2012 UTGITT AV NORSKE TEKSTILKUNSTNERE ... - SOFT galleri

Hanna Ryggens historiske tepper i rotunden på Friericianum. Foto: Carin Wessel
rialet og med fragmenter av glidelåser
og andre klesdetaljer. Bildene er komponert
som collage på sponplater i et
abstrakt formspråk og med ornamentikk
som gjenpeiles i klesplaggene. Rommet
er hvitt og det samme er verkene, kun
ispedd duse farger i ornamentikken. Det
hele gir referanser til en lukket institusjon
og sykehus.
Klær og bilder er laget ut fra konvoluttprinsippet.
De er skåret etter en flat
sjablong, brettet og lukket. Det er som
en tom pakke klar for innhold. Materialet
og snitt er basert på militære uniformer:
bombejakker og flyuniformer/drakter.
Det ytre materialet er grovt lerret, eller
seilduk. Foret er trykket med mønster
tatt fra forretningskonvolutter. En mer
brukervennlig avart av skulpturklærne er
å finne i Stormagasinet Sinn-Leffers, vegg
i vegg med Fridericianum..
JeSSiva WarBOyS (1977) født i Wales
bor i Paris og New York. Som så mange
andre kunstnere på Documenta arbeider
også Warboys innen ulike medier. Warboys
viser video og som bakgrunn, en 10
meter lang og 3 meter høy tekstil. Minack
(2012) har en imponerende størrelse og
det er kanskje det mest positive som kan
sies. Motivet kan leses som et abstrakt
landskap utført i brede, uklare strøk i
bølgende bevegelser og kan minne om
50-tallets abstrakte ekspresjonisme, men
uten trøkk og innlevelse.
I følge katalogen er Warboys opptatt av det
mytiske og gåtefulle utviklet fra et media
til et annet. Minack (2012) er et såkalt sjømaleri.
Bildet er laget på stranden hvor
sand, vind og rytmiske bølger fra havet
har arbeidet pigmentet inn i lerretet for å
skape fri, flytende abstrakt struktur.
frIDerIcIaNum er hovedarenaen.
Her myldrer det av samfunnsengasjert
kunst, ikke bare ny kunst, men også eldre
kunst som kan leses inn i vår samtid. En
av de aktuelle er hanna ryggen (1894-
1970) født i Malmø og døde i Trondheim.
Hun levde store deler av i sitt liv på Ørlandet
i Trøndelag. Hennes seks vevde tekstiler
har fått en prominent plass i rotunden
i 2. etasje og er et viktig bidrag til Documentas
historiske og politiske profil.
Samlet representerer teppene en sterk
krigshistorisk og politisk epoke i mellomkrigsårene:
Spania / La hora se aproxia
(1938) er fra Spanias to fronter i borgerkrigen.
Franco, blåsvart bak et kors-
mønster. Interessant hvordan hun brukte
ornamentikken, som i tradisjonell forstand
brukes som dekorasjon, her symboliserer
den stengsel og ufrihet. Gru (1936)
er også fra den spanske borgerkrigen,
men her er redselsscener fra det sivile liv.
Etiopia (1935) var mer en protest mot
Italias kolonialiseringspolitikk i Afrika.
Drømmedød (1936) Alle drømmers død.
Fascismens og nazismens redsler profeteres
med hakekors og mørke farger i en
20 | soft 2012
strengt bunden form. Det siste, Jul Kvale
(1956), er honnør til en som sto frem og
protesterte mot Norges tilslutning til NATO.
Det er med litt vemod og mye stolthet
jeg gjenser Ryggens verk. Vemod, fordi en
så banebrytende kunstner, ikke minst for
kvinnelige kunstnere, i stor grad har vært
glemt på den kunstteoretiske arena. I
kunsthistoriestudiet på Blindern er det et
stort fravær av interesse for tekstilkunst og
det er utelatt fra pensum. I tekstilkunst-
miljøet derimot, har Ryggen aldri vært
glemt. Hennes individuelle språk med et
tydelig, politisk budskap banet vei for
tekstil som selvstendig kunstart, og hun er
forsatt et forbilde for mange norske tekstilkunstnere.
Det er derfor med stolthet
jeg konstaterer at hennes protestkunst
i garn, både politisk og kunstnerisk er
sterkt til stede. Ved å innlemme Ryggens
verk i årets Documenta reaktualiseres
hennes kunst i en samtidskontekst.
Et annet figurativt arbeid finner vi
i rotundens 3. etasje. gOSha MaCuga
(1967) født i Warzawa bosatt i London.
Hennes Of what is, that it is; of what is
not, that it is not 1 (2012) er en fotocollage
utført i digitalvev. Størrelsen er 5.20 x 17.4
meter og motivet er inspirert av rotundens
halvsirkel og ideen om at sannhet
blir definert i konteksten. Det er to verk,
det andre ble vist i Kabul. Verkene har
historiske referanser, rekonstruert av
Macuga ut fra påstanden om at historie
aldri blir skrevet objektivt.