like fgr undersgkt et område i nærheten
- som neppe avvek mye fra det fgrstc - og her betegnet begge
artene som usehr allgemcin> !
Fisher ( 19 54) kan fortelle om tilfeldige, kvantitative data
med tallangivelser allerede på 1700-tallet, og Burns ( 1907) om
milbevisste amerikanske undcrsgkelser fra 1800-tallet omtrent.
Disse undersgkelsene ble imidlertid lagt lite merke til i samtiden
og fikk ingen betydning for den videre utviklingen. Fgrst i 1890irene
bie det fart i sakene - og da f~rst og fremst i U. S. A.

Fig. 1. Dc flcstc fugleartens er
temmclig aggrcssivc i rugetida. Pa-
rene legger beslag på onirider, ter-
ritorier. hvor artsfrender ikkc ta-
les. NSr hannen synger, cr det for
å tiltrekke seg hunnens oppmerk-
sonihct og for i markcrc eiendoms-
retten til territoriet. Pi bildet ser
vi en rodstjerthann.
Burris er et av de kjente navn fra denne tiden, men Forbcs og
Gross, som i årene 1907-23 nyttet og forbedret dc kvantitative
metodene, Iiar nok betydd mer for utviklingen. Interessen har
holdt seg i U. S. A., og landet er utvilsomt det kvantitativt best
underspktc i verden. Fra Amerika spredte interessen seg videre
til Europa. I forstc rekke til England, men siden også til landene
pi kontinentet. De to Alcxandcrs var fdrst ute av englenderne
incd en publikasjon i 1909 hvor de foreslir syilgende ~3d reknet
som par, ut fra dcn forutsetningen at hannen innen et bestemt
omrlde ikkc tlltc andre artsfrender enn maken. Interessen kom
i England etterhvert til i samle scg om sj~fugl og fuglelivet i mer
cllcr mindre kulturpivirkete omrider. The British Trust for
Oriiithology har ved hjelp av sine mangc aktive mcdlcmmer gitt
landsomfattende kvantitative oversikter for enkclte arter. David
Lack er den enkeltpersonen som Iiar betydd mest for utviklingcn.
og han vil bli oftc sitert i denne artikkclcn.
I Tyskland har Schiermaiin ( 1930 og 1934) foretatt iiocn usedvanlig
grundige provcfcltundersr>kelser, men pa kontinentet er
det finnene som har gjort mest. Merikallio (1917) og Sundstriim
(1927) var forst ute, og de dro mange med scg. Palmgren, So-

veri, Kalela og v. Haartman er de mest kjente, og særlig Palmgren
har betydd mye for utviklingen av den kvantitative metodikken.
I vårt naboland er det gjort noen mindre arbeider i de seinere
irene, og EngstrGm (195 5) har tatt med dissc i sin litteratur-
liste.
Endelig er vi si kommet til Norge. Og her er det sannelig ikke
gjort mye på det kvantitative feltet. Viktigst er antagelig arbeidet
til Soot-Ryen ( 1941 ) over

sett, ordnet etter hvor ofte han har sett dcm. Men dennc lista mi
nyttcs med all mulig reservasjon og forsiktighet. Det finnes en
massc muligheter for feil. Dct vil utvilsomt spillc cn stor rolle
for resultatet om fuglen skrcmmes lett opp eller ei, om den cr
stor eller liten, om lendet er oversiktlig cller tett tilgrodd. Har
fuglen gode vernefarger, blir dcn lettere oversett enn hvis dcn
er broket farget osv. Dessuten kommer dcn menneskelige faktoren
stcrkt inn i bildet. På langt hold blir det lett feilbcstcmmelscr,
og når hele flokker letter, cr det ikke enhver gitt i cn fart å fastslå
hvor mange fugl den bcstår av. Min hovedinnvending mot
metoden cr likevel at en ikkc får noe tall for tettheten. Noen av
feilenc kan utvilsomt minskes vcd at flere obscrvatgrcr-uavhengig
av hverandre - går ovcr det sammc tcrrenget og siden sammenligner
resultatene. Personlig mener jcg metoden cr utmerket
hvor en vil slå fast om bestanden av en art er konstant ellcr
veksler, men stort mer tror jeg heller ikkc den duger til.
Det cr gjort en rekke forsgk på å forbedre metodcn og gjrirc
den mer pålitelig. En har for eksempel innfort hyppighetsfaktorer
som kan vrrc beregnet som forholdct mellom det antall dager
en art er obscrvert og dct totale antall observasjonsdager. I
stedet for dagcr har en også nyttet timcr. Disse ukorrcksjoncnc>s
er svxrt lite vcrdt. I det forste tilfellet kan en innvende at nir
en ikke ser likc mye på hvcr tur, skyldes dct ikkc barc vekslingcr
i fuglcbestanden, men også vekslende deltakerantall på turenc,
varierende obscrvasjonsforhold og at turcnc ikkc er likc lange eller
likc langvarige. Dc cnkeltc artcne er licllcr ikke likc aktive til
forskjellige tider på d~gnet. En indeks med antall fugl pr. cnhct
tilbakelagt vei som grunnlag har mer for seg, men ogsi her kommer
flere av dc ovennevnte feilene inn. Dcssuten vil en observatgr
som bcvcgcr seg svart langsomt, se flcrc fugl pr. ucicnhet, mcn
fxrrc pr. tidscnhct, cnn cn som bevcgcr scg raskerc. Endelig cr
dct gjort forsgk p5 å vekkc de gamle betegnelsene sjelden, vanlig,
tallrik osv. til nytt liv ved å gi dem en mer eksakt betydning.
Bctcgncisene knyttes da til gruppcr hvor grcnsenc cr bcstcmt som
fugl pr, tids- ellcr veienhct cllcr i prosent av det totalc antall fugl
sett.
N3r en ogsi Iiar forsokt 3 scttc opp Iiyppighctsfaktorcr pi
punnlag av hvor ofte - og ikkc hvor mange - fugl en har sett,

ygger dette på den uholdbare tankegangen at en

og ofte bare &n obscrvatgr. Palmgrcn (1930) mener mctoden cgncr
seg bcst for undcrsgkclscr utcnom rugetida, noe vi mi si oss
cnig i - a11 dcn tid en bare går cn gang over astripa* og derfor
ikke kan skille mcllom rugefugl og tilfeldige gjcstcr. I ;pent lcndc
har det ofte vzrt nyttet to obscrvatprcr som sleper et tau etter
og mcllom seg. På den måtcn får en Icttcrc skrcmt opp rugcndc
fugl som trykker sterkt. Amerikanerne har på prxrien nytter tau
mcllom to biler som kjgrcr med opptil 40 km i timen (Kcndeigh)
og har på denne måtcn dekket svare arcalcr i Idpet av cn dag.
Dctte at store områder kan undcrsgkcs pi relativt kort tid er som
nevnt mctodcns store force; at rugendc og ikkc rugcnde fugl
tcllcs om hverandre, og at stgrrclsen av det undcrsgktc arcalct
ikkc kan beregnes sxrlig ngyc, cr dens store svakheter. (Lengdcn
av den undersgktc stripa måles oftest vcd hjclp av skritteller og
på bredden brukes kun gycmål.) Ellers må en ogsi her rcgne rncd
cn rckkc av de feilene som cr omtalt under den rclativc metoden
(SC dcnnc).
Vcd bruk av mctoden cr det viktig i vclge cn fornuftig breddc
pi stripcnc. I åpent lcndc kan dc selvfplgelig vzrc smalere enn i
skog, men hcllcr ikke hcr må. de vxre ovcr 50 m. Dennc bredden
rcknes oftcst som maksimum av hva cn mann kan klarc. Pcrsonlig
mener jcg halvparten kunnc vxre nok. Grcnscnc settes ikkc
hcr av hvor langt Iiold en kan kjenne fuglen på, mcn hvor nær
den en må kommc for dcn flyr opp. Bruker cn 50 metcrs stripcr
er det ingcn tvil om at en hel dcl hpnsefugl, cnder og vadere ikkc
vil kommc med i opptcllingen.
Jo smalcre stripcnc velges, jo noyaktigcre vil sclve opptcllingcn
bli - forutsatt stripene cr så lange at dct blir undcrsgkt et tilstrckkelig
stort og reprcscntativt omridc. På dcn anncn sidc vil
den prosentvise fcilcn i flatcbcrcgning utvilsomt pkc stcrkt nir
en vclgcr uvanlig smalc striper. Dct fornuftigstc er kanskjc dcrfor
å folgc finnene og alts5 nyttc 40 m, En avanligib stripcbrcddc
er også dct greicstc når en skal sammenlikne forskjclligc arbeidcr.
Da en oftcst vil se f~~lctctthetcn i sammenheng rncd biotoptypcn,
er det viktig at stripa Icggcs i cnhetlig tcrrcng.
Ni er det ngdvcndig i ta cn titt pi begrcpct tct/hct. blcd
dcttc forstar en i ornitologien antall fugl eller par pr. flatccnhct.
Dcssverrc cr det nyttet en mcngdc forskjclligc ciihcter for tcttlici.

Noen bygger pi par, andrc pi individer; noen bruker arealenhe-
ten km 2 , andrc acrc og atter andre hektar. Merikallio (1917)
foreslo brukt par/km2, og på det europeiske fastland har dette
blitt den mest brukte enhcten. Utenom rugetida er dct imidlcrtid
noe kunstig å telle par, og Soveri (1940) foreslår at en for vinter-
underspkelser nytter antall individer, '2 km 2 , Lack ( 1937) har
brukt indiv./lOO acres, men foreslår at indiv./iO acres - en
enhet nyttet av the British Trust for Ornithology - tas i bruk i
de engelsktalende land. Imidlertid ser det ut til at par/100 acrcs
er mest brukt i rugctida, individer,/100 acres mest utenfor dennc
- både i England og U. S. A. Palmgren angir tettheten i par/ha
både for skogsunders~kelscr (1930) og ferskvannsundcrsgkclser
( 193 6), og dette er den enhcten undertcgnede vil gå inn for. Det
viktigste er imidlcrtid ikke Qtu en velgcr som enhet, men at en
gjgr rede for hva en bar valgt. Evcntucllc omregninger er lette
å foreta.
Pr~i~cfeltrtrctodc~~ er langt den noyaktigste av de metodene som
star til rådighet, men på grunn av alt arbeidet den fgrer med
seg, er den kanskje mest anvcndelig kombinert med linjetaksering.
Begge metodene har det felles at en finner tettheten på et forholdsvis
lite område en antar er representativt, og dc tallene en
far herfra nyttes til å vurdere bestanden på stprrc arealer. Navnet
har mctoden fått fordi en velger små felter, avgrenset ved naturlige
skillelinjer eller avmerket av observatoren. Palmgren (1933)
og Schicrmann (1930 og 1934) har nyttet pr~vefclter på bare
6-6 % ha i enkelte tilfeller, mens Sovcri (1940) har gått helt
opp i 50 ha. Enda stprre felter skal vare nyttet, men da er jeg
redd npyaktigheten må bli nokså dårlig.
Det vanlige er så å utarbeide karter i stor målestokk over prgvefeltene.
På kartet tegner en inn veier, stier, bcbyggclse, gjerder,
grgfter o. a. som kan lette orienteringen innen feltet. Endelig
tegner cn inn et rutenett med kvadratiskc ruter. Palmgren (1933
s. 64) har nyttet ruter med sidelengde 100 m, og han merket i
terrenget av hjgrnenc på rutene med kvite tgyfillcr. Kartet mangfoldiggj~res
og en ny kopi nyttes på hver ekskursjon. Opprutingcn
av prgvefeltene har fprt til at mctoden ogsi ofte blir kalt
rutetaksering. I og for scg er dennc opprutingen ikke ngdvendig,

men den er grei fordi den sikrer en jevn undersgkclse av hele
prgvcfcltet, og fordi dcn letter stedfestingen av de enkelte obser-
vasjonene. Disse prikkes inn p3 kartenc, og når kartene seinere
sammenliknes, vil en få et temmelig sikkert bilde av hvert cnkelt
pars territorium - og dermed av bestanden pi pr~vcfeltet.
Pi ekskursjonene går en vanligvis over feltene etter parallelle
linjer med en fast innbyrdes avstand. Denne avstanden er hos
Palmgrcn (1930 og 1933) 50-75 m. Soveri (1940) har nyttet
50 m om sommeren når vegetasjonen hindrer utsikten, mens 100
m ble ansett for tilstrekkelig om vinteren. Bredden av de under-
spktc astripene, blir altså minst like stor som ved linjetaksering,
og når ngyaktighetcn likevel blir langt stprre, skyldcs dettc delvis
at området undcrsdkcs flere ganger - delvis at arealbestemmel-
sene blir bortimot feilfri.
Olsson (1947) og Engstrom (1955) har nyttet en modifisert
prgvcfeltmetode pi arealer av henholdsvis 5 og 8,7 km"t~rre1se.
Feltene er opprutet som vanlig, men det er bare blitt foretatt en
taksering på de fleste rutene. .Metoden er muligens ngdvcndig
hvor en skal gi et bilde av bestanden innen en kommune eller et
bestemt landskap, men den kan på langt nxr bli så ndyaktig som
den ortodokse pr~vcfcltmctoden.
For i kunne si noe sikkert om hvor mange par som rugcr innen
de forskjellige feltene, m3 hvert eneste reir eller kull finnes.
Dette vil imidlertil kreve si mye tid at utbyttet ikke vil stå i noe
rimclig forhold til arbeidet. Palmgren ( 193 3) fortcllcr at det viste
Fig. 2. Kart over granskog med territorier av Krgitlits.
(Etter I'almgren 1933 s. 74).
Obscrvert fuglckonfic.
/\ Reir - fgrste kull.
A Reir - andre kull.
- -- - - Territoricgrcnsc.
A Gran.
Furu.
g0 Lpvtrir.
- Gjerde.
4 i l Snauhogst.
+* +
Hvitt Aker eller enx.

seg umulig i finne alle reir innen et 20 ha stort omride, til tross
for at det blei kontinuerlig undcrsgkt i bortimot 6 uker. Vi mi
altsii npye oss med andre beviser for rugingen.
Som nevnt regnet allcrcde de to Alexandcrs (1909) syngendc
dCS = rugende par, og dette synet fikk sterk stwte i Howards
klassiske fra 1920. Palmgrcn (1930)
og mange mcd ham har gått inn for denne tellemåten, mens Nicholson
(1927), Pricc (1935), Lack (1937) o. a. peker pl at det
hos flere arter ikke bare er overskudd av dd, men at de uparrctc
(36
synger sterkere enn sin parretc frender. Kritikken til tross
er det blitt vanlig i rekne syngendc dd som par - ogsi av
kritikerne. Q eller dQ observert i rugetida rekncs ogs.? som
sikre tegn på ruging. N3r en npyer seg med slike observasjoner i
stcdct for i bruke en masse tid på i lete ettcr reir eller kull, får
en atskillig mer gjort i den korte hekkesesongen. En helt annen
sak er det at tallene en da opererer med, blir beheftet med stgrrc
eller mindre feil, og at den absolutte metodcn derfor ikke blir si
absolutt tilforlatelig likevel.
Fig. 3. Forhoyning av de observcrtc tallene for antall par vcd gjcntattc rakse-
ringer av sanime prt,vcfelt, nar tallet fra forstc takwring er satt lik I. l-lel strek
= den cmpiriske kurvcn (ril 1. taksering), brutt strck dennes snnniyrilige fort-
scttclsc. Fritt ettcr l'airngren (1930 s. 93).

En del fugl vil selvf~lgelig alltid unngi obervatgrens oppmerksomhet
og dcrfor ikkc komme med i observasjonslistene.
Palmgren (1930 s. 84) hevder dcrfor: aWenn eine Probcflache
mchrmals untersucht worden ist, ist man natiirlich berechtigt, als
mindcstzahl der Paare jedcr Art die grossfe bci einer Untcrsuchung
konstatierte anzunehmcn.= Dette er nok også riktig i de fleste
tilfelle, men si helt anaturlichv er det neppe. Selvf~lgelig knrr
f. eks. flokker som ikke ruger pi pr~vcfeltet, trekke inn på dette
under leitinga etter mat, så et visst skjgnn er en ngdt til å nyttc.
Et annet spgrsmll som snart vil melde seg, er hvor mange
ganger en bgr gå over provefeltet for i få en antakelig ndyaktighet.
Palmgrcn (1930 s. 93-94) kom til at en ved å gå over
prdvefcltet en gang, registrerte ca. 60 7; av totalpopulasjonen,
og at en etter fire takseringer var oppe i ca. 96 :k. Denne n~yaktighcten
ble ansett som tilstrekkelig. Kcndeigh (1944 s. 90-91 )
foretok noen kontroll-undcrsdkelscr i U. S. A. og kom her til at
det trengtes fem observasjonsdager fpr feilen var nede pi samme
nivi. Men ellers stemte deres resultater bemerkelsesverdig godt
over ens. En ting forteller disse tallene med all gnskelig tydclighet:
En gangs undcrs~kelsc av provefeltet er for lite!
Det er alminnelig enighet om at pr~vcfeltenc må bestå av mest
mulig enhetlig terreng og vegctasjonstype, eller de mi la seg
oppdele i slike avsnitt. De kvantitative metodene er fgrst og
fremst et redskap for pkologien. Vi er oftest like interessert i i
fl vite hvorledes tetthet og artsutvalg avhenger av biotopen eller
klimatiske faktorer, som i å finne ut hva som ruger innen et bestemt
område. Men skal vi av forskjellige arbeider kunne slutte oss
til hvilken betydning bcstemte biotoptyper kan ha, er det meget
viktig å nå fram til fastere former for klassifiseringen av biotopenc.
Det er rimelig at det faller vanskelig å ordne naturen i
kasser og biscr, men når det har lykkes så dårlig i nyttc eldre
inndelinger på nyere arbeider, kan jeg dessverre ikkc fri meg fra
tankcn at dette kanskje like gjernc skyldes forfatterens trang til
a vxrc original som naturens motstand mot i bli skjematisert.
rirrilri. nretorlcr kan komme pi tale hvor den vanlige provefeltmetoden
eller linjetakseringen viser seg ubrukbar. En mulighet
cr da en kort~birtnsjorr nlv rc1ntii.r og ribsol~~fti* rncfodrr. Ved Iijelp

av den relative mctoden kan en danne seg et bilde av de innbyrdes
mengdeforholdene av allc artene inncn området, samtidig
som en nytter cn absolutt metode til i finne mengdene av cn
enkelt art. Resultatene av de to tellingene kan så samordnes slik
at en fir tall for allc artene. N~yaktighcten bor en neppe snakkc
altfor h ~yt om.
hIcrkirtg og gje/rf'r/tgst kan nyttes ved taksering av enkelte
arter - szrlig slike som er gjenstand for jakt og fangst. Går en
ut fra at merketc og ikke merkete fugl fanges og skytes i sarnmc
forhold, vil en - hvis allc fangstene blir rapportert - kunnc
beregne storrelsen pi bestanden etter hvor mange proscnt av
fangsten som er merket (Elton 1924). Lincoln (1930) har nyttet
denne mctoden til å anslå st~rrclsen på andebestanden i Nord-
Amerika.
Fuglcfjcll byr pi spesielle variskeliglieter. De veldigc fuglcmengdene
i stadig bevegelse utenfor stupbratte fjellvegger f~rcr
lett til store, malende ord i stedet for tallangivelser. Gjelder dct
fugl som ruger åpent på hyllene, har det vist seg svzrt effektivt
å foreta opptellingen på fotografiske forst~rrclser eller dircktc pi
negativene. Morrey og Lockley ( 1933) som visstnok var de forste
til å nytte dcnne metoden, talte hver for seg, og mellom resultatene
deres var det et så forbausende lite avvik som snaue 3 5.
(Bestanden var ca. 5000 rugende fugl.) Metoden har siden vxrt
nyttet i en rekke arbeider - bl. a. til en del undcrsgkclser av
havsulen ( S N ~ bassa~rcr) , Fisher og Vcnables ( 193 g), Fisher og
Vcvers ( 1936 og 39). Fotografering har ogsi vzrt foretatt fra
fly. Vevcrs og Fisher (1936) har lansert noe vi kunnc kalle alandingsmetoden~.
Tanken bak dcnne er at jo flcr reir det finnes pi
et område, jo fler fugl vil sla ned på det i Igpct av en bestcmt tid.
Ved kontroll av et lite, tilgjengelig omride kom V. & F. til at det
svarte ct bestcmt antall landinger pr. tidsenlict til ct bestcmt antall
bebodde rcir. Ved så 3 telle landinger i hele kolonicn i likc
lang tid, kom en fram til et bestcmt antall rugende par. Gibson
( 1950) foreslir en slags modifisert prgvcfeltmetodc. En teller opp
rcir pi et tilgjengelig, mindre område - og vurdercr hvor mange
ganger dette kan gå opp i hele kolonicn. Beggc de siste to metodcnc
egner seg antagelig best for koloiiicr som bare bcstlr av cn art.
Ved opptelling av rugende alkcr og lomvi har jeg sett foreslatt

Fig. 4. @ksnevadtjernet i Klepp - et vegetasjonsrikt vatn hvor nesten helc
midtpartiet er tilgrodd med Nupar og Nymphaca. Langs breddcnc,sxrlig motsatt
bredd, er det tette bestander av Scirpus og Phragrnites. Under slike forhold cr
det vanskelig 3 fl noen oversikt over rugefuglbestanden.
at en bare skal telle fugl som sitter med ryggen mot sjpcn, da det
pbtls at rugende fugl sitter slik, mens ikke-rugere har ryggen
mot berget. Nå har jeg vitterlig både sett og fotografert rugende
fugl med ryggen mot berget, men det kan jo skyldes at fuglen
var redd mcg og hadde sikret seg en hurtig retrettmulighct.
Fvglebcsfa~~de~r i ferskvcifn er også vanskelig å fastslå, salig i
vegetasjonsrike vatn med rikt fuglcli\~. aIn a sensea sier Kendeigh
om noen amerikanske andeundersgkclscr, uthcsc studics with warerfowl
are not true censuses as estimates rathcr than actual counts
are always involved whcre large aggrcgations 0ccur.D Dette gjelder
nok for alle kvantitative fugleunders6kclser - ogsi hvor det
ikke dreier seg om si store mengdene - men jeg tror det gjelder
i sterkere grad for ferskvatnsunders~kelsenc enn for de fleste
andre typer.
Den eldste kvantitative undcrspkclscn av dettc slaget jeg har
kommet over, ble utfgrt av Huxley & Best (1925). Fordelt p5
ikke mindre enn 33 observasjonsdager undcrspktc de 9 dammer
i Kcnwood og Highgate fra irsskiftct til 1. juli, men gir ingcii
data om metodikk.

Zimmcrmann (1932) sicr om de tallenc han angir i sitt arbcide:
aErmittclt wurdcn sic in crstcr Linie durch das alljahrliche,
haufige, allerdings nicht ganz muhelosc Abwatcn dcr ausgcdelinteti
und oft auch dichtcren Vcgctationsbcstandc; rcgclmassige
Beobachtungen von den Ufcrn aus dicnten mehr zur
Erganzung und Abrundung des Bi1dcs.a Palmgren (1936) fremhever
at det er vanskelig å beholde parct som enhet, da mange av
artcne er lite stcdbundne og 0'0' av flere har en tendens til i slå
seg sanimen i omstrcifcndc flokkcr. Fra annet hold har det vsrt
hcvdet at en i det hele tatt ikke burde baserc takscringenc på par,
rncn individer (Nicholson 1927). Begrunnelsen var lier en annen.
Sovcri (1940) og v. Haartman (1941) har gjennomtrilt vcgctasjonen
si godt som mulig, bådc fra land og bit, rncn bcggc sicr
dct er svxrt vanskelig å dannc seg noc sikkert bilde av fuglcbcstanden
i vcgctasjonsrikc vatn. Ettcr å ha ylgyd gjennom dcn
tilgjcngclige litteraturen på området, sitter en igjen med inntrykk
av at dct forcl~pig ikke er utarbeidet noen mctodc som kan sies 5
vare tilfredsstillende ved denne typen unders~kclscr. Forfattcrcn
mcner seg pi ingen måte i stand til å rette pi denne s~rgcligc tilstanden,
men da jcg i nocn ar har arbeidet med nettopp dennc
typen underspkclser, skal jcg forklare hvorledes jeg har gitt fram.
Skulle nocn av leserne ta fatt pi liknende prosjektcr, håpcr jeg de
i allc fall kan finne noe brukbart i mitt arbcidssett.
Mcns Haartman og til dcls ogsl Palmgrcn har npyd seg med
barc ett bespk ved vatnct i sesongen, mcner jeg dcnnc fremgangsmåten
mi vxrc svart farlig - sarlig i vegetasjonsrike vatn. Nytter
en liknende korrcksjoncr som Palmgren (1930) kom fram til
for skogsundersgkclscr, vil cn riktignok få stprrc og i dc flcstc
tilfellenc riktigere tall for de obscrvertc artene, men for arter som
cr til stcde på biotopen uten å bli observert, nytter ingcn korrcksjoncr.
Dct ideellc er ;i ta til med undcrs~kclscric på dcii tid da
dc tidligste artcnc tar fatt på reirbyggingen. Da er ogs3 vcgctasjonen
si litc utviklet at den ikke skjulcr dct som foregir. Jcg
tok fatt på fcltarbcidct med minedsskiftet mars-april, men pi
den tid cr bare nocn få arter kommct sydfra. Det var derfor
mcningcn å forcta trc takseringcr til i hvert vatn sciticrc i sesongen,
~ioc dct ristc seg svart vanskclig i finnc tid til. En dcl
vatn er derfor barc undcrsokt to ganger - en tidlig og cn seint

i sesongen. I fall tida tillot bare ett besok ved vatna, antar jcg det
er hcldigst å gjgrc dctte mellom 15. mai og 1 j. juni. Jeg liar gått
rundt samtlige vatn 1-3 ganger i sesongen, og fantcs det båt i
vatnet, har jeg nyttct minst en observasjonsdag til å undcrspkc
det fra asjdsiden>. Mcd forbilde i cnkeltc av de arbeidene jcg har
nevnt tidligere, forsgkte jeg i fgrstningen i prikkc observasjonene
inn pi kartskisser i stor milcstokk etterhvert som dc ble
gjort, noe jeg sidcn gikk fra. Enkelte av vatna er si store at det
måttc en liel serie detaljkarter til for 3 dekke dem tilfredsstillende.
hictoden hadde dessuten betydning bare for de få stasjonxrc
artene. For kolonirugerne haddc dcn ingcii betydning og for
andcfuglene var den direkte ubrukbar. Fugl og kull flyttet her si
raskt og si langt at nocn plotting ikke kunne foretas rncd utbytte,
og av disse artcnc gjorde jeg for få rcirfunn til at bestanden
kunne vurderes ut fra dem. Jeg beskrev i stedet npyc plascringeri
til de reira jeg fant, og da også cggtall og rugcgrad blei notert,
skullc faren for dobbeltellinger andcrcir vxre eliminert. P2
turcnc rundt vatna gikk jcg vanligvis parallelt med stranda 5-1
m fra vannkanten, men frodige vcgetasjonsfclter på stranda og i
vatnet blei trålct på kryss og tvers. Når jeg skremte fugl på vingene,
ble fluktretning og klokkeslett notert (selvf~lgclig ogsi
nedslagsstedet hvis det kunne ses), for at dobbeltellingcr skulle
unngis.
For de fleste artcnc er rcir, kull, ~"f, syngende d' og 9
observert i rugcsesongcn godtatt som tegn på hekking. For de
nyere rugefuglene i landsdelen (Jxren) er bare rcirfunn eller
obscrvertc ungekull godtatt, og for en arts vedkommcndc Iiar
jeg sett mcg nddt til å godta ethvert glimt av cllcr lyd fra fuglen
som indisium på at den ruget på stedet. Sivhpna (Grillirrnll~
cbloro#rrs) kunne nemlig ha unngått å kommc rncd i observasjonslistenc
både ved fgrstc og annct bcspk ved et vatn, for si 3
opptrc med store ungcr ved tredje besgk. De mindre rikscfuglciic
med tilsvarende tilbaketrukket Icvcvis cr sipass sjeldne og usikre
rugcrc, at reirfunn og/eller observasjon av unger m2 til for cii
kan snakke om ruging.
I tette kolonier av maker og terrier har jeg gitt inn for 2 tcllc
rcir. Her er det imidlertid snart gjort i tcllc ct reir to ganger. For
i unngi dcttc har jeg lagt papirbiter (stille vxr) eller saftige,

gronne plantedeler i reir,~ etterhvert som jcg noterte dem, I'i
denne miten kunne jeg gi over små arealer flere ganger i l~pct
av fl minutter for i hindre at reir ble oversett - og samtidig
unngi at noen ble talt med to ganger.
De vadefuglene jeg har tatt med i mine tellinger (tjeld og
strandsnipe), liar vert forholdsvis lette å lokalisere, men det har
ikke vart like enkelt i fastsli om de ruget eller ei. Her har det
betydd cn del for vurderingen om fuglene har virket nervose eller
likegyldige når jeg nxrmet meg.
For hvert vatn har jeg satt opp resultatcnc fra de cnkcltc
observasjonsdagene i tabellform, og antall rugende par (sum d V )
er så anslitt etter tabellen. Observasjonene fra S~ylandsvatnet
1954 kan tjene som eksempel.
Sivspurv
Grarand
Stokkand
Krikkand
Brunnakkc
Skjeand
Toppand
Kvinand
'['oppdykker
Strandsnipe
Tjcld
Hcttcmike
Fiskemåke
Svartbak
Sivhone
Soth

(stensilcrte lister gjpr nytten). Palmgrcn har nyttct listcnc ved
~ko~sundcrspkclser og sier her: a- - - bci dcr Taxierung
konnte dic Auf~cichnungsarbcit darauf beschrankt wcrdcn, cinen
Strich fur jedcs konstaticrtc Paar zu ziehcn, - - - .a Vcd ferskvannsunders~kelsene
har jcg funnct dct mest hensiktsmcssig 1
fgrc vanlig journal mens jeg gir rundt vatnet, for sl, n1r turcn
cr fullfgrt, å samle dataene i cn ferdig liste. Øvcrst på arket har
Palmgren rescrvcrt plass for datum, sted, pr($vefcitcts nr. og type,
areal, vxrtype, underspkelscstid og elr. annet av intcressc. Biologiske
data noteres pi arkets bakside. Fordelen ved denne ordningen
skulle vrre innlyscndc. Observasjoncnc forcliggcr i cn oversiktlig
form, og de Ipse arkenc kan siden ordnes slik at dataene for hver
biotop cllcr hvert prgvefclt samlcs for seg. Dct villc utvilsomt
vzre et stort pre om en ogsi haddc ct nytt kartriss over biotopen
for hver ekskursjon. P1 dcttc kunnc cn prikke inn reirfunn og
observasjoner av mer stedegne arter.
Detycitrirtyett crtl dr kr.crnfifafiiv f ii~lc~rttclers~kc*lsc~tc~.
Vi har flere ganger tidligere i denne artikkelen hcvdct at en
kvantitativ metode kunne fortelle oss mer enn en annen, men
hvilken felles nytte skal vi si dc kvantitativc metodene har? I og
for seg cr det verdifullt nok at vi kan finnc ut hvor stor bcstand
det cr i ct områdc, i et land cller hclc verden - cnten det nå
drcicr seg om underspkelser av en rase cllcr alt som har fjzr. For
den saks skyld bchpvcr en altså ikke lete etter andre grunner cllcr
undskyldningcr for 3 foreta kvantitativc undcrsgkelscr. Men
undcrs~kelsene har verdi langt utovcr dctte.
En hadde lengt vxrt klar ovcr at viltbestanden vckslct fra ir
til ar, og at f. eks. lemenen (Lcnttttris lerrrrrrt~s) i enkelte iir forekom
i vcldigc mcngdcr, for si å vxrc som sunket i jorda noen år.
En undrct seg ovcr grunncne til disse vekslingnc. Undcr navnet
okologi oppsto dct så en ny rctning innen den biologiske forskriingcn,
cn rctning som s~ktc å forklare hvorledes organisincnc
rcagcrtc på hverandre og på pivirkningen fra orngivclsene. Studiet
av bestandsvariasjonene og grunncne til dem ble ct sentralt
~kologisk problem. At bcslanden av noen arter vckslet, var tydelig
nok, men var disse vckslingenc unntaket cller rcgclcn? Her
var det de kvantitative mctodcnc trådtc hjelpende til, og det cr

ikke iitcii gruiin Elton ( 1927) sier,

at en fortrinnsvis nyttcr absolutte mctodcr. Som \.i har sett er
imidlertid hcller ikkc disse helt neyaktigc, og dct er vel tvilsomt
om en noensinne kan komme fram til mctodcr som er det. Npyaktigheten
er avhengig av hvilken absolutt mctode cn velgcr, og
en kan stort sett si at jo mer noyaktig en mctode er, desto mer
tidsgdcnde cr deri. Ved valg av metodc mi en enten rcnonscrc pl
stor n~yaktighet, eller avfinnc seg mcd 3 bare unders~ke smi omridcr.
Hvor ikkc andre hensyn cr absolutt bcstemmendc for
valgct, anbefaler forfatteren at en velger den siste utvcicn og
nyttcr den omstcndeligstc al7 alle mctodenc som star til ridigliet:
Provcfcltmctoden.
Dcn som vil gi npycrc inn pi emnet, finner en langt bredere
omtale av såvel mctodcr som feilkilder i den siterte litteraturen.
De mcst sentrale verkene i litt. lista er Palmgrens (1930 og 1936),
Lacks ( 1937 og 1954), Kendcighs ( 1944) og Mcrikallios ( 1946).
rllexandcr, C. J. & H. G., 1909: On a plan on mapping migratory birds in rheir
ricsring areas. - Brit. Birds 2: 322-326.
rlnfinnscn, hl. T.. 1914: Fuglelivet pi Jsren. - Jeger og Fisker 83: 40-13.
Anfinnsen, hl. T., 1956: Fuglelivet pi Rundoy. - Naturen 80: 219-274.
Isernhoft-Osa, A., 1944: 1:uglebcstaiiden ved det fredlyste Smokkcvatnet pi
Jxren; en kvantitativ underscikelse. - S.hI.Å. 5 3: 138-1 10.
lsurns, I:. L.. 1901: A sectional bird census. - W'ilson Rull. 8: 84-103.
Colquhoun, hf. K., IYJt: Visual and auditory corispicuousncss in a woodland
bird community: a quantitative analysis. - Proc. Zool. Soc. London A,
110: 129-148.
Elton, C. S., 1924: I'eriodic fluctuations in thc number of animal$: thcir cauCcc
and cffccts. - Brit. Journ. of Exp. Biol 2: 119-163.
Eltoii, C. S., 1927: Animal Ecology. - London.
I'orbcs, S. A., 1907: An ornithological cross-section of Illinois in autuniri. -
Bull. Ill. St. Lab. Nat. liist. 7: 305-332.
1:orbes. S. i\. 8c Alfred Gross, 1923: On the numbcrs and local distribution of
Illinois land birds of the open country in wintcr, spring, and fall. - Bull.
111. Nat. l-list. Survey 14: 397-453.
Fisher. J., 1954: A history of Rirds. Birds as aninials I. - London.
I:ishcr, J. 8; L. S. V. \'enablcs, 1938: Ganncts (Sulr, I>r,ssr,trr,) on Nors, Shetland,
\vith an analysis of thc rate of increasc of this specics. - Iourn. Animal
Icol. 7: 301-313.
Fisher, J. i?i H. G. \'evers, 1936: A census of Gaiinets on Aiisa Craig, with a
new nicthod of estimating breeding-cliff pol>ulationi. - Journ. Aiiimal
lcol. 1 : 241-2 1 1.
I'isher, J. 8r H. G. Ycvcrs, 1939: 'Thc world distribution and numticrs of Iwced-
ing gannets. - Buil. Ilrit. Orn. Club JO: 39-41.

Gibson, J. A., 1350: hlcchods of dctcrminiiig brccding-cliff populatioris of
guillcriiots and razorbills. - Brit. Birds 43: 319-33 1.
1-laartman, L. von, 1945: Zur Iliologic der \Varscr- unci Ufcroiigcl iiii Sch5rerimccr
Siidwcstfinnlaiids. - hcta Zool. fciiii. 44: 1-120.
Iiolgcrscn, I-I., 1949: I:ujilcbertandcn p3 Kott sommeren 1948. - S.hl.A. 58:
103-1 17.
I-lolgcrseii, H., 191 1: Sj~~fiigliiiidcrs~kclscr i Rogalarld 1949-1910. S.Xl.L. 60:
61-76.
1-lo\vtrd, E., 1920: Tcrritory iii liird Lifc. - London 1348.
l iuxlcy, J. S. 8; 11. T. Best, 1934: t\ census of watcr-birds on thc I-ligligatc arid
Kcnwood poiids. - Brit. hirds 28: 122-129.
ficndcigti, S. C., 1744: Xlcasurcmcnt of bird ppulations. - Ecol. hlonogr. 14:
67-106.
I.nck, D., 1933: I-Iabitat sclcctiori in birds, \\.itli spccial rcfcrcncc to tIic afforcstation
on tlic Brcckland arifauna. - Journ. Animal Ecol. 2: 239-262.
1-ark, D., 1937: Ilird census work and bird population problciiir. - The Ibis 79:
369-395.
Lacii, D., 195.): The natural regulation of animal numbcrs. - Oxford.
Lincolii, I:. C., 1950: Calculatiiig watcrfowi nbundancc on thc basis of btnding
rctiirns. - U.S. Dept. Agr. Circ. 118: 1-4.
hlcrikallio. E., 1917: Liiitujcn runsaudcn arviaimisesta minritylla alucclla. -
Luonnon YstHvi 2 1 : 179-173. (Ikke sett : original av forf.)
Xlcrikallio, l:., 1941: Ubcr die rcgioiialc \'crbrcitung und Arizahl dcr Laiidvogcl
in Sud- und hlittclfinland, bcsonders in dcrcn ostlichcn Tcilcn, ini
Liclitc von quantitatircn Untcrsiicliungcii. - Ann. Zool. Suc. Zool-Ilot.
Fcnn. Vanamo 12. I og 11.
hlorrey, S. H., & R. hl. Locklcy, 1333: Thc Grassholni ganncts: a survcy and
a cciisus. - Brit. IIirds 27: 142-1 52.
Nicliolson, E. hl., 1927: How Ilirds livc. - 1.i)ndon.
Olsson, V., 1947: Rcdogvrclsc fiir cn fågclbotiitcrinr: vid iiedrc l~alilvcn. --
\'ir I:igclvirld 7: 93-125.
P.ilrngrcn, P., 1930: Qi:aiititativc Untcrsuctiiingcn iiber dic Vogclfaiiiin in dcn
Wildcrn Siidfinnlands niit bcsotidcrcr ~crucksiclitiguiig Alands. - Acta
Zoal. Fcnn. 7: 1-219.
l'.ilmgreii, P., 1933: Die Vogcll>c~tindc zwcicr Waldclien, ncbst Bcnicrkungcn
ubcr dic liriitrcvicr-tlicoric und zur quantintivcii hlcthodik Id Vogcl-
best~ndsaufnalimcn. - Ornis Fcnnica 7: 61-94.
l'almgreii, P., 1936: Ubcr die Vogclfauna der ilinncngcn5sscr Alands. - Acta
Zooi. I7cnn. 17: 1-59.
I'ricc, hl. P., 1935: Notcs on ppulation problcms and territorial liabiis of
Chiffchaffs and Willow-warblcrs. - Brit. Birds 29: 118-116.
Scl~icrm~i~ia, G., 1330: Studicn iiber Sicdlungsdichtc im Briitgcl>icr. - joiirn.
fur Ornitb. 78: 137-180.
Scliicrmann. G., 1934: Studien ubcr Sicdlunjisdichtc im Rrutgcbiet. Il. l>cr
Braiiclciiburi;ischc Kicfcrnwald. - Ibid. 82: 455-186.
Sotit-Ryen, 'T., 1941: Egg- og diiiivrr i 'Troms fylkc. - T.M.A. Naturh. vil.
20: 1-11?.
Sovcri, J., 1740: Dic V~~elfaiiiia von Lammi, ihrc regionale Verbreitung und
hbli~iigigkcit von dcn tikologisclicn Faktoren. - Acta Zool. [:enn. 27:
1-176.
Siiridstriiiii, K. l:., 1927: Okologisch-gcographischc Stiiciien Glier dic \'ogclfaiina
der Gcgciid \.on Ekcnis. - Ibid. 3 : 1-1 70.

W'illgohs, J. F., 1912: I:ra fuglclivct i Utvxr. - 1:auna 1: 18-33.
\Yfillgohs, J. F., 1955: Om forekomsten ar en del kyst- og sjofugl pa Vcctlandct.
- 1;auna 8: 16-27.
W'illgohs, J. F., 1955: Litt om part sjofugl og vlrt kjcniirkap til dcrcs forekomst
og bestandscndringcr. - Naturen 79: 122-134.
W'illgohs, J. I.'., 1957: Litt om sjofugl på Vcstlandskystcti. - Norgcs Naturvern,
Srsskrift 1916: 8-14.
Zimmcrmann, R., 1932: Ubcr quantitativc Bestandsaufnahmcn in der \'ogel-
wclt. - Xlitt. Ver. Sichs. Ornith. 3: 235-267.
I:ngstrom, Kjell. 1955: 1:igelfaunans bcroende av skogcns samniansatning. -
hlcdd. Statcns Skogsf.inst. Bd. 45 nr. 2.
B
Ettcr at ovenstiende manuskript var innlevert til trykking. kom folgcndc
arbeide som nok vil intcrcssere i samme forbindelse:
Anders Encmar: On the determination of the sizc and composition of a passc-
rinc bird population during the brccding scason. A methodological study.
- \'ar Fågclvirld 1959, suppl. 114 sider, pris svenske kr. 9.
Following a short historical dcvclopment which points out [hat almost nothing
has bccn donc in the field of population studics in Noru.cgian ornithology,
the author on thc prcccding pagcs givcs a survcy of bird census iiicthods and
ppulation pmblcms. The majority of the incthods mentioncd arc placed in onc
of two groups: rclativc and absolutc mcthods. The forrncr states only wliich of
a scrics of specics is the most common whcreas the latter gives the dcnsity of
pairs or birds in a given area. 'Thcrefore, and for other rcasons mentioncd in
the text, the author strongly rccommcnds the use of absolutc methods. The
usefulness of stripe and plot ccnsuses in thcir original and various modified
vcrsions is discusscd and possiblc sourccs of crror analyzcd. Whcrc time pcrniits,
the usc of plot censuses is definitcly rccommendcd. The conccpt of dcnsity has
bccn discussed and the units uscd inspcctcd. It is suggested that pairs/ha be uscd.
The ccntral part of this article deals mostly with wwdland ccnsuscs, bird
cliff and water bird ccnsuscs. Apart from somc personal expericncc with the
last two themcs, this cssay is based upon literary studics. The intcrcsted rcadcr
is adviscd to study the works of Palmgrcn (1930 and 1936), Lack (1937 and
1914)~ Kcndcigh (1 944). and Mcrikallio ( 1946).

OKNITOSl~ - FUGLESJUKE
Ornitosc cr ein infeksjonssjukdom hjå fuglar. Denne virus-
sjukdomcn kan smitta til mcnncskc. Psittakosc vert bg nytta som
namn - kanskje scrleg pi iiifeksjonar fri papegoyar og undu-
latar.
flistorikk.
Ritter skildra fvrstc tilfellet hj; menncskc kring 1880. Sjukdo-
mcn var si tilsynelatandc svrrt sjeldan fram til 1929-30 di
kring 800 vart sjuke i Europa, Asia og Amerika (l l). Til Fsr-
pyane kom han tilsynelatande fvrst i 1932 (6). I Danmark sti-
gande tal sjukdomstilfelle ctter at importforbodet for papeggye-
fuglar vart ombytt med karanteneplikt i 1952 (1). Sverikc har
hatt fi tilfelle. Her i landet finn ein forstc tilfellet i littcraturcn
i 1955 (3).
;i rsuk:
Ornitose(psittakosc) -virus hpyrer til ei gruppe store basofile
vira som står nsr Rickettsia. Dei cr fors~ksvis samla under namnct
Miyagawanclla -

Er oftast uttrykk for ornitosc i en- eller epi-zootisk fortn hji
fuglar den sjuke har hatt kontakt med. Det er ikkjc meldt om
infeksjonar etter eting av fuglckj~t.
I september 1933 stod A. A. Rasmusscri (no Vaag) overfor eili
ny og for han ukjend sjukdom pi Suder- og Sandgy (6). Fram-
over til 1937 kom det i alt 165 kjcnde tilfelle p3 Frrgyanc. Alle
unnateke to kom i september månad. Dci fleste av pasientane var
kvinner. Berre eitt tilfelle pi kvart hus. R. K. Rasmussen viste
så i eit framifrå arbeid (7) at denne sjukdomeri var klinisk iden-
tisk med psittakosc og at smitten kom frå knapt flygedyktige un-
gar av havhest (I:iilntrrrrrs gluciulis L.). Hnvhestunganc vert svaert
feite. Valeur (10) nemner at turka ungar tredde gjennom med
ulltrådsveikc skal ha vorc nytta som tranlampe på Fxrdyane.
Dci fanga havhcstungane i september månad antcn i fugle-
berget ellcr etter at ungen var komen pi sjgen. Kvinnene ribba
fangsten og fekk storste virusdosen!
A. Vaag (9) meiner ornitosevirus kon1 inn i havhestbestanden
ved at havhesten hadde ete daude papegoyar kasta overbord fri
det skipet som fprde sjukdomen til Europa frå Sdramcrika i 1929.
Havhesten skal ikke forsmå hel.
Forbod mot havhestfangst gjorde at sjukdomen kvarv frå
Fxrgyane.
Havhesten rugar hcr i landet berre pl Runddy og Rost (8).
Enno crdet ikkje meldt om havhest-menneske smitte her. Det fgr-
ste tilfellet kom Hegg6 og Kornstad (3) med i 195 i. Pasienten
var smitta av ein sjuk undulat.
Menneske til menneske smittc har mange tvila pi tidlegare, men
mellom anna har Dalgnard ( i) skildra cin familiecpidemi med
interhuman smittc. Det kan likevel vera eit =nabovirus> som her
er pi ferdc. Eng og Flottorp (2) meiner namnet ornitosc bor
riyttast p3 smittc frå fuglar og som gjcv enkeltstiande tilfelle.
Dei fgrer inn namnet paraornitose for luftvegsinfeksjonar med
aornitoseliknandc~ virn. Dessc kan gjeva epidemiar med intcr-
Iiumnn smittc.
M~rtlifcstusjotiur:
Oriiitoscvirus kjem irin i incnncskckroppcn gjen~iorn dci ovrc
luftvegane og slir seg ned i luiigcalvolanc og i det rctikulocrido-

thclialc systemet i milt og lever. Det går si fri 7 til 14 dgger fgr
symptoma melder seg. Det kjcm alungebetennelsea, feber og
andre Ilmensymptom. Truleg varandc irnmunitct mot seinare
smitte.
Diagnosen kan bcrre stillast sikkert ved isolasjon av virus cllcr
vcd serologiskc undcrs6kingar.
Fuglar får ofte berre mindrc plager som ubusta fjprcrv, dei
vcrt dgsigc og får dårlcg matlyst. Dei kan skilja ut virus i
månadcr etter at dci tilsynclatande har vorte friske.
Uchatan Jling:
Ornitose hjl menneskc reagerer pi antibiotika slik at sjukdoincn
i dag ikkjc har den odigx klang som tidlegarc.
Antibiotika tilf~rt tarmvegcn til fuglar har derimot ikkjc
liatt verknad.
Ornithosis (psittacosis) is an infectious disease of birds caused by a large
virus. Infccted birds frequently show only minor cvidcnce of illncss. Trans-
niission of the virus from birds to man results in a febrile illness characterizcd
by pneumonitis and systemic manifestations. Human-to-human transmission of
ornithosis has occurred. In this rcview of ornithose-literature the epidemiology
is describcd shortly and the Iiistory, virology, manifestations and treatment of
ornithosis is briefly mentioned.
REFERENCES
I) Dalg~ard, J+ B.: Tidskr. Norskc Lrgefor. 77: 47-10, 1957.
2) Eng, J. og A. Flottorp: Tidsskr. Norske Lxgefor. 77: r 1-16, 1957.
3) He~fiQ, 0. og L. Kornstad: Tidskr. Norskc Lægcfor. 71 : 414, 19 r f.
4) Mcllbye, Fr.: Nord. Med. 51: 596, 1956.
r) Natvig, H.: Lxrebok i hygiene, Oslo 1918.
6) Rasmussen (no Vaag), A. A.: Ugeskr. f. Læger 96: 691, 1934.
7) Rasmussen, R. K.: Ugeskr. f. Lxgcr 100: 989, 1938.
8) Slcnia 3: 72, mai 1958.
9) ITaag, A.: Tidskr. Norske Lrgefor. 77: 318, 1917.
10) Valeur, P.: Norges Dyreliv 2: 362-366, Oslo 1948.
I I ) l-iarrison's I'rinciplcs of Internal hlcdiciiie: 101 2- 1014, New York 195 8.

OM ORNITOLOGISKE DAGBOKER
Når en gjennom mange Ir nesten daglig f~rer
en ornitologisk
dagbok, kan det etter hvert bli mange hundre sider i en hel bunke
notisbgker. Og har en så bruk for et samlet utdrag av det som i
årenes lgp er notert om et bestemt fugleslag, tar det ofte mang-
foldige timer å finne det en leter etter. En m3 jo lese gjennom
side ctter side selv om fuglenavnene er understreket i dagbgkcnc.
Lettere blir det selvsagt om en fra fgrste stund har laget et ut-
fprlig register. Enkelte ornitologer nytter et kartotek med kort
for de enkelte arter eller grupper, og da er det lett å finne fram.
Men det tar ikke liten tid, når observasjonene i feltnotisboka
skal fgjrcs over på kort.
I tidens Igp har jeg funnet fram til et noksl enkelt system for
mine notater, slik at det p3 relativt kort tid er mulig å finne
det jeg har bruk for. Da det kan ha interesse ogs3 for andre, skal
jeg her omtale hvorledes mine notiser er ordnet. Etter flere for-
sgk fant jeg at det mest praktiske er å nytte en journal i formatet
ca. 21 X 30 cm. Sidene nummereres og forsynes med en ca. 4 cm
bred marg. Når så iakttagelsene fra feltnotisboka blir fprt inn i
journalcn, skriver jeg med det samme navnene på fuglene ute i
margen, gjerne med rod kulepenn. Foran eller bak i journalcn er
det reservert noen sider til en alfabetisk eller systematisk forteg-
nelse over artene med plass til sidehenvisninger. Nir det gjelder
fugleslag som gjerne er nevnt flere ganger på hver side, er hen-
visningene slflyfet. For en finner da like hurtig fram ved å la
blikket gli ned over margen på sidene.
For å gjgrc det hele enda mer oversiktlig hadde jeg f. eks. delt
min journal fra Voss opp i ui~stlitt med overskrifter som: Finke-
fugler, meiser, troster, spetter, ugler, rovfugl osv. For disse grup-
per var det foran i journalcn henvisninger som blc forandret ctter
som sideantallet for vedkommende gruppe okte. N5r de sider som
var bercknet for en gruppe var utskrevet, var det bare å be-
gynne pi et nytt avsnitt Icngcr ute i journnlcii. Og skulle det
ikke vzrc plass til dette, si ble notatene fort \videre i cri ny jour-
nal. En dagbok med l@se blader gj@r det lettere ; ordiic griippcnc

som et1 vil, men jeg for min part foretrekker journaler med faste
blader. Denne ordning med artene oppfort i grupper tar nok litt
mer tid når feltobscrvasjoncnc skal fura inn, men bryet lonrier
seg seinere. Også ved denne ordning av stoffet er fuglcnavnciic
iitifgrt i margen pi hver side. Nir det gjelder observasjoner pi
stcdcr hvor jeg barc oppholder meg for et kortere tidsrom, nytter
jeg notisbgkcr av mindre format enn det ovenfor nevnte, men
fuglcriaviicnc blir alltid anfort i margen.
Til slutt vil jeg nevne at en bor notere praktisk talt ult dcc en
ser og cr helt sikker på. Jeg er enig med en eldre ornitolog som sa,
at cn aldri kan notere for meget. Skal notatene nyttes for ekscmpel
til en lokalfaunn, si kan de mest ubetydelige iakttagelser ha
sin interesse for oversiktens skyld, selv om de ikke direkte cgncr
seg for publikasjon. Notiser som kan synes nokså overflodige nar
det gjelder c11 ganske vanlig art, kan fi sin verdi om det skulle
vise seg at vedkommende fugl blir mer sjelden eller ~kcr i antall.
Utfprlige notater om forekomsten av slike invasjonsf ugler som
krossnebb, flaggspett, sidensvans, nottekrike o. a., kan bli til
stor nytte for en oversikt vedrgrende en invasjons forlop og utstrekning.
Da har selvsagt utf~rligc notater en helt annen verdi
enn om det i dagboka barc er aiifort at vedkommende art er sett
det året.
Disse siste bcmcrkninger kan vel synes noe ovcrfl9digc, men vi
Iiar jo i de seinere ar fått en bra tilvekst av virkelig interesserte
uiigdommer. Og det er nsrmest disse jeg tenker pi, nir jeg nevner
verdien av utfgrligc dagsboksnotiser. En ung marin som er
et, sjelden dyktig iakttager, har fortalt meg om meget interessante
observasjoner som han har gjort, men da ingen ting cr notert,
blir de dessverre uten nevneverdig verdi.
Nedenfor er satt opp ct ekscmpel pi hvorlcdcs en side i min
journal Itan se ut.
Finker. s. 28
Gronn fink 1940. 28 13. Noen flokker pi 10-1 5 st. vcd
Stavanger. Et rcir mcd 5 nyklekte unger pa
Tjensvoll den. . . . . . . . . .

Tornirisk 1941. 2 1, 4. Noen st. pi Byhaugen. 26/4. CI. 1 5
st. ved. ......... \';rens forstc kull, 4 egg. f.
vcd Hognestnd den.. ........
Gronn fink 1942. Bare et par st. obs. i vinterens bp,
den. ......... 12,/'4. Dc forste obs. i var.
Bcrgirisk
1 5 /4, Flere st.. .........
1944. 301 3. En cnkelt pi Byhaugen. 41'4. Et
par samme sted. P1 en tur ved Store-Stokkavatn
sis i alt 5 par den 5/5.. ........
sker og tidsskrifter
Charlcs \'aurher: Oiscaux de mer. -
Drlachaux & Nicstlc S. A. Ncuchatcl
1918. 262 s., ill. Pris schuv.fr. JO.
Sjgfugl har alltid vart populrre blant fuglcfotografcr og forfattere,
og det er i arcnes Ipp prestert si mange bilder og bpker av cn slik kvalitet
at det skal godt gjprcs H skape noc bedre. Det cr noe paradoksalt i dct at
dct må en schweitcr til for 3 klare det på cn si frcmrakende mite som vi
her ser det, mcn kanskje matte det nettopp en fra innlandct til for 3 sc
på havet og sj~fuglcne mcd nye pyne og for å gl til verket med den
ridvcndige entusiasme.
Resultatet av Vauchers arbeid med kameraet ved kystene av Nordsjgen
og Østersjgen er intet mindre enn imponercndc. Boken er et praktverk i
stort format, 30X 22! 3 cm, med hele 158 sidcr illustrasjoner på kunst-
trykkpapir, dcrav 15 sidcr i farger. Skarvcr, alkcr, niåker, terner, hav-
hest, rrfugl og gravand, vadere, havsulc, det ene bilde bedre enn der
andrc, i hel- og halvsidesformat. Teksten er forlioldsvis knapp og spillcr
nrrmcst en underordnet rollc lier Iivor illustrasjonene cr så overvcldcndc.
«Oiscaux dc mer, er kort sagt et praktfullt verk, det vakreste anm.
har sett i denne gcnrc. Den fuglcclsker som Iinr dentic bok i sitt Iijcm,
kan fglc seg rik.
H. Il.

SMASTYKKER - SHORT COMMUNICATIONS
1. i-f(*kkerrilc tcttttttinckstripc i Tytial. - I tiden 29. juni til 19. juli
1959 var jeg på flere ekskursjoner i nxrheten av den storc oppdcmte
Essandsjen (720 m.0.h.) i Tydal herred, Spr-Trdndelag.
Blant flere interessante funn kan jeg nevne temmincksnipa, Calirfris
/t-rnltritrckii. Tilholdsstedet \.ar ca. 500 m fra selve sjwn, ved elven Esna
som lpper ut av Essandsj~en. Stedet der jeg fant den, og hvor den
sannsynligvis liadde hatt reiret, 13 i et ca. 50 langt og 5 m bredt vierkratt.
Terrenget \.ar flatt, men med en ubetydelig skråning ned mot
clvebreddcn.
Jeg var på tur nedover langs elven (Esna), da jeg fikk hore den karakteristiske
liten rirrrr-drrrr-drrrr klinge mot meg. Fuglen ble ikke
sett med det samme, men snart fikk jeg gye pl den. Den kretset da lavt
over hodet på meg, og det var tydelig at den hadde unger i nærheten.
(I den tiden jeg hadde temniincksnipa tinder observasjon, sl jeg barc den
ene av de voksne fuglene.)
Jeg gikk si igang med en systcniatisk leting i det foran nevnte vierkratt,
og resultater ble 4 meget siiiå duniinger. De ble så omhyggelig
ringmerket, det var den 1 I. juli 1959.
Terje Andersen.
2. hrpttekriku frrtrnct rrrgctrde i Rogaland. - En ungfugl av npttekrike,
Ntrcifruga caryocalsctes, ble i juni 1912 funnet i Hoyland, noen
kilometer aust for Sandnes. Det var Jon Rundcn, Sandnes, som viste
nieg fuglen og overlot den til Stavanger hluscum. Den var i ungfugldrakt,
men var begynt å myte og hadde fått en del nye fjor med reinere
kvite flekker pi brystet og undersida foruten på ryggen.
At fuglen var utklekket i Hpyland er sikkert nok. For i mai miined
hadde Rundcn iakttatt et par ngttekråkcr som matet 3 ennå ikke flyvedyktige
unger. Disse kunne barc fly noen få meter av gangen. Fuglene
holdt seg ved Storskog, og Runden antok at hekkeplassen m3 ha vxrt på
et sted som kalles Einertangen.
l l~pct av sommeren 1952 så Jon Runden rett som det var 5-6 ngttckriker
i skogen ved skytebanen p5 Vatne i Hpyland, nicn seincre har han
ikke iakttatt arten der oppe.
Dette er etter det jeg vct, forste gang at nottekrika er pivist som
rugefugl i Rogaland.
A. Bernl~ofl-Osu.
3. Norii trortl-norske frintr av her/e~trci"kc
og horttdykkcr. - i r. og 16.
juni 1919 tilbragte jeg ved Sagelvvatn (69O 12' n.) like syd for Ilals-

fjord i Troms. Sagelvvatnet er ca. 5 km langt, nokså grunt og omgitt av
bjgrkeskog pi gstsiden og dyrket mark på vestsiden, hvor ogsi riksveg 50
gar. I sydenden av vatnet er det en stor myr gjennomskåret av et par
dype, stilleflytende bekker og med noen dammer helt avskåret fra selve
vatnet. \'egetasjonen i dammene og på sine steder i bekkene er meget siv
og danner gyer og odder som er helt utilgjengelige bide fra land og med
bit.
Den 1 !. juni fant jeg på en av dise flyene et reir av hettciiiåke, Larrrs
ridibrrtrdrrs. Etter mye strev fikk jeg kavet meg ut ved hjelp av båt og
noen bordstumpcr. Reiret inneholdt et egg og en dgd, nyklekket unge.
Ungen var etter forråtnelsen å dgmme klekket 3-4 dager fgr. Med en
rugetid på 22-24 dager vil det si at eggene ble lagt ca. 20. mai, da årets
vegetasjon var meget sparsom og lenge fgr fiskemåkene - som ogs3
hekket der - hadde begynt med reirbyggingen.
Den 22. juni passerte jeg vannet på hjemtur, men da fikk jeg ikke
lit båt, så jeg nådde ikke ut til reiret. Men måkene holdt til der enn3
og var fortsatt meget aggressive.
Den 15. juni fant jeg fire reir av horndykker (Podiceps arrritirs) . Ett
med ! egg 13 i myrkanten ut mot selve vatnet, forankret i nocn vier-
busker som hang utover, ett med 3 egg i en av bekkene, og to utilgjen-
gelige ute i dammene. Horndykkeren dekker over eggene fgr den forlater
reiret, så det var ikke mulig selv med kikkert å avgjgrc om det var egg
i disse reirene, men de var bebodd. Kullet på f egg ble sendt til Zoolo-
gisk Museum, Oslo, og det viste seg å vxrc halvstore embryoner i dem.
Den 22. juni fant jeg to reir til, ett utilgjengelig og ett hvor jeg kunne
se at det var egg uten å kunne avgjore hvor mange det var. Ellers så jeg
horndykkere parvis fordelt utover hele vannet, så bestanden var nok
langt stgrre enn de sikre seks par.
Den 24. juni si jeg et par horndykkerc like ved Kråkmo, Nordfold.
De hadde da ca. ukegamle unger. Samme dag så jeg ogsi et par ved
Bonnåsjkn uten 3 kunne avgjore om det hekket der.
Odd Gtxn.
4. Flyvehastighet hos r~andrcfalk. - Ca. 23. juni 1959 hadde jeg en
ganske morsom opplevelse et sted mellom Narvik og Fauske. Jeg kom
kjgrende p3 scooter, akkurat da dene og uten bagasje. Vegen var god
og hastigheten noe over de lovlige 70 km/t. I et trangt skar kom jeg
overraskende på en vandrefalk, Falco beregrinus, som satt midt i vegen.
Jeg kom si nier at jeg tydelig kunne se umaskena. Fuglen skvatt opp
med en gang og bakset langsetter vegen nedover skaret i samme retning
som jeg. Til å begynne med halte jcg innpå litt, men da fuglen fikk
luft under vingene og farten opp, forsvant den som en skygge. Det

licle gikk lynende fort, og da jeg fikk saiiilet nicg til a lese av speed-
oiiicteret, \.ar iiiin hastighet ca. 7f km/t. Det ga meg ct visst grunnlag
for a bcdgmme falkens hastighet, som ml ha vrrt langt over 100 kni/t.
Orld 1111.
f. I)i,r~rgd~/rkcr rcil Nofodrlctt. - Den 28. desember 1959 var jeg
iicdc ved Nesgya, en liten lialvgy i Notoddcii som ligger ut mot Heddalsv.innct,
like vcd Tinnelvens iitl~p, for ii telle de ender som samler seg der
viiitcrstid.
Da jeg sto i vannkaiiten ut mot cl\.eutl~pet \.cd l $-tiden, ble jeg oppiiicrksoni
pi en liten dykker, pa stgrrclsc som en trost, som svpmte
dykkende langs en tgninierlense ca. if rii unna. Ved nxrnicre ettcrsyn
kunne jeg konstatcrc at det var en dvergdykker, Poiliccps rirfic-ollis, en
iiiigfugl i vinterdrakt. På nvstanrl virket fuglen helt mgrkcbrun. men
pa nxrniere Iiold kunnc jeg tydelig se den sjokoladebrune ryggen.

8. Rtrgmdr tratter i Vcst-Agder. - Under ferieturen min sommeren
1919 kom jeg på Iijemvcicn kjorcnde gjennoni Lyngdal i Vest-Agder.
En 5-6 km fra dette sted ble jeg var noen gulspurver som satt med
mat i nebbet ca. 5 m fra veikanten. Jeg stoppet motorsykkelen for å se
ettcr reir, men fuglene tok til vingene og forsvant. Også et par linerler
lot til å ha unger, men heller ikkc dette reir fant jeg. Og slik gikk det
slag i slag til jeg var kommet en 3 km vekk fra veien.
Jeg stoppet og beundret den vakre, ville naturen rundt meg. Et lite
stykke bortenfor lå et lite vann, tett tilgrodd med ror, siv og moscflak.
Og pi breddene sto biorkeskogen tett, avbrutt av en og annen einerbusk.
leg satte meg ned for å nyte den velsignede freden som hersket rundt
det lille vannet.
Plutselig så jeg at sivet pi bredden rett niot meg beveget seg, og litt
etter kom et hode til syne. Ved forste gyekast trodde jeg det var en
vclvokscn hegre, men snart viste det seg at fuglen var en trane (Gr~rs
grtrs). Etter en stund kom ikke bare en, men to til syne, og begge gikk
pl en pussig måte med halsen fremoverb~yet for liksom å skjule seg
mest mulig. Nå kunne jeg ikke styre meg lenger, jeg mitte nsrmere,
men da jeg viste meg, ble det fart i sakene. Fuglene tok straks til vingene
og forsvant ovcr på den andre bredd hvor de stnks gikk i dekning
blant - rdrsivet.
7
Jeg var nå helt nede ved bredden, og der en 7-8 m foran nieg ute
mellom noen grastuster sl jeg noe grågult som lå og trykket. Trass i
flere forspk kom jeg ikke dit ut, der var hengemyr. Det enestc jeg oppnidde,
var å skremme det grågulc som viste seg å vxre en trane-unge.
Den for opp, viftet med vingestubbene, og beina gikk som tromme-
.stikker. - Jeg fant det nå best å komme meg vekk for ikkc å forstyrre
de sky fuglene lenger.
Om paret har ruget i denne egn tidligere lr, kan jeg ikkc si, for jeg
traff ikke folk jeg kunne spgrre. Men til sommeren håper jeg å komme
tilbake for i se ettcr og prove i fotografere litt.
Tor Ottar Olsctt.
9. Notiser fra \~atrttsj~
i @stfolJ 1959. - I Sterna bd. 3 s. 2.19 har
jeg redegjort for funn fra 1958 av sivsanger (Acrocejbaltrs schor~tolae-
tttrs) og rorsanger (A. scirgacrtrs) ved Vannsjp i Ostfold. Videre under-
spkelscr sommeren 1959 skaffet flere data som kan vrre av interesse:
1) I kilen ost for Rosengen glrd i Vller hadde 3 par sivsangere til-
hold. To reir ble funnet. Denne kilen, som er omgitt av dyrket mark og
skogkledde knauser, er grodd fullstendig til av ror (Pbragrttiics) i Iopct
.,v de siste 10-1 5 år. De niegct omfattende rprbeltcr er godt beskyttet
iiiot vind og strom. Rorene blir derfor stående vinteren ovcr.

2) Et rorbelte i bukten pa vestsiden av Rosengen gard var bebodd av
et rorsangerpar. Et reir med 3 egg ble funnet 13. juni.
3) En syngende rorsanger ble observert i et rorbclte noen kilo~netcr
ovenfor Hobiilelvens munning.
4) Et sivsangerreir ble funnet i rprbeltct som omgir \'ircholiiien i
Rygge. I dette vidstrakte beltet hortes foruten sivsangcr ogsi rorsanger
og sivhone.
I) En syngende sivsanger ble hort \.ed Kilen i Rygge 14. juni.
6) 1 Karlsbiiiidcn i lhde ligger onitrent niidtfjords et stort r~rbcltc,
omgitt av apcnt vann pi alle sider. Ogsa her blir rorene staende fra
roriitiicr til soiiinicr. Et r~rsangcrreir og ct sivsangerreir, hggc med
egg, ble funnct 21. juni.
Sammen nicii Olrv 1 lagelunds funn atr rsrsangcr i ~rnebcrgh~lcn i
ILadc fra 19T2 (Fauna 7, 1954, s. 41) forteller orenstiende data oni cii
solid bestand av sivsangcr og rorsanger. Det lian neppe vxre tvil oni at
'lisse artene ni1 er arvisse riigefiigler i \'aiinsjgomradet. Trolig har de
vrrt a finne ved \Tannsj6 gjennom en arrekke; det har barc nianglet
observasjoner.
Av fiskc~rn, Putrtliori baliai;ftrs, ble barc ett par sett ved \'annsjp i
1959. Fprste observasjon er fra 12. april. lscii var da gitt opp p3 en
rekke steder. Reir ble funnct i en ganimel tgrrgran pa et nes et par kiloiiieter
ser for Kdscngen g5rd. Dette reiret har (med avbrudd) vrrt bebodd
av fiskcgrn gjennom en irrckkc. Nrr Rgscngen ble ogsa funnet en
gun~ncl spiseplass i en furu.
En koloni av hettemike, Larirs ri~lt/~xttrlirs, bestaende av 93 reir ble
funnet pa en liten holme, Brasenbogen, ~5t for Kosengen. Dette er det
eneste ~tcd arten hekker i ir;~nnsjg.
En koloni pi 17 reir av niakrellterrie, S/crt~~ birtrntlo, ble fiinnet ved
Kjprsund gard i \liler. Svartbaken, 1,arrrr itrurititrs, liailtle reir pa cii
liolnic tett veil.
I-icgre, Ari/(.a (-trier

den sprsvenske bcstand. De s~rsvenske hegrene liar spredt seg i de senere
Jr og kan vel tenkes a opptre som rugefugl i Ostfold?
A rtrolrl A Lro.
10. St ar/ rotlsljrrt 11ii J6rr~-ir. - Den 29. november 1919 si jeg ved
båthavnen pi Reve i Klepp en svart rdstjert (Phocriictrrirs o

daglig. Ingen spesiell rrekkretning ble observert. De fleste iaktragelser
gjddcr overfIyuninger, mm jeg har ogsl sctr fuglen ved fhte anled-
ninger i skogen nær bygrensen.
odd w. Bmge.
13. Tidlig vbrbrekk au gratrslinaer. - Den 6. april 1950 fanget jeg
p4 Line, Jtren, en gransanger, Pbyllo~coptrr callybiti. I sin aH3nd-
bok over Norgrges fuglers (1947) angir H. L~venskiald ankomsttiden
om våren fra 10. april til 10. mai for %r-Norge, men nevncr en obser-
vasjon ved R. Collett på Jomfruland allerede 4, april. - I berr&rning
av ar våren i år var &n og kald, må dct ansees sam usedvanlig tidlig for
en sanger å opptre i f$rsre uke av april.
Einar Line.
SUMMARIES
I. Calidris temmktckikb found brecding in Tydal, Q, b~r-Trgndelag, in July
1919.
2. Fint brcding mord of Narcifraga car~oru~arfcs in Co. Rogaland, nanfIedged
young hund h Eigyland in June 1912.
3. ti pair of hrws ridihndw was found bding at lake SIgclvvatn In Co.
Troms in June 19J9, thc northcmmost record for Norway. Six pirs of
Podit~p~ auriftt~ found with ncsts in the same lake, ane at mhmo in G.
Nordland, with young.
4. A Falco peregr5nas flying abng the md wxs followed by thc author on
motor-bikc, The biid's specd was wrimad at wc11 abovc 1 00 km/b.
1.4. A Pdicep m]icoliis was obsemed in Dtc.-Jan. 1960 at Notodden, Co.
Telunark, and one waa shot in Sepr. 1Bf9 at Imslnnd in Co. Rogaland.
7. On &e IIHe Gfimevam {nnr Ellaand) a juwnile Lams mfnulais nrs
found dead November 1919.
8. The muthcrmsr breeding recoid for Norway of Grul grus: A pair with
one yaung watched nmr Lyngdal, Co. Vest-Agder, in &c summer of 1959.
9. Bird notes from trc lake VannsjØ near Moss, induding nmting h. rcirpaccus
PS ~cboci~obarnw, laras ridihundirr 8 muriiirs, Strm liiwndo and
Pandion halia?tus,
10, Two Pbms. ocbrurur obnrved at Rcvc in Klepp, near Stavanger, Nav.-
&c. 1959.
I t. A pyr of C. mccolhraii~tes with r young watched in 1959 at Drobak,
Co. Akershus.
12. Minfering Cdtimba pslnmbw observcd rcpnocdly ncar Sandefjord, 6.
YestfoId, i959/60.
13. Eirly arrival uf Pbyli. rollybita, via. on April 6, 1960, at Line, Irren,
south of Stavanger.