Sterna, bind 4 nr 2 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Obl KVANTITATIVE FUGLEUNDERSØKELSER
Ornitologien kan deles opp i en rekke spesialområder. Det er
så. mange slike at ingen har noen mulighet for å beherske dem
alle like godt. Ornitologen må fgr eller siden spesialisere seg.
Kanskje velger han da den rene systematikken som virkefelt,
eller kanskje dyrepsykologien. Noen fascineres av trekk og vand-
ringer, andre velger produksjon og avkastning som spesialområ-
der. I de to-tre siste ti-årene har studiene av grenseforskyvninger,
vekslingene i bestanden og årsakene til disse vekslingene vxrt blant
ornitologiens store slagere, og de er det også i dag. Men f#r vi kan
si noe sikkert om hvorvidt en art er vanligere eller sjeldnere enn
tidligere, må vi lære oss å vurdere stgrrelsen av en bestand. I
denne artikkelen skal jeg forsgke å gi en oversikt over metoder
som - med vekslende hell - har vxrt nyttet ved kvantitative
fugleundersgkelser.
I-lisf orikk.
En slags kvantitative angivelser finner vi selv i de eldste naturbpkene.
En viss hjelp var det vel i dem for samtiden, men de var
for upresise til at forskjellige opplysninger kan sammenliknes.
Uttrykk som sjelden, vanlig, tdlrik osv. sto ikke for det samme
hos forskjellige forfattere, og enda verre, en og samme forfatter
brukte dem ikke likt til forskjellige tider eller på forskjellige arter.
Sundstrom ( 1927) forteller om et tilfelle hvor han unders~kte
et område kvantitativt og fant at lerke (Alaltdu art~er~sis)
og bokfink (Fringilla coclcbs) forekom i mengde forholdene 1 : 1 00.
En annen forsker hadde like fgr undersgkt et område i nærheten
- som neppe avvek mye fra det fgrstc - og her betegnet begge
artene som usehr allgemcin> !
Fisher ( 19 54) kan fortelle om tilfeldige, kvantitative data
med tallangivelser allerede på 1700-tallet, og Burns ( 1907) om
milbevisste amerikanske undcrsgkelser fra 1800-tallet omtrent.
Disse undersgkelsene ble imidlertid lagt lite merke til i samtiden
og fikk ingen betydning for den videre utviklingen. Fgrst i 1890irene
bie det fart i sakene - og da f~rst og fremst i U. S. A.