Burdøra fra Rauland - runer, former og agency Kristine Ødeby

Vellum 6 - høst 2011
arkeologiske materialet, stedsnavn, så vel som skandinaviske
kilder antyder at disse første bosetterne hovedsakelig var av
norsk herkomst, mens de nyankomne er blitt kjent som dansker.
Den eldste irske kilden som bekrefter dub gaill som en term for
dansker er en beretning fra 1200-tallet om irenes kamp mot
skandinavene, Cogadh Gaedhel re Gallaibh. Her fortelles det
om duibgeinti danarda ”danske svarte hedninger” som forsøker
å drive de ”hvite hedningene” ut av Irland i 851. 17 Når
nordmennene igjen fikk makten i 853 var dette under Olaf
Guðfriðsson, og det er påfallende at han også ble kalt Ólafr
Hvítr. 18
Denne gruppen av dansker som blir nevnt i irske kilder i 851 har
blitt assosiert med den danske aktiviteten i England. Spesielt
danskene i Northumbria kan se ut til å ha vært interessert i
Irland. Termen dub gaill dukker opp i irske kilder mellom 851
og 943, og en sammenheng med York blir ofte antydet. Dette
kan bety at beretningene omhandler dansker som hadde bosatt
seg i England, eller som fortsatte sine plyndringsferder herfra. 19
Nøyaktig hva dub og finn refererer til er det fortsatt liten enighet
om, men forslagene som har fått bredest støtte er at det enten
viser til de forskjellige gruppenes hårfarge eller fargen på
brynjen. Alfred Smyth hevder imidlertid at ordene må oversettes
til henholdsvis ”ny” og ”gammel” blant annet fordi det er lite
som tilsier at de forskjellige gruppenes hårfarge skulle være
merkbart ensformige og adskilte, og fordi distinksjonen først
opptrer når begge gruppene kommer på banen. Hvilke grupper
termene brukes om endres allikevel ikke. De referer fortsatt til
dansker og nordmenn. 20
Dersom denne sammenhengen er korrekt kan det gi noen nye
17 Smyth 1974-77: 101-114.
18 Forte, Oram og Pedersen 2005: 84-85.
19 Smyth 1974-77: 102.
20 Smyth 1974-77: 103-117.
22