2012 UTGITT AV NORSKE TEKSTILKUNSTNERE ... - SOFT galleri

dOCuMenTa (13) KaSSel 2012
FRAGMENT AV EN STORSTiLT SAMTiDSUTSTiLLiNG MED HiSTORiSK pERSpEKTiV
Den 13. Documenta har sosialpolitiske og sosialfilosofiske referanser fra ulike land. Kuratorene har valgt
kunstnere som er bevisst egen samtid, der kunsten settes i en politisk og sosial kontekst, eller hvor det er
vitenskapelige forsknings aspekter som danner utgangspunkt for kunstneriske prosesser. Med seminarer og
utstillinger i både Kabul og Kairo er det et fokus på kunstnere som vi sjelden ser i Europa. Mange ukjente
nasjoner i kunstsammenheng er sterkt til stede. Det er ikke lenger en euro-amerikansk utstilling.
RUNA BOGER
utstillingen rommer verk av 190 kunstnere.
Visningsplassene er mange og
svært ulike. Kassel er en liten og trivelig by,
lett tilgjengelig, men Documenta krever
tid og gode sko. Og nettopp dette at kunsten
vises i så ulike arkitektoniske rom er i seg
selv en utfordring, ikke bare for føttene,
men i stor grad for persepsjonen. Som
tilskuer handler det mye om å gjøre et utvalg
etter hvert som man skjønner at det
hele er uoverkommelig. Den konseptuelle
kunsten er bærende og krever publikums
oppmerksomhet og tilstedeværelse. Mitt
valg for denne artikkelen er de verk som
på en eller annen måte er relatert til materiale
og fortrinnsvis det tekstile: tekstilproduksjon,
tekstilfibre, tekstildesign,
tekstilteknikk og/eller tekstil-mønster og
ornament.
HauptbaHNHOf
Vår lille gruppe besøkte første kvelden
Hauptbahnhof. En nedlagt hovedjernbane,
nå Kulturbahnhof. Om det har å gjøre
med konteksten, eller at det var vårt første
møte med Documenta, da hodet var
friskt og kroppen innstilt på nye kunstopplevelser,
men det er dette møtet som
huskes best i ettertid. Den gamle, velkjente
arkitekturen omkring en jernbane,
med plattformer, store åpne rom, pakkhus
med ramper, dannet nostalgiske rammer
og bidro sterkt til å se samtidskunsten
fra en ny vinkel.
iSTván CSàKàny (1978) er født i
István Csákány, The Sewing Room (2012) Foto: Carin Wessel
Romania og bosatt i Budapest. The Sewing
Room (2012) er en installasjon som omfatter
et imaginært rom skåret ut i tre.
Csáknyá har rekonstruert en systue med
12 symaskiner, damputstyr og ellers det
som hører med til interiøret i en liten
håndverksbedrift. Alt er utført i naturlig
størrelse og nitidig skåret ut i furu, ned
til minste detalj og inkluderer elektriske
ledninger, symaskinens tekniske finesser,
strykebrettets myke folder og lysstoffrør
i taket. For å minne oss om at det her
er utført et tidkrevende håndverk, har
Csákány latt treverket enkelte stedet stå
igjen ubearbeidet, slik at vi tydelig kan se
det materielle utgangspunkt for arbeidet.
18 | soft 2012
Lukten av nyskåret furu kiler i nesa og gir
referanser til treskjæring og kunsthåndverk.
The Sewing Room står på et podium,
publikum går rundt og titter inn. Produksjonsverktøyet
er intakt, menneskene er
borte….. Parallelt med langsiden står utstillingsdukker,
modeller iført klær som
tilsynelatende er fremstilt på systuen.
Blått arbeidstøy, en slags uniform i ulike
utgaver. Jeg henger meg opp i at det er
svært moderne og stilig design, men
sydd i en nydelig gabardinkvalitet som
knapt finnes lenger. Verket er frosset i tid,
produksjonen er slutt og viktige arbeidsplasser
har opphørt. Et bilde på faglig
kompetanse, arbeidsfelleskap og en kvali-