Burdøra fra Rauland - runer, former og agency Kristine Ødeby
Burdøra fra Rauland - runer, former og agency Kristine Ødeby
Burdøra fra Rauland - runer, former og agency Kristine Ødeby
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Vellum 6 - høst 2011<br />
Island (Hagland 2004: 380). Videre kan det samme hevdes for<br />
systemer med bare [e] <strong>og</strong> [u], men et slikt endingsvokalsystem<br />
er heller ikke ellers kjent innen det norrøne området.<br />
Hva <strong>og</strong> angår, er historien en litt annen. I de tilfellene<br />
der vi har <strong>og</strong> i materialet som man ikke kan tolke som<br />
uttrykk for vokalharmoni, har jeg antatt at disse representerer<br />
systemer som tilsvarer det en finner i grammatikkene: altså med<br />
/i, u/, uttrykt , i trykklett stavelse. Et system med er<br />
kjent <strong>fra</strong> Island, men jeg mener dette systemet er såpass perifert<br />
at jeg ikke finner det rimelig å finne det i dette materialet. 11 I<br />
tillegg er det kun én innskrift i materialet, N837, som indikerer<br />
at vi kunne ha et slikt system her, men forekomsten i denne<br />
innskriften kan like gjerne være vokalharmonisk regulert.<br />
N837 er faktisk heller et godt eksempel på en innskrift med<br />
belegg jeg mener er tilstrekkelig til å klassifisere den noenlunde<br />
sikkert. Den består av en fullstendig setning med ordene ilir <strong>og</strong><br />
æro, normalisert illir <strong>og</strong> eru. Vi har altså utrykk for både /i/ <strong>og</strong><br />
/u/ her, <strong>og</strong> begge beleggene er i tråd med reglene i Tabell 1. <br />
i æro viser oss at dette ikke kan være et system med bare <br />
i endelsen. Et godt eksempel på det motsatte vil være N462 som<br />
ender med ordene erusk uinir, normalisert erusk vinir. 12 Der<br />
har vi skriftlig uttrykk for både /i/ <strong>og</strong> /u/. Forma erusk bryter<br />
med distribusjonsreglene i Tabell 1, om man følger de grafofonol<strong>og</strong>iske<br />
korrelasjonene beskrevet over. Dette gjør den til en<br />
av innskriftene jeg mener representerer et system med<br />
konsekvent <strong>og</strong> i endestavelsene.<br />
11 NB! I denne kommentaren om de islandske forholdene mener jeg latinske bokstaver<br />
når jeg skriver . Det er selvsagt bare belegg med , ikke med , som kunne<br />
passet inn i et slikt system.<br />
12 Det er presedens for å normalisere refleksiv-endelsen til -st, f. eks i Heggstad,<br />
Hødnebø & Simensen (2008), men jeg normaliserer til -sk her, for å holde fokuset på<br />
vokalene. Det er òg en mer etymol<strong>og</strong>isk skrivemåte, hvilket jeg mener generelt er<br />
ønskelig når man driver med historisk språkvitenskap <strong>og</strong> først skal normalisere.<br />
36
Change language