Burdøra fra Rauland - runer, former og agency Kristine Ødeby

Vellum 6 - høst 2011
sammenligne med funnene og forutsigelsene fra de
latinskriftlige kildene. De grafofonologiske korrelasjonene til
”vokalrunene” som forekommer i trykksvak stavelse er de
viktigste vi trenger å regne med, nemlig at der korrelerer
med [i], korrelerer med [e], korrelerer med [u] og at
korrelerer med [o]. Disse mener jeg er noenlunde sikre,
fordi vi veit at det er såpass få vokalkvaliteter som i denne
perioden kan forekomme i trykksvak stavelse. Videre, for
akkurat denne studien og fremstillingen, er det viktigste at
”vokalrunene” en finner i trykksterk staving korrelerer med en
vokal av samme høyde som vi antar den gjør. Man kan altså
tillate et lite kvalitativt slingringsmonn innen grafofonologiske
korrelasjoner i trykk-sterk stavelse, uten at det ødelegger denne
lingvistiske grans-kingen av vokalharmoni. For å sette det på
spissen: Om , som vi antar korrelerer med [i], skulle være
skrevet der man egentlig ville vente [y] eller [ei], ødelegger dette
faktisk ikke funnene i denne sammenheng. Annerledes er det om
står der en venter [u] i tale, for det fonologiske korrelatet til
, [o], er av en annen høyde enn [u] (jf. tabell 1). Jeg antar
altså disse enkle grafofonologiske korrelasjoner mellom rune og
vokal i de trykksterke stavelsene, uten at jeg mener det utgjør en
svært vesentlig feilkilde for mitt materiale.
En vanskelighet som runematerialet presenterer i denne
sammenhengen er at innskriftene er såpass korte som de er. Av
de 152 innskriftene som blei granska, var bare 23 relevante; det
er mao. bare 23 innskrifter i den aktuelle tidsperioden som har
minst ett tostavelsesord med /i/ eller /u/ i den trykksvake
stavelsen. Mange av disse har kun ett ord, med kun én forekomst
av enten /i/ eller /u/, noe som gjør disse en tanke mindre
pålitelige som bevismateriale i mine øyne enn en innskrift med
flere forekomster; disse to typene har fått egne kolonner i
tabellen (se under). I tillegg er det en god del av innskriftene
34